Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg håper ikke dere dømmer meg når dere leser dette. Dette er noe jeg ikke har turt å snakke om, rett og slett for flaut og skamfullt. 
 

Jeg sitter med noen vonde følelser rundt mammas boligsalg. Moren min solgte barndomshjemmet, en enebolig i nærheten av Oslo, med stor fortjeneste. Hun valgte å selge og kjøpe seg en leilighet i fjor. Resten av pengene skal hun bruke på å reise og nyte livet som hun sier. Hun har allerede vært på 3-4 dyre ferier, er stadig på restaurant og storkoser seg. Ikke en eneste gang har hun tenkt på meg. Jeg er alene med to barn. Vi bor trangt og leier, slik boligprisene er tror jeg ikke at det er mulig for meg å kjøpe noen gang. Jeg jobber 100%, men tjener under gjennomsnittet, til tross for 5 årig universitetsutdanning. Jeg skammer meg over dette, men jeg er lei meg for at mamma ikke vil tilby meg noe forskudd på arv, det hadde gjort at jeg kunne få kjøpt meg en leilighet. Da kunne jeg betale ned mitt eget lån istedenfor å betale ned lånet til utleier, slik jeg gjør nå. Jeg sparer alt jeg kan, men det er ikke lett når du er alene med to barn på leiemarkedet. Og bankene står ikke i kø for å låne ut penger til alenemødre. 
 

Jeg måtte bare få det ut! Vet at det er hennes penger og hennes liv, men ett lite bidrag fra henne hadde utgjort en stor forskjell for meg som står utenfor markedet. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Som mor hadde jeg ikke klart dette. Hadde ofret meg for mitt barn. Gleden av å hjelpe til spes en som er ditt hjerte nær. Men kun hvis ikke ungen er en drittunge da. Hadde forventet takknemlighet

Anonymkode: c21be...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Fy søren altså.. snakk om å sitte på sin høye hest. 

Jeg ble alenemor med mitt første barn fordi faren var psykisk og fysisk voldelig. Den fysiske volden kom da jeg ble gravid. Og ja, det var dumt av meg å få barn med en som var slik. Men jeg er oppvokst med omsorgssvikt og vold, så jeg visste som ung ikke helt hvordan man burde bli behandlet. Men jeg er stolt av at jeg gikk, tok en full mastergrad som alenemor og klarte meg. Jeg møtte han som nå er mannen min for 10 år siden, og vi har siden kjøpt bolig. Men jeg hadde ikke klart å kjøpe meg bolig på egenhånd med én lønning, nei. Sånn er det i dag. Og nei, jeg ville ikke flytte langt bort fra nettverket mitt for å få det til heller. Jeg satte mer pris på den uvurderlige støtten jeg hadde i mine venner som var der og støttet meg gjennom hele barndomshelvete og samlivsbruddet. Men dumme meg, som satte meg i en slik situasjon, ja.

Hva med andre? Er de selv skyld i å bli alenemor hvis partneren er utro, hvis partneren forlater en, eller hvis partneren dør? Folk er så utrolig nedlatende mot alenemødre.

Jeg er som sagt stolt av at jeg fullførte en mastergrad som alenemor med en haug av traumer i bagasjen.. men jeg setter meg ikke på noen høy hest og tenker at da burde alle andre få til det samme. Folk er så utrolig sneversynte og lite empatiske nå i dag.

Anonymkode: 4fe97...20c

Så du er stolt av hva du har klart i livet, og gjentar det flere ganger gjennom ditt innlegg. 

Men jeg får ikke lov til å være stolt over hvordan jeg har tatt mine valg i livet? 

Anonymkode: ddeda...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det blir jo krangler rundt arv på grunn av slike som dere. 

Far sitter i uskiftet bo. Og aldri om jeg hadde blandet meg i hva jeg har "rett på" og ikke på grunn av dette. Det er hans penger, til den dagen han ikke er her mer. Og frem til det ønsker jeg at han bruker så mye han kan på seg selv. Like lite som jeg la meg opp i hva som har skjedd med arv etter besteforeldre, for det er ikke mine penger. 

