Hvor mye må man tåle før man bryter kontakt med et voksent søsken?

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som har vært etter meg store deler av vår oppvekst pga sjalusi (tror jeg.)

Søskenet er 5 år eldre enn meg, og har vel bare vært grei mot meg når han har hatt det bra i livet sitt.

Han bagatelliserer det jeg sliter med, jeg blir gjort narr av, baksnakket til våre foreldre, familie og venner, og dette har røynet på over flere år.

Mitt søsken kan slenge dritt til meg i det ene øyeblikket, for så å være grei mot meg 30 min etterpå, og det gjør meg veldig forvirret.

Når jeg prøver å snakke med søskenet mitt om vår situasjon og hvorfor han sier så mye sårende til meg, sier han at han ikke kan huske hva han har sagt eller ikke har sagt noe, selv om det skjedde timen før.

For noen år siden var han i et samlivsbrudd, og ble sint på meg fordi jeg sa at en sak alltid har to sider.

Da slengte han mye stygt til meg, og jeg sa da at jeg forstod at han var opprørt, men at det ikke var min feil at han nå gikk gjennom et samlivsbrudd.

Etter det krevde jeg en unnskyldning og sa at jeg ikke ville se han før han kom med en unnskyldning, men dette ønsket fra meg respekterte han ikke, og dukket opp når jeg besøkte våre foreldre, min bestemor, kom på besøk hjemme hos meg osv.

Etter 3-4 år krevde mine foreldre at han skulle beklage seg, og da slengte han ut av seg et unnskyld mens han gliste, så han mente det nok ikke.

I julen overhørte jeg at han sa stygge ting om meg til våre foreldre (som tror på det meste han sier), og det var dråpen som fikk det til å renne over for meg.

Jeg konfronterte han ikke, men sluttet å svare på meldinger han sendte meg for å ønske meg et godt nytt år, og spørsmål om kjøreturen tilbake til hjemmet mitt gikk bra til tross for glatte veier.

Jeg tenker nå på å kutte kontakten for godt og forklare han hvorfor jeg gjør det, men tviler på at han kommer til å forstå det, fordi han har mangel på selvinnsikt.

Hvor mye fant du deg i før du ikke orket mer?

Anonymkode: dfe31...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har et søsken som har vært etter meg store deler av vår oppvekst pga sjalusi (tror jeg.)

Søskenet er 5 år eldre enn meg, og har vel bare vært grei mot meg når han har hatt det bra i livet sitt.

Han bagatelliserer det jeg sliter med, jeg blir gjort narr av, baksnakket til våre foreldre, familie og venner, og dette har røynet på over flere år.

Mitt søsken kan slenge dritt til meg i det ene øyeblikket, for så å være grei mot meg 30 min etterpå, og det gjør meg veldig forvirret.

Når jeg prøver å snakke med søskenet mitt om vår situasjon og hvorfor han sier så mye sårende til meg, sier han at han ikke kan huske hva han har sagt eller ikke har sagt noe, selv om det skjedde timen før.

For noen år siden var han i et samlivsbrudd, og ble sint på meg fordi jeg sa at en sak alltid har to sider.

Da slengte han mye stygt til meg, og jeg sa da at jeg forstod at han var opprørt, men at det ikke var min feil at han nå gikk gjennom et samlivsbrudd.

Etter det krevde jeg en unnskyldning og sa at jeg ikke ville se han før han kom med en unnskyldning, men dette ønsket fra meg respekterte han ikke, og dukket opp når jeg besøkte våre foreldre, min bestemor, kom på besøk hjemme hos meg osv.

Etter 3-4 år krevde mine foreldre at han skulle beklage seg, og da slengte han ut av seg et unnskyld mens han gliste, så han mente det nok ikke.

I julen overhørte jeg at han sa stygge ting om meg til våre foreldre (som tror på det meste han sier), og det var dråpen som fikk det til å renne over for meg.

