Alle disse forventingene om å kjøpe seg bolig, henger ikke på grep

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Leser stadig tråder her inne og artikler i avisene om unge kjøpere som klager over at de aldri kommer seg inn på boligmarkedet. Og hvilket marked vil de inn på? Jo, det er selvsagt i Oslo, helst vest for Akerselva i nyoppussede og nybygde leiligheter. Det skal skje samtidig som man skal kjøpe dyr kaffe nesten daglig, dra på minst en utenlandstur i året og ha det nyeste av tøy. Selvsagt skal man ikke jobbe mer enn 100% heller, men gjerne mindre. 
 

Uttalelsen min over er kanskje litt vell stereotypisk. Men det er veldig likt mange unge i dag. Men når ble det en menneskerett å eie sin egen bolig i Oslo før man har fylt 30? Jeg er  selv født og vokst opp i Oslo, har både foreldre, min søster og alt av nettverk i Oslo. Men måtte kjøpe bolig rett i utkanten av Oslo, som 23 åring, for å komme inn på boligmarkedet. Jeg fikk ikke en krone i forskudd på arv/hjelp av foreldrene mine. Det eneste jeg fikk var å få bo gratis i huset deres i Oslo, gjennom hele studietiden, måtte betale klær, transport og alt annet selv. Jeg fikk bo gratis der mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente og gjorde min del av husarbeidet. Jeg jobbet nesten hver helg, nesten alle ferier og fridager fra jeg var 18-23, mens jeg studerte. Jobbet som ringevikar på aldershjem, en jobb jeg fikk ved å ringe rundt. I 2015 kjøpte jeg meg en 3-roms alene, og i 2022 solgte vi den og kjøpte enebolig. Vi bor fremdeles utenfor Oslo, og vi har bevart både nettverk og kontakten med familien. Jeg har og har alltid hatt en helt gjennomsnittlig lønn, min mann tjener faktisk litt under gjennomsnittet. De første 3 årene etter at jeg kjøpte  meg bolig jobbet jeg 120 -150%. For å kunne spare ekstra buffer og betale ned fortere på boliglånet. Håper ikke noen oppfatter dette som selvskryt, for dette er bare en beskrivelse av nøyaktig hva jeg gjorde for å greie dette. 
 

Jeg har venninner som reiste, studerte og levde livet da de var 18-27 år, og nå er vi 33 år gamle. Ett par av dem har enda ikke kjøpt seg bolig, og de sier at det er dypt urettferdig at jeg har kjøpt hus og at jeg har vært heldig. Og det provoserer meg faktisk litt, da dette er hardt arbeid pg sparing over tid. Heldig hadde jeg vært hvis dette var vunnet i Lotto. Og de har hatt muligheten til å gjøre det samme som meg, men valgte å flytte ut tidlig, reise og oppleve mer. Og det er helt OK  men da kan man ikke forvente å komme seg inn på boligmarkedet med en gang heller hvertfall ikke midt i smørøyet der de forventer å bo. 
 

Poenget med innlegget mitt er at man må akseptere at boligmarkedet er ett ganske fritt marked der forespørsel og etterspørsel styrer. Ønsker man å bosette seg i de hotteste strøkene så må man betale den prisen det koster. Det er ikke mange lavtlønnede som bor i skyskraperne på Manhattan heller. Oslo er også i ferd med å bli en by der de med best råd kan bo. Det er ikke til å unngå, siden mange ønsker å bo der og det er ikke mange nok boliger til å huse alle. Ikke er det plass til å bygge ut mer der heller, med mindre mam bestemmer seg for å hogge ned skogen og bosette seg i marka. Det er bare positivt at alle ikke har råd til å bo i Oslo, fint at folk bor i strøkene rundt Oslo slik at befolkning blir mer spredt. 
 

 

 

 

 

 

Anonymkode: cb1d9...3c8

Enig i veldig mye av det du skriver, jeg blir litt oppgitt når folk på 24-25 år, nyutdannede, stiller opp i avisa og er oppgitt fordi de ikke får til å kjøpe seg leilighet sentralt i Oslo alene. Altså… reality check. 
Enig i at du ikke er “heldig” om har jobbet hardt og prioritert bolig framfor moro. MEN det å kunne bo hjemme gratis mens man studerer er noe veldig mange ikke kan. Du hadde mulighet til å spare under studietiden fordi du bodde gratis. De fleste studenter må jobbe under studietiden for å overleve, ikke for å spare til bolig. Så akkurat der var du heldig - at du bodde nær et studiested, og at foreldrene dine lot deg bo der gratis. Ingen av delene er en selvfølge. 

