Livene våre stopper opp når samboer blir forkjølt

[AnonymBruker]

Samboeren min har begynt å snufse, og som alltid innebærer dette at alle planer vi har 1-2 uker frem i tid skal ses på som risky eller avlyst. 

Først av alt stresser han veldig med beslutningen om hvorvidt han kan dra på en jobbreise som er en uke frem, som han allerede nå ser for seg at han må avlyse. Har alltid syntes han overreagerer på en liten forkjølelse, men anerkjenner jo at man kan ha ulike grenser for når man vil være hjemme ved sykdom, spesielt med tanke på smitte. Jeg er en av dem som drar på kontoret dersom jeg kjenner at jeg absolutt må selv om jeg er snufsete, men trekker meg godt unna folk når jeg er der, og hjemmekontor om jeg kan.

Denne uken er dessuten bursdagen min, og jeg har rund dag. Vi har blitt enige om en liten feiring bare oss to, med middag og en tur ut på en spesiell bar hvor bord for oss to er booket. Men nå har samboer sagt at jeg bør se på om jeg kan avlyse/flytte frem restaurant- og bar-besøk siden han er iferd med å bli syk. Fra før han ble syk har han allerede skutt ned et par av forslagene mine til restauranter med bakgrunn i at han ønsker å gå ned i vekt nå på nyåret og derfor ikke ønsker flerretters eller buffet. Ikke så ofte man fyller 30, så disse to tingene sammenlagt gjør at jeg føler meg skuffet over det som kjennes som en nedprioritering av meg. Jeg synes ikke jeg spør om så mye, og derfor føles det litt dumt at jeg først må ta hensyn til hans «diett» og deretter kanskje flytte hele kvelden med en uke eller to pga snufsing. Overreagerer jeg? Er det bare jeg som ville blitt skuffet her? 

Er hans forventning rimelig om å sette større planer på vent eller avlyse dem helt når han er forkjølt?

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

[AnonymBruker]

Altså, jeg setter da ingen grenser for partneren min om han blir syk.

Selv lever jeg 100 % som normalt og han får ligge og snufse hvis han ønsker det. Vil han avlyse, gjennomfører jeg uansett de fleste avtalene og bursdagsfeiringen din kan flyttes.

Anonymkode: dfe26...1d2

[AnonymBruker]

Han begynner å bli syk og planlegger sykdom to uker frem i tid? 

Ikke få barn med denne mannen TS. Min man er kronisk syk og blir smittet så fort barna snufser litt. Men han går på jobb, tar seg av oss men han legger seg tidligere. 

Har man bursdag så lager man god mat hjemme og ser en film sammen. Samme hva man gjør bare man gjør det sammen.

Anonymkode: 60711...5f3

[AnonymBruker]

Hvorfor er han så dramatisk? Han får bare ta det med ro noen dager, drikke mye vann, spise suppe, ha noe ferskpresset appelsinjuice og ingefærshots og ha en positiv innstilling, så er han nok 100% igjen på kort tid. At han tar så på vei for en liten forkjølelse er veldig tullete. Hvis det var menn som hadde mensen, ville samfunnet ikke gått rundt.

For øvrig er det veldig dårlig at han allerede før sykdommen var negativ til planer når du har rund bursdag. Vil han ikke feire deg?

Anonymkode: 3fcf1...920

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer og er litt ufølsom. 

Hvordan folk reagerer på sykdom, varierer fra person til person. 

Det er mye sanseinntrykk når man er syk. Hvor følsom man er for dem, kan ha fryktelig mye å si for hvordan man føler seg. Det er litt som at noen ikke klarer å gå med et plagg fordi det klør og er ubehagelig mot huden, mens andre personer ikke skjønner hva de snakker om, for det klør da ikke i det hele tatt på dem... 

