Er dette virkelig en egoistisk og grådig måte å gjøre det på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor vil du bo sammen med han?

Anonymkode: 2f79c...a8b

Han er sikkert flink til å måke snø.  

 

Anonymkode: 400f1...cb6

[Amys]

Dellen skrev (2 timer siden):

Bara en undran, varför ska hon betala mer in till felleskontoen? Hon gör ju redan det, plus att hon handlar med sina privata pengar det som är märkt matpakke.

Om han vill äta det som är märkt till matpakker, borde inte han då lägga in mer pengar i felleskontoen?

Det er ikke sikkert hun burde det, jeg mente bare at det virker tungvint å både betale inn ekstra til felles og betale noe mat av egne penger. I tillegg til at det er fort gjort å miste oversikten over hvor mye ekstra hun betaler når de gjør det på den måten. 

 

[AnonymBruker]

Hactar skrev (4 timer siden):

Ja, dette er en veldig fin måte å gjøre det på når det ikke er opplagt for alle hva som er tiltenkt noe spesielt. Særlig når barna blir så store at de også kokkelerer, kan det trengs litt ekstra skille.

Og dette har etter min mening ingenting med gjerrighet å gjøre, eller kontroll av hva andre skal spise eller hva det nå er som trigger samboeren til TS. Tror det er en del som foretrekker å spise etter hva som frister der og da, men da må man nesten ta ansvar for å handle inn de impulsive matønskene selv. Den som har ansvar for å planlegge balanserte måltider for en familie, må nesten få lov å øremerke ingrediensene. Å handle mat er et tidssluk, og potensielt pengesluk, om man skal gjøre det på impuls.

Ja, er veldig fornøyd med ordningen. 

Vokste opp med at jeg visste godt hva som var ja-mat, og nei-mat, slik flere i tråden sier. Men det førte jo med seg noen misforståelser, og matsvinn, og mye mas på mamma. 

Tror "kan jeg ta???" ble ropt mange ganger om dagen når vi ble tenåringer. 

Eller motsatt, at ingen rørte røkelaksen, eller tok siste rest av lasagnen. Da vi visste det var mat vi ikke kunne ta uten å spørre. Men samtidig var det mulig mat mamma bare ville bli kvitt på grunn av dato og slikt. Eller det var krise til middag da det var tomt for egg, eller tomater, som jo var ja-mat. 

For meg er det nå bare å legge god mat jeg vil bli kvitt over i riktig kasse, så forsvinner den magisk ganske raskt. Og samtidig har jeg akkurat den maten jeg trenger når jeg skal lage klar lunsj og middag. 

Så er egentlig overrasket når enkelte er så negative til merking. 

Anonymkode: 11195...fe5

[AnonymBruker]

Mitt forslag til løsning er at du flytter matpakke-pengene fra din konto og gir til dine tenåringsbarn, så må de selv ta ansvar for å handle inn mat til matpakken sin. Sånn lærer de å planlegge og økonomisere. Samtidig slipper du og samboeren din å krangle om småting. Vinn-vinn. 

Anonymkode: 3cc2b...6b2

[AnonymBruker]

Liljerød skrev (5 timer siden):

Noen mennesker spiser bare til det blir tomt på fatet, ikke til de blir mette ... min mann er sånn og hans barn er også sånn.

Så dersom vi fyller på med mer mat, så spises det bare mer. Vi må derfor jobbe med hva som er en porsjon og hva som er to porsjoner, og ikke bare regne med at alle automatisk slutter å spise fordi de er mette.

Som min mann (humoristisk) sier - "det å være mett har ingenting med å spise og gjøre".

Men til TS: jeg forstår deg så godt, jeg vet alt om hvordan det er å leve med mine og dine barn, ungdommer som er litt storforlangende i matveien (sier ikke at dine er det, men mine er det), og med en slunken lommebok kan det av og til være vanskelig å komme alle til lags.

Jeg tror på ordtaket "til lags åt alle kan ingen gjera, det er no gamalt og vil så vera". 

