Angst/traumer/psykisk syk og antidepressiva

[BliBedre]

Hei! Jeg håper noen der ute kan gi meg noen råd og dele erfaringer med meg. Det er noe jeg trenger sårt akkurat nå mtp hvor denne situasjonen har ført hen. 

Jeg har alltid slitt med dårlig selvfølelse, uro, overtenking, vanskeligheter med å forholde meg til andre da overtenking angående andre tapper meg for energi, bekymret hver dag, perioder med depresjoner, men også perioder med plutselig mye energi og glede. I de gode periodene finner jeg energi til å stor rengjøre, mange ulike hobbyer, jeg svarer på alle meldinger og orker det aller meste. I de dårlige periodene føler jeg meg helt utmattet og orker ikke tanken på å skulle ha noe med noen å gjøre, da jeg rett og slett ikke har energi, og som sagt, noen ganger faller jeg ned i depresjoner der jeg blir overveldet av livet generelt.
Alle store spørsmål om livet og hvordan verden er fyller meg og driver meg ned i et mørkt hull. Blir veldig selvdestruktiv egentlig.

Fra jeg var liten, tidlig barneskole alder har jeg vokst opp med en psykisk syk far som har skremt meg mye, blandt annet med å være truende, men også skremt meg mye angående sykdommer, som gjorde at jeg utviklet helseangst som en veldig liten jente. Er nok mye pga han at jeg også er så usikker i møte med andre, og at jeg blir sliten, da jeg alltid gransker folk og prøver å føle meg frem iforhold til hvordan jeg skal oppføre meg. Føles ut som at jeg ikke har selvfølelse i det heletatt til tider og at jeg blir sett på som sosialt tilbakestående. Jeg har aldri fått noen sånne kommentarer av andre, men når jeg snakker med andre, så stresser jeg alltid iforhold til hva jeg skal kunne svare og prøve å ikke virke dum.

Jeg vokste av meg mye igjennom ungdomsårene, men nå, når jeg snart er 30 år,  etter et hardt år der jeg opplevde et selvmord på en veldig nær og brutal måte, samboeren min mistet seg selv helt og jeg endte opp med å måtte bringe han til legevakten pga selvskadingsønske, og det å tråkke rundt på eggeskall rundt han etterpå, ble litt likt måten jeg måtte oppføre meg rundt pappa, så har jeg for første gang begynt å slite med panikkangst, dødsangst og helseangst igjen.

Jeg kjenner etter hele tiden hvordan kroppen er og merker de minste ting, spesielt hjertet og hode, og dette har flere ganger utløst sterke panikkanfall der hjertet dunker så utrolig hardt og fort, jeg blir tungpustet og noen ganger kvalm. Første gangen trodde jeg at jeg skulle dø, det var jeg helt sikker på, så jeg ringte jo 113. De fikk med en gang en følelse på at dette var angst, og etter 2 turer på legevakten i ettertid pga panikk, så viser ekg at hjertet mitt er fint. Alle prøver som har blitt tatt ellers også, er fine. Men disse anfallene har kommet mange gsnger og opptil flere ganger i uken i mange måneder nå. Jeg blir så redd og jeg er så sliten. Og når jeg kjenner hjertet dunke så fort, så gjør helseangsten det til at det er noe galt med hjertet. Jeg er også livredd for å miste de nermeste. Så det er dødsangst for både meg selv og de få rundt meg.
Jeg går til psykolog i regi av et lavterskeltilbud i påvente av å forhåpentligvis komme inn på dps. Men nå, etter et anfall hos legen fikk jeg da utskrevet venlafaxin, da hun mente jeg trengte noe mer hjelp. Har fått atenolol mot hjertebanken, men selvom hjerte roer seg, så gjør ikke kroppen det.
Denne legen er rask med å skrive ut medisiner, og siden jeg er så redd for alt mulig for tiden, og spesielt piller (begge foreldrene mine var pillemisbrukere, og moren min ble det pga denne legen) så er jeg redd for å ta disse også når jeg leser om bivirkninger på nett og pakningsvedlegg.

Det står at man kan bli manisk blandt annet, noe moren min opplevde på denne medisinen, og jeg er selv redd for å bli det mtp at jeg har sånne perioder som jeg skrev lengre opp.
Selvmordstanker og selvskadingsønsker er også en vanlig bivirkning.
Hjertebank er en normal bivirkning, og det trenger jeg virkelig ikke mer av.
Noen bivirkninger er også langt mer alvorlige, som indre blødninger eller hallusinasjoner f.eks.

