Gjeldsordning - hvem betaler for det egentlig?

[AnonymBruker]

Hvem betaler den uoppgjorte gjelden når noen får gjeldsordning? Er det staten? Kreditorene?

Jeg skjønner at det er kjipt å ha uhåndterlig gjeld, og at det finnes de som trenger hjelp til dette - men gjeldsordning er jo en ganske dårlig deal for resten av samfunnet? Kravet må jo dekkes på en eller annen måte, om det er kreditor som blir sittende med restgjelden så betyr jo bare det at kostnaden fordeles ut over andre kunder. Så andre blir lidende for din gjeld.

 

Anonymkode: 65a49...dca

[A-hunter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem betaler den uoppgjorte gjelden når noen får gjeldsordning?

Det er kreditorene.

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (9 minutter siden):

Det er kreditorene.

Som igjen betyr forbrukerne.

Anonymkode: 334b9...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som igjen betyr forbrukerne.

Anonymkode: 334b9...f15

Ikke nødvendigvis.

Anonymkode: 3844b...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke nødvendigvis.

Anonymkode: 3844b...9cd

Men det er jo det? Det blir en risikofaktor som må kalkuleres inn i prisen, og dermed noe som betales av alle som bruker tjenesten.

Og nå skal det visst bli enklere å få gjeldsordning, og man kan få det innvilget flere ganger? 
Hvem må betale for det da? Jo, alle andre.

Om man har tullet det til såpass mye at man får gjeldsordning, og på den måten får slettet masse gjeld, så bør man i hvert fall ikke ha anledning til å ta opp igjen masse gjeld etterpå og bare kjøre hele prosessen om igjen? 

Anonymkode: 65a49...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er jo det? Det blir en risikofaktor som må kalkuleres inn i prisen, og dermed noe som betales av alle som bruker tjenesten.

Og nå skal det visst bli enklere å få gjeldsordning, og man kan få det innvilget flere ganger? 
Hvem må betale for det da? Jo, alle andre.

Om man har tullet det til såpass mye at man får gjeldsordning, og på den måten får slettet masse gjeld, så bør man i hvert fall ikke ha anledning til å ta opp igjen masse gjeld etterpå og bare kjøre hele prosessen om igjen? 

Anonymkode: 65a49...dca

Det avskrives ofte som tap og reduserer bedriftens egenkapital.

Anonymkode: 3844b...9cd

[000VF000]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det er jo det? Det blir en risikofaktor som må kalkuleres inn i prisen, og dermed noe som betales av alle som bruker tjenesten.

 

Anonymkode: 65a49...dca

Nei. Det koster deg ingen ting at folk får gjeldsordning. Utlån er ikke sikkert som døden, det innebærer risiko som bankene tar. Det er derfor du kredittsjekkes før lån, for at bankene kan *minimere* risikoen. Ved å låne ut, godtar de risikoen opp mot lånebeløp. 
 

Ta forsikringsbransjen som i praksis gjør det samme. I USA har flere og flere selskaper sluttet å forsikre nye hjem i deler av California, fordi med klimaendringer er risikoen for stor. Akkurat som bankene ikke låner ut til kunder med betalingsanmerkninger eller lav inntekt/formue. 

[AnonymBruker]

Til syvende og sist så er det samfunnet. I første ledd så er det kreditorene, men de henter inn dette ved å øke prisene på varene/tjenestene sine, som igjen betyr at det er den gjengse forbruker som til slutt får regninga.

Det er derfor et av kriteriene i å få innvilget gjeldsordning er at det ikke skal være støtende på samfunnet. Fordi det er samfunnet som dekker det opp. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (29 minutter siden):

Nei. Det koster deg ingen ting at folk får gjeldsordning. Utlån er ikke sikkert som døden, det innebærer risiko som bankene tar. Det er derfor du kredittsjekkes før lån, for at bankene kan *minimere* risikoen. Ved å låne ut, godtar de risikoen opp mot lånebeløp. 
 

Ta forsikringsbransjen som i praksis gjør det samme. I USA har flere og flere selskaper sluttet å forsikre nye hjem i deler av California, fordi med klimaendringer er risikoen for stor. Akkurat som bankene ikke låner ut til kunder med betalingsanmerkninger eller lav inntekt/formue. 

