Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn

[Florence Nattgal]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men hvor mange av de som har svart her er den generasjonen da? Jeg vet ikke, men ikke jeg ihvertfall. Har det falt deg inn at også yngre generasjoner kan støtte at det ikke er riktig at voksne barn skal ha alt oppi hendene?

Som tidligere nevnt her, så er det mange av den generasjonen som har hjulpet barna sine på boligmarkedet. Og du ser hva resultatet blir når det gjelder boligprisene, og verre blir det når folk ikke kan leve etter inntekt.

Anonymkode: 1df94...7fc

Du kan lese over og se hvor mange som sitter med formuen sin og sier "mine penger er mine, arv er ingen menneskerett, har tjent pengene selv og skal bruke de opp selv"... osv, som tyder på at det er den generasjonen som nå er rundt/over 60 år. Generasjonen som nå er mellom 30-50 har ingen særlig formue enda. Men de er opptatt av å spare i fond til barna, ha barneforsikring, betale ned egen bolig for å senere kunne hjelpe egne barn osv. Fokuset har virkelig endret seg. Å være 30 nå og ikke ha sparing til egne barn om man kan, blir ansett rart og egoistisk. Så det er virkelig en kløft i tankegangen mellom disse generasjonene. 

Ja boligprisene har gått i været og det er i største favør til de som nå er rundt 60. De fikk kjøpt seg inn på laveste verdi, og har nå dagens verdi på bolig. De håver derfor inn millioner fra intet, faktisk! 

Og denne formuen går videre i arv til enkelte barn, som fortsetter å presse prisene opp fordi disse barna har mulighet til å bo i Oslo. Og Osloboblen kan man ikke gjøre noe med, for hva skulle man gjort for å unngå det? Få alle boomers til å låne opp på boligen sin og svi av millioner før de går i graven? 

Det er derfor det faktisk har blitt så viktig å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet. For om du som forelder er egoistisk og vil svi av arven, er det ditt barn som blir stående igjen som taper bland de som ikke har egoistiske foreldre. 

[Florence Nattgal]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er 79-modell og mener at voksne barn som i utgangspunktet ikke sliter økonomisk og har klart å spare over en halv mill i egenkapital, og fortsatt har mulighet til å spare 100 000 i året ikke bør sutre og klage og forvente/kreve at mor skal bistå med resten. Ser du, vi har forskjellig mening, så det har ingenting med generasjoner å gjøre.

Anonymkode: 1df94...7fc

Det betyr ingenting hvilken årsmodell du er. Jeg diskuterer regelen, ikke unntakene. Det ER mer "klare seg selv og slutt å sutre"-mentalitet blant de eldre enn oss. Så jo, det har mye med generasjoner å gjøre, selv om du er ett unntak. 

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (20 timer siden):

Så du forstår ikke at andre ønsker noe annet enn deg? Ts ønsker jo hjelp til å kjøpe egen bolig, at du ikke ønsket det, har ingenting med saken å gjøre!

Ville du virkelig ikke hjulpet egne barn og barnebarn som hadde det vanskelig og ønsket hjelp, dersom du hadde muligheten? DET er uforståelig for meg.

Og moren til Ts har ett annet ønske, hvorfor forstår du ikke det? Det er ikke slik at foreldre skal stå til disposisjon for sine barn i all evighet. Jeg unner Ts sin mor å bruke pengene på seg selv når det er det hun ønsker da det faktisk er hennes penger. Verken Ts eller andre har noe med hva Ts sin mor bruker pengene på. Man snakker om arv i denne tråden som at det er en selvfølge, men det er det ikke. Det er heller ikke en selvfølge at foreldre skal være barnas finansielle støttespiller som mange later til å mene. Og ikke minst så er det ikke urettferdig at Ts sin mor bruker sine egne penger på seg selv, om noe så er det ufint av Ts å sette sin mor i en slik posisjon som hun har gjort. 

