Har du endelig klart å legge om livsstilen din?

[AnonymBruker]

Det ble en litt rar overskrift, men klarte ikke helt å fatte meg kort og konsist nok til noe bedre. 

Finnes det noen der ute som har prøvd "alt" uten å klare livsstilsendring, før det en dag gikk bra? 

Jeg er en kvinne som nærmer meg 40. Har har siden 20årene veid 80kg++ og de siste årene er det bikket til over 100kg+ og nå senest 110kg.

De siste 20 årene så har jeg prøvd det meste, virkelig alt tror jeg. 

Jeg har prøvd Grete Roede, vektklubb, tatt kontakt med fastlege, wegovy, klinikk, brukt tusenvis av kroner på livsstilsendringskurs av diverse slag, nærmere 100' på coach, kjøpt ferdig sunn mat så det skal bli lettere, Frisklivssentralen, utenkelig mye penger på PT. Osv. Mye mye mer. Men jeg får det bare ikke til. 

Noka dietten, suppedietter, detox, alt. Forsøk på å legge om kostholdet og spise mer sunt, ikke helt bananas men helt vanlig sunt kosthold, for en varig endring er også forsøkt. Ernæringsrådgiver, treningssenter, treningsavtaler, godtefri avtaler, sunnere mat, sunnere snacks. Osv. Alt....

Men jeg eier bare ikke nok viljestyrke eller er for lat til å være flink eller konsekvent. Det er jo bare helt absurd og sinnsykt hele greia. 

Jeg ender bare opp på sofaen med å ete pizza, burger, sunn mat med masse ekstra saus, pose chips. Faller tilbake til dette hele tiden. 

Finnes det noen som meg der ute? Som i årevis har prøvd og kastet bort mye tid og penger uten hell, for at de bare en dag fikk det til likevel? 

Anonymkode: c9563...084

[AnonymBruker]

Men har du prøvd psykolog?

Anonymkode: 8c11f...825

[AnonymBruker]

Finnes mange som strever, men du mangler jo ikke kunnskap, "bare" viljestyrke. Det er ikke bare bare det, men det er noe kun du selv kan gjøre noe med, kanskje i samarbeid med terapi/ psykolog. 

Anonymkode: 10fa4...d21

[AnonymBruker]

Jeg har klart å legge inn livsstilen, daglig mosjon og sunne matvaner. Men ikke alt eller ingenting her, usunt mat nå og da er «lov». 

Anonymkode: 2ebab...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men har du prøvd psykolog?

Anonymkode: 8c11f...825

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Finnes mange som strever, men du mangler jo ikke kunnskap, "bare" viljestyrke. Det er ikke bare bare det, men det er noe kun du selv kan gjøre noe med, kanskje i samarbeid med terapi/ psykolog. 

Anonymkode: 10fa4...d21

Tja, ikke direkte. Jeg har akkurat startet på DPS i høst, men det er ikke behandling eller prat ihht overvekten og livsstilen sådan. 

Det er mer ift at jeg har ADHD og har vel gått på en slags smell med at jeg innser nå at jeg muligens sliter med litt depresjon kanskje. Er også til utredning for unnvikende personlighetsforstyrrelse. Den siste der er pga scoring i en test, men vi får se, opplever vel selv at den kanskje ikke stemmer. Litt på bakgrunn av en litt kjip barndom, litt vold og foreldre med sine egne utfordringer. 

Så ja, jeg har jo startet på noe der. Men det er ikke med tanke på kosthold og aktivitet, egentlig. Bare en generell oppfordring derfra å komme meg mer ut. Ut av senga, ut av sofaen, ut av huset, og å spise litt mer riktig. Men det er ikke et fokus, bare mer at jeg må få tilbake livet mitt til slik det var for 5 år siden. 

5 år siden slet jeg også med overvekt, men klarte mer å holde livet flytende med tanke på jobb, sosialt, hus og hjem.

