Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eller fordi hun har en datter som brukte 5 år på å utdanne seg til nærmest arbeidsledighet. Nå tjener godt under snittet. Valgte å få hele to barn med en udugelig mann. Og i voksen alder ikke eier eget. 

Mye sier meg at morens historie ville vært en som handlet om stadig behov for hjelp, lån, med mer. 

Anonymkode: ddeda...005

Så ufattelig frekk du er på så mange måter her. Ts har ikke fått noe hjelp fra moren sin, men gjort alt selv. Og hvis ts valgte seg en feil mann, trodde han var bra, men ikke så tegnene på at han var udugelig som du sier, så er det nok fordi moren hennes er pill råtten og egoistisk person som har gjort ts blind for hvem som er bra og ikke. Eller hun bare ble lurt trill rundt av denne mannen. Du har en veldig narsissistisk måte å snakke på. Du tror du er perfekt og ser ned på ts. 🤮🤮🤮🤮🤮

Anonymkode: 0afea...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du skal leve dårlig selv for å gi bort det du jobber og sliter for?

Jeg har mer tro på å lære barna om økonomi og sparing. Sommerjobb to mnd hver sommer fra de er 15 - 25 år gir fort minst 400.000. Konfirmasjonspenger, lørdagsjobb. Ikke bruke penger på dyre mobiler, sydenturer, kafe, restaurant, dyr frisør, neglesalong, vippesalong, middag levert på døra osv er også mange penger spart. Da har de plutselig egen leilighet før de er 30, og kan føle stolthet og mestring over å ha klart det selv.

Anonymkode: 9eb7a...f08

Jeg lever ikke dårlig. Jeg lever nøkternt. Jeg prioriterer hva pengene mine skal gå til. Det betyr ikke at vi har det kjipt. 

Anonymkode: 4437a...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kanskje fordi det er en viktig del av det å ta vare på sin familie? Se til andre kulturer og kontinenter. Der er det mer vi tar vare på gruppen vår enn «meg-meg-meg» som det er tendenser til i Norge.

Anonymkode: 81f07...cd7

Ja i mange fattige land er det sånn. Har selv vært sammen med en øst-europeer, og holdt på å bli gal av hvordan alt handlet om penger mellom de i familien. De ble til og med sure for at min daværende samboer og jeg måtte betale regninger istedenfor å låne bort penger til familien hans. Det forholdet er heldigvis over nå.

Anonymkode: 1df94...7fc

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kanskje fordi det er en viktig del av det å ta vare på sin familie? Se til andre kulturer og kontinenter. Der er det mer vi tar vare på gruppen vår enn «meg-meg-meg» som det er tendenser til i Norge.

Anonymkode: 81f07...cd7

Økonomi er ikke en viktig del av vår kultur når det kommer til ivaretakelse av voksne barn. Å skal du først sammenligne oss med andre kulturer så sammenlign gjerne hvordan vi (ikke) tar vare på våre foreldre når de blir gamle. 
Med det sagt så hadde jeg personlig hjulpet mine barn økonomisk om jeg hadde muligheten, men jeg forventer det ikke av mine foreldre - hadde selvfølgelig satt pris på det, men er uansett like glad i dem og bidrar med det jeg kan på deres eldre dager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er dessertgenetasjonen det. Mannen min er enebarn og foreldrene arvet 50% av boet etter dine foreldre. Og dette var foreldre som spinkelt og sparte. De har brukt opp alt, og har i tillegg tatt opp lån slik at de kun betaler et gebyr og banken eier mesteparten av leiligheta den dagen de dør. 

Samme gjelder faren min. Han arvet mye, men kommer til å dø med miliongjeld. 

Jo da, man kan ikke forvente arv, men det er lov å føle på at det er litt urimelig med tanke på at foreldrene våre arvet mye penger selv. Det er ikke akkurat som de har jobbet seg opp en formue selv. De har bare fått og brukt. 

Moren min levde sorgfritt i utlandet, og den dagen hun døde måtte vi barna ta regningen for å få henne begravet og ryddet ut av leiligheten hun leide. Jeg er spent på hvem som må dekke begravelsen etter de som fortsatt lever 

Nå eier vi riktignok selv, så vi er ikke avhengige av arv, men det er fascinerende å se hvor grådige boomersene har vært opp gjennom. 