Anonymkode: 05a6a...29c

[Grå]

Florence Nattgal skrev (12 timer siden):

Ser ut som det er langt flere grådige boomers på KG enn jeg hadde trodd. Ikke at du var den verste her.. som kan innrømme at du ville hjulpet om du hadde så mye penger. 

Men uten å dømme enkeltindivider, synes jeg det er utrolig hvor mange som mener at voksne barn kan seile sin egen sjø, som demonstrerer at de ikke har noe ansvar for barn lengre, at de må feie for egen dør osv. Og hjelp?? Nei nå har de fått både mat og klær i 18 år så det får være nok.. 
Jeg har hørt mye snakk om dessertgenerasjonen, men det er noe eget å få se med egne øyne at de kryper frem og viser meningene sine til en alenemor som håpte på hjelp fra sin millionær-rike mor. Som om de ikke har selvrealisert seg nok ved å seile på oljebølgen fra 70-tallet, jobbe deltid, lage middag i microen og jage ungene ut for å leke i gaten så mor får røyke og drikke vin i fred med nabofruen. Nei det er NÅ de virkelig skal selvrealisere seg på pensjonen og prisveksten på boligen de selv kjøpte for 50k. Og selvrealisering tar tid, så pass av barnebarn blir det ikke rom for. De kan komme på besøk på aldershjemmet når den tid kommer, for da er barnebarn kjekt å ha.  

Snakk om bortskjemte drittunger! 

Du dømmer heller en hel generasjon med kunnskapsløst visvas dyppet i bitterhet - det kan se ut som om enkelte i den generasjonen feilet når det kom til oppdragelse og hvor viktig det er å viderebringe verdier som takknemlighet, uavhengighet, forskjellen på mitt og ditt etc

[anonym111111]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og moren til Ts har ett annet ønske, hvorfor forstår du ikke det? Det er ikke slik at foreldre skal stå til disposisjon for sine barn i all evighet. Jeg unner Ts sin mor å bruke pengene på seg selv når det er det hun ønsker da det faktisk er hennes penger. Verken Ts eller andre har noe med hva Ts sin mor bruker pengene på. Man snakker om arv i denne tråden som at det er en selvfølge, men det er det ikke. Det er heller ikke en selvfølge at foreldre skal være barnas finansielle støttespiller som mange later til å mene. Og ikke minst så er det ikke urettferdig at Ts sin mor bruker sine egne penger på seg selv, om noe så er det ufint av Ts å sette sin mor i en slik posisjon som hun har gjort. 

Anonymkode: 05a6a...29c

Som mor er det vanskelig å forstå at andre mødre kan kose seg og ha et godt liv, når deres barn sliter.  De fleste som har barn forstår det.

Ts sin mor er i en posisjon der hun både kan hjelpe datter (og barnebarn) med å komme inn på boligmarkedet OG ha en fortsatt god økonomi med rom til reiser og annet.

Endret 10. januar av anonym111111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke lest hele tråden. Men eneste som kan ha betydning her, er om din far var gift med mor, og døde, og du ikke har fått arv fra han. Utenom dette så har mor rett til å bruke sine penger som hun vil. 

Anonymkode: a34e9...d91

Alltid skal ei eller annen gjøre en tråd om følelser og livsvalg om til jus og lovverk. Joda, vi har forstått at mor her kan velge å bruke pengene på seg selv. Det er liksom ikke det debatten handler om. 

 

Anonymkode: c01ef...ba7

[Grå]

Florence Nattgal skrev (12 minutter siden):

Det betyr ingenting hvilken årsmodell du er. Jeg diskuterer regelen, ikke unntakene. Det ER mer "klare seg selv og slutt å sutre"-mentalitet blant de eldre enn oss. Så jo, det har mye med generasjoner å gjøre, selv om du er ett unntak. 

Det er kanskje fordi det er mye mer sutring fra så mange i yngre generasjoner? Klar deg selv så slipper vi å høre sutring!

