Avtale (før dødsfall) om å få sitte i uskiftet bo, finnes det eget skjema?

[Hildamaria]

Vi har både særkullsbarn og felles barn, og holder på å skrive testament og ektepakt. Vi har særeie på en del ting, og disse skal gå til barna, ikke den gjenlevende ektefellen. Men vi ønsker å ha mulighet til å sitte i uskiftet bo med særeie, for å kunne beholde boligen, hvordan lager vi en avtale med særkullsbarna om det? jeg finner bare info om etter dødsfall, men vi vil gjerne ha avtalt dette med barna nå på forhånd. Noen her som vet hvordan man gjør det?

[AnonymBruker]

Advokat. 

Anonymkode: 9d998...254

[Hildamaria]

Ja, jeg skjønner det, jeg hadde ikke tenkt å få KG til å skrive testamentet mitt. men jeg vil gjerne finne ut mest mulig før vi går til advokaten med et utkast. Flott hvis noen andre har litt mer nyttig info:)

[Fighter83]

Hva med å heller få dere en medforsikring o.l som går til samboer/ektefelle når den andre faller fra?  På den måten får den gjenlevende mulighet til kjøpe ut barna ved et skifte. 

Endret 8. januar av Fighter83

[AnonymBruker]

Ja dette er så bra at dere tar tak i. Nei det er ikke et eget skjema. Advokaten former det til i testamentet. Og særkullsbarna må skrive unner. Men har dere diskutert dette med barna? For dem kan nekte. Og da kommer dere ikke videre. 

Anonymkode: 692a7...cf6

[PM75]

Feil

Endret 8. januar av PM75

[Juliv]

Hildamaria skrev (47 minutter siden):

Vi har både særkullsbarn og felles barn, og holder på å skrive testament og ektepakt. Vi har særeie på en del ting, og disse skal gå til barna, ikke den gjenlevende ektefellen. Men vi ønsker å ha mulighet til å sitte i uskiftet bo med særeie, for å kunne beholde boligen, hvordan lager vi en avtale med særkullsbarna om det? jeg finner bare info om etter dødsfall, men vi vil gjerne ha avtalt dette med barna nå på forhånd. Noen her som vet hvordan man gjør det?

Er barna med på dette og forstår de hva det innebærer? 

[AnonymBruker]

Beste er å ha forsikring så gjenlevende kan kjøpe ut barna. 

Anonymkode: 63249...da2

[AnonymBruker]

PM75 skrev (1 time siden):

Feil

Hva er feil?

Anonymkode: afd3f...4da

[AnonymBruker]

Hildamaria skrev (8 timer siden):

Ja, jeg skjønner det, jeg hadde ikke tenkt å få KG til å skrive testamentet mitt. men jeg vil gjerne finne ut mest mulig før vi går til advokaten med et utkast. Flott hvis noen andre har litt mer nyttig info:)

Gå til advokat.

Er særkullsbarna over 18? Hvis ikke, blir det trøblete med uskifte før det. 

Anonymkode: e98fc...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Beste er å ha forsikring så gjenlevende kan kjøpe ut barna. 

Anonymkode: 63249...da2

Det tenker jeg også. Livsforsikring er ikke så dyrt. Det er også mulig å ha flere livsforsikringer. Når noen før, vil du få utbetaling fra alle.

Anonymkode: a6c1d...349

[AnonymBruker]

Her skal vi flytte sammen med særkullsbarn.

Testamentet er at om en av oss dør så utbetales livsforsikringer og 1/3 del av formue til hverandre så vi kan beholde huset og at det går utenom pliktdelsarv til barna. På den måten sitter vi igjen med et hus som er vårt uten komplikasjoner.

Her har kjæresten sikret hans barn med annen eiendom og investeringer som blir deres pliktdelsarv.

Men vi har også testamentert at vi ønsker å være hverandres barn verger om en av oss dør da de fremdeles går på barneskolen.

Vi har også samboerkontrakt som spesifiserer eierbrøk i tilfelle det skulle bli brudd.