Anonymkode: 97688...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er klar over at ikke alle kan bo hjemme til de er 23. De av vennene mine som er uten bolig i dag, vokste opp og hadde foreldre i Oslo. Så de kunne faktisk det. Men de valgte å bo for seg selv, reise mye osv. Og det er helt greit, men da kan man ikke forvente å kjøpe seg bolig tidlig heller. Og ja, du tenker kanskje jeg var veldig heldig som fikk bo hjemme, men jeg måtte klippe gresset/måke snø, vaske og rydde for foreldrene mine, samt passe stesøsken om kvelden for å få bo hjemme. Mine foreldre krevde en innsats for å få bo der. Jeg kunne ikke spare alt jeg tjente, måtte dekke mat, transport, fritid og alle andre utgifter selv. Bodde på jenterommet og hadde ingen privatliv. Så bo hjemme til man er 23 har sin pris, ikke bare heldig. Jeg måtte også dekke førerkort selv, en del får det påspandert av foreldre. Mine foreldre ga meg heller ikke lappen i 18 årsgave slik mange i min krets har fåttp

Anonymkode: cb1d9...3c8

Jeg tror nok du er litt blind for egne privilegier her, altså. 

Anonymkode: 97688...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du trenger ikke å bo i smørøye av Oslo, og det er heller ikke snakk om å bo på bygda. Finnes da mange andre steder rundt Oslo man kan bo; Sandvika, Drammen, Ski etc.

Jeg kjøpte min første bolig som 28 åring i fjor høst - litt utenfor sentrum (Trondheim). Og jeg har jobbet for det, mens andre på min alder går både på kafe, reiser og hva enn de gjør. Jeg levde på et lavt budsjett og som en minimalist. Prioriterte vekk goder frem til jeg kjøpte meg leilighet, så nå kan jeg leve livet.

Har hørt studenter her i byen som ønsker å bo midt i sentrum (Møllenberg, Bakklandet etc), og steder som Nardo og Moholt er ikke godt nok. De synes en 10 minutters busstur er for langt unna. (For de som kjenner til Trondheim). Sykt stor forlangende spør du meg.

Anonymkode: 7798b...e81

Hvis man ikke har barn og er student eller har et kontoryrke (hjemmekontor), så er det kanskje en mulighet å bo i Nord-Trøndelag og pendle inn til Trondheim. Det må jo være en del som gjør det? Tenker terskelen er lavere hvis man er vant til lengre avstander. Her jeg bor i Nord-Norge er det 30 minutter kjøretid til kommunesenteret og i underkant av 2 timer kjørevei til nærmeste by.

Anonymkode: 120ff...4ee

[Gregarious]

advent skrev (52 minutter siden):

Jeg har tjent mer på investeringer enn hva jeg ville gjort om jeg hadde investert i bolig for 10 år siden.

Mener du det er lønnsomt med flaks-lodd også om jeg eksempelvis hadde vunnet 1mill?
Anekdoter er fullstendig verdiløse som argument. 

[AnonymBruker]

Når en leie er snart like dyrt som et boliglån å betjene, synes jeg det er bedre å betale til meg selv enn en som skal ta overpris for en sliten leilighet. 

Men, dette er vel smak og behag som alt annet. 

Anonymkode: 81d56...703

[AnonymBruker]

Synes det litt morsomt hvordan det alltid er snakk om å være bortskjemt og kravstor. Jeg er i midten av 30-årene og skulle gjerne ha kjøpt meg leilighet. Jeg er jobbsøker, med åtte års utdanning, og får ikke jobb. Når jeg forteller dette til folk tror de ofte jeg er kresen på jobbene jeg søker på. Jeg har selvfølgelig tatt utdanning for å få meg en grei og vanlig jobb som kan gi meg det en helt vanlig nordmann gjerne vil ha, et greit sted å bo, og penger til mat på bordet. Jeg har ikke noe problem med å jobbe i verken butikk eller bar, men jeg får rett og slett ikke sjansen til det. Jeg har aldri reist rundt og "levd livet" heller, jeg tror mange glemmer at endel folk har lavtlønnede jobber. Spiller ingen rolle om man ikke trenger mer enn 10% EK når det er inntekten som er det viktigste. Føler meg skikkelig uglesett og er dritt lei av å lese slikt som dette.

