Noen som har født i uke 23?

[AnonymBruker]

anonymfrøken1 skrev (På 8.1.2025 den 17.40):

Jeg har livmorhalssvikt, derfor så tidlige fødsler tidligere. Morkakeløsning for meg er nytt i dette svangerskapet samt cerclage er også nytt denne gangen. Hadde det ikke vært for blødningene og morkaken hadde jeg nok gått til nærmere termin tror jeg sånn livmorhalsen ser ut i dag. 

Er en ufattelig sår og vondt situasjon...han er så høyt ønsket. Klarer ikke tanken på å dra hjem tomhendt uten baby....:(

Vi hadde også en exu i mars 2024 og trodde nå endelig at det var vår tur uten så mye komplikasjoner. 

Hvordan tør du når dette har skjedd flere ganger..?

Har et barn som holdt på å komme 12 uker for tidlig, sliter også med livmorhalsen - flere runder med konisering etter cellegrad3. De klarte å stoppe fødsel ved at jeg ble fullstendig sengeliggende. Han ble født til termin, men har en sykdom og må ha en skummel operasjon. Dette har ført til at jeg kommer til å sterilisere meg.

Fordi: hadde premature rier i uke 30 med første, førte ikke til endring på livmorhalsen, men ga 1 cm åpning og andre utfordringer. Måtte settes i gang nærmere termin for at den babyen skulle overleve. Hadde ikke tenkt til å få flere barn, men prevensjon sviktet.

Hadde et ønske om flere enn to, men ikke søren om jeg tør å tenke på det mer. Risikere at flere barn blir født med vonde sykdommer, masse smerter osv. 

Anonymkode: 6c747...c17

[anonymfrøken1]

Jeg fikk rier for noen dager siden, som de klarte å stoppe helt for snart ca 2 døgn. 

Bebisen ligger fortsatt i magen og har det bra, så vi krysser alt vi kan. Har åpnet meg ca 2 cm. Er nå i uke 23+4.

Det er håp

 

[AnonymBruker]

anonymfrøken1 skrev (8 minutter siden):

Jeg fikk rier for noen dager siden, som de klarte å stoppe helt for snart ca 2 døgn. 

Bebisen ligger fortsatt i magen og har det bra, så vi krysser alt vi kan. Har åpnet meg ca 2 cm. Er nå i uke 23+4.

Det er håp

 

Lykke til! ❤️ 

Av de barna jeg vet om som er født i uke 23 er utfallene svært ulike: Ett barn døde, et annet barn (tvillingen til det første barnet) overlevde uten veldig store skader, og et tredje barn (andre foreldre) overlevde med såpass store skader at de har hjemmesykehus. 
Hver dag er dyrebar. ❤️

Anonymkode: dfd1b...f89

[anonymfrøken1]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan tør du når dette har skjedd flere ganger..?

Har et barn som holdt på å komme 12 uker for tidlig, sliter også med livmorhalsen - flere runder med konisering etter cellegrad3. De klarte å stoppe fødsel ved at jeg ble fullstendig sengeliggende. Han ble født til termin, men har en sykdom og må ha en skummel operasjon. Dette har ført til at jeg kommer til å sterilisere meg.

Fordi: hadde premature rier i uke 30 med første, førte ikke til endring på livmorhalsen, men ga 1 cm åpning og andre utfordringer. Måtte settes i gang nærmere termin for at den babyen skulle overleve. Hadde ikke tenkt til å få flere barn, men prevensjon sviktet.

Hadde et ønske om flere enn to, men ikke søren om jeg tør å tenke på det mer. Risikere at flere barn blir født med vonde sykdommer, masse smerter osv. 

Anonymkode: 6c747...c17

Hvordan jeg tør når dette har skjedd meg to ganger tidligere? 

