Gå til innhold

Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enebolig i Oslo..? Wow.. 

da har de hatt en god porsjon flaks også tror jeg

Anonymkode: 9b4b9...546

Enebolig og flaks.... Ok😂

Hardt arbeid, og forsakelser. 

Ettroms, pusse opp. Finne seg en partner. Flere forsakelser og prioriteringer. Kjøpe seg opp til toroms. Og så videre. 

 

Anonymkode: ddeda...005

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De bruker pengene sine som de vil. Der er vi enig. 
MEN: hadde det vært meg, så hadde jeg gledelig investert pengene mine i å ha barn og barnebarn nær meg.. spesielt når det er det eneste barn og barnebarn vil. 
Men når man velger aktivt å ikke gjøre dette (vi tjener ganske godt så vi hadde ikke engang trengt så mye), så må man få lov til å si at det er urimelig å bli snurt fordi vi måtte flytte et godt stykke unna.. hvem er egoistiske her tenker jeg egentlig litt? 

Anonymkode: 9b4b9...546

Dette meg klagingen er jeg helt enig i, og hadde gitt tydelig beskjed om det (som jeg også skrev over). Men jeg er ikke enig i at de MÅ gi dere mange millioner. For mange er arv noe som henger sammen med død. Det får man respektere. 

Mange mennesker liker ikke å bli gjort til en omvandrende sparegris som alle venter på å kunne knuse. Særlig ikke når selv svigerbarn lurer rundt hvert hjørne med hammeren i hånd.

Men klage - det skal de selvfølgelig ikke, og hadde jeg vært dere hadde jeg ikke prioritert å dra på besøk så veldig ofte.

Anonymkode: 963b0...0eb

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Mener du hennes eget barndomshjem eller ditt barndomshjem?

Anonymkode: 78ab9...2c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må dra hodet ut av rumpa di altså. Det er ikke alle som kvalifiserer til forsikring. Ja, man bør ha ting på stell før man får barn, og nei man kan ikke skylde på alle andre. Men å tro at alt her i livet er bare, bare for alle så lenge man gjør alt riktig fra start, det er utrolig ureflektert.

Anonymkode: 7803d...8a7

Hvis man ikke kvalifiserer til forsikring en gang, så er det siste en mor bør gjøre å hive egenkapital, og kausjon, etter henne. For da står jo begge plutselig igjen på bar bakke. 

Anonymkode: ddeda...005

  • Liker 4
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enebolig og flaks.... Ok😂

Hardt arbeid, og forsakelser. 

Ettroms, pusse opp. Finne seg en partner. Flere forsakelser og prioriteringer. Kjøpe seg opp til toroms. Og så videre. 

 

Anonymkode: ddeda...005

Skjønner hvor du vil hen, men dette er ikke så lett som du skisserer .

Man tjener ikke såååå mye på flipping. Ikke alle møter sin fremtidige partner som 20 åring heller . Mange møtes noen år før de stifter familie, og har da lite tid til å flippe 3 boliger for å få råd til rekkehus/enebolig i Oslo. 

Anonymkode: 9b4b9...546

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

For egen del; mammarollen og besteforeldrerollen går aldri over, jeg vil alltid føle ansvar for mine barn om de er 4, 20 eller 40. Og jeg hadde selvfølgelig gitt bidra om jeg hadde anledning. Det at det er to små barn involvert ville bare vært en ekstra motivasjon for å bidra.

Anonymkode: 74784...5fc

  • Liker 6
  • Hjerte 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan du få bedre betalt jobb, bor billigere sted, lån gjennom husbanken, har du rett bidrag ? Kan moren din være kausjonist ? om du er enebarn arver du henne jo til syvende og sist uansett så ikke såå skummelt å ha litt høyt lån evt  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Ulven skrev (11 minutter siden):

Det er bare tull da. Har tre barn som har kjøpt bolig uten noe hjelp fra oss foreldre. 

Ja men hvordan går det når de skal oppgradere til enebolig - i Oslo!?

Anonymkode: 9b4b9...546

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men hvordan går det når de skal oppgradere til enebolig - i Oslo!?

Anonymkode: 9b4b9...546

Det er ingen menneskerett å bo i Oslo sist jeg sjekket. 😉 Men de har alle tre gått fra leilighet til enebolig i større byer. Så det er fullt mulig bare man setter tæring etter næring.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ja, men hun sa nei. Hun vil reise og nyte livet for pengene. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Er hun av den generasjonen som selv hadde mye hjelp av egne foreldre med barnepass osv da du var liten? 