Anonymkode: fb21c...7b0

[våren14]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Leser stadig tråder her inne og artikler i avisene om unge kjøpere som klager over at de aldri kommer seg inn på boligmarkedet. Og hvilket marked vil de inn på? Jo, det er selvsagt i Oslo, helst vest for Akerselva i nyoppussede og nybygde leiligheter. Det skal skje samtidig som man skal kjøpe dyr kaffe nesten daglig, dra på minst en utenlandstur i året og ha det nyeste av tøy. Selvsagt skal man ikke jobbe mer enn 100% heller, men gjerne mindre. 
 

Uttalelsen min over er kanskje litt vell stereotypisk. Men det er veldig likt mange unge i dag. Men når ble det en menneskerett å eie sin egen bolig i Oslo før man har fylt 30? Jeg er  selv født og vokst opp i Oslo, har både foreldre, min søster og alt av nettverk i Oslo. Men måtte kjøpe bolig rett i utkanten av Oslo, som 23 åring, for å komme inn på boligmarkedet. Jeg fikk ikke en krone i forskudd på arv/hjelp av foreldrene mine. Det eneste jeg fikk var å få bo gratis i huset deres i Oslo, gjennom hele studietiden, måtte betale klær, transport og alt annet selv. Jeg fikk bo gratis der mot at jeg sparte 80% av det jeg tjente og gjorde min del av husarbeidet. Jeg jobbet nesten hver helg, nesten alle ferier og fridager fra jeg var 18-23, mens jeg studerte. Jobbet som ringevikar på aldershjem, en jobb jeg fikk ved å ringe rundt. I 2015 kjøpte jeg meg en 3-roms alene, og i 2022 solgte vi den og kjøpte enebolig. Vi bor fremdeles utenfor Oslo, og vi har bevart både nettverk og kontakten med familien. Jeg har og har alltid hatt en helt gjennomsnittlig lønn, min mann tjener faktisk litt under gjennomsnittet. De første 3 årene etter at jeg kjøpte  meg bolig jobbet jeg 120 -150%. For å kunne spare ekstra buffer og betale ned fortere på boliglånet. Håper ikke noen oppfatter dette som selvskryt, for dette er bare en beskrivelse av nøyaktig hva jeg gjorde for å greie dette. 
 

Jeg har venninner som reiste, studerte og levde livet da de var 18-27 år, og nå er vi 33 år gamle. Ett par av dem har enda ikke kjøpt seg bolig, og de sier at det er dypt urettferdig at jeg har kjøpt hus og at jeg har vært heldig. Og det provoserer meg faktisk litt, da dette er hardt arbeid pg sparing over tid. Heldig hadde jeg vært hvis dette var vunnet i Lotto. Og de har hatt muligheten til å gjøre det samme som meg, men valgte å flytte ut tidlig, reise og oppleve mer. Og det er helt OK  men da kan man ikke forvente å komme seg inn på boligmarkedet med en gang heller hvertfall ikke midt i smørøyet der de forventer å bo. 
 

Poenget med innlegget mitt er at man må akseptere at boligmarkedet er ett ganske fritt marked der forespørsel og etterspørsel styrer. Ønsker man å bosette seg i de hotteste strøkene så må man betale den prisen det koster. Det er ikke mange lavtlønnede som bor i skyskraperne på Manhattan heller. Oslo er også i ferd med å bli en by der de med best råd kan bo. Det er ikke til å unngå, siden mange ønsker å bo der og det er ikke mange nok boliger til å huse alle. Ikke er det plass til å bygge ut mer der heller, med mindre mam bestemmer seg for å hogge ned skogen og bosette seg i marka. Det er bare positivt at alle ikke har råd til å bo i Oslo, fint at folk bor i strøkene rundt Oslo slik at befolkning blir mer spredt. 
 

 

 

 

 

 

Anonymkode: cb1d9...3c8

Helt enig med deg. Ingenting urettferdig med at du jobbet masse og sparte for 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes det litt morsomt hvordan det alltid er snakk om å være bortskjemt og kravstor. Jeg er i midten av 30-årene og skulle gjerne ha kjøpt meg leilighet. Jeg er jobbsøker, med åtte års utdanning, og får ikke jobb. Når jeg forteller dette til folk tror de ofte jeg er kresen på jobbene jeg søker på. Jeg har selvfølgelig tatt utdanning for å få meg en grei og vanlig jobb som kan gi meg det en helt vanlig nordmann gjerne vil ha, et greit sted å bo, og penger til mat på bordet. Jeg har ikke noe problem med å jobbe i verken butikk eller bar, men jeg får rett og slett ikke sjansen til det. Jeg har aldri reist rundt og "levd livet" heller, jeg tror mange glemmer at endel folk har lavtlønnede jobber. Spiller ingen rolle om man ikke trenger mer enn 10% EK når det er inntekten som er det viktigste. Føler meg skikkelig uglesett og er dritt lei av å lese slikt som dette.