Anonymkode: ddeda...005

Om faren din sitter i uskiftet bo, så spiller det liten rolle hva du ønsker. Da er det ikke bare hans penger.

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om faren din sitter i uskiftet bo, så spiller det liten rolle hva du ønsker. Da er det ikke bare hans penger.

Anonymkode: 1df94...7fc

Siterte feil

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

Nå aner jeg ikke hva slags forhold du har til moren din. Hva type oppvekst og om hun var kjærlig og omsorgsfull.

Her sitter kjæresten godt i det. Og målet er å få barna inn på boligmarkedet.

Han vil ikke gi dem noe gratis. Han vil se at de er seriøse og tar utdanning og jobb seriøst og ikke blir noen slabbedasker.

Og han ønsker selvfølgelig å ha det godt økonomisk selv og ikke trenge å bekymre seg for økonomien.

Han skal selge boligen han bor i nå og kjøpe hus sammen med meg. Han vil ta opp nytt lån på huset og selge den gamle boligen og investere i eiendom. Målet er at når ungene blir eldre vil de kunne få bo i eiendommen han kjøper og eier mot symbolsk sum og selvsagt at de betaler strøm, innboforsikring osv.

Når han føler de er klar og har vist seg ansvarlig vil han gi dem eiendommen så de kan investere i egne boliger. Han vil ikke gi dem masse forskudd på arv for han drømmer om ferieleilighet i varmere strøk. Barna vil uansett ha det godt når de får hjelp inn på boligmarkedet. Resten får de når han dør. 

Anonymkode: fcc31...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er jo ikke bare å få seg en bedre betalt jobb som alenemor til to barn? Jeg er avhengig av en jobb der det ikke er mye reising, ikke kvelds/helg - og overtidsarbeid. Jeg er 100% alene med barna og har ingen som kan være barnevakt. Har i tillegg en samfunnsfaglig master, så ikke ekstremt mange muligheter til å få bedre betalt enn nå. I den jobben jeg har nå har jeg muligheten til å ha hjemmekontor innimellom, har fleksitid og en del ordninger som er veldig tilrettelagt for oss som er 100% alene med barn. Og det er statistisk sett ikke mange som tjener mer enn 600 000kr med min mastergrad. Ny utdanning eller mer utdanning nå betyr også en nedgang i lønn og ekstrautgift form av studielån. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Jeg vet alt om å være enslig forsørger hvor far har null samvær. Er i samme situasjon selv. Jeg omskolerte meg til lærer. Et år med ppu var alt som skulle til. 

Du jobber i dag i kommunen. At det ikke har kommet en jobb på disse seks årene som du kunne ha søkt, har jeg mine tvil på. Du bør se på muligheter, ikke stenge dørene helt som du gjør her. Du trenger heller ikke en bedre betalt jobb, du tenger kun en jobb et annet sted som har billigere bolig. 

Anonymkode: 21b80...c79

[AnonymBruker]

Og ja. Søk Husbank lån. Du er sterk kandidat som alenemor med 2 barn.

Anonymkode: fcc31...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Selvsagt er det hun som bestemmer det... Og hun har ikke noe juridisk ansvar. Er det noen som har sagt noe annet??? Men som mor, så hadde jeg aldri vært så egoistisk at jeg ikke hadde hjulpet mine egne barn littegrann i en slik situasjon! 

OMG! Er det mulig?

Herregud for noen idiotiske kommentarer! 

Mange idioter uten medfølelse der ute! 

Anonymkode: e850f...167

Du kaller andre idioter for at andre er uenig med deg, og mener at de ikke eier medfølelse. Likevel klarer du ikke å komme med ET godt argument?

TS er voksen og ansvarlig. Det handler ikke om egoisme, men evnen til å kunne håndtere vanskelige livssituasjoner på egenhånd - uten at det går utover de rundt seg. At TS ikke har prioritert riktig, er ikke noe moren skal ta skade av. Kanskje så er det grunner til at moren ikke ønsker å gi forskudd på arv eller være kausjonist, det er alltid to sider av en sak. Dermed må TS ta konsekvensene av sine egne valg.