Du snakker om bankene her. Men en person med gjeldsordning har ofte mange krav. Det er strømselskap (som øker prisene til øvrige kunder,) det er telefonregninger, ubetalt skolemelk, diverse abonnementer og blader, det er varer og tjenester fra bedrifter og alskens. Disse øker prisene sine ut til forbrukerne. Dersom de selger kravene til inkassobyråer får de lite betalt, og går i minus også der. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

[000VF000]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du snakker om bankene her. Men en person med gjeldsordning har ofte mange krav. Det er strømselskap (som øker prisene til øvrige kunder,) det er telefonregninger, ubetalt skolemelk, diverse abonnementer og blader, det er varer og tjenester fra bedrifter og alskens. Disse øker prisene sine ut til forbrukerne. Dersom de selger kravene til inkassobyråer får de lite betalt, og går i minus også der. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

Selskapene øker prisene uansett, om de tror de kommer unna med det. Se på krympflasjonen under og etter covid, som var større og uavhengig av rentenivået. 
 

Hvis du finner finansrapporter fra selskaper som oppgir prisstigning pga gjeldsordning, så del gjerne. Denne tråden er uansett merkelig, ønsker man at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld? Skal barna arve gjelden til de som havnet i luksusfellen?

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (9 minutter siden):

Selskapene øker prisene uansett, om de tror de kommer unna med det. Se på krympflasjonen under og etter covid, som var større og uavhengig av rentenivået. 
 

Hvis du finner finansrapporter fra selskaper som oppgir prisstigning pga gjeldsordning, så del gjerne. Denne tråden er uansett merkelig, ønsker man at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld? Skal barna arve gjelden til de som havnet i luksusfellen?

Selvsagt øker de prisene uansett, men alt tap inngår i et regnskap som til slutt gjør at det besluttes at priser økes. Du trenger ikke finansrapporter som oppgir prisstigning pga gjeldsordning for å forstå dette.

Snekkeren som ikke får betalt for oppdraget sitt øker prisene sine litt mer enn hva han ellers ville gjort, for å nå sitt budsjett. Det samme gjør teleoperatøren. Forsikringsselskapene gjør også dette, de øker prisene på bil dersom de opplever å ha mye utbetalinger på bil. Dette er helt normalt, og slik økonomi i en bedrift fungerer. Alt som påvirker innkomst, være seg innkjøpspriser, manglende betalinger eller økte lønninger påvirker regnskapet. På en måte må det mer penger inn, og da økes prisene ut. 

Ingen har sagt at man ønsker at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld. Nå var spørsmålet hvem som tar prisen, og det er forbrukerne. Deretter så er det viktig å ha en debatt angående gjeldsordning, nettopp fordi det koster samfunnet penger. Hvor grensa skal gå er en viktig debatt. Per i dag er det noe man kan få innvilget èn gang, og det skal ikke være støtende for samfunnet. Hvis du ikke forstår dette så er det vanskelig å diskutere med deg. Barn kan fraskrive seg å arve gjeld, men er det riktig synes du at andre mennesker skal arve gjelda? For det er i praksis det som skjer når noen får innvilget gjeldsordning. 

Jeg jobber med gjeldsordning, og sitter blant annet med vurdering på om søknaden er støtende for samfunnet. Misligholdt husleie over lang tid, ikke betalt barnebidrag over flere år, skattegjeld, lånekassen, telefonabonnement som er låst og x antall abonnementtjenester til inkasso. Statlig gjeld som skatt får man ikke inn i en gjeldsordning, fordi staten ikke vil fire på krav ovenfor de som sliter. Da er det vel lov at forbrukerne rundt også får ha en mening, som faktisk må være med på dette spleiselaget? Det er du som får noen kroner mer i telefonabonnement neste år, litt høyere pris på skolemelka, litt dyrere avis, og noen kroner her og der på de tjenestene du bruker. Det er din bror som må legge ned firmaet sitt, fordi han ikke får betalt for varene sine. Dette er ikke inkassoselskaper med maskiner som trykker opp monopolpenger, det er ekte mennesker bak enhver regning, selv om mange krav er oppkjøpt. Også oppkjøpte krav havner et sted, og har en kostnad som noen må bære. Inkassoselskapet som går i minus tar inn de pengene ved å øke gebyrene sine, og ved å inngå dårligere avtaler med andre som skylder penger, fordi de ikke har mer å gå på. 

Da er det tross alt viktig at den som får gjeldsordning får det på rett grunnlag! Mennesker skal få nye sjanser, men så lenge det har konsekvenser for andre så må faktorer veies opp mot hverandre. 

