Mor lever livet, mens jeg lever fra hånd til munn

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å skjønne de som ikke er villige til å stille opp ekstra for barn og barnebarn når de kan. Mine foreldre hjalp meg og søsteren min inn på boligmarkedet og har stilt opp økonomisk ved behov. De er klar over sine privilegier, de kjøpte billig hus på åttitallet (skyhøyt rente ha, men lave boligpriser som de tjente godt på), de har hatt barn i en tid hvor det ikke var like mye økonomisk press på småbarnsfamilier, de sitter nå med en mye bedre pensjon enn det vi kommer til å gjøre. De har selv venner som har prioritert å betale ned all gjeld heller enn å hjelpe barna sine og ristet oppgitt på hodet over det. Hva er ikke viktigere enn å sikre en god fremtid for barn og barnebarn.

Vi har to barn og vi sparer månedlig til dem. Kommer neppe til å sitte like godt økonomisk i det som mine foreldre når barna er voksne (og det handler ikke om at ikke vi har tatt utdanning eller ikke har jobbet hardt), så det er ikke sikkert vi har råd til å bidra til leilighetskjøp, men om vi skulle ha det kan du banne på at vi vil hjelpe barna våre. Om vi så må forsake noen sydenturer eller nytt kjøkken så er det et offer jeg er villig til å gjøre.

Jeg har ikke fått barn for å kun hjelpe dem frem til de er 18, jeg ser på det som en livslang forpliktelse. Hadde en av sønnene mine vært i din situasjon ts så hadde jeg gjort alt i min makt for å stille opp for deg ❤️ Trist at ikke moren din ser det slik.

Du får nok dessverre ikke den hjelpen du trenger der så ville prøvd å finne andre måter å få på plass ting på. Og kanskje du på et tidspunkt får en ny partner som du kan dele utgifter med ❤️ Er foreldrene til barnas far noe i bildet? Om de har interesse av kontakt med barnebarna kan kanskje de stille opp som barnevakt sånn at du kan jobbe ekstra/studere litt på siden?

Anonymkode: 33d27...2f0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sliter man økonomisk fordi man leier mener du?

TS har fast jobb som er relevant for den utdanningen hun har tatt, hun bor sentralt med 2 barn så de kan gå til venner og aktiviteter (ja, barna har aktiviteter), hun tjener litt under snitt (antar 5-600K). De har mat på bordet og klær på kroppen, ingen er syke og TS er frisk og jobber fullt. Vil vel ikke akkurat si at dette er å slite økonomisk??

Anonymkode: 963b0...0eb

Ts sier jo at hun sliter økonomisk

[AnonymBruker]

Vell, jeg er ett av de barna som fikk en liten  forskudd på arv. Får at jeg skulle få den måtte  jeg også spare og bli stilt krav til.  Å stifte familie før det var i boks var uakutuelt. De som sa de ikke ville klare det da de var 18 uten foreldrenes hjelp, leier fortsatt og har aldri løftet en finger for å bedre situasjonen. Sparekonto har hele livet vært noe fremmed tross fullt arbeid. På veien har det gjerne kommet noen uplanlagte  « kjærlighetsbarn» som ikke hjelper på lånesøknaden. Kjenner faktisk ingen som leier der jeg syns synd på vedkommende. De har først og fremst satt seg i den situasjonen på egenhånd. Skjønner at noen foreldre ikke deler ut penger. Du ts mener din mor skal kjøpe din kjærlighet så hun ikke ender opp ensom på gamlehjemmet? 
hvordan vil du reagere dersom ditt barn stiller samme krav til deg om noen år når du ikke eier nåla i veggen? Tenkt på det? « jeg kan ikke hjelpe deg siden min mor ikke hjalp meg?»  
 

Anonymkode: f4fe4...ccf

[AnonymBruker]

katties skrev (23 minutter siden):

Det å tro at alle får som de fortjener er bate feil. Håper du bare ikke enda er gammel nok til å ha skjønt det, for ellers er du enten dum eller egoistisk. Det kan også godt henne at det ikke er hennes mor som har gjort seg fortjent til så mye penger - mest sannsynlig har hun vært heldig, og TS har ikke. 

