Alle disse forventingene om å kjøpe seg bolig, henger ikke på grep

[AnonymBruker]

RaulAngelsk skrev (34 minutter siden):

Det er bare tull.

For det første så har lønnsutviklingen vært enorm de siste 15-20 år, boligprisene eksploderte på midten av 90-tallet, etter et boligkrakk som satte folk i svært problematiske gjeldssituasjoner. 

Hvis man kan låne opp til 5 ganger sin egen inntekt i dag (når jeg kjøpte, fikk man kun låne 2.5-3 ganger egen inntekt), og man tjener 400 000 i året, ja da har man 2 mill som øvre grense. Da må man ut av Oslo og er det for ille, hjelper det ikke med krokodilletårer. Jobber man ett år og sparer penger, samtidig som man får lønnsøkning, kan man klare å få seg noe innenfor Oslo-grensa.

Sentrum kan man glemme og det hjelper ikke å sutre.

Du synes å glemme at ikke alle har vært en del av den "enorme" lønnsutviklingen. Og de som kjøpte bolig for 30 år siden, kunne lett få en enkele bolig for en årslønn uten å måtte ta opp lån til pipa, slik at argumentet om hvor mye man kan låne, blir irrelevant. Dessuten har man også en stor gruppe mennesker som faller utenfor, og blir henvist til et stadig mer presset leiemarked.

Et skjermbilde fra artikkelen Camlon lenket til, sier det meste om forholdet mellom lønn og bolig:

https://www.nettavisen.no/okonomi/med-vanlig-lonn-kunne-du-kjope-en-bolig-som-i-dag-er-verdt-9-5-millioner/s/5-95-1452994

Anonymkode: 006bb...5fe

[AnonymBruker]

advent skrev (18 timer siden):

Og vi velger alle ulikt.

Poenget mitt er at det er en forventning i Norge at man må kjøpe egen bolig så fort man tjener nok, er voksen og etablert.

Jeg trives altfor godt med å bo nærmest midt i byen, slippe pendling og ha nærhet til alle de tingene JEG ønsker å ha i livet mitt akkurat nå.

Jeg vil ikke bo i Lillestrøm. Jeg vil bo i Oslo. Jeg har en nyoppusset leilighet med full nærhet til absolutt alt, under 10 min til jobb. Og jeg vil bo alene. Jeg ønsker ikke samboer.

Da sparer jeg heller penger på andre måter. Det koster å eie også, langt mer enn kun det man betaler i boliglån.

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Ikke alle kan bo hos foreldre til de er ferdig med utdanningen for å spare egenkapital og ikke alle ønsker dette.

Det er ok å leie bolig. Man er ikke mindre verdt fordi man ikke eier boligen sin.

Hvis du ikke ønsker å kjøpe bolig så lar du det vel være da? Er nok av utleiere som gjerne vil leie ut til deg, i skarp konkurranse med andre som også vil bo et steinkast fra alt. 

Jeg bor også aleine, og forholdsvis sentralt. Siden jeg har flere jobber i hver sine retninger, ville det ikke endret reisevanene mine så mye å bo nær en av jobbene siden jeg uansett også måtte i helt motsatt retning. Jobbene her jeg bor er ikke konsentrert til sentrum uansett. Er en ganske rimelig bydel. Men om jeg fikk fast full jobb ett sted ville det vært aktuelt å flytte i nærheten der/på vei dit. Eller ihvertfall ikke på motsatt side av byen. Eventuelt til en nabokommune hvis pendling uten bil er realistisk. 

Jeg flytta hjemmefra da jeg var 15 og har heller ikke bodd særlig hjemme som voksen. Men jeg kjøpte min første bolig da jeg var 21, med eksen og kausjonist (den gang studenter med lite egenkapital fikk boliglån). Måtte dessverre selge bolig da jeg ble syk og var i rehabilitering. Ja, er flere utgifter knytta til å eie utover boliglånet. Har eid 2 boliger og delvis pussa opp begge, så det vet jeg. Man må betale månedlig leie til BL om det ikke er selveier eller hus. Og man er selv ansvarlig for alt som går i stykker eller må utbedres. Men jeg lever ikke så økonomisk spontant fra før uansett. Og å få en huseier til å fikse ting tar også tid og krefter. Alt er avveining. 

