Hvordan orker dere med Hyperemesis flere svangerskap?

[AnonymBruker]

Har det nå og fatter ikke at noen orker å utsette seg for dette både en og to ganger til? 

Hvordan får dere der til?

Jeg har vært ekstremt kvalm så og si hele svangerskapet. 

Anonymkode: a6d00...0fc

[AnonymBruker]

Man glemmer litt hvor ille det var..

Og så er det bare for en begrenset periode i livet at du har de plagene.

Anonymkode: 2a03d...ce6

[AnonymBruker]

Bytt spermdonor eller få vedkommende til å fikse livsstilen sin. Nyere forskning viser at svangerskapskvalme, svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes med mer har med mannen, ikke kvinnen å gjøre og at hans fysiske form og livsstil på unnfangelsestidspunktet har enormt mye å si for hvirdan kvinnens graviditet går.

 

Anonymkode: 37fe2...e71

[AnonymBruker]

jeg som deg sa aldri mer, men så ble jeg uplanlagt gravid igjen da... på p-piller, med kondom OG med sykdom som gjør graviditet omtrent umulig, så da tenker man at det var meningen at man skulleha to og ikke en og så kommer man seg gjennom på et vis.. 

Anonymkode: ea4c3...d03

[AnonymBruker]

Hadde ett lite håp om at det ikke ble så ille. Og det ble det heldigvis ikke. Men fikk bekkenlåsning og blodtrykksfall, men slapp hvertfall sykehusinnleggelse og ja. 

Så da gikk vi for nr 3.. Hah.. Ja.. Hypermesis med bekkenlåsning er helt jævlig! 😅 

Man glemmer jo litt, og tenker at en baby er verdt det. 

Anonymkode: 19e05...ec4

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor man igjen velger å få flere barn da. Det er som det ble glemt, ble litt sånn å sånn var det jo. Jeg har blitt dårligere og dårligere for hver gang. 3 gang har satt seg, da valgte mannen å sterilisere seg, vi var helt ferdig. Og jeg grøsser å tenke tilbake til den tiden, jeg ble også kronisk syk kort tid etterpå ganske sikker på at den ble utløst av dette for kroppen min var helt i bunn. 
Håper du føler deg bedre snart, jeg tror kvinne hjernen har blitt lagd slik at vi glemmer om ikke hadde mange av oss stoppet opp å få barn. 

Anonymkode: 7bba4...dce

[AnonymBruker]

Kona hadde hyperemesis gjennom begge svangerskap. Flere uker på sykehus for å få i seg næring.

Nr 2 satt nok langt inne. Tror det ble en kombinasjon av et ønske om søsken til nr 1, at man "glemmer" litt hvor ille det var + at medisin (Prednison?) hjalp noe på kvalmen i siste del av svangerskapet. 

Med nr 2 var vi bedre forberedt, fikk hjelp tidligere, uten diskusjon. Da ble hun ikke så nedkjørt.

Anonymkode: 36d45...2da

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei med tre barn med hyperemesis i hvert svangerskap. Trengte ikke innleggelse i det siste, da. Hun elsker barn, har alltid drømt om tre barn, og syntes det veide opp for kvalmen og spyingen. Mannen tilbød seg å sterilisere seg etter andre barn, men hun nektet, han måtte vente til etter det tredje😂 Og så er naturen slik at man glemmer ting når det er tilbakelagt og man sitter der med babyen😄 

Anonymkode: b2a83...39a

[AnonymBruker]

Fordi vi ønsker mer enn ett barn og fordi vi skjønner at selv om det er helt for j***** så er det bare i svangerskapet og etterpå har man babyen sin. 

Anonymkode: 63096...98b

[AnonymBruker]

Fordi barneønske er større og de vet at det er midlertidlig. Jeg har bare spydd i 3,5 mnd i strekk med mine, så flaks der men hadde aldri i livet revurdert et søsken til mitt første barn selvom jeg hadde andre plager som var ekstremt hemmende. 

Anonymkode: a9122...34a

[AnonymBruker]

Støtter det som er blitt sagt, at barneønske er større. Men det er noen som ikke orker, og jeg tenker at det må også være helt greit. 

Anonymkode: f471a...0d3

[AnonymBruker]

Jeg glemte ganske raskt hvor ille det var, og vi hadde et veldig sterkt ønske om et barn til. Jeg hadde en lett første fødsel, og kjente frisk, veldig sprek og som meg igjen rett etter fødselen. I tillegg hadde jeg et håp om å ikke få hyperemesis igjen i neste svangerskap. En har en økt risiko for å få det igjen, men flertallet får det ikke. 

Jeg fikk ikke diagnosen hyperemesis da jeg var gravid med nr. to. Jeg var plaget av kvalme og oppkast i første trimester, med en skikkelig topp mellom uke 7 og 9 hvor jeg var en kort tur på sykehus for å få væske intravenøst. Og akkurat da var jeg helt fortvilt og tenkte hva i alle dager har jeg gjort nå. Jeg måtte være i det igjen for å huske hvor ille det var. Men kvalmestillende virket bra i motsetning til første gang, og jeg fikk også hjelp med én gang. Og så ble jeg bedre, kvalmen ble til å leve med, og i 2. og 3. trimester var jeg småkvalm innimellom og kastet opp en gang i blant. 

Anonymkode: 86e51...dc3

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg det ikke hele svangerskapet. Men da det sto på var det ille, og var innlagt flere ganger. Og man glemmer. I andre svangerskap ble det verre, der måtte jeg bli lagt inn allerede i uke 5. Og jeg var mye lenger syk i det svangerskapet, fikk og kraftig bekkenløsning, det hadde jeg ikke i første. Og jeg skulle gjerne hatt barn nummer 3, men det nektet mannen blankt. Han orker ikke flere sånne svangerskap. 

Men det med annen sperm tror jeg på. For jeg kaster jo opp fra uke 3-4. Og var gravid med en annen da jeg var 19 år, og tok abort i uke 8. Var jo overhodet ikke kvalm. 

Anonymkode: c4817...27c

[AnonymBruker]

Det var rene helvete og bodde isolert i sengen med bøtta. 10 år senere er det glemt og jeg har så lyst på en til. Var jo verdt det. 

Anonymkode: 6e20b...94d