Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn

[AnonymBruker]

Som enearving ser din økonomiske fremtid lys ut. Jeg hadde heller unnet min mor å leve livet som hun selv ønsket. Plutselig blir hun syk og ikke klarer å reise mere.

Anonymkode: 9a5c9...dbe

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (21 minutter siden):

Hva du synes spiller ingen rolle. Moren kan være så egoistisk og grådig hun selv vil, MEN hun hvis ektefelle/ts´far er gått bort, tillater ikke loven at hun er egoistisk på hans vegne. Det er derfor arveloven finnes.

Dette blir OT etter ts sine oppdateringer, men det du skrev om å selge eiendom er motsatt av alt jeg har lest før. Lenger opp på samme side som jeg fant det du kopierte inn står det også Jeg tenker derfor det er snakk om større uskiftebo enn hvor en gjenlevende skifter hjem.

 

Sitat

 

Hva kan den lengstlevende gjøre med formuen? 

Hovedregelen er at du kan bruke midlene i uskifteboet på samme måte som om du var eier av dem. I praksis kan du derfor bruke opp alle midlene så lenge dette gjøres på en måte som ikke strider mot øvrige regler for gaver eller testamentering av verdier. 

Om du for eksempel har lyst til å selge et huset ditt for å dra på jordomseiling, eller å selge bilen for å dra på venninnetur til Spania, kan du det. 

 

Jeg tenker derfor det er snakk om større uskiftebo enn hvor en gjenlevende skifter hjem før man må ha godkjennelse av arvinger til å selge boligen.

Beklager avsporingen ts, jeg forstår godt at det er vanskelig å forholde seg til at din mor velger å gjøre som hun gjør når det utfra tallene du presenterer ser ut som om hun kunne hatt det romslig selv om hun hjalp deg inn på boligmarkedet.

 

Anonymkode: 555f5...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Fy søren så mange grådige mennesker som ikke unner sine foreldre å leve godt de siste årene, det var i denne tråden. 

Moren er da ikke død... Hun har full rett til å disponere sine 50% av totalen her, samt de 33% hun har arvet etter ektefellen. 83% av formuen. Og dere begynner å snakke om vesentlig svekking fordi hun har valgt å nedskalere bolig litt, og reise litt mer. Det er bare kvalmt. 

Anonymkode: ddeda...005

Nei. Ikke om boet ikke er skiftet, da er det fremdeles felles bo og mor disponerer fars del på vegne av arvingene. Da er det ikke mitt og ditt.

Hvis boet skiftes arver hun 1/4 av sin manns del, dvs 1/8 av boet og får ut sin egen del, altså halvparten av boet. Dvs 5/8 til henne selv og 3/8 til TS og evt søsken, dersom ikke annet er bestemt i testamente.

Hjelpes så lite folk kan om arveloven! Er det rart det blir krangler rundt arv?

Anonymkode: 963b0...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja, men hun sa nei. Hun vil reise og nyte livet for pengene. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Jeg skjønner så utrolig godt at du er skuffet og at det gjør vondt 💔

Jeg kjenner en alenemor med fulltidsjobb i butikk (tjener dermed ikke veldig godt) som fikk startlån. Hun hadde ikke betjeningsevne for et så stort lån som var nødvendig for å skaffe en egnet bolig for henne og barnet i Oslo. Så da fikk hun 1 million i tilskudd, og nå eier hun en fin, nøktern bolig i utkanten av byen.

En annen jeg vet om, er uføretrygdet og har dermed dårlig råd. Hun fikk startlån og tilskudd og sitter nå med en fin 2 roms i Oslo.

Jeg tror du er en god kandidat for startlån, ts.

 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 4fe97...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og derfor bør du heller se etter bolig og jobb andre steder enn kommunen du er i nå. 

Anonymkode: 21b80...c79

Det er jo ikke bare å få seg en bedre betalt jobb som alenemor til to barn? Jeg er avhengig av en jobb der det ikke er mye reising, ikke kvelds/helg - og overtidsarbeid. Jeg er 100% alene med barna og har ingen som kan være barnevakt. Har i tillegg en samfunnsfaglig master, så ikke ekstremt mange muligheter til å få bedre betalt enn nå. I den jobben jeg har nå har jeg muligheten til å ha hjemmekontor innimellom, har fleksitid og en del ordninger som er veldig tilrettelagt for oss som er 100% alene med barn. Og det er statistisk sett ikke mange som tjener mer enn 600 000kr med min mastergrad. Ny utdanning eller mer utdanning nå betyr også en nedgang i lønn og ekstrautgift form av studielån. 