Vet ikke hvorfor du prater om hvor mye man er verdt som menneske.... Hvorfor er det et tema? Er jo bare at mange som er i jobb selv ønsker å eie. Og da blir frustrert når det ikke går.

Anonymkode: e919c...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvis man ikke har barn og er student eller har et kontoryrke (hjemmekontor), så er det kanskje en mulighet å bo i Nord-Trøndelag og pendle inn til Trondheim. Det må jo være en del som gjør det? Tenker terskelen er lavere hvis man er vant til lengre avstander. Her jeg bor i Nord-Norge er det 30 minutter kjøretid til kommunesenteret og i underkant av 2 timer kjørevei til nærmeste by.

Anonymkode: 120ff...4ee

Det er dem som bor i (gamle) Nord-Trøndelag og pendler til Trondheim, selvsagt. Som Stjørdal, det er lett. Men kommer du litt lengre nord blir det verre. Veien er dårlig (farlig, 70 km/t), men det blir snart ny E6 til Åsen, som vil hjelpe. Men å pendle daglig fra Levanger eller lengre nord er krevende. Togene går sjelden og prisen er helt vilt høy (ikke del av noen storbypakke…). Veien er som sagt dårlig. Kommer litt an på hvor man jobber i Trondheim da, men hvis man skal pendle fra Verdal/Steinkjer til Trondheim hver dag, da har man knapt noe liv, og det er dyrt. 

Anonymkode: 97688...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du trenger ikke å bo i smørøye av Oslo, og det er heller ikke snakk om å bo på bygda. Finnes da mange andre steder rundt Oslo man kan bo; Sandvika, Drammen, Ski etc.

Jeg kjøpte min første bolig som 28 åring i fjor høst - litt utenfor sentrum (Trondheim). Og jeg har jobbet for det, mens andre på min alder går både på kafe, reiser og hva enn de gjør. Jeg levde på et lavt budsjett og som en minimalist. Prioriterte vekk goder frem til jeg kjøpte meg leilighet, så nå kan jeg leve livet.

Har hørt studenter her i byen som ønsker å bo midt i sentrum (Møllenberg, Bakklandet etc), og steder som Nardo og Moholt er ikke godt nok. De synes en 10 minutters busstur er for langt unna. (For de som kjenner til Trondheim). Sykt stor forlangende spør du meg.

Anonymkode: 7798b...e81

Har bodd både i nærheten av Nardo og på Bakklandet og det var herk å bo langt unna  og livet mitt ble så mye bedre av å flytte ned i byen selv selv jeg studerte på Dragvoll og ikke Gløs. Jeg var ikke ute på byen hele tiden, men fritiden ble bedre, spesielt siden også trente på Lade.  Jeg savner virkelig å bo i by. Har nå flyttet i lokaltog avstand til Oslo, kjøpte så nærme vi hadde råd til da, men føles langt unna. Aldri pubkvelder, kafeer, shopping i kort avstand, må kjøre til alt.  Da jeg bodde i sentrum hadde vi aldri bil.   Vår første bolig vi kjøpte var under 50 m2 og 15-20 min gange utenfor sentrum av en by (ikke Oslo eller Trondhrim) dess større dess lenger ut måtte vi.  Vi måtte kjøpe for det fantes ikke utleieleiligheter i byen vi skulle jobbe/studere.

Anonymkode: d493e...fd3

[RaulAngelsk]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du synes å glemme at ikke alle har vært en del av den "enorme" lønnsutviklingen. Og de som kjøpte bolig for 30 år siden, kunne lett få en enkele bolig for en årslønn uten å måtte ta opp lån til pipa, slik at argumentet om hvor mye man kan låne, blir irrelevant. Dessuten har man også en stor gruppe mennesker som faller utenfor, og blir henvist til et stadig mer presset leiemarked.