Jeg tror dere må prøve å finne et slags kompromiss her, og leve med det. Hvis dine ungdommer vil spise pizzasnurrer til lunsj, og du har kjøpt inn og betalt for ingredienser til dette- kanskje han kan lage seg EN eller TO pizzasnurrer, men spare resten til dem? 

Jeg skjønner dere begge egentlig. Men det sagt, jeg synes ikke du er gjerrig. Jeg tror du jobber hardt med å komme alle til lags, og det høres veldig vanskelig ut. 

Det er ikke snakk om å legge større kvantum på fatet, men å kjøpe inn...

Hvis du kjøper en stor ost, må de spise hele med en gang? Hvis du kjøper en familiepakke med salami så spiser de mer enn om du kjøper en 100g pakke?

Anonymkode: 53667...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke snakk om å legge større kvantum på fatet, men å kjøpe inn...

Hvis du kjøper en stor ost, må de spise hele med en gang? Hvis du kjøper en familiepakke med salami så spiser de mer enn om du kjøper en 100g pakke?

Anonymkode: 53667...fa6

TS her.

Jeg tror bruken av begrepet 'fatet' her ikke var så bokstavelig ment. Og Liljerød tok poenget med hva min frykt for å kjøpe enda større kvanta var. For vi kjøper allerede og selvfølgelig store kvanta av mye, alt fra dopapir til kjøttdeig, og følger med på tilbud og slikt. 

Og ja, sambo både spiser og drikker en hel del mer enn meg.. 

Tusen takk til deg som tipset om bokser til forskjellig bruk, det kan være at en sånn løsning fungerer, fordi da går man bort i fra "Mitt og ditt (eller ungene sitt)", som virker å være der skoen trykker hos sambo, av en eller annen grunn..

Jeg ser at enkelte av dere skriver at dere forstår og er enige med sambo. Og det hadde vært fint om dere kunne utdype litt mer, om dere gidder. Dere synes altså da at denne løsningen jeg har brukt, er egoistisk og grådig..? 

Anonymkode: 8cd82...e93

[Hactar]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er ikke snakk om å legge større kvantum på fatet, men å kjøpe inn...

Hvis du kjøper en stor ost, må de spise hele med en gang? Hvis du kjøper en familiepakke med salami så spiser de mer enn om du kjøper en 100g pakke?

Anonymkode: 53667...fa6

Om man har litt strammere økonomi, er det fornuftig å ikke ukritisk kjøpe mer av det dyreste og kanskje mest fristende. Det kan også handle om tilberedningstid. Kanskje investerer TS ekstra i matpakken til ungene fordi den da blir spist, for eksempel, mens det går fint å spise billigere alternativer til frokost og kvelds når maten kommer rett fra kjøleskapet. Da blir det jo dyrere om røkelaksen er fritt vilt eller mer tidkrevende om alle skal kunne raide fryseren for pizzahorn når de fyser på noe. 

Endret 7. januar av Hactar

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her.

Jeg tror bruken av begrepet 'fatet' her ikke var så bokstavelig ment. Og Liljerød tok poenget med hva min frykt for å kjøpe enda større kvanta var. For vi kjøper allerede og selvfølgelig store kvanta av mye, alt fra dopapir til kjøttdeig, og følger med på tilbud og slikt. 

Og ja, sambo både spiser og drikker en hel del mer enn meg.. 

Tusen takk til deg som tipset om bokser til forskjellig bruk, det kan være at en sånn løsning fungerer, fordi da går man bort i fra "Mitt og ditt (eller ungene sitt)", som virker å være der skoen trykker hos sambo, av en eller annen grunn..

Jeg ser at enkelte av dere skriver at dere forstår og er enige med sambo. Og det hadde vært fint om dere kunne utdype litt mer, om dere gidder. Dere synes altså da at denne løsningen jeg har brukt, er egoistisk og grådig..? 

Anonymkode: 8cd82...e93

Dere er ikke et kollektiv, hvem vil leve sånn? Sier ikke at du er noe mer egoistisk/grådig enn samboer, men jeg kunne aldri bodd med min familie og åpne kjøleskapet for å ta meg en brødskive og så kan jeg ikke ta en skive servelat eller litt leverpostei, for akkurat det har samboer kjøpt for "egne" penger og er "øremerket" ditt eller datt. Løsningen er for rigid, pålegg i et kjøleskap må man kunne spise valgfritt i en familie. 

