Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er faktisk ikke vi som er født på 60-tallet som har kommet best ut av boligmarkedet, slik mange tror. Det er våre foreldre, de som nå er i 80-årene som opplevde den sterke inflasjonen på 70- og 80- tallet og som ofte kunne selge med  ti gangers fortjeneste. Det er de som sitter med nedbetalt bolig og hytte. Men det har aldri falt inn verken oss eller dem at de skulle være forpliktet til å selge hytter og hus så vi skal få forskudd på arv. Hvor skal de bo selv, liksom? Leiligheter koster som regel minst like mye; i tillegg har du felleskostnader.

Alle jeg kjenner på min alder har fortsatt gjeld. Alle stiller opp for barn og barnebarn med barnevakt og bidrag der de kan.  
 

For meg har faktisk det viktigste vært å hjelpe barna til å få tatt en god og etterspurt utdannelse. Og det har gitt resultater, alle tre tjener over en million.

Folk er fiksert på boligmarkedet her i landet. Det kan falle eller det kan stige. Det kan godt være at denne generasjonen kommer mye bedre ut av det om noen år.

Anonymkode: 9925a...a93

Fælt med disse som utdanner seg til sykepleiere og lærere og slikt.

Jeg er yngre enn deg, men alle jeg kjenner satser på å bli gjeldfrie i god tid før pensjonsalder. Det har vært en anbefaling lenge, har det ikke? Selvfølgelig kommer noen galt ut pga. samlivsbrudd eller sykdom, men som en hovedregel stemmer det. 

Anonymkode: da0f3...c9f

[Nekinn@]

Jeg kan forstå mor som ønsker å prioritere seg selv all den tid hun sannsynligvis ikke har hatt den muligheten før.

Jeg kan forstå datter som kunne trengt og ønsket at mor tilsidesatte noe til henne på grunn av hennes økonomiske situasjon. 

 

Det jeg derimot aldri vil forstå, er hvor mye og ofte flere måler familierelasjoner i kroner og ører. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fælt med disse som utdanner seg til sykepleiere og lærere og slikt.

Jeg er yngre enn deg, men alle jeg kjenner satser på å bli gjeldfrie i god tid før pensjonsalder. Det har vært en anbefaling lenge, har det ikke? Selvfølgelig kommer noen galt ut pga. samlivsbrudd eller sykdom, men som en hovedregel stemmer det. 

Anonymkode: da0f3...c9f

Så man skal BÅDE bli gjeldfri selv OG spare til pensjon OG oppdra barn OG hjelpe barn og barnebarn inn på boligmarkedet- og nåde oss om vi sitter i nedbetalt bolig, for da skal vi visst selge den og finne oss noe rimeligere.

Flott at dere har så høye krav til generasjonene før dere… 

Anonymkode: 9925a...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mine foreldre tjente 13 millioner i verdiestigning  på huset jeg vokste opp i (helt normalt rekkehus i Oslo), og enda mer om du tar med leilighetene de bodde i før det. Så har nå vært en ganske grei stigning (vi flyttet inn da jeg var åtte og de flyttet for fem år siden, da jeg var 31). Heldigvis har mine foreldre bruk den tiden på å betale ned lån og spare, og vært veldig klare på at det er i etableringsfasen vi trenger penger - ikke når de dør. Så vi fikk hjelp når vi etablerte oss. Nå er de pensjonister, og har en pensjon jeg bare kan drømme om når jeg går av med pensjon (like mye som mange jeg kjenner tjener). 

En tilsvarende leilighet som jeg fikk kjøpe som 20åring til 1,3 millioner fordi foreldrene mine var kausjonister koster over 4 millioner idag. Jeg har spart og jobbet siden jeg var 13, men det jeg har tjent desidert mest penger på er å bo. At jeg fikk hjelp inn på boligmarkedet. Min mor setter som forutsetning nå at jeg sparer for å kunne gjøre det samme for mine barn. En ting mange glemmer når de snakker om rentenivå er jo at når mine foreldre var unge så hadde du ikke de vanvittige summene i lån som man har nå. 

Anonymkode: b3d70...ef6

Ikke alle bor i Oslo. Og jeg tillater meg å tvile på at et rekkehus, selv i Oslos beste strøk, ga en gevinst på 13 mill. I så fall må de ha fått det nærmest gratis i sin tid.