Det sier seg vel selv, når man ikke har prøvd cerclage tidligere så prøver man det for å se om det hjelper. Når jeg KUN har slitt med livmorhalssvikt. Det har jeg hatt godt effekt av, men den ble nå fjernet når jeg fikk rier fordi det kan føre til at livmoren blir ødelagt om den ikke klippes. Verken jeg eller legene visste at jeg skulle slite med blødninger i dette svangerskapet som de tror stammer fra morkaken og at kroppen min ikke ville ha cerclagen selv om den hjalp. Det er helt nytt for meg. Når det egentlig er en liten fille ting som svak livmorhals prøver man såklart med andre metoder som har effekt hos de fleste når man ikke har forsøkt tidligere. 

Lite visste jeg også om at jeg skulle få urinveisinfeksjoner hele svangerskapet også og det kan føre til rier. Det er streptokokker og ecoli jeg ikke blir kvitt selv med sterk antibiotika. Noen ganger klarer de ikke å drepe det. 

Din situasjon er helt annen enn min situasjon dessverre. Har du ikke noe fint å komme med så la heller vær å kommentere. 

[anonymfrøken1]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Lykke til! ❤️ 

Av de barna jeg vet om som er født i uke 23 er utfallene svært ulike: Ett barn døde, et annet barn (tvillingen til det første barnet) overlevde uten veldig store skader, og et tredje barn (andre foreldre) overlevde med såpass store skader at de har hjemmesykehus. 
Hver dag er dyrebar. ❤️

Anonymkode: dfd1b...f89

Helt utrolig hvor forskjellig det er fra menneske til menneske. Alle håndterer ting forskjellig. <3

Datteren min som kom i uke 24+2 med 606 gram klarte seg uten noen som helst for komplikasjoner under oppholdet men har bpd og astma som ikke lenger påvirker henne i stor grad. De hadde aldri sett så lite komplikasjoner på ett barn født så tidlig på ullevål. Hun fikk ikke engang gulsot. Der rakk heller ikke lungemodningssprøyten å fungere før hun var ute. 

Derimot storesøster som kom i uke 31 som fikk lungemodning tre ganger, sliter med angst og noe læringsvansker, hun går nå i 2.klasse. Hun slet veldig mye med fall i metning og gulsot som baby. 

Datteren i uke 24 er utrolig smart og begynte med språk når hun var 4 måneder korrigert. Så virkelig forskjell fra menneske til menneske. 

Vi krysser alt vi kan!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 14.58):

Jeg ville valgt å ikke redde babyen om jeg fødte i uke 23 (om det er mulig). Så premature babyer får gjerne livsvarige skader og dårlig livskvalitet! 

Anonymkode: d9086...5f3

Det er dessverre sant. Alle er mest opptatt av å redde babyens liv, men ingen tør snakke om hva slags liv babyen får etter at den er reddet. Leger er dessverre for feige til å snakke om muligheten for å ikke redde ekstrempremature. Det er et alternativ som i mye større grad burde blitt snakket om. Det står ekstrem respekt av foreldre som faktisk innser at den vanvittig påkjennende behandlingen en prematur baby må gjennomgå for å overleve er for foreldrenes skyld og ikke nødvendigvis for barnets. ❤️ 

Anonymkode: f2915...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er dessverre sant. Alle er mest opptatt av å redde babyens liv, men ingen tør snakke om hva slags liv babyen får etter at den er reddet. Leger er dessverre for feige til å snakke om muligheten for å ikke redde ekstrempremature. Det er et alternativ som i mye større grad burde blitt snakket om. Det står ekstrem respekt av foreldre som faktisk innser at den vanvittig påkjennende behandlingen en prematur baby må gjennomgå for å overleve er for foreldrenes skyld og ikke nødvendigvis for barnets. ❤️ 

Anonymkode: f2915...5c4

Kanskje lurt å ta den diskusjonen i en annen tråd enn tråden til en gravid mamma som håper hun får et levende barn. Hun vet heller ikke når hun kommer til å føde, eller hvilken tilstand babyen vil være i da. Det er lett å si hva man ville gjort i teorien, uten å stå i situasjonen selv. Alt er ikke svart hvitt.