Anonymkode: c9563...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har klart å legge inn livsstilen, daglig mosjon og sunne matvaner. Men ikke alt eller ingenting her, usunt mat nå og da er «lov». 

Anonymkode: 2ebab...363

Hadde du prøvd i flere år før du en dag bare knakk koden? 

Anonymkode: c9563...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde du prøvd i flere år før du en dag bare knakk koden? 

Anonymkode: c9563...084

Ja. Bestiller planlagte matvarer istedenfor å bare raske med noe i farta på tom mage, så har aldri usunt i hus uten at det er planlagt enkelt og greit.

Anonymkode: 2ebab...363

[AnonymBruker]

Ja, da jeg innså at jeg bare måtte droppe sjokolade, chips, mellommat og alt. Etter årevis med regler, bare litt, bare fredag, og ikke minst "sunne alternativer". Etter noen uker/måneder så forsvant suget fullstendig, og kroppen klarer nå fint å regulere sult, uten cravings. 

Ellers spise den maten jeg ønsket, uten strenge regimer, nye kurer og triks, presse meg inn i noe som ikke passet meg. 

 

Anonymkode: a9287...c6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

 

Tja, ikke direkte. Jeg har akkurat startet på DPS i høst, men det er ikke behandling eller prat ihht overvekten og livsstilen sådan. 

Det er mer ift at jeg har ADHD og har vel gått på en slags smell med at jeg innser nå at jeg muligens sliter med litt depresjon kanskje. Er også til utredning for unnvikende personlighetsforstyrrelse. Den siste der er pga scoring i en test, men vi får se, opplever vel selv at den kanskje ikke stemmer. Litt på bakgrunn av en litt kjip barndom, litt vold og foreldre med sine egne utfordringer. 

Så ja, jeg har jo startet på noe der. Men det er ikke med tanke på kosthold og aktivitet, egentlig. Bare en generell oppfordring derfra å komme meg mer ut. Ut av senga, ut av sofaen, ut av huset, og å spise litt mer riktig. Men det er ikke et fokus, bare mer at jeg må få tilbake livet mitt til slik det var for 5 år siden. 

5 år siden slet jeg også med overvekt, men klarte mer å holde livet flytende med tanke på jobb, sosialt, hus og hjem.

Anonymkode: c9563...084

Da bør du ta opp at du mest sannsynlig spiser følelsene dine så du kan få hjelp med det, før du tar tak i selve årsaken så skal det godt gjøres å komme noen vei.

Anonymkode: 8c11f...825

[AnonymBruker]

For min del handlet det egentlig om selve motivasjonen. De tidligere årene handlet det om å slanke seg og se best mulig ut i speilet. Jeg hadde motivasjon noen uker til trening og spiste sunt, så datt jeg tilbake til gamle vaner: Usunn mat og ingen mosjon. 

Helt tilfeldig ble jeg spurt om jeg ønsket å delta på et løp sammen med noen venner. Jeg hadde god tid på å forberede meg, så jeg startet med rask gange og lette løpeturer. Etterhvert opplevde jeg progresjon, og det ble etterhvert min motivasjon. Motivasjonen i og stadig bli litt bedre og mestre det. Etterhvert som løpingen opptok seg ble jeg også mer interessert i kosthold: dersom jeg spiser riktig og sunt, blir jeg raskere og sterkere. Motivasjonen til å spise sunt ligger i å bli bedre på løping, ikke slanking eller utseende. 

Trening og løping har blitt en stor del av hverdagen, noe som gir meg glede og mestringsfølelse. Jeg hadde aldri trodd det for noen år siden. Jeg hatet løping siden jeg var så dårlig form.

Jeg sier ikke at løping er det rette for deg, men det kan kanskje være verdt å se på om du kan finne en annen motivasjonsfaktor til å ta tak. Er det noe sport eller idrett du liker? 