Et skjermbilde fra artikkelen Camlon lenket til, sier det meste om forholdet mellom lønn og bolig:

https://www.nettavisen.no/okonomi/med-vanlig-lonn-kunne-du-kjope-en-bolig-som-i-dag-er-verdt-9-5-millioner/s/5-95-1452994

Anonymkode: 006bb...5fe

Det blir helt feil å ta utgangspunkt i startprisen når bunnen falt ut av bøtta og boligprisene hadde falt til et minimum og snittet på boliglån lå på 17%. Ja, man fikk skattefradrag, likevel satt folk med gjeld opp til ørene og solgte boliger med tap. 

Det er ikke situasjonen i dag og var heller ikke en normalsituasjon den gangen. Boligprisene før krakket ville vært mer reellt og interessant og tatt utgangspunkt i, eventuelt etter at ting normaliserte seg etter krakket (da steg dog prisene raskt),

I tillegg er det feil i forhold til lønn, snittlønna i Norge i 1992 (alle yrker) var 200 000, i 2023 var den 700 000 (3.5x økning)
https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling

 

Det er ikke relevant å gå 30-40 år tilbake i tid, her bør man se på prisutviklingen som har vært fra ca år 2000 og til nå, det er 25 år og selv det er å gape over mye rart. (vi har hatt .Com krakket, nedgangstider fra 2001-2004, resesjon i 2008 og en pandemi med påfølgende nullrente innimellom her også)

Og når alt kommer til alt, hva hjelper det å gråte bitre tårer over at ting var billigere før? Jeg husker at man kunne kjøpe 4 bugg for en krone, 25 øre stykket, canapè-generasjonen vet jo knapt hva en krone er.

Det har vært kontinuerlig (snitt) oppgangstider de siste 25 år og nå har vi en liten justering, ingen har hatt det så trygt og godt som den generasjonen som griner rundt bolig i dag, det er helt klart, for de griner jo så snart det er litt motgang og at de innser at de ikke kan få alt de peker på.

Her er en historie fra 1988 https://www.aftenposten.no/okonomi/i/yprA/jeg-var-i-boligboblen-da-den-sprakk

Endret 9. januar av RaulAngelsk

[AnonymBruker]

RaulAngelsk skrev (6 minutter siden):

Det blir helt feil å ta utgangspunkt i startprisen når bunnen falt ut av bøtta og boligprisene hadde falt til et minimum og snittet på boliglån lå på 17%. Ja, man fikk skattefradrag, likevel satt folk med gjeld opp til ørene og solgte boliger med tap. 

Det er ikke situasjonen i dag og var heller ikke en normalsituasjon den gangen. Boligprisene før krakket ville vært mer reellt og interessant og tatt utgangspunkt i, eventuelt etter at ting normaliserte seg etter krakket (da steg dog prisene raskt),

I tillegg er det feil i forhold til lønn, snittlønna i Norge i 1992 (alle yrker) var 200 000, i 2023 var den 700 000 (3.5x økning)
https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling

 

Det er ikke relevant å gå 30-40 år tilbake i tid, her bør man se på prisutviklingen som har vært fra ca år 2000 og til nå, det er 25 år og selv det er å gape over mye rart. (vi har hatt .Com krakket, nedgangstider fra 2001-2004, resesjon i 2008 og en pandemi innimellom her også)

Og når alt kommer til alt, hva hjelper det å gråte bitre tårer over at ting var billigere før? Jeg husker at man kunne kjøpe 4 bugg for en krone, 25 øre stykket, canapè-generasjonen vet jo knapt hva en krone er.

Det har vært kontinuerlig (snitt) oppgangstider de siste 25 år og nå har vi en liten justering, ingen har hatt det så trygt og godt som den generasjonen som griner rundt bolig i dag, det er helt klart, for de griner jo så snart det er litt motgang og at de innser at de ikke kan få alt de peker på.

Tre år senere da markedet var på vei opp, kostet en 1-roms i Oslo 100.000 (kjøpt av en jeg kjente), og man kunne leie en hybel sentralt i Oslo til en tusenlapp i måneden.

I hvilken grad mener du at lønnsøkningen har fulgt med disse prisene sammenlignet med dagens priser, der hybelen kanskje koster 10.000, og leiligheten minst 30 ganger så mye?