For meg er egoisme å forvente forskudd på arv, eller at foreldre skal være kausjonister. Det er rimelig frekt, fordi man tar ifra verdier som moren til TS har spart eller fått. Ja, det er lov å spørre. Men TS må kunne takle å få et nei. Det TS derimot kunne ha gjort, er å spørre hvordan hun skulle gå frem for å komme i samme posisjon som hennes mor. Har hun noen praktiske råd, som gjør at TS kan spare til EK? Går man inn med en slik tilnærming, viser TS at hun tar ansvar.

TS kunne også ha begynt og tenke på sparing som myndig. Da kunne hun ha hatt bolig i dag. Ikke kom med idiotiske argumenter om at «hun var ung». Da tok hun et bevisst valg om å leve livet eller ikke ta seg en deltidsjobb. Ikke legg skylden på sine omgivelser. Mange ungdommer er ganske oppegående, og bør forstå at man må spare for å komme seg på boligmarkedet. Hvis TS hadde spart 100k på 6 år, ville hun ha hatt 600 000 kr i EK. Bare se på de som bygger seg opp fra ingenting/fattigdom/omsorgssvikt til gode jobber og eneboliger, fordi de har tatt gode valg og prioritert riktig.

Selv hadde jeg et dårlig utgangspunkt, og er ung ufør i dag. Men jeg begynte å spare til bolig allerede som 18 åring som gjorde at jeg fikk kjøpt meg leilighet i slutten av 20-årene. Selv om jeg er ung ufør med en inntekt på 369k, så kan jeg fint spare 100.000 kr på 1 år. Fordi jeg har lave utgifter, men lever et godt liv. Jeg vet at jeg kommer til å bli minstepensjonist, så jeg har allerede spart 20.000 kr i global indeksfond. Jeg setter meg ikke i en offerposisjon, men tar ansvar ut ifra det utgangspunktet jeg har.

Anonymkode: e188b...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Man kan bare kreve å få skiftet boet dersom verdien på det forringes vesentlig. Dvs 20 %-30 % eller mer som sløses bort.

Arvingene arver ikke før siste ektefellen dør. Og det er bra når man ser hvor mange unge/midaldrende folk som mener foreldrene må sponse demens millioner og millioner når de er voksne selv bare fordi de ikke har klart å ta gode valg i livet.

Hyggelig om man vil hjelpe barna sine, jeg sparer også selv til mine barn, men hadde voksne folk KREVD at jeg skulle hjelpe dem, vel, da tror jeg faktisk jeg hadde snurpet igjen pengesekken rimelig kjapt. Og til dere som ikke vil besøke foreldrene deres fordi de ikke gir dere masse penger NÅ, dere må ta dere en bolle. Å vurdere familieforhold etter hvor mye penger man kan få ut av de er rimelig sært og usjarmerende. 

Anonymkode: 963b0...0eb

Helt enig, dette med at foreldre får klare seg selv når de sitter på sykehjem er helt søkt. Disse menneskene har oppdratt deg og sørget for deg fra nyfødt til voksen, etterpå MÅ du faktisk klare deg selv. I tillegg er det ikke alle som får arv. Hva skal de gjøre da, klage til nav? Arv er noe man får når foreldre eller andre DØR. Får man noe før dette så er det faktisk bare barn som krever penger fra foreldre som kan kalles forskudd på arv. Men dette er virkelig ikke noe man skylder barna. Virkelig usmakelig å sitte og vente på at mor og far dør, og hvis ikke så bør de i det minste gi barna penger først? Folk er helt på jordet nå for tiden.

Anonymkode: d4e75...8a3

[Helene]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg håper ikke dere dømmer meg når dere leser dette. Dette er noe jeg ikke har turt å snakke om, rett og slett for flaut og skamfullt. 
 