Anonymkode: 20c9f...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er dessverre sant. Alle er mest opptatt av å redde babyens liv, men ingen tør snakke om hva slags liv babyen får etter at den er reddet. Leger er dessverre for feige til å snakke om muligheten for å ikke redde ekstrempremature. Det er et alternativ som i mye større grad burde blitt snakket om. Det står ekstrem respekt av foreldre som faktisk innser at den vanvittig påkjennende behandlingen en prematur baby må gjennomgå for å overleve er for foreldrenes skyld og ikke nødvendigvis for barnets. ❤️ 

Anonymkode: f2915...5c4

Ta den diskusjonen et annet sted 🙄

Anonymkode: 47b44...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ta den diskusjonen et annet sted 🙄

Anonymkode: 47b44...9da

Så det går ikke an å snakke om realiteten altså? Vi skal snakke om rosa skyer, lykkelige utfall og fantastiske premature babyer? 

Anonymkode: 63561...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så det går ikke an å snakke om realiteten altså? Vi skal snakke om rosa skyer, lykkelige utfall og fantastiske premature babyer? 

Anonymkode: 63561...b5d

Jo det kan du gjerne gjøre, men i en egen tråd. Det kalles folkeskikk og empati. Ts er fullt klar over at det ikke bare er rosa skyer.

Anonymkode: 20c9f...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Så det går ikke an å snakke om realiteten altså? Vi skal snakke om rosa skyer, lykkelige utfall og fantastiske premature babyer? 

Anonymkode: 63561...b5d

Lov å prøve å oppføre seg litt selv om du er anonym på et forum. Denne tråden er ikke sted for den diskusjonen. Opprett gjerne en egen tråd om dette er noe du ønsker å diskutere. 

Anonymkode: 47b44...9da

[AnonymBruker]

anonymfrøken1 skrev (5 timer siden):

Hvordan jeg tør når dette har skjedd meg to ganger tidligere? 

Det sier seg vel selv, når man ikke har prøvd cerclage tidligere så prøver man det for å se om det hjelper. Når jeg KUN har slitt med livmorhalssvikt. Det har jeg hatt godt effekt av, men den ble nå fjernet når jeg fikk rier fordi det kan føre til at livmoren blir ødelagt om den ikke klippes. Verken jeg eller legene visste at jeg skulle slite med blødninger i dette svangerskapet som de tror stammer fra morkaken og at kroppen min ikke ville ha cerclagen selv om den hjalp. Det er helt nytt for meg. Når det egentlig er en liten fille ting som svak livmorhals prøver man såklart med andre metoder som har effekt hos de fleste når man ikke har forsøkt tidligere. 

Lite visste jeg også om at jeg skulle få urinveisinfeksjoner hele svangerskapet også og det kan føre til rier. Det er streptokokker og ecoli jeg ikke blir kvitt selv med sterk antibiotika. Noen ganger klarer de ikke å drepe det. 

Din situasjon er helt annen enn min situasjon dessverre. Har du ikke noe fint å komme med så la heller vær å kommentere. 

Jeg har ikke skrevet noe stygt?

Anonymkode: 6c747...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet noe stygt?

Anonymkode: 6c747...c17

Hvis du ikke ser det problematiske i ditt spørsmål om hvorfor hun tør å få flere barn kan vi nok trygt anta at empati ikke er din sterke side. 

Lykke til TS, håper babyen holder seg inne lenge til! 

Anonymkode: 350d2...efc

[anonymfrøken1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er dessverre sant. Alle er mest opptatt av å redde babyens liv, men ingen tør snakke om hva slags liv babyen får etter at den er reddet. Leger er dessverre for feige til å snakke om muligheten for å ikke redde ekstrempremature. Det er et alternativ som i mye større grad burde blitt snakket om. Det står ekstrem respekt av foreldre som faktisk innser at den vanvittig påkjennende behandlingen en prematur baby må gjennomgå for å overleve er for foreldrenes skyld og ikke nødvendigvis for barnets. ❤️ 

Anonymkode: f2915...5c4

Ikke tør å snakke om hva slags liv babyen får etter at den er reddet? Er du i det heletatt i stand til å forstå at vi har god dialog med barneleger som jobber med de ekstremt premature? Ikke er vi egoister heller som kun tenker på oss selv, barna våres er det mest dyrebare vi har i livet og vil dem alt godt. 