Anonymkode: d773d...4cf

[AnonymBruker]

Tviler på at særkullsbarn går med på dette. Tror som noen sier at forsikring er et alternativ…

Anonymkode: a2112...4e2

[AnonymBruker]

Hildamaria skrev (10 timer siden):

Vi har både særkullsbarn og felles barn, og holder på å skrive testament og ektepakt. Vi har særeie på en del ting, og disse skal gå til barna, ikke den gjenlevende ektefellen. Men vi ønsker å ha mulighet til å sitte i uskiftet bo med særeie, for å kunne beholde boligen, hvordan lager vi en avtale med særkullsbarna om det? jeg finner bare info om etter dødsfall, men vi vil gjerne ha avtalt dette med barna nå på forhånd. Noen her som vet hvordan man gjør det?

Hva skjer med særeie i uskiftet bo?

 

 

Den gjenlevende sitt særeie går også inn i uskifteboet

Når gjenlevende ektefelle benytter seg av retten til å sitte i uskiftet bo med den avdøde ektefelles særeie, vil også den gjenlevende ektefelles særeie bli en del av uskifteboet. Dette gjelder så fremt ikke annet er avtalt i ektepakt eller i avtale med arvingene.

Google der altså.. 

Anonymkode: 887ee...dc3

[Snublefot62]

Jeg vil råde dere til å tenke dere om. For det dere i praksis gjør er å utsette deler av oppryddingen etter boet til flere år etter forelders død, og dere pålegger barna å forholde seg til følelser, krav, juss og ofte en følelse av å bli nedprioritert/glemt.

Jeg mistenker dere føler dere har et godt forhold mellom alle i dag. Og det har dere nok. Men dette forholdet har dere nå mens dere alle lever. Det er ingen garanti for at forholdet er godt etter en av dere dør. Og ved å kreve uskifte risikerer dere at det gode forholdet dere kjenner på i dag blir ødelagt.

Så mitt råd er å finne andre løsninger.

I tillegg mener jeg at selv ikke engang voksne barn forstår omfanget av å signere på noe sånt. Dessverre.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (8 timer siden):

Jeg vil råde dere til å tenke dere om. For det dere i praksis gjør er å utsette deler av oppryddingen etter boet til flere år etter forelders død, og dere pålegger barna å forholde seg til følelser, krav, juss og ofte en følelse av å bli nedprioritert/glemt.

Jeg mistenker dere føler dere har et godt forhold mellom alle i dag. Og det har dere nok. Men dette forholdet har dere nå mens dere alle lever. Det er ingen garanti for at forholdet er godt etter en av dere dør. Og ved å kreve uskifte risikerer dere at det gode forholdet dere kjenner på i dag blir ødelagt.

Så mitt råd er å finne andre løsninger.

I tillegg mener jeg at selv ikke engang voksne barn forstår omfanget av å signere på noe sånt. Dessverre.

100%

Anonymkode: fac64...40b

[PM75]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva er feil?

Anonymkode: afd3f...4da

Beklager, gikk litt fort unna. Jeg la inn et innlegg, men la det i feil tråd. Det handlet ikke om denne saken. 

[Hildamaria]

Takk for svar, dere:) Jeg er enig i at det beste hadde vært å gjøre opp boet i det den ene dør. men nå er det slik at jeg eier mye mer av boligen en det min ektefelle gjør, så han vil ikke kunne beholde boligen hvis han må betale ut min arv til mine særkullsbarn. Vi har også  fellesbarn som jeg ikke vil gjøre husløse hvis jeg skulle dø tidlig. Vi har forsikringer, og det vil dekke hans del, slik at jeg trenger ikke å sitte i uskiftet bo, men det er ikke nok til å dekke min del av boligen. 

Jeg vil ikke forringe særkullsbarnas arv ved å gi større del til ektefellen heller, da tenker jeg det er bedre at de får arven senere. 

Og så det er sagt, dette er selvfølgelig ikke noe vi skal kreve av noen av barna, vil de ikke , så vil de ikke. 

Har noen av dere erfaring med dette? Enten fra foreldre, eller eget ekteskap?