Jeg sitter med noen vonde følelser rundt mammas boligsalg. Moren min solgte barndomshjemmet, en enebolig i nærheten av Oslo, med stor fortjeneste. Hun valgte å selge og kjøpe seg en leilighet i fjor. Resten av pengene skal hun bruke på å reise og nyte livet som hun sier. Hun har allerede vært på 3-4 dyre ferier, er stadig på restaurant og storkoser seg. Ikke en eneste gang har hun tenkt på meg. Jeg er alene med to barn. Vi bor trangt og leier, slik boligprisene er tror jeg ikke at det er mulig for meg å kjøpe noen gang. Jeg jobber 100%, men tjener under gjennomsnittet, til tross for 5 årig universitetsutdanning. Jeg skammer meg over dette, men jeg er lei meg for at mamma ikke vil tilby meg noe forskudd på arv, det hadde gjort at jeg kunne få kjøpt meg en leilighet. Da kunne jeg betale ned mitt eget lån istedenfor å betale ned lånet til utleier, slik jeg gjør nå. Jeg sparer alt jeg kan, men det er ikke lett når du er alene med to barn på leiemarkedet. Og bankene står ikke i kø for å låne ut penger til alenemødre. 
 

Jeg måtte bare få det ut! Vet at det er hennes penger og hennes liv, men ett lite bidrag fra henne hadde utgjort en stor forskjell for meg som står utenfor markedet. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Jeg har kun lest dette første innlegget. Det er som jeg skulle sagt det selv. Nå kom jeg meg inn på boligmarkedet som student. Den gang var det billigere å eie enn å leie. Uansett må man betale alt av kostnader. Jeg vet ikke hvordan jeg har klart det. Jeg spurte min far engang om hjelp. Hjelp til en strømregning. Han gav meg en skikkelig tale om bruk av strøm. Deretter fikk jeg tilbud om lån. Jeg takket nei. Om jeg låner skal dette betales tilbake. Min far eier masse. Hus uten lån. Hytte, båt, egen bedrift. 
 

Alt jeg eier i dag er takket være min fornuft. Men jeg skjønner deg. Skulle ønske mine foreldre hadde hjulpet meg.  Nå har jeg en datter. Jeg er villig til å gjøre alt for henne. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det ikke er så generasjonsbestemt om man vil gi økonomisk støtte til sine barn, men heller person. Mine generasjon X-foreldre sitter med nedbetalte hus, og den ene av de får privatlån fra sine foreldre (mine besteforeldre) til oppussing osv. Heldig som slipper renter 😊 Vi er et søskenpar på to, hvor jeg er eldst. Har ikke fått ett rødt øre etter jeg ble 18 og begynte som lærling. Når jeg skulle leie en ny leilighet som 20-åring, måtte jeg låne dipositumspenger av faren til en kompis. Foreldrene mine var ikke interessert i å hjelpe, selv om de absolutt hadde råd til det. Mitt yngre søsken derimot, får til stadighet penger for å dekke husleia når hen har brukt opp pengene sin på fyll og reising (hen jobber 100 %). Til sammenligning, når svigerforeldrene mine (boomer-generasjon) gir penger til sitt eldste barn, så tikker det alltid inn det samme beløpet på Vipps, fordelt til min samboer og meg. Jeg hadde absolutt ikke trengt de pengene, men er utrolig hyggelig å bli tenkt på! En helt ny opplevelse faktisk, hehe 🥹 Kan også nevne at jeg og samboeren trengte kausjonist for noen år siden, for å mellomfinansiere huskjøp. Fikk kontant nei fra begge mine foreldre. Heldigvis var det en ikke-sak for svigerforeldrene mine å stille som kausjonist de få månedene det trengtes. Jeg vet ikke hva som er motivasjonen for forskjellsbehandlingen, om de anser meg som mer selvstendig enn mitt yngre søsken. Rart er det uansett, og anser de som ganske kjipe personer. Jeg skal i hvert fall ikke bli sånn! 😊

Anonymkode: a2876...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du kaller andre idioter for at andre er uenig med deg, og mener at de ikke eier medfølelse. Likevel klarer du ikke å komme med ET godt argument?

TS er voksen og ansvarlig. Det handler ikke om egoisme, men evnen til å kunne håndtere vanskelige livssituasjoner på egenhånd - uten at det går utover de rundt seg. At TS ikke har prioritert riktig, er ikke noe moren skal ta skade av. Kanskje så er det grunner til at moren ikke ønsker å gi forskudd på arv eller være kausjonist, det er alltid to sider av en sak. Dermed må TS ta konsekvensene av sine egne valg.