Ofte er det nettopp de som virkelig har opplevd motgang og trange kår som er de mest veldedige... så, sannsynlighetsmessig sett, har nok ikke moren til TS opplevd det i stor grad.

TS sin mor har «vært heldig» skriver du - ja, i en alder av 65 år! Når TS er 65 år så vil nok hun også ha vært heldig; da vil hun nok ha arvet sin mor og får da en del millioner selv. Sånn er livet.

Anonymkode: 9925a...a93

[Olaug Olsen]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Problemet er jo at oldeforeldre og besteforeldregenerasjonen gjerne ville etterlate seg arv. Gamlingene nå vil bare bruke, så egoismen rår. Og det er en ny tankegang. 

Ja banken stikker av med arven min, gjennom disse "Pensjonistlån"ene.  Ikke at jeg personlig trenger drittpengene til mine foreldre, det gjør jeg ikke. Men denne virksomheten og bankenes nedbryting av normer for den korrumperte og alkoholiserte etterkrigsgenerasjonen. En generasjon av egoister og svindlere, sammen med den globale økonomiske situasjonen, det gjør at dagens unge, generasjon Z ikke får samme muligheter til å bygge seg opp kapital som generasjonene før fikk. Faen ta generasjon Boomers. Faen, faen, faen i Helvete ta dem!

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Problemet er jo at oldeforeldre og besteforeldregenerasjonen gjerne ville etterlate seg arv. Gamlingene nå vil bare bruke, så egoismen rår. Og det er en ny tankegang. 

Jeg mener du tar feil. Nå har jeg ikke mye selv. Men skulle jeg begynne å gi bort ddt jeg har nå, har jeg ikke råd til noe når jeg  blir gammel.  Helsen bøir ikke bedre med årene, og jeg vet at jeg på et tidspunkt kommer til å måtte betale for tjenester jeg ikke klarer selv etterhvert. Ingen her  som kommer å måker snø feks, spør jeg får jeg et ja, men ingenting skjer.  

Barna er travle med sitt, men jeg surmuler ikke over at de ikke kommer om jeg spør. Jeg spør ikke ofte heller, jeg spør kun når jeg virkelig trenger det.

Så nei, jeg kommer ikke til å gi bort pengene mine eller mine verdier, det får de dele på når jeg dør. Om jeg bruker noen av mine penger på å reise. Selge alt og kjøpe bolig i utlandet,  så er det evnt mitt valg, som jeg evnt velger med god samvittighet.  

Man kan bli sur av å ikke få noe man har rett på. Men å bli sur for ting man ikke har rett på, syntes jeg er egentlig ganske frekt. 

Min bror har spart opp penger, så han kan pensjonere seg og leve av renter fra neste år. Og hans plan da er å leve på de rentene resten av livet.  Skal han begynne å gi bort pengene sine til sine to sønner. Kan han ikke leve av dette. De to blir godt bemidlet den dagen han dør. Å kalle han gjerrig for å ikke gi de noe av det nå er frekt. Da dette bla er hans lantidsplan og har jobbet for i mange år. 

Så å sitte å kalle andre smålig for å ordne sitt liv, syntes jeg er smålig og frekt.

Min mor arvet penger. Forventet da ikke en kr, selv om jeg levde litt fra hånd til munn i den tiden selv. Og da var jeg 20. Det var da hennes penger. Nå er hun borte. Og jeg har arvet de. De pengene var hennes sikkerhet når hun levde. Dersom  noe skulle gå galt iht evnt skilsmisse eller helse. Da syntes jeg det hadde vært frekt av meg å bli sur, for at hun ikke delte. 

Anonymkode: 35fed...fc7

[katties]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS sin mor har «vært heldig» skriver du - ja, i en alder av 65 år! Når TS er 65 år så vil nok hun også ha vært heldig; da vil hun nok ha arvet sin mor og får da en del millioner selv. Sånn er livet.