[AnonymBruker]

Florence Nattgal skrev (23 minutter siden):

Du kan lese over og se hvor mange som sitter med formuen sin og sier "mine penger er mine, arv er ingen menneskerett, har tjent pengene selv og skal bruke de opp selv"... osv, som tyder på at det er den generasjonen som nå er rundt/over 60 år. Generasjonen som nå er mellom 30-50 har ingen særlig formue enda. Men de er opptatt av å spare i fond til barna, ha barneforsikring, betale ned egen bolig for å senere kunne hjelpe egne barn osv. Fokuset har virkelig endret seg. Å være 30 nå og ikke ha sparing til egne barn om man kan, blir ansett rart og egoistisk. Så det er virkelig en kløft i tankegangen mellom disse generasjonene. 

Ja boligprisene har gått i været og det er i største favør til de som nå er rundt 60. De fikk kjøpt seg inn på laveste verdi, og har nå dagens verdi på bolig. De håver derfor inn millioner fra intet, faktisk! 

Og denne formuen går videre i arv til enkelte barn, som fortsetter å presse prisene opp fordi disse barna har mulighet til å bo i Oslo. Og Osloboblen kan man ikke gjøre noe med, for hva skulle man gjort for å unngå det? Få alle boomers til å låne opp på boligen sin og svi av millioner før de går i graven? 

Det er derfor det faktisk har blitt så viktig å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet. For om du som forelder er egoistisk og vil svi av arven, er det ditt barn som blir stående igjen som taper bland de som ikke har egoistiske foreldre. 

Jeg er såvidt over 50 og har formue, mine barn er mellom 25 og 35 og har formue, jeg har ikke sett på dem som uvanlige, tvert imot! Ikke har de behlvd hjelp inn på biligmarkedet heller, de har spart i BSU og fond siden de var gamle nok til å tjene egne penger (fra de var rundt 16 år) og de jobbet under studiene, så vi som foreldre har egendlig bidratt veldig lite med ekstra økonomisk hjelp fordi vi tidlig lærte dem verdien av sparing og invistering - jeg mener at om man er voksen,har stiftet familie og fått barn og fortsatt ikke har skjønt denne verdien er man kanskje ikke så voksen som man liker tro. Det er ikke foreldrenes rolle så gi barna en økonomisk hverdag de kan nyte frihet under, da har de feilet. Det er derimot foreldres ansvar å lære barna verdien av hardt arbeid, forsakelse for å ha sparing og det å invistere pengene sine klokt. 

Anonymkode: b959d...25c

[AnonymBruker]

Grå skrev (1 minutt siden):

Det er kanskje fordi det er mye mer sutring fra så mange i yngre generasjoner? Klar deg selv så slipper vi å høre sutring!

Latterlig. Her taler et eksempel fra "hold kjeft og klar deg selv-generasjonen".

Takk for pris for at jeg både har og er en bedre forelder enn deg.

Anonymkode: 77c48...118

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (8 minutter siden):

Som mor er det vanskelig å forstå at andre mødre kan kose seg og ha et godt liv, når deres barn sliter.  De fleste som har barn forstår det.

Ts sin mor er i en posisjon der hun både kan hjelpe datter (og barnebarn) med å komme inn på boligmarkedet OG ha en fortsatt god økonomi med rom til reiser og annet.

Nettopp, det er dét jeg ikke skjønner. Det er jo ikke som om TS vil at moren skal blakke seg og leve på havregrøt; selv om mor hjelper datteren med en sum for å gjøre livet hennes mye enklere, har hun jo fortsatt nok til å leve like komfortabelt selv som hun gjør nå.  

Det virker heller ikke som om mor har kommet med noen begrunnelse i retning av å ønske at datteren skal klare seg selv av prinsipp, som mange her tar til orde for - det hadde jeg til en viss grad hatt forståelse for - det er jo mer som en femåring "næhæ, jeg vil ikke dele, så det så!". 

 

Anonymkode: a1eaa...aae

[Grå]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Latterlig. Her taler et eksempel fra "hold kjeft og klar deg selv-generasjonen".