Anonymkode: fb21c...7b0

Men det er da ikke nødvendigvis akkurat slike som deg det er snakk om her, heller dem som har skyhøye krav som faktisk ikke står i forhold til inntekten de har. Eller til forventningene enkelte har om å ha råd til «alt» i tillegg til en tipp-topp bolig.

Anonymkode: 2a1fb...563

[advent]

Gregarious skrev (21 minutter siden):

Mener du det er lønnsomt med flaks-lodd også om jeg eksempelvis hadde vunnet 1mill?
Anekdoter er fullstendig verdiløse som argument. 

Hæ?

Det du skriver gir ingen mening.

Tror det kalles fallacy.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det er da ikke nødvendigvis akkurat slike som deg det er snakk om her, heller dem som har skyhøye krav som faktisk ikke står i forhold til inntekten de har. Eller til forventningene enkelte har om å ha råd til «alt» i tillegg til en tipp-topp bolig.

Anonymkode: 2a1fb...563

Nei, forstår irritasjonen over veldig unge mennesker som tror de skal ha råd til alt. Som 22-åring tenkte jeg at 30-årene var da alt ville falle på plass, alt før den tid ville vært urealistisk.

Anonymkode: fb21c...7b0

[Gregarious]

advent skrev (32 minutter siden):

Hæ?

Det du skriver gir ingen mening.

Tror det kalles fallacy.

Ja ditt argument var en fallacy, "Argument from anecdote".

Det var jo hele poenget.  

[RaulAngelsk]

Helt enig med TS, ingenting er mer patetisk og barnslig enn unge mennesker som akkurat har startet å jobbe, som klager på at de ikke får leilighet på løkka, midt i Oslo sentrum.

Fordi Jeg hadde en godt betalt jobb når jeg var ferdigstudert, klarte jeg å skaffe meg en bolig i Oslo, det ble en toroms på ytterste østkant. Dødsbo og oppussingsobjekt.
Lånerenten lå for øvrig på 8 prosent og leiligheten kostet ca 3 ganger den inntekten jeg hadde da.

Møblementet de første 3 mnd besto av en madrass og en stol for en 20 tommers tv, resten ble kjøpt på IKEA over flere mnd.

Har man ikke råd til toroms, får man se på ettroms, 30-40 kvm i tilsvarende områder.

Der bodde jeg for øvrig i 14 år før jeg flyttet på meg.

Folk har jo null bakkekontakt og ekstreme forventninger og skjønner ikke at har du ikke penger, ja da får du gå andre steder, samt senke forventningene.

Endret 8. januar av RaulAngelsk

[Camlon]

RaulAngelsk skrev (52 minutter siden):

Lånerenten lå for øvrig på 8 prosent og leiligheten kostet ca 3 ganger den inntekten jeg hadde da.

3 ganger inntekt er ikke spesielt høyt. Du hadde flaks at det var mye billigere når du kjøpte.

[AnonymBruker]

RaulAngelsk skrev (2 timer siden):

Helt enig med TS, ingenting er mer patetisk og barnslig enn unge mennesker som akkurat har startet å jobbe, som klager på at de ikke får leilighet på løkka, midt i Oslo sentrum.

Fordi Jeg hadde en godt betalt jobb når jeg var ferdigstudert, klarte jeg å skaffe meg en bolig i Oslo, det ble en toroms på ytterste østkant. Dødsbo og oppussingsobjekt.
Lånerenten lå for øvrig på 8 prosent og leiligheten kostet ca 3 ganger den inntekten jeg hadde da.

Møblementet de første 3 mnd besto av en madrass og en stol for en 20 tommers tv, resten ble kjøpt på IKEA over flere mnd.

Har man ikke råd til toroms, får man se på ettroms, 30-40 kvm i tilsvarende områder.

Der bodde jeg for øvrig i 14 år før jeg flyttet på meg.

Folk har jo null bakkekontakt og ekstreme forventninger og skjønner ikke at har du ikke penger, ja da får du gå andre steder, samt senke forventningene.

De samme menneskene kunne relativt lett kunne spare opp penger med lav leie og kjøpe en 1-roms i Oslo til 100.000 for 30 år siden; hvorfor er det så ille at dagens unge har de samme forventningene - er det deres skyld at foreldrene deres fødte dem 30 år senere ...?