Anonymkode: 9925a...a93

Her har svigerfar gitt oss flere hundre tusener i forskudd på arv. Fordi han kan og ser at vi kunne trenge det. Han lider ingen nød av dét. Og som jeg sa: de som gjerne vil beholde alt selv har mest sannsynlig IKKE opplevd nød selv i særlig grad. Ikke levd i vanskelige kår til de er 65, og deretter plutselig blitt rike. 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (7 minutter siden):

Ts sier jo at hun sliter økonomisk

TS klager på at hun ikke har råd til å kjøpe bolig. Det er ikke det samme som å slite økonomisk. Ja, man har mindre råd når man har barn å forsørge, sånn er det jo for alle. Det er fremdeles ikke det samme som å slite økonomisk. Å slite økonomisk betyr at man ikke kan betale regningene sine og ikke har råd til å dekke helt basale behov, som husleie, mat, klær og sånt.

Anonymkode: 963b0...0eb

[katties]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS klager på at hun ikke har råd til å kjøpe bolig. Det er ikke det samme som å slite økonomisk. Ja, man har mindre råd når man har barn å forsørge, sånn er det jo for alle. Det er fremdeles ikke det samme som å slite økonomisk. Å slite økonomisk betyr at man ikke kan betale regningene sine og ikke har råd til å dekke helt basale behov, som husleie, mat, klær og sånt.

Anonymkode: 963b0...0eb

"Fra hånd til munn" høres ikke ut som de sliter? Eller kjenner du ikke til uttrykket...?

[AnonymBruker]

katties skrev (5 minutter siden):

Her har svigerfar gitt oss flere hundre tusener i forskudd på arv. Fordi han kan og ser at vi kunne trenge det. Han lider ingen nød av dét. Og som jeg sa: de som gjerne vil beholde alt selv har mest sannsynlig IKKE opplevd nød selv i særlig grad. Ikke levd i vanskelige kår til de er 65, og deretter plutselig blitt rike. 

Men TS vil kjøpe bolig. Da holder det ikke med et pr hundre tusen for en enslig tobarnsmor med lav lønn og høyt studielån.

Anonymkode: 9925a...a93

[AnonymBruker]

Hun kunne jo ha stått som kausjonist dersom hun er millionær, uten å merke det på lommeboken. Det forutsetter selvfølgelig at TS er økonomisk forsvarlig og ikke har noen betalingsanmerkninger, noe som ikke kommer frem her? Kanskje det er en grunn til at hun ikke tør.

Anonymkode: c74e7...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Da får de bare klage, buhu.

TS har to barn så hun må også tenke på samværet de evt måtte ha med sine fedre vil jeg tro. Og muligens også jobb. Det er ikke bare bare.

Jeg kjøpte meg et billig hus på landet. Som ufør kan jeg bo hvor som helst. Men nå må jeg selge fordi ungen skal på vgs og linjen er ikke tilgjengelig i nærheten og har ikke råd til bolig + hybel. Så nå skal jeg på leiemarkedet...

Anonymkode: 21b80...c79

De beste bomulughrtene kommer ofte fra nå fremvtil 01. Mai 

Anonymkode: 60b3c...34e

[katties]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men TS vil kjøpe bolig. Da holder det ikke med et pr hundre tusen for en enslig tobarnsmor med lav lønn og høyt studielån.

Anonymkode: 9925a...a93

Jeg kjenner ikke til økonomien hennes, men noen ganger er det billigere å betale ned på et lån enn å leie. Som oftest er det IKKE det, men noen ganger kan noen hundre tusener gjøre det billigere (ved å ikke måtte betale ned på et like stort lån). Hvis man velger å leie i stedet for å betale ned på et huslån så er det generelt anbefalt å legge en del penger i fond, bl.a. til pensjon.

Endret 9. januar av katties

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sliter man økonomisk fordi man leier mener du?