Så er det litt hvordan kroppen er. Jeg blir alltid potte tett i nesen når jeg blir forkjølet, og det påvirker formen voldsomt. Jeg føler meg elendig når jeg er tett. Får ikke sove fordi jeg ikke får puste, føler meg ekstremt utmattet konstant, helt bomull i hodet, og jeg vil absolutt IKKE ut blant folk når jeg føler det som jeg har en svær gammeldags dykkerdrakt over hodet. Mens samboeren aldri blir tett i nesen, han klarer alltid puste gjennom nesen samme hvor forkjølet han er. 

Jeg reagerer ikke noe særlig på vondt i muskler og kroppen generelt, jeg er trener mye, har trent kampsport i mange år, og er litt "immun" mot sånt. Mens samboeren er veldig var for om han føler seg øm og lemster i kroppen, og da føler han seg skikkelig syk. 

Jeg tenker at den som er syk bestemmer hva han vil gjøre. Det er ikke en "dette føles likt for alle" situasjon. 

Det er litt som med mensen: jeg slet med ekstreme menssmerter, og ble beskyldt av min mor for å være overdramatisk og hysterisk, for mensen gjorde da ikke noe vondt.... Det var gjerne ikke det for henne, men det var det for meg.. 

Anonymkode: 6f666...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Samboeren min har begynt å snufse, og som alltid innebærer dette at alle planer vi har 1-2 uker frem i tid skal ses på som risky eller avlyst. 

Først av alt stresser han veldig med beslutningen om hvorvidt han kan dra på en jobbreise som er en uke frem, som han allerede nå ser for seg at han må avlyse. Har alltid syntes han overreagerer på en liten forkjølelse, men anerkjenner jo at man kan ha ulike grenser for når man vil være hjemme ved sykdom, spesielt med tanke på smitte. Jeg er en av dem som drar på kontoret dersom jeg kjenner at jeg absolutt må selv om jeg er snufsete, men trekker meg godt unna folk når jeg er der, og hjemmekontor om jeg kan.

Denne uken er dessuten bursdagen min, og jeg har rund dag. Vi har blitt enige om en liten feiring bare oss to, med middag og en tur ut på en spesiell bar hvor bord for oss to er booket. Men nå har samboer sagt at jeg bør se på om jeg kan avlyse/flytte frem restaurant- og bar-besøk siden han er iferd med å bli syk. Fra før han ble syk har han allerede skutt ned et par av forslagene mine til restauranter med bakgrunn i at han ønsker å gå ned i vekt nå på nyåret og derfor ikke ønsker flerretters eller buffet. Ikke så ofte man fyller 30, så disse to tingene sammenlagt gjør at jeg føler meg skuffet over det som kjennes som en nedprioritering av meg. Jeg synes ikke jeg spør om så mye, og derfor føles det litt dumt at jeg først må ta hensyn til hans «diett» og deretter kanskje flytte hele kvelden med en uke eller to pga snufsing. Overreagerer jeg? Er det bare jeg som ville blitt skuffet her? 

Er hans forventning rimelig om å sette større planer på vent eller avlyse dem helt når han er forkjølt?

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

Pleier han føle seg syk før det skjer noe som ikke involverer han direkte? 
 

Bursdager, reiser som skjer uten deg, helligdager, andre ting…

Anonymkode: 3822b...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

 

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

Ser frem til tråden du lager på KG når barnet er 3 år og du klager på den udugelige mannen din. 

Anonymkode: 48bf7...748

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

 

Samboeren min har begynt å snufse, og som alltid innebærer dette at alle planer vi har 1-2 uker frem i tid skal ses på som risky eller avlyst. 

Først av alt stresser han veldig med beslutningen om hvorvidt han kan dra på en jobbreise som er en uke frem, som han allerede nå ser for seg at han må avlyse. Har alltid syntes han overreagerer på en liten forkjølelse, men anerkjenner jo at man kan ha ulike grenser for når man vil være hjemme ved sykdom, spesielt med tanke på smitte. Jeg er en av dem som drar på kontoret dersom jeg kjenner at jeg absolutt må selv om jeg er snufsete, men trekker meg godt unna folk når jeg er der, og hjemmekontor om jeg kan.