Anonymkode: 9925a...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så man skal BÅDE bli gjeldfri selv OG spare til pensjon OG oppdra barn OG hjelpe barn og barnebarn inn på boligmarkedet- og nåde oss om vi sitter i nedbetalt bolig, for da skal vi visst selge den og finne oss noe rimeligere.

Flott at dere har så høye krav til generasjonene før dere… 

Anonymkode: 9925a...a93

Er selv 79- modell og kjenner allerede på denne.. 🙈

Anonymkode: dd05d...707

[-jk-]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 19.01):

Jeg synes det er rart å ikke prioritere forskudd på arv, ingen trenger vel arv når man er i syttiårene når foreldrene dør?

Anonymkode: 7ec16...7ce

Statistisk sett er folk flest tidlig i 50-årene når foreldrene dør. Gjennomsnittlig levealder er ca. 81 for menn og 84 for kvinner, og snittalderen for førstegangsfødende er nå over 30. Dvs. at gjennomsnittlig alder hos foreldre ved fødsel faktisk er en del høyere enn det igjen siden mange får flere barn. 

Om dine foreldre lever når du er 70 er du altså et ganske spesielt statistisk utskudd. 

Tidlig i 50-årene har mange god bruk for arv. Da kan man kanskje betale ned resten av huslånet og begynne å spare skikkelig til pensjonsalderen. Samt selvsagt hjelpe egne barn inn på boligmarkedet om man ønsker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så man skal BÅDE bli gjeldfri selv OG spare til pensjon OG oppdra barn OG hjelpe barn og barnebarn inn på boligmarkedet- og nåde oss om vi sitter i nedbetalt bolig, for da skal vi visst selge den og finne oss noe rimeligere.

Flott at dere har så høye krav til generasjonene før dere… 

Anonymkode: 9925a...a93

Dette er kravene til min generasjon (født på 70-tallet). Vi kan ikke regne med gode pensjoner, så vi må trygge oss selv.

Vi slapp å føle oss mislykket om vi valgte trygge gjennomsnittsjobber, slik som de som er unge nå. I tillegg fikk vi boliger billig på 90-tallet og starten av 2000-tallet, og vi har hatt lave renter hele tiden siden, så det har vært lett å betale ned lånene. I hvertfall for de som har holdt seg friske og sluppet unna arbeidsløshet. 

Anonymkode: da0f3...c9f

[-jk-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men sånn ellers til dere unge. Jeg blir snart pensjonist. Har 1 mill på bok. Noen av dere ville sikkert ha forventet å få de pengene 😃. Om jeg lever 30 år til, så kan jeg ta ut 33.000 i året. Det er ikke så mye.

Anonymkode: 9eb7a...f08

Du kan ta ut mer enn det. Normalt kan man over tid regne å kunne ta ut 4% av kapitalen årlig uten at innestående beløp synker. Det betyr 40.000,- per år, ferdig justert for inflasjon. Det forutsetter at pengene står i aksjefond eller lignende da. 

https://pengeverkstedet.no/blogg/laer-deg-den-geniale-4-prosentregelen/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du får vel utbetalt noe hver mnd i pensjon ?! Du snakker som at du har 0 inntekt og må leve på de 1 mill fordelt utover ?  Du har vel også renteinntekter? 

Anonymkode: 9b4b9...546

Jeg skrev vel at jeg ikke får noen høy pensjon? Ble dessverre ufør da jeg var noen og førti. Så de 33.000 i året tør jeg ikke å gi bort. Jeg har ikke tenkt å bli en sv de eldre som bor og sover på kjøkkenet fordi de ikke har råd til å varme opp huset. Eller ikke har gode nok briller til å se (de siste kostet 14.000), eller ikke går til tannlege. 

Nå har jeg to voksne barn med eneboliger. De er veldig stolte over å klare seg selv. Det gir mestringsfølelse. De hadde garantert nektet å ta i mot den millionen og la meg sitte igjen med en dårlig pensjon.

Anonymkode: 9eb7a...f08

[AnonymBruker]

-jk- skrev (10 minutter siden):

Statistisk sett er folk flest tidlig i 50-årene når foreldrene dør. Gjennomsnittlig levealder er ca. 81 for menn og 84 for kvinner, og snittalderen for førstegangsfødende er nå over 30. Dvs. at gjennomsnittlig alder hos foreldre ved fødsel faktisk er en del høyere enn det igjen siden mange får flere barn. 