TS har fast jobb som er relevant for den utdanningen hun har tatt, hun bor sentralt med 2 barn så de kan gå til venner og aktiviteter (ja, barna har aktiviteter), hun tjener litt under snitt (antar 5-600K). De har mat på bordet og klær på kroppen, ingen er syke og TS er frisk og jobber fullt. Vil vel ikke akkurat si at dette er å slite økonomisk??

Anonymkode: 963b0...0eb

Det har blitt et munnhell å si "Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo". Det er et idiotisk utsagn, og som Arbeiderparti medlem mener jeg at faktisk at ja, det ER en menneskerett å bo i Oslo. Det er uansett ikke temaet i tråden. Her i Oslo har det etterhvert blitt slik at om man ikke får hjelp til å komme inn på boligmarkedet, eller har oppspart kapital, så sliter man med å skaffe seg bolig i sentrale strøk. Det å være leietaker er belastende, da man kan ende opp med å måtte flytte på grunn av utleiers behov. Utleieprisene er dessuten gjerne urimelig høye, så man får ikke spart særlig heller. Alt går til utleiers lomme. Det er usosialt!

[Jada!]

Buxus skrev (23 minutter siden):

Egoismen rår tydeligvis da i alle generasjoner! Jeg er overrasket over hvor mange som ikke unner sine foreldre å ha mer penger enn seg selv.... som vil ha samme levestandard som sine foreldre, og som irriterer seg over at foreldre går på restaurant og drar på ferier. Da foreldrene var på samme alder, måtte nok de også sitte i Ikea-sofa og dra på campingferie, eller?

Syns det er så rart å kalle boomer-generasjonen EGOISTISKE. For meg er arv noe man får når foreldre dør, og slett ikke noe man skal regne med å bare FÅ.  Det synes JEG er egoistisk tankegang. Skap eget liv og egne verdier, det måtte våre foreldre gjøre!

 

Jeg er veldig enig med deg. Mine foreldre har jobbet og slitt i 50 år og er nå 70 år og pensjonister. De har en god pensjon, og har solgt barndomshjemmet mitt og kjøpt seg en lettstelt leilighet. De bruker penger på reiser, gå ut å spise og andre opplevelser og det er akkurat slik det skal være. De har gått gjennom mange år med dårlig råd, men de har bygd opp en god økonomi ved å ta gode valg økonomisk, billige ferier, bygd seg opp gradvis boligmessig og spart, og ikke minst veldig mye jobb. De har forsaket mye gjennom de første tiårene av sine voksenliv, og nå har de mulighet til å nyte etter å ha ytt i mange år. Det er helt hinsides å mene at det de har bygd opp er noe jeg skulle fått da det er min jobb å skape meg en god økonomi ved gode valg, ved å jobbe hardt med studier, ved å velge studieretning basert på hva jeg er god til, men også med tanke på lønn. Jeg har hatt mange år hvor det har vært en stram økonomi, jeg måtte jobbe ekstra over flere år for å få nok til å kjøpe meg min første leilighet, men det er faktisk min jobb som en voksen ansvarlig person og det er akkurat det mine foreldre også måtte gjøre. Jeg hadde vært ekstremt egoistisk hvis jeg mente at jeg skulle få penger fra mine foreldre kun fordi de har solgt huset sitt og har en del penger disponibelt. Hvorfor i alle dager skulle jeg mene at jeg skulle hoppe over den fasen som de fleste må gjennom hvor man har dårlig råd, hvor man ikke kan dra på dyre ferieturer mm fordi mine foreldre nå har penger? Hvor er logikken at mine foreldre skal de første tiårene av sitt voksne liv snu på kronene og ikke kunne unne seg noe, og når de har muligheten til å reise å nyte skal de fortsatt ikke unne seg noe fordi jeg skal få ett behagelig økonomisk liv 30 år før de fikk det? Man sier her inne at de gamle er egoistiske, men hvis de er det så er de unge helt hinsides egoistiske som ikke unner sine foreldre å kunne nyte det de har bygd opp gjennom mange år.