 

Anonymkode: 006bb...5fe

[RaulAngelsk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

I hvilken grad mener du at lønnsøkningen har fulgt med disse prisene sammenlignet med dagens priser, der hybelen kanskje koster 10.000, og leiligheten minst 30 ganger så mye?

 

Anonymkode: 006bb...5fe

Du kan ikke argumentere på den måten, fra 1990 - 1995 økte arbeidsledigheten enormt, folk hadde jo for pokker ikke en jobb å gå til, så selv om du kunne få ditt eller datt til en gitt pris, kunne man jo ikke kjøpe fordi man ikke hadde skattbar inntekt!

Men, du kan fremdeles klare å karre deg til å få en bolig innenfor 3-5 ganger inntekten du har, forutsatt at du svelger stoltheten og ikke krever å få servert en enebolig i indre Oslo by på et sølvfat. Det var det samme for 25-30 år siden som det er i dag.

Mulig leieprisene var lavere (antar det) men det har aldri vært aktuelt for min del.

Endret 9. januar av RaulAngelsk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 12.09):

1. Jobber finnes i byene

2. Skoler legges ned

Anonymkode: d6a5a...481

3: Det finnes mange byer østlendinger tydeligvis ikke vet om, som har et topp tilbud til alle, billigere boliger og ikke minst, alt er mer sentrert så man slipper å pendle 40-60 min hver vei til jobb. Her jeg bor får man en stor enebolig eller en flott, ny leilighet ved sjøen for det samme som en venninne betalte for 45 kvadrat og ett soverom litt utenfor sentrum i Oslo. Man kan finne mange bedre plasser/ bedre levekår om man leter, men Oslo er jo helt åpenbart fylt til randen og nær umulig å komme inn i som annet enn rik arving. 

Anonymkode: 32a7b...ab1

[Camlon]

RaulAngelsk skrev (1 time siden):

Det blir helt feil å ta utgangspunkt i startprisen når bunnen falt ut av bøtta og boligprisene hadde falt til et minimum og snittet på boliglån lå på 17%. Ja, man fikk skattefradrag, likevel satt folk med gjeld opp til ørene og solgte boliger med tap. 

Hvorfor fortsetter du med feilinformasjonen om 17% rente etter å ha blitt motbevist.

Renten var på 5% etter at boligprisene hadde falt til et minimum, ikke 17%

  

 

Endret 9. januar av Camlon

[RaulAngelsk]

Camlon skrev (2 timer siden):

Og snittrenten var ikke på 17%. Før boligkrakket så var det høy rentefradrag og etterpå så falt renten kraftig til dagens nivåer.

 

 

Akkurat dette er en sannhet med modifikasjoner, da marginalskatten var ekstremt høy (skatt på inntekt), opp mot 60%, så dette fradraget på rente, var veldig fordelaktig for de som tjente mye, ikke de med gjennomsnittlig inntekt.

https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

[RaulAngelsk]

Camlon skrev (10 minutter siden):

Hvorfor fortsetter du med feilinformasjonen om 17% rente etter å ha blitt motbevist.

Renten var på 5% etter at boligprisene hadde falt til et minimum, ikke 17%

  

 

Fordi det ikke stemmer med andre kilder, blant annet her: https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

 

Renten falt først etter at bunnen hadde falt ut av bøtta og prisene hadde rast. (1992)

[AnonymBruker]

RaulAngelsk skrev (2 timer siden):

Det blir også helt feil.

1992 var rett etter det verste boligkrakket i norgeshistorien.
I tillegg var snittrenten på 17%, dermed kunne ikke folk låne, og mange boliger ble solgt med tap.
720 000 ville på det tidspunktet gitt en bolig på beste vestkant i indre by, dersom du hadde økonomi til å tåle låneutgiftene. (folk tjente mye mindre og de fleste med normalinntekt kunne med nød se på leiligheter til 200-300').

Så det er helt fjernt å bruke som eksempel.

Mine foreldre kjøpte en 140kvm leilighet på Oslo øst for kr 35 000 i 1973, de går for 6 mill i dag, hva er poenget ditt?

Mitt poeng er at det er fullt mulig å få seg bolig om man tjener 400-500' men ikke i Oslo sentrum/Grüneløkka eller Oslo-vest eller Oslo generelt.