For meg er egoisme å forvente forskudd på arv, eller at foreldre skal være kausjonister. Det er rimelig frekt, fordi man tar ifra verdier som moren til TS har spart eller fått. Ja, det er lov å spørre. Men TS må kunne takle å få et nei. Det TS derimot kunne ha gjort, er å spørre hvordan hun skulle gå frem for å komme i samme posisjon som hennes mor. Har hun noen praktiske råd, som gjør at TS kan spare til EK? Går man inn med en slik tilnærming, viser TS at hun tar ansvar.

TS kunne også ha begynt og tenke på sparing som myndig. Da kunne hun ha hatt bolig i dag. Ikke kom med idiotiske argumenter om at «hun var ung». Da tok hun et bevisst valg om å leve livet eller ikke ta seg en deltidsjobb. Ikke legg skylden på sine omgivelser. Mange ungdommer er ganske oppegående, og bør forstå at man må spare for å komme seg på boligmarkedet. Hvis TS hadde spart 100k på 6 år, ville hun ha hatt 600 000 kr i EK. Bare se på de som bygger seg opp fra ingenting/fattigdom/omsorgssvikt til gode jobber og eneboliger, fordi de har tatt gode valg og prioritert riktig.

Selv hadde jeg et dårlig utgangspunkt, og er ung ufør i dag. Men jeg begynte å spare til bolig allerede som 18 åring som gjorde at jeg fikk kjøpt meg leilighet i slutten av 20-årene. Selv om jeg er ung ufør med en inntekt på 369k, så kan jeg fint spare 100.000 kr på 1 år. Fordi jeg har lave utgifter, men lever et godt liv. Jeg vet at jeg kommer til å bli minstepensjonist, så jeg har allerede spart 20.000 kr i global indeksfond. Jeg setter meg ikke i en offerposisjon, men tar ansvar ut ifra det utgangspunktet jeg har.

Anonymkode: e188b...d07

Hvis du har lest mine tidligere innlegg så ser du at jeg har jobbet og spart siden jeg fikk meg jobb på 25 åring, selv med eneansvar for 2 små helt fra fødselen av. Jeg har jobbet siden dagen jeg fylte 18 år. Brukte pengene på folkehøyskole. Så begynte jeg å studere som 20 åring etter 1 år på folkehøyskole. Jobbet så mye jeg kunne ved siden av 100% studier, men det utgjorde ikke så mye da jeg stortsett kunne jobbe helger og ferier pga studier. Jeg var typen som ville få med meg alle forelesninger, seminarer og kollokvier. Jeg måtte flytte ut som 20 åring, da mammas daværende samboer var helt jævlig mot meg. Så fikk ikke spart så mye som student da mye av lønna gikk med til husleie, mat og drikke. Tok lite studielån da og har ikke studielån i dag. Har egentlig aldri «levd livet» slik du sier. Det eneste året jeg ikke jobbet var da jeg var på folkehøyskole. 
 

Jeg begynte på alvor å spare opp til EK da jeg ble ferdigutdannet som 25 åring, har siden da spart opp 650 000kr. Sparer også 80000- 100 000kr i året nå. 

Anonymkode: 772bd...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tok lite studielån da og har ikke studielån i dag.

Det hadde faktisk vært bedre å hatt studielånet og brukt det som egenkaptial.

Anonymkode: 21b80...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min far og mamma ble skilt da jeg var rundt 4 år gammel. Mamma kjøpte han ut av boligen da, med hjelp av mine besteforeldre. Far har siden flyttet til en annen kant av landet, etablert seg på nytt med ny kone og nye barn. Har ikke kontakt med far. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Men du og barnebarnas ve og vel er like mye din fars "ansvar", i den grad noen andre burde bidra enn deg selv, og ikke minst dine barns fars ansvar, det er litt urettferdig å bare peke på din mor her. 

Anonymkode: d5844...71f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du skriver selv at hun må få gjøre som hun selv  vil med sine egne penger, noe som er selvsagt. Så hvorfor sitter du fortsatt og ramser opp alt hva hun har og hva hun tjener, det vedkommer jo ikke deg? 