Denne uken er dessuten bursdagen min, og jeg har rund dag. Vi har blitt enige om en liten feiring bare oss to, med middag og en tur ut på en spesiell bar hvor bord for oss to er booket. Men nå har samboer sagt at jeg bør se på om jeg kan avlyse/flytte frem restaurant- og bar-besøk siden han er iferd med å bli syk. Fra før han ble syk har han allerede skutt ned et par av forslagene mine til restauranter med bakgrunn i at han ønsker å gå ned i vekt nå på nyåret og derfor ikke ønsker flerretters eller buffet. Ikke så ofte man fyller 30, så disse to tingene sammenlagt gjør at jeg føler meg skuffet over det som kjennes som en nedprioritering av meg. Jeg synes ikke jeg spør om så mye, og derfor føles det litt dumt at jeg først må ta hensyn til hans «diett» og deretter kanskje flytte hele kvelden med en uke eller to pga snufsing. Overreagerer jeg? Er det bare jeg som ville blitt skuffet her? 

Er hans forventning rimelig om å sette større planer på vent eller avlyse dem helt når han er forkjølt?

Lurer også på hvordan dette skal gå når vi en dag får barn som jevnlig blir smittet i barnehagen… Skal han/vi bare aldri bevege oss blant folk igjen fordi terskelen skal være så lav for å avlyse ting? Hvor setter dere andre grensen?

Anonymkode: ebeaf...343

Da hadde jeg tatt med ei venninne eller dratt alene. Livet skal da ikke stoppe opp fordi han SNUFSER. Ikke få barn med ham. Når dere begge blir syk samtidig, er det DU som kommer til å sitte med eneansvaret for alt. Han må virkelig vokse opp.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes du overreagerer og er litt ufølsom. 

Hvordan folk reagerer på sykdom, varierer fra person til person. 

Det er mye sanseinntrykk når man er syk. Hvor følsom man er for dem, kan ha fryktelig mye å si for hvordan man føler seg. Det er litt som at noen ikke klarer å gå med et plagg fordi det klør og er ubehagelig mot huden, mens andre personer ikke skjønner hva de snakker om, for det klør da ikke i det hele tatt på dem... 

Så er det litt hvordan kroppen er. Jeg blir alltid potte tett i nesen når jeg blir forkjølet, og det påvirker formen voldsomt. Jeg føler meg elendig når jeg er tett. Får ikke sove fordi jeg ikke får puste, føler meg ekstremt utmattet konstant, helt bomull i hodet, og jeg vil absolutt IKKE ut blant folk når jeg føler det som jeg har en svær gammeldags dykkerdrakt over hodet. Mens samboeren aldri blir tett i nesen, han klarer alltid puste gjennom nesen samme hvor forkjølet han er. 

Jeg reagerer ikke noe særlig på vondt i muskler og kroppen generelt, jeg er trener mye, har trent kampsport i mange år, og er litt "immun" mot sånt. Mens samboeren er veldig var for om han føler seg øm og lemster i kroppen, og da føler han seg skikkelig syk. 

Jeg tenker at den som er syk bestemmer hva han vil gjøre. Det er ikke en "dette føles likt for alle" situasjon. 

Det er litt som med mensen: jeg slet med ekstreme menssmerter, og ble beskyldt av min mor for å være overdramatisk og hysterisk, for mensen gjorde da ikke noe vondt.... Det var gjerne ikke det for henne, men det var det for meg.. 

Anonymkode: 6f666...bc7

Selvfølgelig. Men han kan ikke bestemme at TS skal avlyse eller flytte bursdagsfeiringen. Er han for syk til å være med, så blir han hjemme. Så kan TS feire. Hun er da ikke syk. Ekstreme menssmerter og snufsing kan heller ikke sammenlignes. Jeg regner med at du ikke lå ut med ekstreme menssmerter to uker om gangen.