Om dine foreldre lever når du er 70 er du altså et ganske spesielt statistisk utskudd. 

Tidlig i 50-årene har mange god bruk for arv. Da kan man kanskje betale ned resten av huslånet og begynne å spare skikkelig til pensjonsalderen. Samt selvsagt hjelpe egne barn inn på boligmarkedet om man ønsker.

Helt enig. Det er gjerne årene mellom at barna flytter ut og man blir pensjonist at man har mulighet til å spare opp noe til pensjonsalder. For de fleste sånn ca fra man er 45 til noen og 60 år.

Anonymkode: 9eb7a...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler om å stille opp når noen har det vanskelig, men du har kanskje litt vanskelig for å forstå hva det betyr?

Anonymkode: 1ced2...57b

Så da er det massevis av 30-åringer som bidrar økonomisk til gamle foreldre som sliter økonomisk? Rart man aldri hører om det. Å stille opp må vel gå begge veier? Du har forresten et litt ufint språk i debatten. Men det kan du jobbe med å forbedre 🙂

Anonymkode: 9eb7a...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er faktisk ikke vi som er født på 60-tallet som har kommet best ut av boligmarkedet, slik mange tror. Det er våre foreldre, de som nå er i 80-årene som opplevde den sterke inflasjonen på 70- og 80- tallet og som ofte kunne selge med  ti gangers fortjeneste. Det er de som sitter med nedbetalt bolig og hytte. Men det har aldri falt inn verken oss eller dem at de skulle være forpliktet til å selge hytter og hus så vi skal få forskudd på arv. Hvor skal de bo selv, liksom? Leiligheter koster som regel minst like mye; i tillegg har du felleskostnader.

Alle jeg kjenner på min alder har fortsatt gjeld. Alle stiller opp for barn og barnebarn med barnevakt og bidrag der de kan.  
 

For meg har faktisk det viktigste vært å hjelpe barna til å få tatt en god og etterspurt utdannelse. Og det har gitt resultater, alle tre tjener over en million.

Folk er fiksert på boligmarkedet her i landet. Det kan falle eller det kan stige. Det kan godt være at denne generasjonen kommer mye bedre ut av det om noen år.

Anonymkode: 9925a...a93

Hadde du blitt skuffet om et eller flere av dine barn bare ble helsefagarbeider og dermed tjener maks 600.000? Ville du kalt det også for resultater?

Anonymkode: 81f07...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt enig. Det er gjerne årene mellom at barna flytter ut og man blir pensjonist at man har mulighet til å spare opp noe til pensjonsalder. For de fleste sånn ca fra man er 45 til noen og 60 år.

Anonymkode: 9eb7a...f08

Det anbefales at man begynner så tidlig som mulig: 

https://www.nrk.no/rogaland/viktigere-for-unge-a-tenke-pa-pensjonssparing_-men-bsu-bor-prioriteres-forst-1.16751047

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ekspert-med-viktig-beskjed-til-700000-nordmenn/17266297/

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/sa-mye-penger-mener-ekspertene-du-bor-ha-pa-konto/17141672/

Boligsparing først, så pensjonssparing. 

https://www.forskning.no/enkelt-forklart-finans-okonomi/slik-bor-du-spare-til-barna-100-kroner-hver-maned-er-en-god-start/2300275

Anonymkode: da0f3...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts har virkelig ikke fått noe som helst oppi hendene. Hun har jobbet for alt selv. Og moren høres fæl ut som tillot at en kjæreste var stygg mot ts. Så stygg at ts måtte flytte ut. Jeg opplevde det samme med min mor, og min mor er psykopat. Ts spurte om hjelp til egenkapital.

Anonymkode: 0afea...44e

Akkurat det innlegget var ikke rettet spesielt mot ts. Men et svar til en bruker som på generelt grunnlag mener at foreldre skal stille opp for sine voksne barn økonomisk.

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig. Det er gjerne årene mellom at barna flytter ut og man blir pensjonist at man har mulighet til å spare opp noe til pensjonsalder. For de fleste sånn ca fra man er 45 til noen og 60 år.