Anonymkode: 772bd...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Arv etter faren snakker vi om! 

Anonymkode: 0df5f...e8f

Han ble kjøpt ut for 30 år siden i forbindelse med skilsmisse 😜 Og er fortsatt i livet. 

Anonymkode: ddeda...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her! 
 

Ja, jeg lever fra hånd til munn fordi jeg må det for å spare til egenkapital. Jeg har ikke forbruksgjeld eller annet lån, røyker heller ille 50 om dagen. Jeg har faktisk ikke studielån heller, det lille jeg hadde er nå nedbetalt. 

Med hånd til munn mener jeg: 

- Vi går til og fra alle steder. Tar buss bare når det er nødvendig. Har ikke bil. Har faktisk aldri eid en bil. 
 

- Jeg tjener 650 000kr i året, inkludert bidragsforskudd, utviddet barnetrygd og vanlig barnetrygd. Ikke alle med master har en millionlønn når de er i starten av 30 årene. Jobber som rådgiver i kommunen, hvis du lurte på hva jeg drev med. 
 

- Vi bruker 1000-1500kr mindre enn sifos anbefalinger på mat. Spiser mye mat laget fra bunn av, kaster ikke mat. 

- Spiser aldri ute, med mindre det er i forbindelse med jobb. Da spanderer jobben. Dropper også julebord fordi jeg synes det er råflott at jeg skal bruke 500kr (egenandel) på meg selv. 
 

- kjøper det jeg kan av klær og utstyr til barna brukt. Kjøper aldri tøy til meg selv, vinterjakka mi er 7 år gammel. Den var da kjøpt på salg til 500kr. 
 

- Barna og jeg har aldri vært i utlandet på ferie, aldri reist med fly. Feriene våre er som regel en tur på hytta til tante (min mors søster). Hun låner oss hytta gratis. En oslotur, da tar vi buss inn til Oslo og drar på gratis museer, bader på Hovedøya osv. 

Ved å leve på den måten greier jeg faktisk å spare 80 000- 100 000kr i året. Greier ikke mer enn den summen fordi det kommer alltid en ekstrautgift som blir dyr, som f.eks denne måneden måtte jeg ha nye briller. Det kostet meg 3600kr, sure penger. Dette var Specsavers, den billigste optikeren. 
 

Jeg har spart 650 000kr til nå, jeg begynte sparingen da barna var født og forholdet til barnefar tok slutt. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Dette er imponerende, jeg synes heller du skal være stolt av deg selv enn å irritere deg over mor. Se det sånn at du kunne ha stått her uten noe mor, da hadde du ikke vært i en bedre situasjon. Ettersom du vet at det ikke fungerer å be henne om hjelp foreslår jeg at du legger det helt fra deg og prøver å framstå som en solid ung dame som har ting på stell og er på vei opp trappa. For det er du. Ut i fra det du skriver er barna dine i skolealder, eller i nærheten av det. Det kommer dermed til å bli lettere etterhvert. Og så er de myndige før mange på din alder er ferdige med barnehageperioden, du er dermed ferdig med å forsørge andre. Hvis man sammenligner det med noen som var studenter i hele 20-årene og blåste av penger på fest og moro og må begynne å spare når de er 30, så ligger du mye bedre an.

Gled deg heller over deg selv og de flotte barna dine, enn å irritere deg over mor. Dette har utelukkende med livsinnstilling å gjøre. Boligen kommer.