 

[AnonymBruker]

Du er sammen med en mann som blir furten fordi han ikke får lov å spise opp skolematen til barna dine. Jojo, nei men det er sikkert helt normalt det 🤡

Anonymkode: 2ae7c...3c0

[Christina82]

Ryddet for identifiserende innlegg. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Bor dere i en enebolig/rekkehus? Da har dere kanskje plass til et ekstra kjøleskap. Vi har det men det er fordi vi handler stort en gang i måneden etter en måneds matplan (og handleliste helt på antall av hver ingrediens). Annen hver uke er det en mindre runde på butikken for å suppelere med nok friske grønnsaker. Matvarer for en lengre periode tar plass men det er også viktig å ikke rote med ingrediensene som hører til de planlagte middagsrettene. Med bokser laget av borosilikatglass får du organisert litt ekstra og boksene tåler mikrobølgeovn og stekeovn. Fristende desserter osv, kan holdes av til helgen i dette ekstra kjøleskapet.

Med et ekstra kjøleskap får dere holdt av ingredisenser til fredagstacoen og alle middagene. Elkjøp selger ofte et kurant, Indesit (Whirlpool)  kjøleskap på tilbud for rundt 2-3000 kr.

Anonymkode: b55bb...7ea

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (På 7.1.2025 den 16.10):

Dere er ikke et kollektiv, hvem vil leve sånn? Sier ikke at du er noe mer egoistisk/grådig enn samboer, men jeg kunne aldri bodd med min familie og åpne kjøleskapet for å ta meg en brødskive og så kan jeg ikke ta en skive servelat eller litt leverpostei, for akkurat det har samboer kjøpt for "egne" penger og er "øremerket" ditt eller datt. Løsningen er for rigid, pålegg i et kjøleskap må man kunne spise valgfritt i en familie. 

 

Problemet er jo at man da ender opp med å stå på kvelden og skal lage brødskive med servelat til barnas matpakker for så å oppdage at det er helt tomt. Det skjedde meg såpass ofte at jeg har begynt med en matpakkeboks jeg også. Oppi der ligger pålegg ol som er øremerket barnas matpakker, slik at jeg vet at det alltid er noe jeg kan lage matpakke av. Forskjellen fra TS er at det som ligger oppi boksene er betalt med felles penger, men det er også til felles barn. Så ser ikke at det er så problematisk at TS selv betaler for matpakkematen til sine egne unger. 

Om mannen til TS også vil ha tilsvarende mat kan han jo bare kjøpe det selv. Men virker som at han er for gjerrig til det. 

Anonymkode: 7fb4d...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bor dere i en enebolig/rekkehus? Da har dere kanskje plass til et ekstra kjøleskap. Vi har det men det er fordi vi handler stort en gang i måneden etter en måneds matplan (og handleliste helt på antall av hver ingrediens). Annen hver uke er det en mindre runde på butikken for å suppelere med nok friske grønnsaker. Matvarer for en lengre periode tar plass men det er også viktig å ikke rote med ingrediensene som hører til de planlagte middagsrettene. Med bokser laget av borosilikatglass får du organisert litt ekstra og boksene tåler mikrobølgeovn og stekeovn. Fristende desserter osv, kan holdes av til helgen i dette ekstra kjøleskapet.

Med et ekstra kjøleskap får dere holdt av ingredisenser til fredagstacoen og alle middagene. Elkjøp selger ofte et kurant, Indesit (Whirlpool)  kjøleskap på tilbud for rundt 2-3000 kr.

Anonymkode: b55bb...7ea

TS her.

Takk for mange tips. Vi har kun et kjøleskap og et fryseskap, men kjøleskapet er veldig stort, så vi har anledning til å handle inn mye før det er fullt opp, men absolutt - vi kunne satt et ekstra kjøleskap i kjelleren kanskje.. For det er noe med at da blir det ekstra skapet forbeholdt maten som ikke kan spises der og da.