Anonymkode: 22379...6b2

Omtrent akkurat det samme har min mann opplevd. Men han er vel en boomer selv da. Foreldre som har brukt opp 30+ millioner de fikk i arv og døde med gjeld.

Forskjellen er at vi aldri har ergrer oss noe over det. Sånn er livet.

Anonymkode: 9925a...a93

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig med en prisstigning på 13 millioner på et rekkehus,  slik noen her nevnte. Huset til foreldrene mine var verdt 2,5 millioner, og den eneste grunnen til at jeg vet det, er at jeg måtte hjelpe med salgsprosessen siden de ikke kunne gjøre det mer selv. Jeg har aldri blandet meg inn i foreldrene mine sin økonomi, og aldri krevd eller spurt om å få penger av dem.

Arv i 30 millioner pluss klassen er det nok heller få som har fått. Besteforeldrene mine på begge sider hadde flere barn, så det var nok heller lite foreldrene arvet arvet av penger. Men de mimret gjerne og snakket om tingene de hadde arvet av dem, som de 6 glassene i barskapet som hadde tilhørt bestefar. 

Og sløsing på 70-tallet? Var det bilturene om sommeren der man besøkte slektninger og eventuelt hadde noen netter på en campingplass på vei til og fra som dere regner som sløsing? 

Anonymkode: e654f...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har mer tro på å lære barna om økonomi og sparing. Sommerjobb to mnd hver sommer fra de er 15 - 25 år gir fort minst 400.000.

Barn får ikke sommerjobb ofte. Det finnes ikke jobber. Du lever i en drømmeverden. Og du virker egoistisk. Hvorfor fikk du barn?

Anonymkode: 0afea...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn får ikke sommerjobb ofte. Det finnes ikke jobber. Du lever i en drømmeverden. Og du virker egoistisk. Hvorfor fikk du barn?

Anonymkode: 0afea...44e

Sommerjobb er vel noe av det letteste å få. Utlyses i haugevis hvert år her jeg bor ihvertfall. Og det er en liten by 

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Omsorg og kjærlighet er det samme som å gi penger, mener du 😃? Jøss, for en holdning.

Anonymkode: 9eb7a...f08

Jeg tenkte ikke på penger. Men ja, det er riktig. Jeg gir folk penger fordi jeg er glad i de og vil de vel. Det gjelder om jeg gir til kjente eller ukjente. Det er kjærlighet og omsorg. Jeg vil at de skal ha det godt. Hva i all verden skulle det ellers vært.?

Anonymkode: 0afea...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sommerjobb er vel noe av det letteste å få. Utlyses i haugevis hvert år her jeg bor ihvertfall. Og det er en liten by 

Anonymkode: 1df94...7fc

Det høres ut som et sosialt tiltak fra kommunen, eller noe sånt. Dessverre har ikke alle kommuner råd til det, eller de prioriterer annerledes. 

Anonymkode: da0f3...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke vanlig med en prisstigning på 13 millioner på et rekkehus,  slik noen her nevnte. Huset til foreldrene mine var verdt 2,5 millioner, og den eneste grunnen til at jeg vet det, er at jeg måtte hjelpe med salgsprosessen siden de ikke kunne gjøre det mer selv. Jeg har aldri blandet meg inn i foreldrene mine sin økonomi, og aldri krevd eller spurt om å få penger av dem.

Arv i 30 millioner pluss klassen er det nok heller få som har fått. Besteforeldrene mine på begge sider hadde flere barn, så det var nok heller lite foreldrene arvet arvet av penger. Men de mimret gjerne og snakket om tingene de hadde arvet av dem, som de 6 glassene i barskapet som hadde tilhørt bestefar. 

Og sløsing på 70-tallet? Var det bilturene om sommeren der man besøkte slektninger og eventuelt hadde noen netter på en campingplass på vei til og fra som dere regner som sløsing? 