Anonymkode: 6be78...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, har ikke økonomiske problemer. Men jeg skjærer ned til benet for å kunne spare 80 000-100 000kr i året. Ingen bil, bruker 1500kr mindre på mat en sifos anbefalinger, aldri vært på ferie i utlandet. Jeg kjøper bare nye klær når det er absolutt nødvendig, sjekker alltid om det er mulig å få brukt først. Kjøper aldri nye klær til meg selv, har en 7 år gammel vinterjakke kjøpt på salg til 500kr. Drar aldri på restaurant, barna er aldri på lekeland med mindre de er invitert på bursdag, drar aldri til frisør. Ikke mange orker å leve sånn over tid. Hadde jeg hatt en normal livsstil med en ferietur i året, bil og hatt matbudsjett og strøm som er anbefalt av SIFO hadde vi ikke greid å spare i det hele tatt. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Men da er det snakk om prioriteringer du gjør. Du velger nå å spare og leve strammere fordi du ønsker en leilighet til 3,6 mill. Du kan ikke klage på at moren din lever livet på sine eldre dager, med sine egne penger av den grunn. Den dagen du får din arv kommer.

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Ikke om boet ikke er skiftet, da er det fremdeles felles bo og mor disponerer fars del på vegne av arvingene. Da er det ikke mitt og ditt.

Hvis boet skiftes arver hun 1/4 av sin manns del, dvs 1/8 av boet og får ut sin egen del, altså halvparten av boet. Dvs 5/8 til henne selv og 3/8 til TS og evt søsken, dersom ikke annet er bestemt i testamente.

Hjelpes så lite folk kan om arveloven! Er det rart det blir krangler rundt arv?

Anonymkode: 963b0...0eb

Det blir jo krangler rundt arv på grunn av slike som dere. 

Far sitter i uskiftet bo. Og aldri om jeg hadde blandet meg i hva jeg har "rett på" og ikke på grunn av dette. Det er hans penger, til den dagen han ikke er her mer. Og frem til det ønsker jeg at han bruker så mye han kan på seg selv. Like lite som jeg la meg opp i hva som har skjedd med arv etter besteforeldre, for det er ikke mine penger. 

Anonymkode: ddeda...005

[AnonymBruker]

Gitt hvor mange detaljer som er gjengitt så er det veldig enkelt å kjenne igjen TS. Og for en offentlig uthenging av egen mor denne tråden er. 

Noe sier meg at morens forklaring på hvorfor det ikke blir gitt penger hadde snudd meningen til de fleste her. 

Men sannsynligvis er det bare snakk om en trollmor, som ikke har så mye penger å gi bort uansett. 

Anonymkode: ddeda...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå er det sånn at nesten 70% av førstegangskjøperne i Oslo får hjelp av foreldre, så det at «boomerne» generelt  er så griske og slemme stemmer rett og slett ikke. De fleste i min generasjon (ca 60 år) hjelper så godt de kan. Derimot fikk ingen av oss hjelp da vi etablerte oss på boligmarkedet.

Mange av oss har hatt flaks med prisutvikling, men det samme kan jo fint skje med dagens unge? Vi som har levd noen år har opplevd både ganske dramatisk boligprisfall og rente på 16% også, så det er ikke sånn at det har gått oppover hele tiden.

De fleste har hele sin formue bundet opp i bolig, en bolig de kanskje har bodd i 30-40 år. Men det virker som flere her mener at man er pliktig til å selge den for å gi pengene til neste generasjon? (For å selv bo hvor egentlig?)

Hvis jeg går av som 62-åring så får jeg 350 000 i året i pensjon (og jeg har faktisk tjent bra). Barna mine tjener rundt en mill alle sammen, noen over. Det er mye usikkerhet knyttet til verdien av pensjoner fremover. Det føles usikkert å være avhengig av en fast sum som man ikke selv kan påvirke de neste 30 årene. Hvis prisstigningen for eksempel blir dramatisk så vil man kunne ende opp meget fattig. Så det er ikke så rart at pensjonister ønsker seg en sikkerhet i tillegg til pensjon.

Man kan mene alt man vil at TS sin mor burde gitt henne et par millioner av gevinsten på boligsalget (for som jeg har vist så er det det som må til for at TS skal få kjøpt seg noe). Nå vil hun ikke det, så da er det ikke annet for TS å gjøre enn å brette opp ermene selv, skaffe seg en bedre betalt jobb - og vente på arv.

Anonymkode: 9925a...a93

Er det virkelig vanlig å ha hele sin formue bundet opp i huset når man nærmer seg pensjonsalder? 