Det høres kanskje spesielt ut at samboer blir snurt for at jeg øremerker mat som f eks er til ungene mine sine matpakker, men så er jo det en liten del av det store bildet, og når forholdet har fått seg noen trøkker, så blir det lett å tolke det meste i et negativt lys, dessverre. 

Er det noen som har tips til hvor man kan kjøpe egnede oppbevaringsbokser til kjøleskap?

Anonymkode: 8cd82...e93

[nordlending]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er det noen som har tips til hvor man kan kjøpe egnede oppbevaringsbokser til kjøleskap?

Anonymkode: 8cd82...e93

Compact clear hos Europris f.eks. Har også sett på Clas Ohlson og Jysk. 

Endret 8. januar av nordlending

[AnonymBruker]

TS her.

Etter flere like synspunkt I denne tråden, tok jeg mot til meg, og sa at jeg ønsket å gå tilbake til en ordning med betaling etter evne. Umiddelbart ble det ikke møtt med stor motstand, det var visst bare veldig viktig at alle tall skulle stemme nedpå øret når vi regnet ut hva forskjellen mellom våre inntekter var.

Det er ikke så himla stor forskjell på netto utbetalt, mellom 3-5000,- men brutto, så har han nesten 100K mer enn meg i året, men utbetalingen blir slik fordi samboer har tabelltrekk, og jeg har prosent. Så sambo betaler visst omtrent dobbelt så mye i skatt som meg..

Når jeg prøvde å gå videre med dette i kveld, så kommer det blant annet:

Sitat

Men hvis du tror vi skal sette en fast prosentsats på alle utgifter basert på de tallene alene sånn uten videre... Nah, det synes jeg ikke er i nærheten av rettferdig engang. 

Minner om at dette er personen som har kalt meg grådig og egoistisk gjentatte ganger, men når vi nå skulle få avklart dette mer, så kommer det igjen tilbake til at "forskjellen er så liten", så "det utgjør jo ikke så mye i praksis", og alle de som sambo har pratet med sier at det er rart og skulle betale noe annet enn 50/50 av samme grunn; forskjellen i inntekt er så liten.

Jeg har jo lest litt her inne i div tråder, og skjønt at hovedårsaken til at man velger en slik ordning med å betale etter evne, er som noen skriver så fint i denne tråden:

Altså, at man unner den parten som tjener minst samme levestandard. Jeg har prøvd å presentere det som hovedprinsippet for min samboer, men det er som å tale for døve ører, for da møtes man med denne lekre toppen på kransekaka i samtalen:

Sitat

For det første så skal kjøregodtgjørelsen med i regnskapet før jeg ønsker noe mer dialog om det. For det andre så gidder ikke jeg betale for drift av husstanden for ungene dine

Ja, for jeg mottar en meget liten mengde penger i kjøregodtgjørelse fra NAV som ikke dekker reell kostnad til drivstoff i det hele tatt. Jeg fikk heldigvis backing fra noen sambo lytter til, om at barnetrygd ikke skal regnes som inntekt (takk og lov), så den er heldigvis lagt død, nå er det altså kjøregodtgjørelsen som skal regnes som inntekt...

Kjenner jeg blir helt matt... 

Jeg forventer IKKE at sambo skal betale for mine barn, men som noen skrev i en tråd (det kan ha vært denne), når man blir sammen med noen med barn, så sier man ja til en totalpakke der.. Vi flytta jo sammen blant annet fordi vi ønsket å få bedre råd, og jeg for min del slippe å tenke så mye på økonomi. Men nå blir det jo et stadig tilbakevendende tema..

Ja, sambo er bra på å måke snø... 

Det positive i hele dette surret; om jeg blir kalt grådig og egoistisk igjen, så preller det av som vann på gåsa..!

Anonymkode: 8cd82...e93

[AnonymBruker]

issoras skrev (På 7.1.2025 den 8.35):

Hvorfor mener han du er grådig? Du betaler jo for den øremerkede maten? 