Jeg konfronterte han ikke, men sluttet å svare på meldinger han sendte meg for å ønske meg et godt nytt år, og spørsmål om kjøreturen tilbake til hjemmet mitt gikk bra til tross for glatte veier.

Jeg tenker nå på å kutte kontakten for godt og forklare han hvorfor jeg gjør det, men tviler på at han kommer til å forstå det, fordi han har mangel på selvinnsikt.

Hvor mye fant du deg i før du ikke orket mer?

Anonymkode: dfe31...632

Man kutter ikke ut søsken, uten de har gjort noe vanvittig ille. Hva sa han om deg til  foreldrene? Og var det sant? 

Anonymkode: 62eaf...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har et søsken som har vært etter meg store deler av vår oppvekst pga sjalusi (tror jeg.)

Søskenet er 5 år eldre enn meg, og har vel bare vært grei mot meg når han har hatt det bra i livet sitt.

Han bagatelliserer det jeg sliter med, jeg blir gjort narr av, baksnakket til våre foreldre, familie og venner, og dette har røynet på over flere år.

Mitt søsken kan slenge dritt til meg i det ene øyeblikket, for så å være grei mot meg 30 min etterpå, og det gjør meg veldig forvirret.

Når jeg prøver å snakke med søskenet mitt om vår situasjon og hvorfor han sier så mye sårende til meg, sier han at han ikke kan huske hva han har sagt eller ikke har sagt noe, selv om det skjedde timen før.

For noen år siden var han i et samlivsbrudd, og ble sint på meg fordi jeg sa at en sak alltid har to sider.

Da slengte han mye stygt til meg, og jeg sa da at jeg forstod at han var opprørt, men at det ikke var min feil at han nå gikk gjennom et samlivsbrudd.

Etter det krevde jeg en unnskyldning og sa at jeg ikke ville se han før han kom med en unnskyldning, men dette ønsket fra meg respekterte han ikke, og dukket opp når jeg besøkte våre foreldre, min bestemor, kom på besøk hjemme hos meg osv.

Etter 3-4 år krevde mine foreldre at han skulle beklage seg, og da slengte han ut av seg et unnskyld mens han gliste, så han mente det nok ikke.

I julen overhørte jeg at han sa stygge ting om meg til våre foreldre (som tror på det meste han sier), og det var dråpen som fikk det til å renne over for meg.

Jeg konfronterte han ikke, men sluttet å svare på meldinger han sendte meg for å ønske meg et godt nytt år, og spørsmål om kjøreturen tilbake til hjemmet mitt gikk bra til tross for glatte veier.

Jeg tenker nå på å kutte kontakten for godt og forklare han hvorfor jeg gjør det, men tviler på at han kommer til å forstå det, fordi han har mangel på selvinnsikt.

Hvor mye fant du deg i før du ikke orket mer?

Anonymkode: dfe31...632

For meg gikk grensen når jeg ble beskyldt for overgrep som aldri har funnet sted.

Jeg har forståelse for at hun gjennomgikk traumer i den perioden det er snakk om og at hjernen kan "dikte" opp mye for å fylle hull, men å gå så langt å si at jeg er involvert når jeg ikke engang var i samme by blir for mye.

Hun krever selv en unnskyldning fra meg før vi kan være søsken igjen. For meg er det en umulig situasjon, da en unnskyldning fra meg blir å ta på seg skylden for noe man ikke har gjort.

Det skjer ikke i en beskyldning av dette kaliberet, så da er valget veldig enkelt. Ingen kontakt, og tydeligvis ingen søster.

Etter dette har jeg tillært meg at man skal ta vare på de som gjør deg godt, og legge bort de som gjør deg vondt. Det er faktisk utrolig befriende.

Anonymkode: ced55...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han bagatelliserer det jeg sliter med,

Hvorfor forteller du ham hva du sliter med? Hold kjeft. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

jeg blir gjort narr av,

Gjør narr av ham retur. Eller slutt å reagere på det. Er kun gøy når du blir sur. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

baksnakket til våre foreldre, familie og venner, og dette har røynet på over flere år.