Jeg beklager et så langt og rotete innlegg, men jeg er så rådvill i denne perioden av livet.
Har noen erfaringer med venlafaxin, som i tillegg kan kjenne seg igjen i det jeg skriver? Hva slags bivirkninger fikk du, og hjalp det på panikkanfallene?
Har du opplevd noen farlige bivirkninger når du begynte eller gikk av disse? Har lest om brainzap, altså en støtfølelse i hode eller andre steder i kroppen, og det har jeg også blitt redd for, iom at jeg føler det vil trigge anfall.

Håper noen kan orke å lese igjennom kaoset mitt og gi meg noen gode råd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Tusen takk på forhånd!

[AnonymBruker]

Kjære deg ❤️ 

Jeg har ingen erfaringer med medisin som du tar, men jeg har erfaring med traumer, angst, og panikkangst. Det føles virkelig som man er døden nær med hjerteinfarkt når det står på som verst, og det er mange som kommer på legevakten for å så finne ut av alt er bra med hjertet. Heldigvis da. 

Lavterskeltilbud er for folk med lette hverdagsproblemer - ikke de med vesentlige traumer og funksjonssvikt slik du har. Dessverre så er terskelen til DPS for å avvise relativt lav, og man må henvises igjen og igjen. Alle medisiner har potensielle bivirkninger, men ikke alle får disse bivirkningene, og alle har helt forskjellige reaksjoner på forskjellige typer medisiner. 

Du må lære deg å skille moren din (og andre mennesker) fra deg selv. Du kan selvsagt også snakke med legen og be henne skrive ut noe annet, men du vil kunne lese om skumle bivirkninger der også. For de fleste går det fint, men man må kanskje gjennom litt ubehag de første ukene. Men ikke alltid, og de alvorlige bivirkningene er sjeldent.

Poenget mitt er å stole på prosessen. Dette er veldig vanskelig når man har vesentlig angstlidelse, jeg vet. Men det er en viktig del av å bli bedre, det å klare å gi slipp, og prøve å stole litt på at det komme til å gå bra. Puste, få kontakt med deg selv. Se ting i perspektiv, at oddsen for å ikke få bivirkningene er større enn å få dem. Og du kan slutte å ta dem når som helst, og ringe 113 hvis det blir ille. Ikke sant? 

Jeg vil også nevne at det er veldig destruktivt når to mennesker med vesentlige psykiske lidelser skal leve sammen i parforhold. Skal du ha en partner så må det være en som trygger og ikke trigger deg. 

Mtp DPS kan du også be fastlegen henvise til psykiater utenfor DPS. Du må i hvert fall få mer dybdeterapi/hjelp enn du får nå. Husk å ta venlafaxin med måltid  

Anonymkode: 6f161...e12

[AnonymBruker]

Jeg fikk alvorlige bivirkninger av venlafaxin, men vil ikke gå mer i detalj. Bruker du disse tablettene nå? Kan du snakke med legen igjen, ev en annen lege?

Anonymkode: 1b0d4...e91

[AnonymBruker]

Jeg går på Efexor nå, og har fått ingen bivirkninger. 

Anonymkode: b49c6...7cf

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som en lur ide av legen din å gi deg litt ekstra støtte nå i form av denne medisinen. Slik du forteller at du har det nå, altså ganske tøft, tyder på at dette vil kunne være veldig bra for deg.

Du kan ikke bli pillemisbruker av Venlafaxin. ❤️ Det behøver du ikke være redd for. Fint at du er obs på hvilke tabletter du ønsker å bruke når du har familie som har hatt problemer med misbruk, men denne er altså ikke farlig når det kommer til misbruk.

Sjansene for å få alvorlige bivirkninger er bitte, bitte små og skjer kun med en av tusen eller ti tusen mennesker. Grunnen til at det står i pakningsvedlegget er bare for at du skal kunne være obs på det hvis du skulle bli alvorlig syk og da informere legen din.

Hvis du vil kan du lese det som står under vanlige bivirkninger (som hender 1 av 10 mennesker), så du kan være litt forberedt på hva som kan komme de første ukene du bruker Venlafaxin. Ikke alle får alle disse! Noen får noen få og noen får ingenting. Dette er en del av tilvenning til medisinen og vil gå over etter et par uker. Det kan være ubehagelig, men ikke farlig. Du må være innstilt på å holde ut de dagene det varer, så vil du sannsynlig få en god effekt for din angst når de første ukene er over.

Hvis du får disse midlertidige bivirkningene i tilvenningsfasen og det blir veldig ubehagelig for deg kan du snakke med legen din om tilleggsmedisin som kan dempe det. Dette er likt for nesten alle typer antidepressiva og ikke noe spesielt for Venlafaxin.  

Anonymkode: 328f8...7d6