[Jada!]

Olaug Olsen skrev (9 minutter siden):

Det har blitt et munnhell å si "Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo". Det er et idiotisk utsagn, og som Arbeiderparti medlem mener jeg at faktisk at ja, det ER en menneskerett å bo i Oslo. Det er uansett ikke temaet i tråden. Her i Oslo har det etterhvert blitt slik at om man ikke får hjelp til å komme inn på boligmarkedet, eller har oppspart kapital, så sliter man med å skaffe seg bolig i sentrale strøk. Det å være leietaker er belastende, da man kan ende opp med å måtte flytte på grunn av utleiers behov. Utleieprisene er dessuten gjerne urimelig høye, så man får ikke spart særlig heller. Alt går til utleiers lomme. Det er usosialt!

Hvorfor er det en menneskerett å bo i Oslo?

[BobbySocks]

Buxus skrev (40 minutter siden):

Egoismen rår tydeligvis da i alle generasjoner! Jeg er overrasket over hvor mange som ikke unner sine foreldre å ha mer penger enn seg selv.... som vil ha samme levestandard som sine foreldre, og som irriterer seg over at foreldre går på restaurant og drar på ferier. Da foreldrene var på samme alder, måtte nok de også sitte i Ikea-sofa og dra på campingferie, eller?

Syns det er så rart å kalle boomer-generasjonen EGOISTISKE. For meg er arv noe man får når foreldre dør, og slett ikke noe man skal regne med å bare FÅ.  Det synes JEG er egoistisk tankegang. Skap eget liv og egne verdier, det måtte våre foreldre gjøre!

 

Synd Bommerne ikke tenkte det samme der de gikk og venter på arven de viste kom.

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg mener du tar feil. Nå har jeg ikke mye selv. Men skulle jeg begynne å gi bort ddt jeg har nå, har jeg ikke råd til noe når jeg  blir gammel.  Helsen bøir ikke bedre med årene, og jeg vet at jeg på et tidspunkt kommer til å måtte betale for tjenester jeg ikke klarer selv etterhvert. Ingen her  som kommer å måker snø feks, spør jeg får jeg et ja, men ingenting skjer.  

Barna er travle med sitt, men jeg surmuler ikke over at de ikke kommer om jeg spør. Jeg spør ikke ofte heller, jeg spør kun når jeg virkelig trenger det.

Så nei, jeg kommer ikke til å gi bort pengene mine eller mine verdier, det får de dele på når jeg dør. Om jeg bruker noen av mine penger på å reise. Selge alt og kjøpe bolig i utlandet,  så er det evnt mitt valg, som jeg evnt velger med god samvittighet.  

Man kan bli sur av å ikke få noe man har rett på. Men å bli sur for ting man ikke har rett på, syntes jeg er egentlig ganske frekt. 

Min bror har spart opp penger, så han kan pensjonere seg og leve av renter fra neste år. Og hans plan da er å leve på de rentene resten av livet.  Skal han begynne å gi bort pengene sine til sine to sønner. Kan han ikke leve av dette. De to blir godt bemidlet den dagen han dør. Å kalle han gjerrig for å ikke gi de noe av det nå er frekt. Da dette bla er hans lantidsplan og har jobbet for i mange år. 

Så å sitte å kalle andre smålig for å ordne sitt liv, syntes jeg er smålig og frekt.

Min mor arvet penger. Forventet da ikke en kr, selv om jeg levde litt fra hånd til munn i den tiden selv. Og da var jeg 20. Det var da hennes penger. Nå er hun borte. Og jeg har arvet de. De pengene var hennes sikkerhet når hun levde. Dersom  noe skulle gå galt iht evnt skilsmisse eller helse. Da syntes jeg det hadde vært frekt av meg å bli sur, for at hun ikke delte. 

Anonymkode: 35fed...fc7

Mine oldeforeldre sørger for at mine besteforeldre fikk bygget seg hus i bygda de bodde. Det var en selvfølge. Mine besteforeldre sørget for at min mor fikk egenkapital til bolig. Det var en selvfølge. Mine foreldre planlegger å bruke alt på seg selv. Det er en selvfølge. De har tross alt jobbet hardt hele livet og spinket og spart.