Takk for pris for at jeg både har og er en bedre forelder enn deg.

Anonymkode: 77c48...118

Å anta ting er bare dumt - det viser hvor lite du vet og hvor lett du dømmer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 22.18):

Det sto at svigermor satt i uskiftet bo og hadde arvet svigerfar. Det stemmer ikke. Arv kommer når boet skiftes, da er det ikke uskifte mer. I uskifte har ingen arvet noen verdens ting, men etterlatt enke/enkemann disponerer hele boet på vegne av arvingene. Så lenge man sitter i uskifte vil alt som kommer inn være felleseie. Man kan derfor ikke skalte og valte som man selv vil med formuen og der er ikke noe "mitt og ditt".

Nja, man kan ikke plutselig bytte til en overdådig livsstil og bruke opp 4 av 9 mill på luksusforbruk. Da kan arvingene, hvis boets verdi forringes vesentlig, gå til skifteretten og få skiftet boet. Da vil livsarvinger (og andre det er testamentert til av avdøde) få sin andel av avdødes andel av boet. Mener man som arving til en som sitter i uskifte også kan be om innsikt i hvordan boet disponeres om man tror det misligholdes.

Jeg er ikke jurist, so correct me if I'm wrong.

Anonymkode: 963b0...0eb

Når man sitter i uskifte skal det veldig mye til før man kan hindres i sitt forbruk ("misbruk").
Vi slet i mange år med vår mor, som skjulte at hun gav masse penger til en av oss søsken.
Hun tok ut fra minibank for det meste, det kunne være opptil 40.000 i måneden. Hun hevdet at hun brukte det på deg selv. Og hva har man da å stille opp med?
Å skifte boet ville ført til litt over 100.000 til hver av oss søsken, fordi hun ville ha fått nesten alt som avdødes ektefelle. (4G av hans halvdel.)
(Hadde mor visst dette hadde hun nok skiftet asap! Noe hun ville ha vært i sin fulle rett til, etter loven.)

Så å kreve et skifte gir ikke nødvendigvis ikke så veldig mye til (de forsømte) arvingene.
Som oftest tror jeg det mest "lønnsomme" er å avvente til arveoppgjøret skjer (= begge foreldrene er borte).

Anonymkode: 5f4d3...c1b

[AnonymBruker]

Grå skrev (1 minutt siden):

Å anta ting er bare dumt - det viser hvor lite du vet og hvor lett du dømmer

Det er da vanskelig å ikke anta at du er en kald person. Å si at det er mye sutring fra yngre generasjon er da akkurat samme dømming som jeg gjør.

Anonymkode: 77c48...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 23.01):

Man kan sikker si de er egoistiske… samtidig, hva hjelper det? Blir man mer lykkelig selv av å i tillegg til alt skulle være misunnelig på andres rikdom? Vanligvis ikke. 

Dette er som det er. Cred til deg som har spurt mor om penger, og like mye cred til mor som har sine prioriteringer og er tydelig på det. Nå er det ofte slik at foreldre ikke alltid gjør ting for å være kjipe. Ofte gjør de så godt de kan, og som de selv er lært. Fikk mor selv forskudd på arv for å starte boligkarrieren av sine foreldre? Eller er hun lært opp til at da blit barna bortskjemte og klarer aldri ta tak i livet sitt slik de bør? Mange mener selv nå at det ikke er heldig for barn å bare få penger for å kjøpe bolig. Få ha hatt det så enkelt, og det er jo gode grunner ofte. Så ikke sikkert hun mener det så ille, kanskje er hun bare i den tro at man får mer igjen for hardt arbeid, sparing og kreativ tenking på veien mot et mål. Ikke en uvanlig tanke det i såfall.