Vi har ikke tenkt å gi barnet vårt ett liv med funksjonshemming hvis det var det du trodde. 

Alle har forskjellige meninger, men jeg tror ingen forstår før dem sitter i situasjonen selv. Det er kanskje lett å si hva andre skal gjøre men når du plutselig står der selv så kanskje du får en annen mening. 

Når man ikke vet om babyen klarer seg bra eller ikke, skal man da drepe sitt eget barn? Jeg vil ihvertfall ikke sitte der uten å ha gitt han ett forsøk. Det er klart at vi er nok oppegående i hode til å forstå at hvis han får en del komplikasjoner vil vi avslutte behandlingen, går det bra så vil han jo helt sikkert få ett bra liv som flere andre har fått. Det vet man ikke før man har prøvd.  Forsto du nå? 

Vil du diskutere mer så får du ta opp en egen tråd. 

[anonymfrøken1]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du ikke ser det problematiske i ditt spørsmål om hvorfor hun tør å få flere barn kan vi nok trygt anta at empati ikke er din sterke side. 

Lykke til TS, håper babyen holder seg inne lenge til! 

Anonymkode: 350d2...efc

Vi krysser alt vi kanHan veier 610 gram i dag! 

[anonymfrøken1]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Så det går ikke an å snakke om realiteten altså? Vi skal snakke om rosa skyer, lykkelige utfall og fantastiske premature babyer? 

Anonymkode: 63561...b5d

Snakker jo nettopp om realiteten. Vet du fasiten på alle forskjellige mennesker?

Alt er ikke på dansende skyer, det vet jo alle. Har du bare lest om premature babyer eller har du stått i situasjonen selv? 

[AnonymBruker]

Krysser alt jeg har for dere!! ❤️ Utrolig godt å høre at babyen fortsatt er i magen!

Anonymkode: 04ed1...d5c

[anonymfrøken1]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Krysser alt jeg har for dere!! ❤️ Utrolig godt å høre at babyen fortsatt er i magen!

Anonymkode: 04ed1...d5c

[AnonymBruker]

anonymfrøken1 skrev (6 timer siden):

Jeg fikk rier for noen dager siden, som de klarte å stoppe helt for snart ca 2 døgn. 

Bebisen ligger fortsatt i magen og har det bra, så vi krysser alt vi kan. Har åpnet meg ca 2 cm. Er nå i uke 23+4.

Det er håp

 

Takk for oppdatering! Så godt å høre at babyen fremdeles er der inne. Den utvikler seg hver eneste dag!

Anonymkode: 60a0d...6ab

[Melus]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er dessverre sant. Alle er mest opptatt av å redde babyens liv, men ingen tør snakke om hva slags liv babyen får etter at den er reddet. Leger er dessverre for feige til å snakke om muligheten for å ikke redde ekstrempremature. Det er et alternativ som i mye større grad burde blitt snakket om. Det står ekstrem respekt av foreldre som faktisk innser at den vanvittig påkjennende behandlingen en prematur baby må gjennomgå for å overleve er for foreldrenes skyld og ikke nødvendigvis for barnets. ❤️ 

Anonymkode: f2915...5c4

Har du noen gang født ekstremprematurt? Jeg tipper nei, for det er faktisk et stort fokus på barnets utvikling, helse og fremtid! Det er ingen som undersøkes sp nøye som et ekstremprematurt barn, i form av blodprøver, ultralyder av hodet, røntgen, undersøkelser av mage osv. Det er daglige samtaler med barneleger, og jeg tror faktisk det er svært, svært få foreldre som ønsker å pushe gjennom behandling dersom de vet at barnet vil få et liv med nedsatt kvalitet.