Slutt og grine og kom dere ut av Oslo, så blir det bolig, det er tusenvis av pendlere i godt voksen alder, som hver eneste dag sitter på tog og buss, som heller ikke bor i Oslo-sentrum.


 

Du er veldig påståelig og roper mye feil, mens du selv har feil. 
 

Kristianiakrakket var det verste. Og jeg vil påstå like relevant. Bolig prisene nådde ikke et tilsvarende nivå før etter ditt mini krakk i 1992. 
 

Det hadde gjort seg med både faktasjekk og evne til å sette seg inn i andres situasjon. 

Anonymkode: 00465...351

[Camlon]

RaulAngelsk skrev (13 minutter siden):

Fordi det ikke stemmer med andre kilder, blant annet her: https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

Renten falt først etter at bunnen hadde falt ut av bøtta og prisene hadde rast. (1992)

Du skrev "Det blir helt feil å ta utgangspunkt i startprisen når bunnen falt ut av bøtta og boligprisene hadde falt til et minimum og snittet på boliglån lå på 17%."

Renten var ikke på 17% når bunnen falt ut av bøtta. Den var heller ikke 17% i 1990 - 1992. Nå innrømmer du at renten falt etter at boligprisene falt, noe som gjorde årene fra 1993 en fantastisk tid for boligkjøpere.

Endret 9. januar av Camlon

[RaulAngelsk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er veldig påståelig og roper mye feil, mens du selv har feil. 
 

Kristianiakrakket var det verste. Og jeg vil påstå like relevant. Bolig prisene nådde ikke et tilsvarende nivå før etter ditt mini krakk i 1992. 
 

Det hadde gjort seg med både faktasjekk og evne til å sette seg inn i andres situasjon. 

Anonymkode: 00465...351

Vi kan jo gå enda lenger tilbake, hva med storbrannen i Kristiania i 1858, svartedauen, og hva med slaget ved Stiklestad?

Vi får forholde oss til dette århundret tror jeg.

[RaulAngelsk]

Camlon skrev (5 minutter siden):

Du skrev "Det blir helt feil å ta utgangspunkt i startprisen når bunnen falt ut av bøtta og boligprisene hadde falt til et minimum og snittet på boliglån lå på 17%."

Nå innrømmer du at renten falt etter at boligprisene falt, noe som gjorde årene fra 1993 en fantastisk tid for boligkjøpere.

Jeg sier at det er feil å ta utgangspunkt i priser etter at de har falt kunstig mye, og deretter bruke dette som sammenlikningsgrunnlag for noe som helst. Jeg har sagt at det er bedre å bruke prisene fom 2000 -> som grunnlag i forhold til verdistigning og inntektsøkning og rentebelastning, selv om det også er drøyt (vi snakker da om 25 år).

 

[Camlon]

RaulAngelsk skrev (Akkurat nå):

Jeg sier at det er feil å ta utgangspunkt i priser etter at de har falt kunstig mye, og deretter bruke dette som sammenlikningsgrunnlag for noe som helst. Jeg har sagt at det er bedre å bruke prisene fom 2000 -> som grunnlag i forhold til verdistigning og inntektsøkning og rentebelastning, selv om det også er drøyt (vi snakker da om 25 år).

Bruker vi prisene fra 2000 som grunnlag, så er det fortsatt en enorm økning i boligprisene sammenlignet med lønn.

Som du kan se under, så økte leiligheter med ca 330%, mens lønnen økte med ca 130%.

[AnonymBruker]