Anonymkode: 30ec9...213

[AnonymBruker]

Ja, men ikke helt uten hjelp. 
 

Jeg har hatt overvekt hele mitt voksne liv. Er samme alder som deg ts. Kostholdet mitt er ganske bra og sunt men jeg lider av heftig sukkeravhengighet. Jeg går derfor ned om jeg bare kutter snopet.
I fjor fikk jeg prøve wegovy og lysten på snop ble helt borte. 
I tillegg har jeg fastet da det er en livsstil jeg liker også fra tidligere. Etter å ha gått ned 35 kg har det også blitt gøy å trene mere. 
Så nå trener jeg jevnlig, spiser sunt, faster og er normalvektig 🙌🏻 

Om jeg må gå på vedlikeholdsdose med wegovy resten av livet for å holde avhengigheten i sjakk gjenstår å se. 

Anonymkode: 1f930...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det ble en litt rar overskrift, men klarte ikke helt å fatte meg kort og konsist nok til noe bedre. 

Finnes det noen der ute som har prøvd "alt" uten å klare livsstilsendring, før det en dag gikk bra? 

Jeg er en kvinne som nærmer meg 40. Har har siden 20årene veid 80kg++ og de siste årene er det bikket til over 100kg+ og nå senest 110kg.

De siste 20 årene så har jeg prøvd det meste, virkelig alt tror jeg. 

Jeg har prøvd Grete Roede, vektklubb, tatt kontakt med fastlege, wegovy, klinikk, brukt tusenvis av kroner på livsstilsendringskurs av diverse slag, nærmere 100' på coach, kjøpt ferdig sunn mat så det skal bli lettere, Frisklivssentralen, utenkelig mye penger på PT. Osv. Mye mye mer. Men jeg får det bare ikke til. 

Noka dietten, suppedietter, detox, alt. Forsøk på å legge om kostholdet og spise mer sunt, ikke helt bananas men helt vanlig sunt kosthold, for en varig endring er også forsøkt. Ernæringsrådgiver, treningssenter, treningsavtaler, godtefri avtaler, sunnere mat, sunnere snacks. Osv. Alt....

Men jeg eier bare ikke nok viljestyrke eller er for lat til å være flink eller konsekvent. Det er jo bare helt absurd og sinnsykt hele greia. 

Jeg ender bare opp på sofaen med å ete pizza, burger, sunn mat med masse ekstra saus, pose chips. Faller tilbake til dette hele tiden. 

Finnes det noen som meg der ute? Som i årevis har prøvd og kastet bort mye tid og penger uten hell, for at de bare en dag fikk det til likevel? 

Anonymkode: c9563...084

Det sitter mellom øra ofte. Syns denne var både morsom og informativ. Han har veldig mye rett i det han sier. 

 

Anonymkode: 4a4ac...95f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært overvektig, men generelt lat og hatt usunt kosthold. Typisk tynnfeit som noen kaller det. Trent i perioder, men falt ut. Prøvd tusen ganger slutte røyke...

Snudde om da jeg var 36. Nå trener jeg 4-5 ganger i uka, og står gjerne opp kl 05.30 for å løpe en tur før jobb. Spiser sunne og varierte måltider, men tillater meg snacks også. Ikke tatt ett trekk røyk på to år, og aldri vært fristet heller. Ikke brukt snus, e-sig eller lignende.

For meg var adhd-diagnosen avgjørende. "Ganske enkelt" fordi nå har jeg strukturen til å gjennomføre det jeg ønsker. Nå kan jeg planlegge ting. Nå kan jeg starte lage mat, og bli stående til maten er ferdig, uten å skulle gå på do og sette i gang med å vaske badet mens jeg planlegger trening, som ikke blir gjennomført fordi jeg "plutselig" har brukt 1 time på å lage middagen...  Gudene må vite hvor mange ganger jeg har brukt en time på å koke pasta, fordi jeg begynner gjre andre ting og glemmer legge pastaen i vannet...