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig. Men han kan ikke bestemme at TS skal avlyse eller flytte bursdagsfeiringen. Er han for syk til å være med, så blir han hjemme. Så kan TS feire. Hun er da ikke syk. Ekstreme menssmerter og snufsing kan heller ikke sammenlignes. Jeg regner med at du ikke lå ut med ekstreme menssmerter to uker om gangen.

Selvsagt kan TS feire uten ham. 

Det er TS som kaller det "snufsing". Det er gjerne å bagatellisere hva mannen faktisk føler, som var poenget mitt... Han kan føle seg elendig, selv om det eneste hun faktisk ser av symptomer er "snufsing". Akkurat som moren min mente at "mensen gjør da ikke noe vondt, det er da ingenting å ta på vei for", mens jeg i realiteten flere ganger spydde av smerter.. Man SER ikke alltid hva andre føler i kroppene sine. 

Anonymkode: 6f666...bc7

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvsagt kan TS feire uten ham. 

Det er TS som kaller det "snufsing". Det er gjerne å bagatellisere hva mannen faktisk føler, som var poenget mitt... Han kan føle seg elendig, selv om det eneste hun faktisk ser av symptomer er "snufsing". Akkurat som moren min mente at "mensen gjør da ikke noe vondt, det er da ingenting å ta på vei for", mens jeg i realiteten flere ganger spydde av smerter.. Man SER ikke alltid hva andre føler i kroppene sine. 

Anonymkode: 6f666...bc7

Men dakar liten, da. En forkjølelse. Det må være verdens undergang. Hva tror du alenemødre eller mødre i barselpermisjon gjør når de er forkjølet? Avlyser alt og legger seg på sofaen 24/7?

[AnonymBruker]

Jeg er selv kvinne som får manflu, for meg finnes ikke "bare en forkjølelse". Det er virkelig jævlig. Men om jeg selv avlyser planer, så trenger jo ingen rundt meg gjøre det. 

Anonymkode: 6ba3c...b3c

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er selv kvinne som får manflu, for meg finnes ikke "bare en forkjølelse". Det er virkelig jævlig. Men om jeg selv avlyser planer, så trenger jo ingen rundt meg gjøre det. 

Anonymkode: 6ba3c...b3c

Nettopp. Du mener ikke at verden kretser rundt deg, og tar ansvar for egen sykdom. Det er det voksne mennesker gjør.

[AnonymBruker]

Ikke få barn med ham. Spiral/p-piller OG kondom. 

Anonymkode: a9762...76d

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (5 minutter siden):

Men dakar liten, da. En forkjølelse. Det må være verdens undergang. Hva tror du alenemødre eller mødre i barselpermisjon gjør når de er forkjølet? Avlyser alt og legger seg på sofaen 24/7?

I alle dager? Er det virkelig nødvendig å være nedlatende og ekkel? 

Jeg HAR vært i mor i barselpermisjon, og fått brystbetennelse og 40 i feber mens mannen var vekkreist, og jeg var helt alene med en kolikkbaby som kun roet seg når han ble trillet i vogn ute, så jeg har sjanglet omkring ute med 40 i feber trillende på barnevogn. 

Men dette har jo NULL relevans til denne saken her? 

Du ANER ikke hvordan denne mannen føler seg. TS sier at han "snufser"; helt uten å ta hensyn til hvordan han faktisk føler seg. Han kan føle seg helt elendig. 

Han ER ikke alenepappa eiier i permisjon? Han er i et parforhold. Og i et parforhold tar man hensyn når noen føler seg elendig, selv om man ikke klarer å SE hvordan de føler seg. Jeg føler meg helt elendig når jeg er tett i nesen. Mannen føler seg helt elendig når han er litt lemster. Da tar vi hensyn til hverandre, fordi vi er et PAR. Jeg føler meg IKKE elendig når jeg er lemster, mannen føler seg IKKE elendig når han er forkjølet, men det betyr da ikke at noen av oss har rett til å bagatellisere hva den andre føler? 