Anonymkode: e654f...28e

Jeg er enig. Det er jo store forskjeller på hvor boligen ligger, men det er vel relativt få som har hatt slik prisoppgang. Mine foreldre leide frem til de fikk tildelt en leilighet gjennom Obos i 1968. Den har ikke hatt i nærheten av en slik prisoppgang. Ferier på 70 tallet ble tilbrakt hos besteforeldre for mine søsken og meg (mange gode minner). Vi fikk også med fisk de fisket og frøs ned, noe som nok slanket matbudsjettet ganske godt. Arvet en god del klær. Selv var jeg heldig og kom meg inn på boligmarkedet tidlig på 90 tallet når jappetida var over. I kronebeløp har nok ikke den leiligheten steget like mye, men lønn hadde gått mye opp fra 1968. Så jeg har fått mer igjen av den investeringen enn mine foreldre har fått på sin. Vi levde godt, men det var ingen sløsing. De fleste rundt oss levde tilsvarende liv. Jeg har inntrykk av at barn nå lever med mye større forskjeller, og forstår at det kan være vondt å ikke tilby barna sine noe av det de fleste vennene får. Mine besteforeldre bygget hus selv, men plassen var ikke veldig ettertraktet - så det var ikke stor gevinst da huset ble solgt. Selv om det ligger nydelig til og var oppgradert med påbygg og har pent opparbeidet tomt. Ingen av mine foreldre fikk mye arv annet enn gjenstander som de verdsatte høyt.

Anonymkode: 555f5...794

[Grå]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

God helg og kos deg med pengene. Vi andre koser oss med familien.

Anonymkode: 77c48...118

som sagt; jeg kan når som helst snakke med min familie, helt gratis

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Barn får ikke sommerjobb ofte. Det finnes ikke jobber. Du lever i en drømmeverden. Og du virker egoistisk. Hvorfor fikk du barn?

Anonymkode: 0afea...44e

Jøss, for en tone i en debatt 🙂. Men jeg skal være høflig å svare.

Mine barn hadde sommerjobber og/eller lørdagsjobber fra de var 15. Null problem å få det her. Kan ikke svare for resten av landet. Begge bodde borte under studier, og kjøpte bolig helt på egenhånd lenge før de ble 30.

Hva begrunner du påstanden om at jeg lever i en drømmeverden med? Det er svært lav arbeidsledighet i Norge, og relativt lett for oppegående ungdommer å få seg en jobb. Foreldre kan også hjelpe til med å skaffe jobb via sine kontakter. Jeg hadde også sommerjobb fra jeg var 15. Det var gøy og lærerikt.

Du sier at jeg er egoistisk. Det må du nesten begrunne. Kjenner du meg 🙂?

Hvorfor jeg fikk barn 🙂? Fordi jeg har masse kjærlighet å gi. Fordi jeg liker å oppdra barn til å bli gradvis selvstendige (det er faktisk jobben til oss foreldre). Fordi jeg har likt å følge opp skole og fritid. Har til og med likt å sitte i FAU og å være trener i lagidrett i 10 år. Noen foreldre må gidde å gjøre den jobben, for det er mange som ikke gidder. Nå liker jeg å være bestemor, og hjelpe til med barnepass.

Er det en mulighet for at du forvekslet kjærlighet og det å bry seg om noen med å dele ut penger?

Anonymkode: 9eb7a...f08

[AnonymBruker]

-jk- skrev (1 time siden):

Statistisk sett er folk flest tidlig i 50-årene når foreldrene dør. Gjennomsnittlig levealder er ca. 81 for menn og 84 for kvinner, og snittalderen for førstegangsfødende er nå over 30. Dvs. at gjennomsnittlig alder hos foreldre ved fødsel faktisk er en del høyere enn det igjen siden mange får flere barn. 

Om dine foreldre lever når du er 70 er du altså et ganske spesielt statistisk utskudd. 

Tidlig i 50-årene har mange god bruk for arv. Da kan man kanskje betale ned resten av huslånet og begynne å spare skikkelig til pensjonsalderen. Samt selvsagt hjelpe egne barn inn på boligmarkedet om man ønsker.