Om hun bor i nærheten, hva med heller å spørre om hun fast kan passe barna en spesifikk dag, så du kan ta deg en ekstrajobb feks? Og få mer i inntekt og spare mer. Kan hende hun kan hjelpe på andre måter enn å bare sende penger… verdt å spørre om. 

og ellers er nok dette et tilfelle der det beste er å akseptere at det er slik. Anerkjenne at du skulle ønske det annerledes, og at det er kjipt. Men du vet det jo, det er hennes liv, hennes penger, og hennes måte å være mor på. Du må nok heller ta tak u hvorfor du er så misfornøyd og hva du kan gjøre med saken. Spør du meg burde du lete etter andre og bedre jobbmuligheter feks. Få økt inntekten kan være en god start  
 

Vi må også huske, at våre foreldre oftest er endel år eldre enn oss. Og en vestenlig del av livet eldre enn oss. Om de er nær pensjonsalder sånn ca, så har de jo hatt de siste mest inntektsbringende 20 årene, der vi har brukt de samme 20 i etableringsfasen. De kan begynne å høste godene. Vi har faktisk ikke gjort jobben til å begynne høstingen enda. Fort gjort å glemme, og tro man er likestilt. Men langt ifra… hører det når barneskolebarnet mitt klager på at lekser er kjedelig og at vi er så heldige sol slipper. Er ikke så vanskleig å huske de utallige timene brukt på lekser gjennom en lang skolegang. Jeg nyter hvert sekund å ikke skulle gjøre lekser. Og det vel fortjent. Men det skjønner ikke mitt barn, selv om jeg sier det. Blir litt det samme. Vi kan ikke forvente å være på samme sted som våre foreldre. De gjorde også jobben først… min far hadde to jobber da jeg var liten, for å få alt til å gå rund med boliglånsrenter på 16% rett etter de fikk kjøpt seg sin første bolig i 1980… født i 51… så han var 29 da. Og det var ikke i oslo for å si det sånn. Lett å si at de har hatt det så enkelt med boligprisene osv. men det var ikke enkelt for dem, langt ifra. Arv fra foreldrene sine fikk de også som godt etablerte, da jeg var i tenårene og tiden med flere jobber for lengst var forbi… 

nå kan det hende mor her bare fikk masse fra sine foreldre og driter i å gjøre det samme… men ikke sikkert… kan hende hun også gjorde jobben, på et eller annet vis…

Anonymkode: 8955b...e3d

Rentesatsen sier ikke nødvendivis så veldig mye.
Da jeg gikk på økonomisk gymnas (ferdig 1979, så omtrent det årstallet du refererer til) husker jeg at læreren vår demonstrerte på tavla at det lønte seg å ha lån sammenlignet med å ikke ha lån (den gangen).
Altså at man tjente på å ta opp lån, selv uten å ha behov for det. Det hadde med fradragene på den tiden å gjøre tror jeg.
(Jeg var en litt sløv elev, men husker at han tok opp dette flere ganger.)

Anonymkode: 5f4d3...c1b

[Grå]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er da vanskelig å ikke anta at du er en kald person. Å si at det er mye sutring fra yngre generasjon er da akkurat samme dømming som jeg gjør.

Anonymkode: 77c48...118

Ja jeg sier at det er mye mer sutring fra mange i yngre generasjoner, det er lett å se på denne tråden, men jeg sa ikke fra alle. Du forsetter og anta og dømme om ting du ikke vet noe som helst om...

[AnonymBruker]

Florence Nattgal skrev (2 timer siden):

Hvis du leser hele tråden, som starter med at en alenemor ønsker å fortelle om skuffelsen med å ikke få noe hjelp fra sin ekstremt velstående mor, og ser alle svarene hun har fått.. Som både er frekke og nedlatende og virkelig dømmer henne for å ha tenkt tanken på å få hjelp.. Så er det ikke noen som setter generasjonene mot hverandre. Det er at den generasjonen står frem og viser holdningene sine. 

Og de bitre i denne tråden kan du se er de som dømmer TS for å ha tenkt tanken på å få hjelp. Selv er jeg fra en voksen generasjon, jeg er 78-modell, men mener absolutt at når du har fått penger selv så bør du også gi videre! 