Anonymkode: 6f666...bc7

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (6 minutter siden):

Nettopp. Du mener ikke at verden kretser rundt deg, og tar ansvar for egen sykdom. Det er det voksne mennesker gjør.

Det var snakk om en feiring DE TO... Han har ikke nektet henne å feire helt alene på denne restauranten, men han har vel gjerne tatt for gitt at hun heller vil utsette enn å feire helt alene, som er det hun ender opp med om han ikke orker? 

Anonymkode: 6f666...bc7

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I alle dager? Er det virkelig nødvendig å være nedlatende og ekkel? 

Jeg HAR vært i mor i barselpermisjon, og fått brystbetennelse og 40 i feber mens mannen var vekkreist, og jeg var helt alene med en kolikkbaby som kun roet seg når han ble trillet i vogn ute, så jeg har sjanglet omkring ute med 40 i feber trillende på barnevogn. 

Men dette har jo NULL relevans til denne saken her? 

Du ANER ikke hvordan denne mannen føler seg. TS sier at han "snufser"; helt uten å ta hensyn til hvordan han faktisk føler seg. Han kan føle seg helt elendig. 

Han ER ikke alenepappa eiier i permisjon? Han er i et parforhold. Og i et parforhold tar man hensyn når noen føler seg elendig, selv om man ikke klarer å SE hvordan de føler seg. Jeg føler meg helt elendig når jeg er tett i nesen. Mannen føler seg helt elendig når han er litt lemster. Da tar vi hensyn til hverandre, fordi vi er et PAR. Jeg føler meg IKKE elendig når jeg er lemster, mannen føler seg IKKE elendig når han er forkjølet, men det betyr da ikke at noen av oss har rett til å bagatellisere hva den andre føler? 

Anonymkode: 6f666...bc7

Jo, det har relevans. Denne mannen mener at ANDRE skal avlyse sine planer fordi han BLIR (!) syk om to uker (!)

En forkjølelse er vanlig hos alle mennesker. I et parforhold tar man hensyn, men ikke i to uker hver gang noen er FORKJØLET. Han kan da ikke planlegge sykdom i fremtiden og mene at TS skal avlyse bursdagen sin fordi han KAN bli syk. Det er rett og slett hypokondri, ikke noe annet.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var snakk om en feiring DE TO... Han har ikke nektet henne å feire helt alene på denne restauranten, men han har vel gjerne tatt for gitt at hun heller vil utsette enn å feire helt alene, som er det hun ender opp med om han ikke orker? 

Anonymkode: 6f666...bc7

Feiringen er om to uker. Han planlegger sykdom to uker frem i tid. Det er ikke normalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke få barn med ham. Spiral/p-piller OG kondom. 

Anonymkode: a9762...76d

Dette kan ikke understrekes nok!!!

Anonymkode: 8ab37...645

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (Akkurat nå):

Jo, det har relevans. Denne mannen mener at ANDRE skal avlyse sine planer fordi han BLIR (!) syk om to uker (!)

En forkjølelse er vanlig hos alle mennesker. I et parforhold tar man hensyn, men ikke i to uker hver gang noen er FORKJØLET. Han kan da ikke planlegge sykdom i fremtiden og mene at TS skal avlyse bursdagen sin fordi han KAN bli syk. Det er rett og slett hypokondri, ikke noe annet.

Han har ikke bedt TS avlyse bursdagen sin. De har planlagt å feire bare de to. Om han ikke blir med, må hun feire alene, eller flytte den, og han har foreslått, ikke forlangt, å flytte den. Han tenker vel at det er kjekkere å feire sammen bare de to om han er i form, kontra om han sitter og føler seg dritt?

Igjen latterliggjør du det å være forkjølet, helt uten å ta inn over deg hvor annerledes det kan føles for folk. 

Og ja, kanskje han har helseangst, og sykdomsangst, og blir kjempestresset over det å bli syk? Er det ok å latterliggjøre andres psykiske vansker? 

Anonymkode: 6f666...bc7