Bonusfamilie, ønske om 1 til

[Kinley]

Mannen min har to barn på rundt 10 år fra før og vi har et barn på 3 år sammen. Vi har hans barn 50%, men i praksis blir det litt mer. Jeg nærmer meg 40 år og han er endel eldre enn meg. 
 

Dynamikken mellom de tre søsknene er god, men jeg har et veldig sterkt ønske om et barn til før det er for sent. Jeg er svært glad i bonusbarna og har vært i deres liv lenge, men opplever min rolle ovenfor dem mer som en tante, heller enn en forelder. Barna hans er svært knyttet til far på alle vis og vil helst at pappa ordner alt. Han følger opp tett og er nok litt overbeskyttende på grunn av stygt brudd og dårlig relasjon til barnas mor. Jeg tilrettelegger mye praktisk for alle, lager mat og steller hus.
 

Jeg har nesten all oppfølging av vårt felles barn fordi han har fullt opp med bonusbarna (stiller opp mye de ukene de ikke er hos oss også). Han ønsker ikke flere barn og mener at tre er mer enn nok. Vårt barn er svært sosial og er mye trist de ukene og feriene hen er alene. Det er også så mange år mellom barna at de har ulike behov og jeg er derfor mye alene med 3-åringen, også på det meste av familiesammenkomster med min familie. Jeg har alltid ønsket meg flere barn og er redd det blir en livslang og bitter sorg om jeg gir avkall på dette fordi han har nok med sine barn. Har noen liknende erfaringer å dele? 

[AnonymBruker]

Han ønsker ikke flere. Du bør respektere det. 

Om du absolutt skal ha flere, må du se etter andre løsninger enn hos han. 

Anonymkode: 490ae...2bb

[AnonymBruker]

Syns du skal respektere at han ikke ønsker flere og ikke presse han.  Dere har tre barn, det er jo helt supert. 

3 er seriøst et supert antall. Samt alderen hans også, siden du skriver han er en del eldre enn deg.  Det er ikke så gøy å være småbarnsfar i en alder av 50-55-60.  Skulle det være sånn at ditt ønske er SÅ sterkt (noe jeg har full forståelse for) så finns det andre måter å gjøre det på. 

 

Selv valgte jeg å skille meg fra min eksmann fordi. jeg ønsket flere barn, og da han skjønte jeg var alvorlig så sa han: om jeg sier ja til et barn til, blir du da? Jeg kunne ALDRI gjort det mot han. Presset han til å få et barn han ikke ville ha.  Jeg ble skilt og var heldig og traff en annen. ( skal sies at jeg og eksmannen kun var venner de siste årene, og det var også flere grunner for at jeg ville skilles) Jeg giftet meg på nytt og fikk to barn til. Ønsket om barn er veldig sterkt, så som sagt jeg forstår deg 100%. Men igjen, ikke tving en som ikke vil ha flere. 

Klem❤️

Anonymkode: 02675...873

[AnonymBruker]

«Hans barn»/de to eldste er også en del av din familie, og den yngste har søsken. Og den yngste har en fraværende far virker det som. Så lenge han ikke fungerer som en god familiefar og ektemann, ville jeg ikke fått flere barn med ham. Bare det du skriver at «du steller hus» sier sitt. 
Kanskje dere to burde gå til noen samtaletimer sammen angående hva dere ønsker for fremtiden og familien? Familiedynamikken virker ikke god slik jeg tolker deg. Hvis dere får til endring sammen, kunne det kanskje passe med et barn til, og hvis ikke, kunne dere begge foreldre bli mer involvert i alle tre barn og familien som helhet.

Anonymkode: 496b0...853

[AnonymBruker]

Du synes det er ok å være alenemor for felles unge? Å få et barn til med en fraværende far?

Anonymkode: 076a8...898

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke akseptert det. Ville sluttet på pillen og la det stå til. 

Anonymkode: 0800d...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Syns du skal respektere at han ikke ønsker flere og ikke presse han.  Dere har tre barn, det er jo helt supert. 

3 er seriøst et supert antall. Samt alderen hans også, siden du skriver han er en del eldre enn deg.  Det er ikke så gøy å være småbarnsfar i en alder av 50-55-60.  Skulle det være sånn at ditt ønske er SÅ sterkt (noe jeg har full forståelse for) så finns det andre måter å gjøre det på. 

 

Selv valgte jeg å skille meg fra min eksmann fordi. jeg ønsket flere barn, og da han skjønte jeg var alvorlig så sa han: om jeg sier ja til et barn til, blir du da? Jeg kunne ALDRI gjort det mot han. Presset han til å få et barn han ikke ville ha.  Jeg ble skilt og var heldig og traff en annen. ( skal sies at jeg og eksmannen kun var venner de siste årene, og det var også flere grunner for at jeg ville skilles) Jeg giftet meg på nytt og fikk to barn til. Ønsket om barn er veldig sterkt, så som sagt jeg forstår deg 100%. Men igjen, ikke tving en som ikke vil ha flere. 

Klem❤️

Anonymkode: 02675...873

Du kunne ikke «tvinge» han til å få et barn til, et barn han ikke ville ha på forhånd men som han statistisk sett ville elske når kom, så da skilte du deg heller slik at eksisterende barn fikk to hjem?

 

Til TS: Jeg forstår ønsket ditt veldig godt. Og jeg forstår at han føler seg ferdig. Men det er noe med å «sikre» en søskenrelasjon hvor man minimerer sjansene for å stå alene. Jeg hadde ikke gitt opp kampen med det første, men jeg hadde heller ikke skilt meg for å få flere, på et tidspunkt må man jobbe seg selv utav det om det er en jernvegg av motvilje man møter hos partner.