[Snublefot62]

Hildamaria skrev (34 minutter siden):

Takk for svar, dere:) Jeg er enig i at det beste hadde vært å gjøre opp boet i det den ene dør. men nå er det slik at jeg eier mye mer av boligen en det min ektefelle gjør, så han vil ikke kunne beholde boligen hvis han må betale ut min arv til mine særkullsbarn. Vi har også  fellesbarn som jeg ikke vil gjøre husløse hvis jeg skulle dø tidlig. Vi har forsikringer, og det vil dekke hans del, slik at jeg trenger ikke å sitte i uskiftet bo, men det er ikke nok til å dekke min del av boligen. 

Jeg vil ikke forringe særkullsbarnas arv ved å gi større del til ektefellen heller, da tenker jeg det er bedre at de får arven senere. 

Og så det er sagt, dette er selvfølgelig ikke noe vi skal kreve av noen av barna, vil de ikke , så vil de ikke. 

Har noen av dere erfaring med dette? Enten fra foreldre, eller eget ekteskap?

Dere trenger ikke nødvendigvis løse dette 100% i dag men min overbevisning er at dere bør jobbe mot at dette er mulig å få til uten å bruke avtale om uskifte. Ulik eierskap i boligen for eksempel. Eller pliktdelsarv til særkullsbarn + forsikringsutbetaling. Eller noe. Er de voksne nok til å få spørsmål om uskifte så mener jeg og at de er såpass voksne at man kan være åpne og ærlige om ståa ved et evnt arveoppgjør.

Min erfaring nå, etter å ha vært igjennom et par arveoppgjør er at jeg heller vil ha mindre utbetalt med en gang, enn potensielt mer langt frem i tid.

Grunnen til dette er veldig enkel. Når arvelater dør gjør man opp boet, blir ferdig med det, og vet hva man har å forholde seg til. Man har gjerne gode relasjoner ferskt i minne. Og enten er det ingenting, lite, noe eller mye. Men det er det som det er. Alternativet, som du skisserer, er at man utsetter oppgjøret et ukjent antall år frem i tid, og det er ingen garantier for at arveoppgjøret da er større. Tvert i mot er det heller stor risiko at det er mindre. På toppen av det hele kan det ha bygget seg opp mye bitterhet fordi en mener den som sitter i uskifte "bruker opp" arven en har "rett på". Og etter åtte år siden arvelater dør så skal plutselig tre voksne personer med ulik barndom, ulike livssituasjoner og ulike forutsetninger sette seg ned sammen og bli enige om hva det pokkers huset er verdt etter dagens verdi, etter verdiforringelse er tatt med, vedlikehold trukket i fra og spørsmålet om hvor den gullklokka fra grandonkelen ble av forblir uløst?

Jeg har mye erfaring med relasjoner som endrer seg ved dødsfall. Enten fordi penger og arv ødelegger for moral og normal folkeskikk, eller fordi etter mange års sykdom og ulik prioritering av relasjoner så er de ikke så gode som en engang trodde.

Ut fra all denne erfaringen og ødeleggelser av slektskap så har jeg blitt veldig var på at arv og rydding etter min død er mitt pokkers ansvar ovenfor mine etterlate. Jeg er tydelig på hva jeg forventer av seremoni (eller helst fravær av), hvor jeg ønsker at mine jordlige levninger skal kastes, hva som skal gjøres av mine verdier og hvor forbanna glad jeg faktisk er i de jeg har rundt meg. Det er ikke mine barn eller samboer som skal stå der midt oppi sorgen å måtte håndtere slike følelsesladede ting. Ikke rett etter min død, eller flere år etterpå. De skal huske meg for tiden vi hadde sammen og de øyeblikkene vi delte, ikke kranglingen og bitterheten rundt arveoppgjøret etterpå.

Det er mitt råd

[Hildamaria]

Takk, snublefot62, for gode refleksjoner. Jeg er så enig med deg. Jeg ønsker at det skal være ryddig og lett å forstå for alle parter. 

Jeg tror jeg har landet på at hvis jeg blir alene først, kommer jeg til å klare å beholde boligen uten at jeg må sitte i uskifte. Men jeg må på en eller annen måte sørge for at min ektefelle og vårt felles barn må kunne beholde boligen, hvis jeg dør først, uten at det forringer arven til mine særkullsbarn. 

Kanskje det hadde vært en ide å øke min livsforsikring? 

Endret 9. januar av Hildamaria