Jeg har aldri kunne ha hobbyer eller interesser over lengre tid før, fordi hodet mitt gikk lei...

 

Anonymkode: dc663...c29

[AnonymBruker]

Tja… Jeg var i samme kategori som TS (veide ca. 95 på det tyngste). Gjorde ikke så mye for å endre, for mat og kos var/er en stor del av min livsglede. Men, høsten-23 havnet jeg i en personlig krise - mistet matlyst fullstendig og raste ned i vekt. Levde på rugsprø med gulost og vann i lange perioder, og måtte tvinge ned et minimum av mat. Juni-24 veide jeg 62,5 kg, og forsto at dette måtte stoppe (jeg er 172 cm høy, 41 år og var i utgangspunktet sterk som en bjørn). Begynte å spise igjen, men ikke i nærheten av slik som før. Nå er fokuset på ren og sunn mat i hverdagen, men unner meg litt ekstra i helgene (både snacks, god mat og alkohol). Har også hatt skikkelige utskeielser i forbindelse med ferier og feiringer. Har gått opp noen kilo, men ligger nå ganske stabilt på 68, noe som er tilnærmet matchvekt. Fokuset nå er å holde denne vekten, men samtidig få tilbake muskelmasse som forsvant sammen med fettet. Øker derfor gradvis matinntaket i takt med økt aktivitetsnivå. Jeg tror jeg har lykkes i å endre mentaliteten min, at jeg forstår hva som kreves for å holde på den «nye» sunnere kroppen min og ikke minst velger å gjøre det. Vet ikke om det hadde vært like lett om jeg hadde strevd med å bli kvitt disse kiloene, for de forsvant liksom av seg selv som en konsekvens av livskrisen…

Anonymkode: 62c35...ab5

[AnonymBruker]

Ja, jeg har greid å legge om litt...og det hjalp. Jeg fikk fast to dager trening med to venninner, treningssenter. Vi startet for 2 år siden, og holder på enda. Det var et lite helvete til å begynne med, men nå er bare kjekt. Sosialt og et høydepunkt. 

Samtidig begynte jeg å fokusere på mat. Ikke hva jeg Ikke skulle spise, men hva jeg skulle spise. Det er så mye god sunn mat! Og når du fråtser i det sunne, så er det kjekkere enn å bare tenke forbud.

Jeg sover mer og har enormt mer overskudd, glede og vekta har gått ned. 15- 17 kilo. Det har skjedd gradvis. Samtidig er det mye kjekkere å være aktiv jo mer i form jeg er. Da er ingenting tungt. 

Så det startet litt tilfeldig og så bygget det på seg. 

Anonymkode: 2f7d4...dad

[AnonymBruker]

Ja, men alle disse diettene har jeg null tro på, det er ikke livsstilsendring, det er midlertidig, så er man tilbake igjen etter det 

For meg handlet det om at jeg virkelig måtte bestemme meg, så jeg klarte å gjøre varig endringer og være litt sta. Drikker nesten bare vann, har byttet ut noe av karbo med mer protein og fett, som metter mer per kalori, da slipper jeg gå sulten selv om jeg kuttet ned på kalorier. Og lær deg hvor mye kalorier forskjellig mat har, trenger ikke telle, men vær bevisst, mye mat og godteri etc har mye mer kalorier enn mange tror. 

Dette med å ha prøvd alt og at ingenting fungerer er bare en unnskyldning, man må bare tilpasse maten etter hva slags forbrenning en har. Går en ikke ned i vekt på feks 1800kcal, så betyr det at en har lav forbrenning, og må gå enda mer ned, så det er absolutt mulig for alle, men noen forbrenner mindre enn andre. 

 

Anonymkode: 3099a...36e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke samme erfaring som deg, men har erfart at jeg måtte finne ut hva jeg ville spise, hva jeg liker og hva jeg blir mett og fornøyd av. 