Jeg har ikke selv erfaring med forøkelse innen mine/dine, men måtte jobbe litt for at eldste vår ikke skulle forbli enebarn. Triumfkortet (men ikke eneste kort) mitt ble alderdom og sykdom, at barnet skulle slippe å være alene i det vonde uunngåelige. Her har jo dine søsken, men den blir jo fort litt alene i sorgen skulle noe hende deg. 

Jeg har ikke helsøsken selv, og bærer nok litt farget syn av det.

Anonymkode: 6ed3c...df3

[AnonymBruker]

Er han sterilisert siden han absolutt ikke vil ha flere barn, eller mener han at prevensjon er ditt ansvar? 
 

Han høres ikke ut som en god far for ditt barn. Tenker du at det kommer til å endre seg om dere får ett til? 

Anonymkode: 13cdd...506

[AnonymBruker]

TS har valgt en mann med barn fra før, og da er det åpenbart at dette påvirker hvor mange barn han har kapasitet til å ha med TS. Å ha 4 barn er i overkant for de fleste og det er fullt forståelig at han sier nei. 
 

Ellers bemerker jeg meg at det tydeligvis er helt innafor at en stemor ser seg «mer som en tante» for stebarna, mens det i tråder i julen ble satt krav til stebestemødre om å ta til seg stebarnebarn som sine egne. 🤷‍♀️

Anonymkode: 59bfc...993

[AnonymBruker]

La meg snu dette litt for deg, hva om ditt ønske følges og han er den som lever med angeren fordi han ikke ville ha flere barn og følte seg tvunget? HVorfor er dine "opplevde behov" viktigere enn hans?  

Anonymkode: fefe1...88a

[AnonymBruker]

Han ønsker ikke flere, da må du bare leve med det. Ingen skal presses eller overtales til å få barn. Når man er uenige er status quo det eneste riktige.

Anonymkode: d182f...9ae

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon, og vi fikk en til.

Hans barn er riktignok ikke her 50%, bare 20%. De er også litt eldre enn hos dere.

Jo større aldersforskjell mellom barna, jo mer definert mellom kull «1 og 2». Her er avstanden mellom hans yngste og vårt eldste hele 10 år, så de har aldri fått noe søskenforhold på den måten.

Sånn sett hadde mannen min en forståelse for at jeg også ønsket et søsken til vårt barn. Vårt første ville jo blitt enebarn 80% av tiden, og 100% fra rundt 8-årsalderen når hans siste flytter hjemmefra. I tillegg merker jeg jo at hans barn akkurat er blitt for store til å synes det er gøy med de små.

Vi var sammen i flere år før vi valgte å få felles barn, og mannens argument var at det var viktig for barna å få skilsmisse og alt tilstrekkelig på avstand. Jeg tok t.o.m en abort tidlig i vårt forhold fordi det var for tidlig for hans barn (og ekskone). I lys av alt dette syntes jo jeg det var fair å få kjernefamilien til slutt, da jeg både ofret noe og tok en risiko ved å vente.

Anonymkode: 14594...bba

[AnonymBruker]

Ikke gjør det.

Min mann har riktignok bare ett barn fra tidligere, men vi lever med samme dynamikk som du beskriver. Jeg er på avstand, fungerer primært som hushjelp og ryddekone, og far er opptatt med det eldste barnet. Det gikk greit da vi hadde ett barn; nå som vi har to så er jeg i praksis alene med to små mens han chiller med eldste på aktiviteter o.l. Å kombinere å være alene med to små samtidig som jeg må holde alt annet i huset i sjakk er helt forjævlig og går bare utover tilknytningen til minste. Jeg angrer så sinnsykt.

Ikke få et barn til når han favoriserer eldste og behandler deg som vaskehjelpa si.

Anonymkode: 5b50f...d79

[fru Alving]

Synes du skal tenke deg godt om. Du har et barn du kan overøse med kjærlighet, barnet har søsken også og du kan faktisk ta litt ansvar for å skape god stemning og et sosialt liv de ukene bonusbarna er hos sin mor.

Lag et nettverk rundt barnet ditt av venners barn, søsken sine barn andre barn fra barnehagen, forsøk å se muligheter.

Og grunnen er at du sier du tar så mye ansvar allerede og at mannen din ikke vil ha flere. Hva om dere får et barn til som har noe ekstra ved seg, hva om noe dukker opp med det barnet dere har som krever noe ekstra. jeg tror du vil bli bitter på mannen din når du ser at han prioriterer barna fra første forhold og kanskje neglisjerer "dine" barn og det vil bli mer oppgaver med to barn. Jeg tror og at fire barn er mye og det er slett ikke noe alle ønsker seg

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker deg et barn til så er vel beste sjansen donor. Du er jo allerede alenemor for fellesbarnet, så da er det vel ingen problem å få en til. Men da må jo du økonomisk også stå alene med det.

Det er hvertfall den mest logiske løsningen etter min mening. 

Anonymkode: 3e0f0...1b7

[Kålrota]

Jeg er det minste barnet i en blandet familie og jeg kan si at det er et sant helvete. Jeg ville ikke gjort det. 

[Uanonym bruker]

Jeg skjønner godt ønsket ditt, men ville tenkt meg godt om med tanke på at du allerede er "alenemor" for deres felles barn. Synes du ikke det er dårlig av ham? Han er jo like mye far til deres barn som for særkullsbarna? Høres ut som om han har dårlig samvittighet overfor dem og overkompenserer. Er du klar for å være alenemor for 2 barn?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å leve med sorgen og bitterheten. Jeg hadde kjempet for det andre barnet. 

Anonymkode: 29d03...de6

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (23 minutter siden):

Jeg er det minste barnet i en blandet familie og jeg kan si at det er et sant helvete. Jeg ville ikke gjort det. 

Kvifor det? 

Anonymkode: afb35...938