Grande spesiell både jeg og mannen.  Vi har begge fedre i livet. Vi er I midten av 60 årene,  min far er 88 svigerfar snart 90. Begge sitter i uskiftet bo i våre barndomshjem. 

Vi har ikke millioner på nok Huset vårt kanskje verdt  rundt 5 mill. Vi har 3 barn som har kommet seg inn på boligmarkedet uten hjelp. Hjelpen de har fått av oss er å bo hjemme gratis for å spare til egenkapital  Vi har også betalt sertifikat for alle tre. Når vi engang arver vil det falle litt på de,   etter at vi har betalt ut gjelden vi har, og satt litt til side til vår egen alderdom. Ikke alle i vår sider har arvet millioner. 

Anonymkode: 0cc4c...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

God helg og kos deg med pengene. Vi andre koser oss med familien.

Anonymkode: 77c48...118

Men da høres det ut som du har fått ditt bidrag med penger for denne gang, siden dere kan det.

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg. 

Pappa arvet ganske så mye penger etter våre besteforeldre, men har i stor grad brukt det kun på seg selv, med ny leilighet, flere luksuriøse ferieturer hvert år, ny bil og motorsykkel. I den grad noe har fallt oss til gode har det vært at han har spandert is på alle en gang på sommeren, og at han en jul tilbød seg å betale julematen (vanligvis spleiser vi). 

Det gjør litt vondt å jobbe livet av seg, aldri ha råd til å unne seg noe, aldri ha en ferietur, og se at din far ikke unner sine barn noe hjelp i livet. 

Foruten sønnene sine da. 

Vi er 6 søsken, alle helsøsken, og har vokst opp med enorm forskjellsbehandling. Jeg er eldst (jente), så følger 2 sønner, så 3 døtre. 

Ingen av jentene fikk hjelp til å ta sertifikatet. Pappa øvelseskjørte med brødrene våre, og betalte sertifikatene deres. Menn må jo kunne kjøre bil, det trenger visst ikke jenter. Vi fikk tydelig beskjed om at vi fikk jobbe, spare og ordne det selv hvis vi ville ha førerkort. 

Ingen har fått pengehjelp til bolig direkte, men pappa kjøpte en leilighet som brødrene våre fikk bo i gratis mens de sparte egenkapital. Ingen av jentene fikk det samme, selv om vi spurte om å få bo der så vi kunne spare vi også. Leiligheten ble solgt straks guttene hadde egenkapital på plass, så pappa kunne bruke pengene på hva han vil. 

Etter mange år med enormt hardt arbeid, harde prioriteringer og lang utdanning, har jeg etter hvert fått kjøpt meg enebolig med utleiedel, hvor jeg har god nok lønn til å betale boliglånet uten leieinntekter. To av mine yngre søstre flyttet så inn i utleiedelen, mens den siste fikk et soverom i hoveddelen. Mine 3 søstre bodde gratis hos meg (de bidro til strømregningen og matutgifter sånn selvfølgelig, men kunne spare alt de ellers ville betalt i leie) til de hadde fått spart egenkapital, og flyttet så ut da de fikk kjøpt seg noe selv. 

Det brukte pappa imot oss neste gang en av søstrene ba om hjelp, eller kommenterte urettferdighet i noe en av sønnene fikk som ikke resten fikk. "Dere jenter har vist at dere støtter hverandre, og får til det dere vil på egenhånd. Det er den beste gaven jeg kunne gitt dere, og det jeg kommer til å bidra med", sa han da. Så vi jentene regner ikke med hjelp derfra noen gang, og kjenner vi ham rett er pengene brukt opp eller øst ut på brødrene våre den dagen pappa går bort, så vi regner ikke med noe da heller. 

Anonymkode: cc990...fbd

[AnonymBruker]

For en tråd dette har blitt! 
 

Jeg har lest alt, men ikke muligheten til å svare på alle innlegg. Og de siste 8 sidene handler mer om boomers versus generasjon X, enn min opprinnelige problemstilling, som var mer ett hjertesukk fra min side. 
 