Anonymkode: 0eec6...3f2

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg håper ikke dere dømmer meg når dere leser dette. Dette er noe jeg ikke har turt å snakke om, rett og slett for flaut og skamfullt. 
 

Jeg sitter med noen vonde følelser rundt mammas boligsalg. Moren min solgte barndomshjemmet, en enebolig i nærheten av Oslo, med stor fortjeneste. Hun valgte å selge og kjøpe seg en leilighet i fjor. Resten av pengene skal hun bruke på å reise og nyte livet som hun sier. Hun har allerede vært på 3-4 dyre ferier, er stadig på restaurant og storkoser seg. Ikke en eneste gang har hun tenkt på meg. Jeg er alene med to barn. Vi bor trangt og leier, slik boligprisene er tror jeg ikke at det er mulig for meg å kjøpe noen gang. Jeg jobber 100%, men tjener under gjennomsnittet, til tross for 5 årig universitetsutdanning. Jeg skammer meg over dette, men jeg er lei meg for at mamma ikke vil tilby meg noe forskudd på arv, det hadde gjort at jeg kunne få kjøpt meg en leilighet. Da kunne jeg betale ned mitt eget lån istedenfor å betale ned lånet til utleier, slik jeg gjør nå. Jeg sparer alt jeg kan, men det er ikke lett når du er alene med to barn på leiemarkedet. Og bankene står ikke i kø for å låne ut penger til alenemødre. 
 

Jeg måtte bare få det ut! Vet at det er hennes penger og hennes liv, men ett lite bidrag fra henne hadde utgjort en stor forskjell for meg som står utenfor markedet. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Skjønner deg godt! :hjerte:

Dessverre ikke mye du får gjort i møte med en fra dessertgenerasjonen som bare vil spise dessert.

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja men hvordan går det når de skal oppgradere til enebolig - i Oslo!?

Anonymkode: 9b4b9...546

Må alle kjøpe bolig i Oslo?

Anonymkode: 0cc4c...fd9

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må alle kjøpe bolig i Oslo?

Anonymkode: 0cc4c...fd9

Nei. 
Men den jeg svarte skrev at alle hun kjente hadde klart - på egen hånd - å kjøpe seg bolig i Oslo uten hjelp fra foreldre.:)

Anonymkode: 9b4b9...546

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kjipt. Selv sikrer jeg arven til min sønn på 2 ved å spare en del hver måned. Har kjøpt hus og bor oss omtrent ihjel for hans fremtid. Sikrer han en god skolekrets. Om det er rett og riktig, ikke vet jeg.

Jeg tenker nok som deg at man hjelper barna sine så langt det lar seg gjøre. Kanskje skifter jeg mening når jeg selv er pensjonist og sliten av å stå på for andre…Per i dag hadde jeg i alle fall gitt så mye jeg kunne til barna mine

Anonymkode: 3a2f6...a9c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja men hvordan går det når de skal oppgradere til enebolig - i Oslo!?

Anonymkode: 9b4b9...546

Det går jo ikke. Her vi bor har omtrent alle som kjøper minst en i forholdet som er forretningsadvokat, direktør eller jobber i finans. Eller så har de blitt født med en sølvskje i munnen med foreldre som er svært rike. Vi bor på østkanten men i et bra og populært boligområde med hus som selges i prisspenn 12 mill (tomannsbolig) til 20 mill.

Det er ikke lengre «folk flest». De utgikk for lenge siden.

Anonymkode: 963b0...0eb

  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er lite som er så usjarmerende som voksne mennesker sutrer over at foreldrene ikke stiller opp økonomisk for sine godt voksne barn.

Etter et langt liv, med sparing og hardt arbeid, både kan og bør hun prioritere seg selv.

De fleste steder i verden er det ganske vanlig at barn støtter sine foreldre økonomisk.

Anonymkode: 8b9ea...9ec

  • Liker 13
  • Hjerte 2
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg levde ekstremt sparsommelig som ung. Og gjorde ting i riktig rekkefølge. Levde trangt på kollektiv, også etter at jeg gikk ut i jobb. Reiste ikke på ferie. Brukte dobbel prevensjon til vi hadde kjøpt leilighet. Og så er jo starten litt krevende når man er nyetablert. Tok i det hele tatt noen år før det løsnet. Og tilsvarende ofrer man jo mye gjennom småbarnsår, med dyr mat, dyrefritidsaktiviteter, ferier, stor bil, og stor bolig.

Full økonomisk frihet kommer senere. Tror jeg hadde blitt utrolig lei meg om forventningen var at jeg da skulle overføre mine midler til noen som hadde satt seg selv i en situasjon som alenemor til to på leiemarkedet. Og mulig også måtte støtte videre - da det tross alt ikke akkurat er risikofritt å eie. 