Jeg er opptatt av mat som er råvarer og bruker ikke ferdigmat eller halvfabrikata (sjelden). 

Hermetiserte tomater og røde linser samt urter, krydder er for eks base for gryter. Evt litt smør eller fløte. 

Har begynt å bruke extra Virgin olivenolje. 

Jeg spiser ekstremt lite butikkbrød. 

Yoga og pilates videoer på youtube er treningen min, samt gåturer. 

Turen kan være kort, det viktigste er å ta en tur ut. 

 

Anonymkode: d8278...805

[Amatariel]

Vil ikke si at jeg har "klart det" ettersom jeg er midt i en livsstilsendring nå. Men for to år siden så hadde jeg mitt "nå er det nok!" Det har jeg for så vidt ofte hatt, spesielt i januar. Egentlig hvert år i 20 år  Men denne gangen mente jeg det virkelig. Jeg var akkurat så lei som det du beskriver i ditt HI. Og hadde prøvd alt, i hele mitt voksne liv. Akkurat hva som motiverte meg til å faktisk yte det ekstra denne gangen, er jeg ikke sikker på om har en fasit. Men jeg var på min høyeste vekt noensinne, følte meg helt forferdelig (ville bare grave meg ned i livet) og det føltes så uendelig trist. Man har jo bare ett liv! Med en alder på 40 år som nærmet seg, og jeg endelig helt ferdig med å få barn (gravid/amme) så klarte jeg å ta i et tak.

Jeg har min reise i en dagbok her på forumet. Det var et ting som hjalp meg mye. Jammen usikker på om jeg hadde vært her jeg er i dag uten det. Først leste jeg alle andres dagbøker og ble kjempeinspirert selv. Og så skrive egen. Det hjelper meg til å holde meg i drift, og ikke minst få utløp for alle tanker og følelser i prosessen.

Det var viktig for meg å ta dette i små steg. For det å gape over for mye har jeg prøvd så mange mange ganger før. Så det aller første jeg måtte lære meg var tålmodighet. Innse at når jeg har brukt 20 år på å legge på meg 30 kg, så vil det ikke ta 6 måneder å bli kvitt dem liksom. Så i starten gjorde jeg ikke så mange store endringer. Jeg gikk litt kveldsturer (15 min er bedre enn ingenting!), og det var da jeg oppdaget podcasten Ditt beste deg. Det var som om det ble snakket om meg. Litt slik du skriver i ditt innlegg. At man har prøvd virkelig alt. Etter noen få måneder deltok jeg på kurset Body Love Academy. Det satt langt inne og faktisk melde seg på noe som koster penger. Igjen, for ja, man hadde jo prøvd alt og lei av å bruke penger på ting som ikke fungerte... Men jeg fikk virkelig følelsen av at dette var noe annet, og det var litt av poenget. Hvis du vil ha andre resultater enn du har fått til nå, må du gjøre noe annet enn du har gjort til nå. Så jeg ga det en sjanse, og det hjalp virkelig! Så det var helt klart en bit som gjorde at mye løsnet for meg. Det er mye fokus på det mentale og egenkjærlighet, og man lærer helt andre verktøy enn man har hørt om før for å spise riktig o.l. Det er ikke en diett, men om man omfavner det og går igjennom modulene og lærer seg en ny måte å leve på, så vil man bli sunnere, sprekere, gladere - og da ofte kiloene også forsvinne.

Må også nevne at for 1/2 år siden fikk jeg en liten knekk, der jeg sto på et platå både vekt- og mentalmessig. Så da anbefalte legen min meg å starte på wegovy. På laveste dose, og det hjalp. Så nå er jeg "i gang" igjen.

Jeg har det så mye bedre nå enn da jeg startet for to år siden. De to livene kan nesten ikke sammenlignes.
Jeg ønsker deg masse lykke til i livet ditt fremover  tenk hva du vil ha ut av det, og hvordan du ønsker å leve.