Jeg er født på 70-tallet, og har dermed vært heldig med tidspunktet jeg kom inn på boligmarkedet. Lav rente har det også vært. Jeg har inntrykk av at de fleste på min alder sparer en god del ved siden av nedbetalingen på bolig, både øremerket til barna og til egen pensjon. Når boligen blir nedbetalt, blir det rom for å spare mer. I tillegg kommer mange av oss til å arve egne foreldre, eller vi har gjort det alt. 

Mange anbefaler TS å flytte, men det er jo ikke sikkert det er så lett. Barna må jo ha en far også, og med delt omsorg er det ikke bare bare å flytte langt fra ham.

Hvor treffer dere forresten alle disse unge som kjøper nye biler og dyr kjøkkeninnredning? De unge jeg kjenner har som regel ikke bil i det hele tatt, de lever sparsommelig og forsiktig og venter med barn til de har fast jobb og bolig på plass. Det var det slett ikke alle i min generasjon som gjorde. Likevel, alle kan jo være uheldige med samlivsbrudd eller sykdom, selv om de har planlagt godt.

Anonymkode: da0f3...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Jeg tror du er en god kandidat for startlån, ts.

 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 4fe97...20c

Hun kvalifiserer nok ikke til det.

 

Du kan søke om ordinært startlån i din kommune hvis du:

-er i en familie med barn, og har behov for en stabil og trygg bolig

&ikke får lån i vanlig bank og kan ikke spare penger til egenkapital

-mottar trygd/offentlige ytelser

-kan miste boligen ved tvangssalg på grunn av boliggjeld

-har særlige sosiale eller helsemessige utfordringer

-er eldre og bor i en uegnet bolig

-har nedsatt funksjonsevne og må tilpasse boligen din

-ønsker å kjøpe, bygge, utbedre eller tilpasse bolig i en distriktskommune

Anonymkode: bd366...835

[AnonymBruker]

Ts: la iallefall være med å hjelpe moren din med noe som helst tilbake om hun skal komme til å forlange det. Det må gå begge veier.

Anonymkode: f4009...6e9

[AnonymBruker]

Har du søsken ts? Og hvor mange da?

Anonymkode: 0afea...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg levde ekstremt sparsommelig som ung. Og gjorde ting i riktig rekkefølge. Levde trangt på kollektiv, også etter at jeg gikk ut i jobb. Reiste ikke på ferie. Brukte dobbel prevensjon til vi hadde kjøpt leilighet. Og så er jo starten litt krevende når man er nyetablert. Tok i det hele tatt noen år før det løsnet. Og tilsvarende ofrer man jo mye gjennom småbarnsår, med dyr mat, dyrefritidsaktiviteter, ferier, stor bil, og stor bolig.

Full økonomisk frihet kommer senere. Tror jeg hadde blitt utrolig lei meg om forventningen var at jeg da skulle overføre mine midler til noen som hadde satt seg selv i en situasjon som alenemor til to på leiemarkedet. Og mulig også måtte støtte videre - da det tross alt ikke akkurat er risikofritt å eie. 

Anonymkode: ddeda...005

Fy søren altså.. snakk om å sitte på sin høye hest. 

Jeg ble alenemor med mitt første barn fordi faren var psykisk og fysisk voldelig. Den fysiske volden kom da jeg ble gravid. Og ja, det var dumt av meg å få barn med en som var slik. Men jeg er oppvokst med omsorgssvikt og vold, så jeg visste som ung ikke helt hvordan man burde bli behandlet. Men jeg er stolt av at jeg gikk, tok en full mastergrad som alenemor og klarte meg. Jeg møtte han som nå er mannen min for 10 år siden, og vi har siden kjøpt bolig. Men jeg hadde ikke klart å kjøpe meg bolig på egenhånd med én lønning, nei. Sånn er det i dag. Og nei, jeg ville ikke flytte langt bort fra nettverket mitt for å få det til heller. Jeg satte mer pris på den uvurderlige støtten jeg hadde i mine venner som var der og støttet meg gjennom hele barndomshelvete og samlivsbruddet. Men dumme meg, som satte meg i en slik situasjon, ja.

Hva med andre? Er de selv skyld i å bli alenemor hvis partneren er utro, hvis partneren forlater en, eller hvis partneren dør? Folk er så utrolig nedlatende mot alenemødre.