Ja, når unge kommer med snakk om at de må ha en iPhone av siste modell, synes jeg dette er tøys. Men når det gjelder boligpolitikk, blir det i overkant å kritisere folk som på grunn av sitt fødselsår må leve med både et presset leiemarked med høye priser, og samme opplegg ved boligkjøp der man er avhengig av å ha rike foreldre for å få de samme mulighetene som var en selvfølge for ungdommer for 30 år siden; den som ville leie en bolig da, gjorde det, men den som ville kjøpe, hadde alle muligheter til det; man hadde til og med leiligheter med høy fellesgjeld som ble solgt for latterlige priser som 1 krone eller 20.000. I Oslo.

Gi dagens unge de samme mulighetene ved boligkjøp som unge hadde for 30 år siden, og slutt å skryte av hvor sparsommelige dere var; i dagens marked der man må betale blodpris for å kunne leie noe utenfor gutterommet hadde folk som klarte seg den gang, ikke hatt en sjanse idag. På grunn av fødselsåret.

Anonymkode: 006bb...5fe

[Eureka!]

Denne diskusjonen er egentlig ganske enkel. Bankens simpleste beregning er at du skal kunne kjøpe bolig tilsvarende 5 ganger årsinntekten og 10-15% EK. I en normal verden kan man det. Og Norge er stort sett en normal verden utenfor Oslo.

Og fem-gangeren gjelder akkurat likedan om du er ung eller gammel.

Men Oslo er en egen boble for arvinger. Eller rike på annen måte. Derfor er det helt idiotisk å sutre over å ikke komme inn på boligmarkedet i Oslo. Samtidig er det litt synd at det er sånn. Men helt logisk også - alle vil bo i Oslo. Alternativet ville vært fastpris på boligene og loddtrekning.

[RaulAngelsk]

Camlon skrev (14 timer siden):

3 ganger inntekt er ikke spesielt høyt. Du hadde flaks at det var mye billigere når du kjøpte.

Det blir feil å si, all den tid leilighetene i det området nå koster rundt 3.5 ganger startlønna i bransjen jeg jobber i, så det har ikke blitt spesielt mye dyrere i forhold til lønnsnivå enn det var da. 

Vi snakker da om toroms, man kan gå ned til ettroms og få det enda billigere.

Har man fremdeles ikke råd, får man se i områdene utenfor Oslo, typisk steder som Lørenskog og videre utover, som Fjellhamar, Strømmen, Lillestrøm, Jessheim etc. eller sør-øst over.

Det er IKKE en menneskerett å kunne kjøpe leilighet midt i Oslo sentrum, eller i Oslo kommune generelt, det er bare syting og klaging og helt urealistiske forventninger fra en generasjon sytere som aldri har måttet stå i motgang og utfordringer.

 

Null sympati.

 

[Camlon]

Eureka! skrev (11 timer siden):

Men Oslo er en egen boble for arvinger. Eller rike på annen måte. Derfor er det helt idiotisk å sutre over å ikke komme inn på boligmarkedet i Oslo. Samtidig er det litt synd at det er sånn. Men helt logisk også - alle vil bo i Oslo. Alternativet ville vært fastpris på boligene og loddtrekning.

Det virker ikke som om du synes det er spesielt synd, når du ikke engang klarer å tenke på boligbygging som en mulig løsning.

 

RaulAngelsk skrev (1 minutt siden):

Det blir feil å si, all den tid leilighetene i det området nå koster rundt 3.5 ganger startlønna i bransjen jeg jobber i, så det har ikke blitt spesielt mye dyrere i forhold til lønnsnivå enn det var da. 

Det koster ikke 6 ganger nå, ikke 3.5 ganger. Boligprisene sammenlignet med lønn har doblet seg.

https://www.nettavisen.no/okonomi/med-vanlig-lonn-kunne-du-kjope-en-bolig-som-i-dag-er-verdt-9-5-millioner/s/5-95-1452994

[RaulAngelsk]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De samme menneskene kunne relativt lett kunne spare opp penger med lav leie og kjøpe en 1-roms i Oslo til 100.000 for 30 år siden; hvorfor er det så ille at dagens unge har de samme forventningene - er det deres skyld at foreldrene deres fødte dem 30 år senere ...?