De ser på seg selv og sammenligner seg med meg (bare minus hjelpen fra tidligere generasjonen, for jeg må klare meg alene). Forskjellen i pengene de fikk til hjelp til egenkapital ser de som en selvfølge at de skulle få, men ingen selvfølge og gi. At jeg/vi ikke fikk samme hjelpen ser de åpenbart ikke der de snakket om hvordan de måtte klare seg selv. 
 

De virker blinde for hjelpen de har fått. De likestiller seg med meg, for at de skulle få hjelp var en selvfølge, og nå drar de samme egoismen de hadde da videre, men nå går det ut over de neste generasjonene. 
 

Og dette virker å være den nye normen. Fordi de fortjener det. 

Endret 9. januar av BobbySocks

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om dette ensidige fokuset på mor er en slags lynavleder i en vanskelig situasjon.

Hvis TS har fem års utdanning, vært flink pike og spart noe ved siden av studiene og like vel lever fra hånd til munn, så er det noe galt noe sted. Og hun hadde ikke hatt det noe bedre om moren ikke hadde eksistert, hun hadde levd like mye fra hånd til munn, og det hadde vært nøyaktig like synd på barna hennes.

Hvis det ikke er mulig for TS å flytte til et sted med lavere bokostnader, så må TS rett og slett omskolere seg. Det skal ikke være sånn at man lever fra hånd til munn når man jobber 100%. Og siden TS bruker begrepet "flink pike" om seg selv så vil jeg tro at hun ikke sitter og betaler gammel forbruksgjeld eller røyker 50 sigaretter hver dag.

At hun som flink pike valgte en utdannelse som kun kvalifiserte til dårlig betalte jobber må skyldes en av to ting. Enten ble hun feilinformert eller så mente hun da hun tok valget at penger ikke er det som er viktig her i livet. Enten det er det ene eller det andre, så er det hun og barna som lever med konsekvensene av valget og det er bare TS som kan gjøre noe med det. Å be om sympati for at mor ikke ordner opp løser ingen ting.

Og TS, husk det at ettersom du fikk barn så tidlig så betyr det at du har et langt liv å rette opp denne situasjonen på. Bare fordi det ser håpløst ut nå, så betyr det ikke at det er håpløst om noen år. Når barna dine blir mer selvstendige, så blir det lettere å ta på deg ekstraarbeid eller ta etterutdanning også.

Anonymkode: 6be78...7b4

[AnonymBruker]

Jeg er 50 år nå, vi har betalt ned huset vårt. Frem til nå. har vi spinket, spart, levd nøysomt. Jeg har spist min andel av makaroni og ketchup for å komme dit jeg er i dag. Barna begynner å bli voksne, men vi har hjemmeboende barn i alle fall 8 år til. Skulle jeg mot formodning selge huset mitt med overskudd om 10 år, så har jeg først og fremt tenkt å bruke litt penger på meg selv. Jeg kommer absolutt ikke til å betale ut noe forskudd på arv, da man ikke vet hvordan livet blir. Jeg har heller ikke tenkt til å snu på krona, for at barna skal bruke mine oppsparte midler. Barna hjelper vi litt hele tiden, de vil ikke få noe stor utbetaling av oss, men vi driver hjelp til selvhjelp. Vi hjelper dem igjennom førerkort/utdanning, første depositum osv. De kan bo hjemme så lenge de vil og spare penger. Resten må de klare selv. 

Min sønn kunne fint å skrevet et innlegg som TS, men sannheten er at han gjentatte ganger tar dumme valg. Pengene renner ut av hendene på han. Han evner ikke å planlegge. Han har fått mer hjelp, enn de tre andre til sammen. Det kommer en dag hvor man må ta ansvar for seg selv og man må være sin egen lykkes smed. 

Anonymkode: 99aaa...524