Jeg er som sagt stolt av at jeg fullførte en mastergrad som alenemor med en haug av traumer i bagasjen.. men jeg setter meg ikke på noen høy hest og tenker at da burde alle andre få til det samme. Folk er så utrolig sneversynte og lite empatiske nå i dag.

Anonymkode: 4fe97...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg håper ikke dere dømmer meg når dere leser dette. Dette er noe jeg ikke har turt å snakke om, rett og slett for flaut og skamfullt. 
 

Jeg sitter med noen vonde følelser rundt mammas boligsalg. Moren min solgte barndomshjemmet, en enebolig i nærheten av Oslo, med stor fortjeneste. Hun valgte å selge og kjøpe seg en leilighet i fjor. Resten av pengene skal hun bruke på å reise og nyte livet som hun sier. Hun har allerede vært på 3-4 dyre ferier, er stadig på restaurant og storkoser seg. Ikke en eneste gang har hun tenkt på meg. Jeg er alene med to barn. Vi bor trangt og leier, slik boligprisene er tror jeg ikke at det er mulig for meg å kjøpe noen gang. Jeg jobber 100%, men tjener under gjennomsnittet, til tross for 5 årig universitetsutdanning. Jeg skammer meg over dette, men jeg er lei meg for at mamma ikke vil tilby meg noe forskudd på arv, det hadde gjort at jeg kunne få kjøpt meg en leilighet. Da kunne jeg betale ned mitt eget lån istedenfor å betale ned lånet til utleier, slik jeg gjør nå. Jeg sparer alt jeg kan, men det er ikke lett når du er alene med to barn på leiemarkedet. Og bankene står ikke i kø for å låne ut penger til alenemødre. 
 

Jeg måtte bare få det ut! Vet at det er hennes penger og hennes liv, men ett lite bidrag fra henne hadde utgjort en stor forskjell for meg som står utenfor markedet. 

Anonymkode: 772bd...f9c

Hva med farsarven din? Hun er pliktig å utbetale den da hun solgt bolig om hun satt i uskiftet bo.

Anonymkode: fcc31...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva med farsarven din? Hun er pliktig å utbetale den da hun solgt bolig om hun satt i uskiftet bo.

Anonymkode: fcc31...337

Hun satt ikke i uskiftet bo, og faren lever etablert med en ny familie for mange år siden.

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mange anbefaler TS å flytte, men det er jo ikke sikkert det er så lett. Barna må jo ha en far også, og med delt omsorg er det ikke bare bare å flytte langt fra ham.

Ts skriver at hun er 100% alene med barna

Anonymkode: 1df94...7fc

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du ikke din far om forskudd? Han er fremdeles din far selv om han har "familie 2.0" nå?

Anonymkode: ae737...be0

[AnonymBruker]

Nei, man har ikke krav på forskudd på arv, men hadde jeg sittet på så mye penger som TS sin mor virker å gjøre så hadde jeg selvfølgelig hjulpet barna mine. Om hun ikke vil gi forskudd på arv så kan hun låne dem vekk rentefritt og TS få rammelån mens hun betaler avdrag til moren og renter til banken. Jeg har selv fått hjelp både i form av medlånetaker og forskudd på arv etter salg av bolig, og vil gjerne ha mulighet til å hjelpe mine to barn. 

De må vise at de kan spare noe selv først, men utover det så skal jeg hjelpe dem med det jeg klarer. Jeg vil faktisk ikke at de skal måtte spinke og spare i årevis av sine beste år heller, jeg unner dem en ferie i ny og ne og å kunne kjøpe seg et plagg uten dårlig samvittighet, uten at de direkte sløser. De må gjerne vente med barn, men livet skjer.

Jeg kommer selv til å arve litt etter mine foreldre (har kun ett halvsøsken på ene siden, foreldrene mine er skilt og eier begge bolig alene og er 80+,). Jeg har selv rammelån for at vi skal kunne ha det litt romsligere mens ungene bor hjemme, verdiøkning og inflasjon (eier i Oslo) spiser uansett opp lånet, og jeg betaler resten inn den dagen jeg får arv. Fint og flott å ha god råd som pensjonist, men man vet aldri hvor lenge man har helsa og jeg vil faktisk nyte livet litt før jeg bli 67 også. Går alt "åt skogen" selger jeg og flytter på hytta 😄

Anonymkode: ae172...a42