Anonymkode: 9eb7a...f08

Jeg er 43 år. Begge mine barn har flyttet ut. Merker veldig godt at man ikke forsørger noen ja. Sparer mye til pensjonen min. Har nettopp mista faren min. Så mor kan jo egentlig falle ifra når som helst hun å. Hun er godt over 70 år. Så hadde jeg arvet henne no så hadde jeg tatt det meste selv. For vi har levd nøkternt hele tiden mens ungene bodde hjemme. Har ikke unnet meg noe. Så det er litt godt å kan puste ut litt. Og jeg unner min mor de pengene hun fikk etter min far å. Jeg sier at hun må leve livet. Kjøp deg det du har lyst til. Hun kan jo leve i mange år til å. Så det er bare å nyte det. Jeg jobber hardt for at jeg skal kunne leve livet når jeg blir enga eldre. 

Anonymkode: 00ab2...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde du blitt skuffet om et eller flere av dine barn bare ble helsefagarbeider og dermed tjener maks 600.000? Ville du kalt det også for resultater?

Anonymkode: 81f07...cd7

Selvfølgelig ville jeg  ikke blitt skuffet, hvor har du det fra? Alt ærlig arbeid er bra. Den som velger det har antagelig andre prioriteringer enn økonomi. For eksempel trygg jobb, mulighet for deltid, mulighet for å jobbe i hele landet, forutsigbar arbeidstid osv. 

Men men kan jo ikke samtidig forvente å kunne forsørge en familie alene, og i tillegg kjøpe seg en dyr bolig.

Anonymkode: 9925a...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS burde heller være bitter på barnas far, som ikke sørger for at hans barn har en eid bolig å bo i. Og hva med barnas farmor?
g ts'egen far, han burde jo ha spart og vært i en posisjon der han kunne hjulpet henne, hatt forsikringer og en egen boligformue han kunne solgt og vært "mangemillionær" og kjøpt leilighet til sin eldste datter. Men neida, det er moren som burde ofre seg her. Er det fordi hun er kvinne?

Anonymkode: d5844...71f

Nei, ikke fordi hun er kvinne. Men fordi hun har 4 mill på bok. Far er ufør.

Anonymkode: 0afea...44e

[AnonymBruker]

Nekinn@ skrev (39 minutter siden):

Jeg kan forstå mor som ønsker å prioritere seg selv all den tid hun sannsynligvis ikke har hatt den muligheten før.

Jeg kan forstå datter som kunne trengt og ønsket at mor tilsidesatte noe til henne på grunn av hennes økonomiske situasjon. 

 

Det jeg derimot aldri vil forstå, er hvor mye og ofte flere måler familierelasjoner i kroner og ører. 

Kanskje fordi det er en viktig del av det å ta vare på sin familie? Se til andre kulturer og kontinenter. Der er det mer vi tar vare på gruppen vår enn «meg-meg-meg» som det er tendenser til i Norge.

Anonymkode: 81f07...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, ikke fordi hun er kvinne. Men fordi hun har 4 mill på bok. Far er ufør.

Anonymkode: 0afea...44e

Mener du at foreldre i 60-årene er forpliktet til å selge hytta eller nedgradere bolig for å gi penger til barna?

Hvis ikke, hva er forskjellen på det og - som TS sin mor - selge huset, nedgradere-  for så å kanskje kjøpe seg en leilighet i Spania eller noe annet hun har drømt om, samt sette av en sum til pensjonsalder?

Er det fordi hun ikke allerede har disse tingene? 

Anonymkode: 9925a...a93

[AnonymBruker]

Det er dessertgenetasjonen det. Mannen min er enebarn og foreldrene arvet 50% av boet etter dine foreldre. Og dette var foreldre som spinkelt og sparte. De har brukt opp alt, og har i tillegg tatt opp lån slik at de kun betaler et gebyr og banken eier mesteparten av leiligheta den dagen de dør. 

Samme gjelder faren min. Han arvet mye, men kommer til å dø med miliongjeld. 

Jo da, man kan ikke forvente arv, men det er lov å føle på at det er litt urimelig med tanke på at foreldrene våre arvet mye penger selv. Det er ikke akkurat som de har jobbet seg opp en formue selv. De har bare fått og brukt. 

Moren min levde sorgfritt i utlandet, og den dagen hun døde måtte vi barna ta regningen for å få henne begravet og ryddet ut av leiligheten hun leide. Jeg er spent på hvem som må dekke begravelsen etter de som fortsatt lever 

Nå eier vi riktignok selv, så vi er ikke avhengige av arv, men det er fascinerende å se hvor grådige boomersene har vært opp gjennom. 

Anonymkode: 22379...6b2