Hva forventer man å gi for bolig i Norges hovedstad? Finner man bolig som er mye billigere enn i oslo i andre hovedsteder i europa? 
Klart boligene stiger etter lønn og etterspørsel, og nei kjøpe bolig i oslo er ikke for alle. 
Jeg jobbet i oslo i 10 år, hadde ikke råd til bolig der, så jeg pendlet 1 time hver vei. 
Der fikk jeg boliger for 3-4 millioner. 
Det er liksom som denne unge generasjonen tror vi ikke har jobbet for det vi eier, at vi har bare fått det servert. 
Det har vi ikke og det er en svært urettferdig beskyldning, de fleste av oss har jobbet for alt vi eier i dag. 
Jeg har unge som bygde ved siden av oss, de kunne bygge 2 etasjer hus ferdig, med ganske dyre tilvalg, de bygde også en dobbel garasje helt ferdig. De har helt normale jobber, og ingen hjelp fra foreldre. 
Vi hadde hjelp med å bygge alt utvendig selv; resten hadde ikke vi råd til å sette bort. Så vi gjorde alt selv, vi hadde aldri gjort noe sånt før. Dette gjorde vi med barn på slep, og to i 100% jobber. 
Vi hadde da en uferdig etasje, ungene delte rom, så sparte vi så fikk vi tatt 2 etasjen vår. Vi har pokker meg jobbet for alt vi eier, nei det er ikke urettferdig. Det må ofres ting for å få det man ønsker å oppnå. 

Anonymkode: 79940...9cc

[AnonymBruker]

advent skrev (23 timer siden):

 

Det er et særnorskt fenomen at vi messer om at det er bedre å eie enn å leie.

Fordi leiemarkedet i Norge er dårlig, da er det bedre å eie.

Det er ikke lagt opp til at man skal leie i Norge. Få, dårlige og dyre boliger. Utrygt- plutselig må man flytte. Man kan ikke pusse opp. Og oftest er det leiligheter i blokk- som ikke alle trives med. I feks. Sverige er det bedre leiemarked. I Norge var det slik at man skulle eie- leie var bare midlertidig. Men nå er leiemarkedet fremdeles dårlig men flere og flere må leie pga det er for høye boligpriser. Alle (som har fast jobb iallefall)skulle hatt mulighet til å eie egen bolig. Så man har bedre rettigheter.

Anonymkode: 2a79e...cd9

[RaulAngelsk]

Camlon skrev (Akkurat nå):

Bruker vi prisene fra 2000 som grunnlag, så er det fortsatt en enorm økning i boligprisene sammenlignet med lønn.

Som du kan se under, så økte leiligheter med ca 330%, mens lønnen økte med ca 130%.

Vi kan alle lese, ingen betviler at det har vært en økning i priser, men også lønn.

Hva er det du vil?

Gratis boliger til 1992-pris for alle under 30 år?
Dette er livets harde realiteter, priser øker, lønna øker noen ting mer enn andre ting.

Tråden handler om de "stakkars" unge som ikke får kjøpt leilighet i indre Oslo by, man får kjøpe andre steder om man ikke har penger. Det nytter ikke å grine å forsøke å legge noen slags skyld på foregående generasjoner, alle kjøper og selger i samme marked og det var nok av folk som slet med gjeld og null bolig etter krakket 1988-1992.

Det er boliger nok, men som det har vært nevnt, har du ikke råd, får du finne deg i å kjøpe andre steder, enkelt og greit.

[Camlon]

RaulAngelsk skrev (15 minutter siden):

Vi kan alle lese, ingen betviler at det har vært en økning i priser, men også lønn.

Hva er det du vil?

Gratis boliger til 1992-pris for alle under 30 år?
Dette er livets harde realiteter, priser øker, lønna øker noen ting mer enn andre ting.

Tråden handler om de "stakkars" unge som ikke får kjøpt leilighet i indre Oslo by, man får kjøpe andre steder om man ikke har penger. Det nytter ikke å grine å forsøke å legge noen slags skyld på foregående generasjoner, alle kjøper og selger i samme marked og det var nok av folk som slet med gjeld og null bolig etter krakket 1988-1992.

Det er boliger nok, men som det har vært nevnt, har du ikke råd, får du finne deg i å kjøpe andre steder, enkelt og greit.

Jeg vil at man tillater mer boligbygging og fjerner skattefordelene til boligeierene, spesielt for de som eier mye bolig. Et eksempel på en skattefordel er mye lavere formueskatt på primærbolig.

Igjen, jeg eier bolig selv, det handler ikke om at jeg er misunnelig. Grunnen til at jeg mener dette er fordi det er urettferdig av dagens generasjon å tjene seg rike på bolig og så trekke stigen etter seg.

Endret 9. januar av Camlon