Anonymkode: ddeda...005

TS her! 
 

Jeg var også ekstremt sparsommelig som ung, er det nå også. Levde også trangt på studentkollektiv, jobbet ved siden av studiene, reiste heller ikke på ferie. Tok en mastergrad på universitetet og var typisk flink jente. Brukte også prevensjon. Men traff en mann som jeg trodde var mitt livs store kjærlighet som 21 åring, jeg ble gravid som 24 åring da prevensjon sviktet, da jeg holdt på med master. Samboer hadde da fast jobb og god lønn, så boligkjøp var noe vi skulle rett etter at jeg var ferdig med master. Jeg visste ikke at forholdet skulle ta slutt etter at barna ble født (tvillinger). Så jeg har vært med barna siden de var rundt 3 måneder gamle. Eksen flyttet til utlandet etter at forholdet tok slutt.  Jeg fikk meg jobb da barna begynte i barnehage 12 måneder gamle, men det ble vikariater noen år, ettersom det er vanskelig å få fast jobb som nyutdannet med min utdanning. Så ja, jeg har jobbet og stått på siden jeg var 18 år.  Har ikke hatt friår, reist mye eller gjort noe annet. Men likevel har jeg ikke hatt muligheten til å kjøpe bolig, fordi det er kjempevanskelig å spare opp egenkapital når man er helt alene med to barn som er like gamle, man må ha dobbelt opp av alt utstyr, klær. Må leie en 3-roms osv. 

Anonymkode: 772bd...f9c

  • Hjerte 39
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du får ikke gjort noe med hennes tankegang. Men husk på det den dagen hun kommer til deg og ber om hjelp, for det kommer.

Jeg har selv fått null hjelp hjemmefra, og den er kjip. Det er hva det er. De høster hva de sår.

Anonymkode: 21b80...c79

Glemmer du ikke en ting i det regnskapet du tydeligvis fører? Foreldrene våre har da fødd på oss, lært oss store deler av det vi kan, og gitt oss en god start i livet ( snakker da om barn som har vokst opp under normale forhold). Så de har da alt gitt oss mye? Men det betyr tydeligvis ikke noe så lenge du ikke får forskudd arv? Da skal de bare sitte der alene i alderdommen?

Anonymkode: c803c...1a7

  • Liker 4
  • Nyttig 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg forstår at det oppleves noe sårt, ettersom du er alenemor og at det er så vanlig, nesten forventet, at foreldre gir sine barn forskudd på arv. Men det kan jo ikke din mor noe for? Du er på mange måter regissøren i ditt liv. Med litt kreativitet og vilje så finnes det muligheter, smått og stort, som gjør tilværelsen for deg og barna bedre på kort og lang sikt. Med en slik innstilling kan du kanskje klare å være takknemlig og støttende ovenfor din mor som nå skal høste- og nyte livet litt. Det kunne vært verre, hun kunne vært psykisk syk, alokoholisert eller levd under smerter. Men hun klarer seg selv, tar hånd om seg selv (enn så lenge). Kanskje kan du unne deg det samme når tiden er inne.

Selv ville jeg blitt litt brydd om foreldrene mine skulle overført forskudd på arv til min konto etter et boligsalg. De er skilt, og en av mine foreldre har faktisk solgt en leilighet nylig. Jeg har vært opptatt av at de skal sørge best mulig for seg selv, for jeg har ikke kapasitet til å sikre både meg selv og dem ved en større finansiell systemkrise. Minner dem på at de aldri må ta det offentlige for gitt, plutselig ligger de der med liggesår og blir dopet ned fordi kommunen skal spare penger. Derfor har jeg oppmuntret dem til å jobbe lenger, spare litt i gull/sølv men også leve livet. Likevel ymter de på om å sponse litt her og der i hverdagen. Jeg tar høflig i mot disse smågavene, men det er litt cringe når jeg selv opplever at jeg står forholdsvis godt i det.

Anonymkode: b47e6...8ed

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er lite som er så usjarmerende som voksne mennesker sutrer over at foreldrene ikke stiller opp økonomisk for sine godt voksne barn.

Etter et langt liv, med sparing og hardt arbeid, både kan og bør hun prioritere seg selv.

De fleste steder i verden er det ganske vanlig at barn støtter sine foreldre økonomisk.

Anonymkode: 8b9ea...9ec

Du tuller nå håper jeg?!

Anonymkode: 9b4b9...546

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...