Anonymkode: f2286...24b

Moren skryter jo om det. 

Anonymkode: 0afea...44e

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke lest alle kommentarer du har fått her eller evt svar fra deg, men først spm som melder seg? Hvor er faren din? Lever han, og er betalt ut av deres familiehjem som et skilsmisseoppgjør?

Om din far har gått bort er det din mor gjør nå ulovlig. Det er faktisk mange som ikke er klar over dette og gjeldende arveregler.

 

 

Hvis mor har skaffet seg fremtidsfullmakt mens far er i live kan hun vel gjøre som hun vil?

Anonymkode: 9b4b9...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis du har lest mine tidligere innlegg så ser du at jeg har jobbet og spart siden jeg fikk meg jobb på 25 åring, selv med eneansvar for 2 små helt fra fødselen av. Jeg har jobbet siden dagen jeg fylte 18 år. Brukte pengene på folkehøyskole. Så begynte jeg å studere som 20 åring etter 1 år på folkehøyskole. Jobbet så mye jeg kunne ved siden av 100% studier, men det utgjorde ikke så mye da jeg stortsett kunne jobbe helger og ferier pga studier. Jeg var typen som ville få med meg alle forelesninger, seminarer og kollokvier. Jeg måtte flytte ut som 20 åring, da mammas daværende samboer var helt jævlig mot meg. Så fikk ikke spart så mye som student da mye av lønna gikk med til husleie, mat og drikke. Tok lite studielån da og har ikke studielån i dag. Har egentlig aldri «levd livet» slik du sier. Det eneste året jeg ikke jobbet var da jeg var på folkehøyskole. 
 

Jeg begynte på alvor å spare opp til EK da jeg ble ferdigutdannet som 25 åring, har siden da spart opp 650 000kr. Sparer også 80000- 100 000kr i året nå. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Du trenger å få mer slækk, ikke ta deg sammen slik flere her tydeligvis hevder. 
Dama har klart å spare opp over en halv mill , på tross av egen dårlig situasjon og økonomi. 
 

TS, handler din situasjon vel så mye om omsorgssvikt ? Hvis din mor godtok av ny samboer behandlet deg dårlig etc?

Anonymkode: 9b4b9...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis mor har skaffet seg fremtidsfullmakt mens far er i live kan hun vel gjøre som hun vil?

Anonymkode: 9b4b9...546

De er skilt. Faren bor med annen kone et annet sted i landet. Moren kjøpte han ut den gang.

Anonymkode: 21b80...c79

[anonym111111]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er helt irrelevant for en voksen datter hva en mor har av penger og hva hun bruker dem på. Det er overhode ikke "urimelig" å beholde sine egne penger. 

Anonymkode: f2286...24b

Jo, det er urimelig å sitte i ny leilighet, med god pensjon, og 4 mill på konto, når ditt barn og barnebarn sliter økonomisk.

Ja, mange har mye mer enn dette, men det er en selvfølge for de fleste, også de med mindre, å hjelpe eget barn dersom de kan. Jeg forstår ikke hvordan ts sin mor kan kose seg med å bruke 4 mill på reiser og opplevelser alene. Mine tanker ville hele tiden vært hos barn og barnebarn, og jeg ville kost meg så utrolig mye mer om jeg hadde delt litt av pengene med dem. Penger er ikke alt, og det å vite at nærmeste familie har det trygt og godt, betyr uendelig mye mer enn om det blir 2 eller 4 mill å bruke på unødvendig kos.

Endret 9. januar av anonym111111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men du og barnebarnas ve og vel er like mye din fars "ansvar", i den grad noen andre burde bidra enn deg selv, og ikke minst dine barns fars ansvar, det er litt urettferdig å bare peke på din mor her. 

Anonymkode: d5844...71f

Nå er det mora som har solgt boligen og har et stort overskudd det skrytes over og lever i sus og dus på renter og kjører rundt i ny bil og har ny leilighet. Far har ikke ts kontakt med.

Anonymkode: 21b80...c79