Jeg og mannen har felles barn og felles økonomi, og likevel kan vi ha øremerket mat til matpakker. Jeg kan kjøpe en pizzabunn og si at den må han ikke ta, den skal jeg lage pizzasnurrer av. Er det egoistisk?? 

Syns nå samboeren din høres mest egoistisk ut her, han er jo mest opptatt av sine egne behov her, og bruk av dine penger. 

Samme her.

Vi har ett barn, og det er jeg som ordner alle matpakker. Derfor har jeg titt og ofte en "plan" for enkelte matvarer i kjøleskapet eller kjøkkenskapet. Så ja, jeg kan finne på å gi beskjed om at eksempelvis eggene eller jordbærene ikke skal røres, fordi de skal brukes til matpakke i morgen. Mulig mannen hadde manglet forståelse hvis det var mitt særkullsbarn og ikke vårt felles, men..

Anonymkode: 4e7d0...775

[PM75]

Når jeg leser det du skriver, ts, så virker samboer sin forunderlige atferd å være symptom på noe annet. Han er gnien og rigid i atferden. Hva ligger bak? 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (27 minutter siden):

Når jeg leser det du skriver, ts, så virker samboer sin forunderlige atferd å være symptom på noe annet. Han er gnien og rigid i atferden. Hva ligger bak? 

TS her.

 

Forholdet er ikke på et kjempebra sted nå, men det var på et mye bedre sted den gangen sambo krevde at vi skulle betale husleie 50/50 og det etterhvert ble en stilltiende aksept for at alt skulle fordeles slik fra min side.. Så selv om jeg kan tilskrive det at sambo ikke ønsker meg og mine noe særlig godt akkurat nå, til det at forholdet skranter, så har ikke det alltid vært grunnen... 

Jeg vet ikke helt hva som lå bak opprinnelig, med andre ord.. Nå er det sikkert en hel haug med årsaker..

Anonymkode: 8cd82...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her.

 

Forholdet er ikke på et kjempebra sted nå, men det var på et mye bedre sted den gangen sambo krevde at vi skulle betale husleie 50/50 og det etterhvert ble en stilltiende aksept for at alt skulle fordeles slik fra min side.. Så selv om jeg kan tilskrive det at sambo ikke ønsker meg og mine noe særlig godt akkurat nå, til det at forholdet skranter, så har ikke det alltid vært grunnen... 

Jeg vet ikke helt hva som lå bak opprinnelig, med andre ord.. Nå er det sikkert en hel haug med årsaker..

Anonymkode: 8cd82...e93

Ærlig.

Hvordan er samlivet dere i mellom ellers?

Hvordan er kommunikasjonen? 

Er dere lykkelig sammen?

Er dere bestevenner som har det gøy sammen og kan prate og le sammen?

Her har jeg og kjæresten som sagt totalt 3 særkullsbarn og selv om han hovedsakelig vil ta en større del av utgiftene så kjøper jeg f.eks klær, godteri, mat etc til bonusbarn uten å telle kroner.

Det var han som på eget initiativ åpnet en felleskonto øremerket alle barna der han puttet inn en startsum som jeg også setter inn penger etter evne i. Der går alt av felles aktiviteter etc som familie og gaver etc til barna.

Vi er ekstremt raus og generøs med hverandre. Fra vi bestemte oss for å kjøpe sammen og bli en familie så var det "oss". Hans egne ord var at han anser alt han oppnår og tjener fra nå er til familien vår.

Hadde aldri orket å leve med en mann som så på oss som to enheter. Da hadde jeg heller vært særboer. Mest sannsynlig ikke vært sammen med han da jeg vil ha en med samme grunnleggende verdier og livssyn som meg. 

Jeg anser alle 3 barn som mine på lik linje som han anser dem alle som sine. Det er ingen forskjellsbehandling og vi har helt likt syn på barneoppdragelse.

De er velkommen til å bo hjemme så lenge de ønsker, men alle vil bli satt krav til mht både økonomi og husarbeid om de bor hjemme etter VGS. 

 

 

Anonymkode: 28682...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ærlig.

Hvordan er samlivet dere i mellom ellers?

Hvordan er kommunikasjonen? 