Hvilken gjeld synes du er etisk rett at andre skal betale? Melka? Strømmen? Pengene du brukte på Ibiza fordi det har gått til helvette uansett, eller gjelda du har fordi du er dømt til å betale erstatning for vold? Hvor går den støtende grensa for folket?

Dette er det vi vurderer. Og jeg håper samfunnet involverer seg, fordi det er samfunnet som betaler for det. 

 

Anonymkode: f3e6f...3a9

[AnonymBruker]

Og hvis du har sett noen episoder av Luksusfellen.

Er du villig til å betale for at disse skal få gjeldsordning? Noen av dem ja, men disse som har brukt penger på ny bil hvert år, masse take away, rett og slett gitt faen? 

Hvis du har fulgt med på Luksusfellen ser du at løsningene de får i de nyeste sesongene er vesentlig dårligere enn i de første. Til å begynne med fikk Luksusfellen gode avtaler, nå er det såvidt de greier å finne en løsning i det hele tatt, og det er langt mellom de store reduksjonene. Hvorfor? Fordi kreditorene ikke har råd lenger. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

[000VF000]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvsagt øker de prisene uansett, men alt tap inngår i et regnskap som til slutt gjør at det besluttes at priser økes. Du trenger ikke finansrapporter som oppgir prisstigning pga gjeldsordning for å forstå dette.

 

 

Anonymkode: f3e6f...3a9

Jo, det trenger jeg faktisk. Alt annet er synsing. 

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (8 minutter siden):

Jo, det trenger jeg faktisk. Alt annet er synsing. 

Ikke hvis du kan basic bedriftsøkonomi.

Anonymkode: 334b9...f15

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (11 minutter siden):

Jo, det trenger jeg faktisk. Alt annet er synsing. 

Javel. 

Jeg har prøvd å forklare litt rundt gjeldsordning, men hvis du må ha informasjonen i form av en finansrapport så får vi sette strek her. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

[000VF000]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke hvis du kan basic bedriftsøkonomi.

Anonymkode: 334b9...f15

Morsomt. Selskaper skriver disse rapportene så investorer og aksjonærer får innsikt i driftsresultater og trender. Men du kan «basic» bedriftsøkonomi så…

[000VF000]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Javel. 

Jeg har prøvd å forklare litt rundt gjeldsordning, men hvis du må ha informasjonen i form av en finansrapport så får vi sette strek her. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

Det du forklarte var unødvendig og bortkastet. Det jeg ber om, er data på at gjeldsordning blir dyttet over på konsumenten. 

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (3 minutter siden):

Det du forklarte var unødvendig og bortkastet. Det jeg ber om, er data på at gjeldsordning blir dyttet over på konsumenten. 

Du har så lite innsikt at det er bortkastet å bruke mer tid på å forklare for deg. Håper svarene mine kan være nyttige for noen andre som ønsker. 

Anonymkode: f3e6f...3a9

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (2 timer siden):

Det du forklarte var unødvendig og bortkastet. Det jeg ber om, er data på at gjeldsordning blir dyttet over på konsumenten. 

Jeg (TS) synes det var et særdeles godt svar, så det var slett ikke hverken unødvendig eller bortkastet.

Det er da ganske innlysende at kostnadene blir fordelt utover andre kunder? Ikke nødvendigvis ved at prisene øker om det forekommer vedtak på en gjeldsordning, men ved at prisene faktisk kunne vært lavere i utgangspunktet om det ikke var en faktor i det hele tatt. Og nei, jeg har ingen finansrapporter som understøtter dette, men for meg er det som nevnt ganske innlysende.

Men om du mener gjeldsordning ikke går ut over noen andre forbrukere, hvor tenker du at pengene kommer fra? 

Anonymkode: 65a49...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg (TS) synes det var et særdeles godt svar, så det var slett ikke hverken unødvendig eller bortkastet.

Det er da ganske innlysende at kostnadene blir fordelt utover andre kunder? Ikke nødvendigvis ved at prisene øker om det forekommer vedtak på en gjeldsordning, men ved at prisene faktisk kunne vært lavere i utgangspunktet om det ikke var en faktor i det hele tatt. Og nei, jeg har ingen finansrapporter som understøtter dette, men for meg er det som nevnt ganske innlysende.

Men om du mener gjeldsordning ikke går ut over noen andre forbrukere, hvor tenker du at pengene kommer fra? 

Anonymkode: 65a49...dca

Som sagt regnes det som tap av egenkapital. Disse pengene er allerede kommet fra et sted.

Anonymkode: 3844b...9cd