Ja, når unge kommer med snakk om at de må ha en iPhone av siste modell, synes jeg dette er tøys. Men når det gjelder boligpolitikk, blir det i overkant å kritisere folk som på grunn av sitt fødselsår må leve med både et presset leiemarked med høye priser, og samme opplegg ved boligkjøp der man er avhengig av å ha rike foreldre for å få de samme mulighetene som var en selvfølge for ungdommer for 30 år siden; den som ville leie en bolig da, gjorde det, men den som ville kjøpe, hadde alle muligheter til det; man hadde til og med leiligheter med høy fellesgjeld som ble solgt for latterlige priser som 1 krone eller 20.000. I Oslo.

Gi dagens unge de samme mulighetene ved boligkjøp som unge hadde for 30 år siden, og slutt å skryte av hvor sparsommelige dere var; i dagens marked der man må betale blodpris for å kunne leie noe utenfor gutterommet hadde folk som klarte seg den gang, ikke hatt en sjanse idag. På grunn av fødselsåret.

Anonymkode: 006bb...5fe

Det er bare tull.

For det første så har lønnsutviklingen vært enorm de siste 15-20 år, boligprisene eksploderte på midten av 90-tallet, etter et boligkrakk som satte folk i svært problematiske gjeldssituasjoner. 

Hvis man kan låne opp til 5 ganger sin egen inntekt i dag (når jeg kjøpte, fikk man kun låne 2.5-3 ganger egen inntekt), og man tjener 400 000 i året, ja da har man 2 mill som øvre grense. Da må man ut av Oslo og er det for ille, hjelper det ikke med krokodilletårer. Jobber man ett år og sparer penger, samtidig som man får lønnsøkning, kan man klare å få seg noe innenfor Oslo-grensa.

Sentrum kan man glemme og det hjelper ikke å sutre.

[RaulAngelsk]

Camlon skrev (17 minutter siden):

Det virker ikke som om du synes det er spesielt synd, når du ikke engang klarer å tenke på boligbygging som en mulig løsning.

 

Det koster ikke 6 ganger nå, ikke 3.5 ganger. Boligprisene sammenlignet med lønn har doblet seg.

https://www.nettavisen.no/okonomi/med-vanlig-lonn-kunne-du-kjope-en-bolig-som-i-dag-er-verdt-9-5-millioner/s/5-95-1452994

Det blir også helt feil.

1992 var rett etter det verste boligkrakket i norgeshistorien.
I tillegg var snittrenten på 17%, dermed kunne ikke folk låne, og mange boliger ble solgt med tap.
720 000 ville på det tidspunktet gitt en bolig på beste vestkant i indre by, dersom du hadde økonomi til å tåle låneutgiftene. (folk tjente mye mindre og de fleste med normalinntekt kunne med nød se på leiligheter til 200-300').

Så det er helt fjernt å bruke som eksempel.

Mine foreldre kjøpte en 140kvm leilighet på Oslo øst for kr 35 000 i 1973, de går for 6 mill i dag, hva er poenget ditt?

Mitt poeng er at det er fullt mulig å få seg bolig om man tjener 400-500' men ikke i Oslo sentrum/Grüneløkka eller Oslo-vest eller Oslo generelt.

Slutt og grine og kom dere ut av Oslo, så blir det bolig, det er tusenvis av pendlere i godt voksen alder, som hver eneste dag sitter på tog og buss, som heller ikke bor i Oslo-sentrum.


 

Endret 9. januar av RaulAngelsk

[Camlon]

RaulAngelsk skrev (11 minutter siden):

1992 var rett etter det verste boligkrakket i norgeshistorien.
I tillegg var snittrenten på 17%, dermed kunne ikke folk låne, og mange boliger ble solgt med tap.

Om vi ser på bunnen i boligkrakket, så er det snakk om  en tredobling sammenlignet med inntekt.

Og snittrenten var ikke på 17%. Før boligkrakket så var det høy rentefradrag og etterpå så falt renten kraftig til dagens nivåer.

 

Sitat

Mine foreldre kjøpte en 140kvm leilighet på Oslo øst for kr 35 000 i 1973, de går for 6 mill i dag, hva er poenget ditt?

Mitt poeng er at det er fullt mulig å få seg bolig om man tjener 400-500' men ikke i Oslo sentrum/Grüneløkka eller Oslo-vest eller Oslo generelt.

Kom dere ut av Oslo, så blir det bolig.

Poenget mitt er at det er urettferdig mot den yngre generasjonen som må betale mye mer for en tilsvarende bolig.

Det handler ikke om meg, jeg eier bolig.

Endret 9. januar av Camlon