Er dere lykkelig sammen?

Er dere bestevenner som har det gøy sammen og kan prate og le sammen?

Her har jeg og kjæresten som sagt totalt 3 særkullsbarn og selv om han hovedsakelig vil ta en større del av utgiftene så kjøper jeg f.eks klær, godteri, mat etc til bonusbarn uten å telle kroner.

Det var han som på eget initiativ åpnet en felleskonto øremerket alle barna der han puttet inn en startsum som jeg også setter inn penger etter evne i. Der går alt av felles aktiviteter etc som familie og gaver etc til barna.

Vi er ekstremt raus og generøs med hverandre. Fra vi bestemte oss for å kjøpe sammen og bli en familie så var det "oss". Hans egne ord var at han anser alt han oppnår og tjener fra nå er til familien vår.

Hadde aldri orket å leve med en mann som så på oss som to enheter. Da hadde jeg heller vært særboer. Mest sannsynlig ikke vært sammen med han da jeg vil ha en med samme grunnleggende verdier og livssyn som meg. 

Jeg anser alle 3 barn som mine på lik linje som han anser dem alle som sine. Det er ingen forskjellsbehandling og vi har helt likt syn på barneoppdragelse.

De er velkommen til å bo hjemme så lenge de ønsker, men alle vil bli satt krav til mht både økonomi og husarbeid om de bor hjemme etter VGS. 

 

 

Anonymkode: 28682...faf

 

TS her.

De første to årene hadde vi stort sett et godt samliv (vi var ikke samboere, men vi tilbragte cirka 60-75% av tiden sammen likevel), med ok kommunikasjon, og var lykkelige nok. Vi har hatt det mye morsomt i lag, og blant annet delt felles interesser som vi fant mye glede i. Når kommunikasjonen ble litt knotete, så har vi fått god hjelp hos familievernkontoret, men akkurat nå går vi ikke dit - fordi vi fikk tilbud om Buffer-kurs (google den som lurer på hva det er), men som vi endte med å takke nei til, fordi et av kravene for å være med der, er at man må være veldig motivert for å jobbe med forholdet. Jeg var det, samboer ikke - og siden det ikke nytter at kun den ene parten er det, så ble vi avmeldt og "overlatt til oss selv" med beskjed om å ta kontakt igjen ved behov... Så der er ståa nå.

Et av våre hoveproblem, er at vi kke er på samme linje når det gjelder pedagogisk grunnsyn, eller barnesyn. Og det er jo klart at jeg ikke hadde valgt å flytte sammen dersom barna var små, når forskjellene er så store. Sambo har i tillegg et "enkelt" barn ( i den grad man kan si det), mens alle mine barn har vært og er innom BUP fordi de blant annet strever med oppmerksomhet og konsentrasjon, i større eller mindre grad. Så, dette har nok vært og er en stor kilde til konflikt, fordi sambo føler at det må svelges så mange kameler, pga at jeg velger å gjøre mye annerledes, da jeg og barnefar har et suverent godt samarbeid og er mye enige i hvordan vi skal håndtere ungdommene våre, og også selvsagt ut i fra tilbakemeldinger vi har fått fra BUP i tidligere runder, samt at jeg også har utdanning som pedagog - så jeg handler ikke bare ut i fra løse luften eller magefølelse.

Dette er jo i hovedsak også grunnen til at vi ikke har valgt å få noen felles barn, og dette vet sambo at er grunnen, altså. Da vi selvfølgelig i den første rosa tiden, som de fleste drømmer om et felles barn, men som det etterhvert ble klart at er klokest å la være, da vi er meget forskjellige i barnesyn. Utover det, så føler jeg egentlig vi har flere like verdier, i alle fall virket det veldig sånn tidligere når vi hadde lange samtaler om forskjellige tema. Så akkurat den verdidelen er grei.. 

Nei, nå babler jeg i vei her. 

Driver i alle fall og tar noen mindre grep økonomisk nå, for å kutte utgifter der jeg kan, så har jeg et møte neste uke som jeg håper også vil gjøre ting litt mer avklart for min del. 

Anonymkode: 8cd82...e93