Avslutningsvis vil jeg si følgende:

A) Nei, jeg føler ikke jeg har krav på de 4 millionene mor har på sin konto. Det er selvfølgelig hennes penger og hun får disponere det fritt. Jeg spurte om forskudd på arv og hun sa nei. Og det var det, jeg har aldri diskutert det mer eller sagt noe til noen andre. Bortsett fra denne tråden.

B) Flere råder meg til å flytte til ett billigere sted. Det er flere grunner til at jeg ikke kan det: 

- Barna går på skole her og stortrives. Både barna og jeg har ett nettverk her som vi ikke vil flytte fra. 
 

- Jobb: jeg har som sagt en samfunnsfaglig master, og endelig fått meg en fast jobb som Jeg trives i. Jobber med de ordningene og godene jeg har nå henger ikke på trær, hvert fall ikke for folk med min utdanning. Litt avhengig av denne jobben for å være tilstede for barna mine. I denne jobben har jeg mye fleksitid og mulighet for hjemmekontor ofte. Som eneste omsorgsperson for mine to barn er denne jobben gold verdt. 
 

- Blir vi boende her kan jeg og barna fortsette å gå til og fra jobb/skole/fritidsaktiviteter. Vi sparer mye på å ikke ha bil og kjøper bussbillett ytterst sjeldent. Jeg vil gjerne fortsette med det. Flytter vi til ett rimeligere sted, er det garantert mer desentralisert. Da må vi skaffe oss bil, bilutgiftene vil føre til at vinninga går i spinninga. 
 

- Mange antar at jeg er en lat slask som krever millioner av moren min for å få kjøpt meg bolig. Har forklart tidligere i tråden at jeg har jobbet siden jeg fylte 18 år. Har vært «uheldig» å fått barn før jeg fikk kjøpt bolig, selvom det lå i kortene på det tidspunktet jeg ble gravid med en heltidsarbeidende mann med høy utdanning og over snittet i lønn. Jeg kunne ikke forutse at han skulle stikke av 3 mnd etter at barna (tvillinger) ble født. Han og familien hans bor i utdannet. Han er utenlandsk.
 

- Og avslutningsvis. Nei, jeg vil ikke bryte all kontakt med min mor fordi hun sa nei til 600 000kr i forskudd på arv. Bærer ikke nag til henne. Hun må få lov til å bruke sine penger som hun vil. Jeg og barna har allerede veldig få rundt meg, i form av familie. Ønsker absolutt ikke å bryte med den eneste bestemoren mine barn har. 
 

- Jeg og barna kommer nok inn på boligmarkedet en eller annen gang. Det er jeg helt sikker på. Og nei, vi lider ingen nød selvom vi lever veldig billig og nøkternt. Jeg har tatt ett valg om å leve slik frem til vi har spart opp egenkapital. Jeg har 650 000kr og vil greie å spare opp resten i løpet av de neste 4-5 årene. 
 

I rest my case 😊

 

TS

Anonymkode: 772bd...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja i mange fattige land er det sånn. Har selv vært sammen med en øst-europeer, og holdt på å bli gal av hvordan alt handlet om penger mellom de i familien. De ble til og med sure for at min daværende samboer og jeg måtte betale regninger istedenfor å låne bort penger til familien hans. Det forholdet er heldigvis over nå.

Anonymkode: 1df94...7fc

Det kan bli mye «meg meg» ja.. d ser man ikke minst på dessert-generasjonen

Anonymkode: 9b4b9...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For en tråd dette har blitt! 
 

Jeg har lest alt, men ikke muligheten til å svare på alle innlegg. Og de siste 8 sidene handler mer om boomers versus generasjon X, enn min opprinnelige problemstilling, som var mer ett hjertesukk fra min side. 
 

Avslutningsvis vil jeg si følgende:

A) Nei, jeg føler ikke jeg har krav på de 4 millionene mor har på sin konto. Det er selvfølgelig hennes penger og hun får disponere det fritt. Jeg spurte om forskudd på arv og hun sa nei. Og det var det, jeg har aldri diskutert det mer eller sagt noe til noen andre. Bortsett fra denne tråden.