Og den "slett ikke alle".. Nei selvfølgelig er det ikke ALLE. Heldigvis er forhåpentligvis de fleste i generasjonen eldre enn meg ikke hjerteløse selvsentrerte egoister. Men MANGE! Det ser vi tydelig. 

Herregud. Moren til TS er ikke en ekstremt velstående, hjerteløs selvsentrert egoist som nyter luksuslivet. Hun er en vanlig pensjonist som har nedgradert sin bolig for å få råd til et høyere forbruk.  
Og ts er ikke en hjelpetrengende stakkar som lever fra hånd til munn. 
Jeg har aldri fått penger fra mine foreldre. Jeg har aldri trengt det, selvom jeg selvfølgelig leide til jeg var over 30, slik som de fleste andre.  Jeg var da ikke hjelpetrengende av den grunn, og mine foreldre alldeles ikke hjerteløse egoister selvom de hadde bedre råd til ferie enn meg. Det var/er dem så vel unt!

Anonymkode: d5844...71f

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (1 time siden):

Som mor er det vanskelig å forstå at andre mødre kan kose seg og ha et godt liv, når deres barn sliter.  De fleste som har barn forstår det.

Ts sin mor er i en posisjon der hun både kan hjelpe datter (og barnebarn) med å komme inn på boligmarkedet OG ha en fortsatt god økonomi med rom til reiser og annet.

TS burde heller være bitter på barnas far, som ikke sørger for at hans barn har en eid bolig å bo i. Og hva med barnas farmor?
g ts'egen far, han burde jo ha spart og vært i en posisjon der han kunne hjulpet henne, hatt forsikringer og en egen boligformue han kunne solgt og vært "mangemillionær" og kjøpt leilighet til sin eldste datter. Men neida, det er moren som burde ofre seg her. Er det fordi hun er kvinne?

Anonymkode: d5844...71f

[AnonymBruker]

Anonymkode: 07287...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS burde heller være bitter på barnas far, som ikke sørger for at hans barn har en eid bolig å bo i. Og hva med barnas farmor?
g ts'egen far, han burde jo ha spart og vært i en posisjon der han kunne hjulpet henne, hatt forsikringer og en egen boligformue han kunne solgt og vært "mangemillionær" og kjøpt leilighet til sin eldste datter. Men neida, det er moren som burde ofre seg her. Er det fordi hun er kvinne?

Anonymkode: d5844...71f

Ja det er alltid mødre som får gjennomgå. Selv i 2025.

Anonymkode: 1df94...7fc

[anonym111111]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS burde heller være bitter på barnas far, som ikke sørger for at hans barn har en eid bolig å bo i. Og hva med barnas farmor?
g ts'egen far, han burde jo ha spart og vært i en posisjon der han kunne hjulpet henne, hatt forsikringer og en egen boligformue han kunne solgt og vært "mangemillionær" og kjøpt leilighet til sin eldste datter. Men neida, det er moren som burde ofre seg her. Er det fordi hun er kvinne?

Anonymkode: d5844...71f

Det er jo ikke snakk om at moren til ts skal ofre seg, selv om de fleste mødre faktisk ville dødd for sitt barn. Ts sin mor har egen ny leilighet uten lån, bil og en god forsikring i tillegg til 4 mill i banken, Hun kan leve et godt liv med ferier, selv om hun hjelper ts med 600 000 av egenkapitalen.

De fleste mødre vil ha et enormt mye bedre liv, når de vet at barn og barnebarn har et godt og trygt liv. Jeg forstår ikke at en mor kan ha det bedre uten å hjelpe sitt eneste barn (som jobber, sliter og sparer det hun kan), med noe som kan gi både henne og barna hennes et bedre og tryggere liv. Det betyr alt å vite at egne barn har det bra. Det forstår de alkler, aller fleste som har barn. 

Moren til ts diskuteres i denne tråden, fordi det er moren, og ikke faren, ts forteller om.

Endret 10. januar av anonym111111