Slutt å omgås ham, så har han ikke noe å snakke om. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mitt søsken kan slenge dritt til meg i det ene øyeblikket, for så å være grei mot meg 30 min etterpå, og det gjør meg veldig forvirret.

Få deg ditt eget liv. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når jeg prøver å snakke med søskenet mitt om vår situasjon og hvorfor han sier så mye sårende til meg, sier han at han ikke kan huske hva han har sagt eller ikke har sagt noe, selv om det skjedde timen før.

Konklusjon: Det funker ikke å snakke med ham. Slutt. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For noen år siden var han i et samlivsbrudd, og ble sint på meg fordi jeg sa at en sak alltid har to sider.

Var det virkelig nødvendig å si det? 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Etter det krevde jeg en unnskyldning og sa at jeg ikke ville se han før han kom med en unnskyldning, men dette ønsket fra meg respekterte han ikke, og dukket opp når jeg besøkte våre foreldre, min bestemor, kom på besøk hjemme hos meg osv.

Det er ditt eget ansvar å "få det til" hvis du ikke vil se ham. Hvordan visste han når du var på besøk? Du kunne gått. Og at du lukker ham inn hos deg er virkelig din egen skyld. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Etter 3-4 år krevde mine foreldre at han skulle beklage seg, og da slengte han ut av seg et unnskyld mens han gliste, så han mente det nok ikke.

Hvorfor i alle dager var dine foreldre involvert!? Kutt navlestrengen. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I julen overhørte jeg at han sa stygge ting om meg til våre foreldre (som tror på det meste han sier), og det var dråpen som fikk det til å renne over for meg.

Slutt å være så føkkings besatt av hva folk snakker om. Og som ovenfor: Hold kjeft, slutt å omgås ham så mye. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg konfronterte han ikke, men sluttet å svare på meldinger han sendte meg for å ønske meg et godt nytt år, og spørsmål om kjøreturen tilbake til hjemmet mitt gikk bra til tross for glatte veier.

Barnslig at du ikke kan svare på høflige spørsmål. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker nå på å kutte kontakten for godt og forklare han hvorfor jeg gjør det, men tviler på at han kommer til å forstå det, fordi han har mangel på selvinnsikt.

Du mangler også selvinnsikt. Bare reduser kontakten med ham og ikke vær en drama queen. 

 

Anonymkode: 98ffa...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For noen år siden var han i et samlivsbrudd, og ble sint på meg fordi jeg sa at en sak alltid har to sider.

Det sier du ikke til noen som har opplevd samlivsbrudd. Tenk hva du vil men hold kjeft hvis du ikke har mer mellom ørene enn dette.

Anonymkode: 8f38e...922

[AnonymBruker]

Jeg kuttet kontakt med et søsken for mange år siden, pga mye av det samme du beskriver. Gjør det som er best for deg, men du trenger ikke å forklare han hvorfor. 

Anonymkode: d7e14...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man kutter ikke ut søsken, uten de har gjort noe vanvittig ille. Hva sa han om deg til  foreldrene? Og var det sant? 

Anonymkode: 62eaf...80f

Latterliggjør meg og mener jeg har fått psykiske problemer, fordi jeg fremdeles sørger over min bonusdatter som døde for fire år siden.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det sier du ikke til noen som har opplevd samlivsbrudd. Tenk hva du vil men hold kjeft hvis du ikke har mer mellom ørene enn dette.

Anonymkode: 8f38e...922

Han ser aldri sin egen side i saker, mener han alltid er uskyldig og at det er alltid andre sin feil, og slik var det når han skulle skilles også.

Familien visste at de hadde et stormfylt forhold, og at min bror var kranglete og laget mye drama som partneren hans var lei av.

Ts

 

Anonymkode: dfe31...632