B) Flere råder meg til å flytte til ett billigere sted. Det er flere grunner til at jeg ikke kan det: 

- Barna går på skole her og stortrives. Både barna og jeg har ett nettverk her som vi ikke vil flytte fra. 
 

- Jobb: jeg har som sagt en samfunnsfaglig master, og endelig fått meg en fast jobb som Jeg trives i. Jobber med de ordningene og godene jeg har nå henger ikke på trær, hvert fall ikke for folk med min utdanning. Litt avhengig av denne jobben for å være tilstede for barna mine. I denne jobben har jeg mye fleksitid og mulighet for hjemmekontor ofte. Som eneste omsorgsperson for mine to barn er denne jobben gold verdt. 
 

- Blir vi boende her kan jeg og barna fortsette å gå til og fra jobb/skole/fritidsaktiviteter. Vi sparer mye på å ikke ha bil og kjøper bussbillett ytterst sjeldent. Jeg vil gjerne fortsette med det. Flytter vi til ett rimeligere sted, er det garantert mer desentralisert. Da må vi skaffe oss bil, bilutgiftene vil føre til at vinninga går i spinninga. 
 

- Mange antar at jeg er en lat slask som krever millioner av moren min for å få kjøpt meg bolig. Har forklart tidligere i tråden at jeg har jobbet siden jeg fylte 18 år. Har vært «uheldig» å fått barn før jeg fikk kjøpt bolig, selvom det lå i kortene på det tidspunktet jeg ble gravid med en heltidsarbeidende mann med høy utdanning og over snittet i lønn. Jeg kunne ikke forutse at han skulle stikke av 3 mnd etter at barna (tvillinger) ble født. Han og familien hans bor i utdannet. Han er utenlandsk.
 

- Og avslutningsvis. Nei, jeg vil ikke bryte all kontakt med min mor fordi hun sa nei til 600 000kr i forskudd på arv. Bærer ikke nag til henne. Hun må få lov til å bruke sine penger som hun vil. Jeg og barna har allerede veldig få rundt meg, i form av familie. Ønsker absolutt ikke å bryte med den eneste bestemoren mine barn har. 
 

- Jeg og barna kommer nok inn på boligmarkedet en eller annen gang. Det er jeg helt sikker på. Og nei, vi lider ingen nød selvom vi lever veldig billig og nøkternt. Jeg har tatt ett valg om å leve slik frem til vi har spart opp egenkapital. Jeg har 650 000kr og vil greie å spare opp resten i løpet av de neste 4-5 årene. 
 

I rest my case 😊

 

TS

Anonymkode: 772bd...f9c

Som relativt fersk mor til tvillinger.. Jeg er godt gift, vi har hus, bil og høye lønninger begge to. Men det er altså så tøft.

Jeg tar.av.meg.hatten for deg. Være alenemor for tvillinger i lang tid uten fast jobb og med lønn under snittet, men samtidig klart å spare masse penger. Du skal være så STOLT av deg selv. Folk aner ikke hva slags belastning det er å få tvillinger hvis de ikke har vært utsatt for det. Men å ha dem helt alene... nei altså ærefrykt. Synd at moren din ikke vil gi deg den lille dytten du tross alt fortjener (selv om man, som du sier, selvsagt ikke har krav på andres penger). 

Anonymkode: f987e...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2025 den 14.54):

Det blir jo krangler rundt arv på grunn av slike som dere. 

Far sitter i uskiftet bo. Og aldri om jeg hadde blandet meg i hva jeg har "rett på" og ikke på grunn av dette. Det er hans penger, til den dagen han ikke er her mer. Og frem til det ønsker jeg at han bruker så mye han kan på seg selv. Like lite som jeg la meg opp i hva som har skjedd med arv etter besteforeldre, for det er ikke mine penger. 

Anonymkode: ddeda...005

I mange tilfeller skjer det forskjellsbehandling mellom barna mens en forelder sitter i uskifte.
Gjerne i hemmelighet gis det penger, betales regninger og kausjoneres for lån for et av barna, beløp som over år kan utgjøre millioner.

Ville du ikke ha "blandet deg i" slikt heller? Siden det er "hans penger"?

Anonymkode: 5f4d3...c1b