Er dette virkelig en egoistisk og grådig måte å gjøre det på?

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har bodd sammen i cirka 1 år. Vært sammen i et par-tre år. Vi har ingen felles barn. Jeg har flest barn, alle ungdommer under 19. Sambo har én ungdom under 18. Jeg har mine her på papiret 50/50, i praksis litt sjeldnere, det siste året har barnet til sambo vært hos oss sjeldnere enn én helg per mnd (hovedsaklig grunnet reisevei.)

Vi har valgt og ikke ha komplett felles økonomi, men vi deler 50/50 på alle større faste utgifter. Sambo tjener noe mer enn meg, i allefall fra i år av.

Vi har en felles konto til mat og billigere husholdningsartikler, der praksis har vært at vi bidrar med samme beløp inn de ukene vi er kun to, mens jeg bidrar med et større beløp de ukene mine barn er her, som igjen vil si at sambo betaler cirka samme beløp alle uker, med mindre det er noe spesielt, som jul f eks.

Jeg har valgt å gjøre det sånn at jeg kjøper inn enkelte matvarer til matpakker f eks, for mine egne penger utenfor felleskonto, som jeg da øremerker "Matpakke". Dette fordi det er så forstemmende å stå der en torsdags kveld, og oppdage at man er tom for noe som var planlagt til matpakker f eks. 

Min samboer mener at denne øremerkingen er egoistisk og grådig gjort, og at det hadde vært bedre om jeg setter inn enda mer penger til alle slags matinnkjøp på felleskonto og kjøpe større kvanta/lage større kvanta av noe, sånn at maten rekker lenger/til flere.

For å presisere, ingen av sambos penger går til den 'øremerkede maten'. Det er ikke slik at kjøkkenskapa er fulle av øremerka mat, vi handler masse mat fra felles konto som er for alle. Ingen sulter her hjemme hos oss.. Men vi har ikke en voldsomt romslig økonomi, så vi må passe på å ikke bruke "for mye" på mat.

Men jeg må likevel spørre, er det flere som synes at slik jeg har gjort  det med enkelte innkjøp er egoistisk og grådig, hvorfor i såfall? Sambo mener at jeg også vil komme til å spare penger ved å sette inn mer på felleskonto'n og handle alt via den, men kan det stemme, da? Sambo matcher kun mitt innskudd de ukene vi er alene, når mine barn er her, betaler jeg allerede (som rimelig er)mer enn han.

Jeg ser for meg at hvis vi kjøper/lager større kvanta, så forbrukes/spises det også mer, som gjør at man må kjøpe mer igjen.. Men jeg kan ta feil... 

Anonymkode: 8cd82...e93

[monican94]

sært å ha egenmerket mat ja, enig med sambo, betal mer totalt

[Juliv]

Du må få lov til å kjøpe hva du vil til dine barn. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dere begge er gjerrige og tenker altfor mye på penger. Da får man sånne situasjoner som det her. Sorry, men det er min mening når alt skal være så stivt. Jeg skjønner hvorfor du gjør det. Men det kommer av dette rigide opplegget deres. Du er i hvert fall ikke noe mer grådig enn ham.

Anonymkode: 9505f...72c

[AnonymBruker]

Og bare for argumentet hans skyld. Det blir jo ikke noe du sparer på. Du vil ha dyrere varer eller spesifikke varer? Han mener da du skal betale mer for at alle skal nyte av det siden du ikke får sette det til siden? Blir jo ikke rettferdig det heller. Da betaler du mer for noe som går til alle. Synes egne matpakke-lapper er sært, men synes hans reaksjon er grådig. Men som sagt, blir svett av hele opplegget egentlig.

Anonymkode: 9505f...72c

[nordlending]

Jeg synes ikke det du gjør er egoistisk og grådig. Hvis jeg forstår det riktig setter du inn ekstra på kontoen, men kjøper inn i tillegg, for egne penger, om du ser det blir for lite. Du betaler det selv, hvordan kan det være egoistisk eller grådig gjort?

Når du kjøper inn noe til barna er det vel greit at det går til barna? Er vel ikke noe verre å kjøpe inn en pakke pålegg til den ene, til lunsjen den uka, enn å si at en kyllingpakke ikke skal brukes til lunsj eller kvelds fordi den skal brukes til middag på torsdag? Hvis han absolutt ville ha akkurat det pålegget er det jo da bare å kjøpe inn en pakke på felleskontoen i tillegg? 

 

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg egentlig tilfører så mye av verdi ved å kommentere. Jeg hadde ikke orket å drive på slik med en sånn millimeterfordeling i økonomien. Har det ikke en kjip påvirkning på kjærlighetslivet forøvrig?

Selv er jeg ektefelle, vi har vært sammen i over 20 år, har ingen barn og begge har omtrent lik inntekt. Så jeg forstår at det er et helt annet case. Jeg tror likevel at jeg hadde foreslått å bare øke forpliktelsene nær det man gjør som ektefeller, og kjørt felles økonomi mer eller mindre. Men jeg er ganske sentimental og emosjonell av meg, da. Så dette mine barn-dine barn opplegget hadde jeg nok forsøkt å dempe så mye som mulig. Noen juridiske løsninger måtte nok snekres, men i det daglige hadde jeg nok mer eller mindre mentalt "adoptert" ungene og forsøkt å likebehandle dem og støtte dem. Hva ellers er man sammen for, hvorfor skulle jeg ellers gått i partnerskap med en kvinne (jeg er mann) vel vitende om barna, for etterpå å knive og flikke på alt mulig. Da er man bare venner med fordeler, som deler på boutgifter og hjelper hverandre med å få kalenderen til å gå opp?

Anonymkode: b55bb...7ea

[AnonymBruker]

Blir det kjipere/mindre mat til ham den uka du har barna fordi mye av maten da øremerkes dem? 

Jeg synes egentlig det høres lurt ut at su kjøper inn ekstra mat til dem som øremerkes dem, men i tillegg skal du selvsagt betale mer for middager etc så han ikke må finansiere dine barn.

Anonymkode: 43cd2...c30

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres litt sært ut. Når min mann flyttet inn hos meg delte vi utgiftene 50/50 men jeg la mere penger i potten for mat siden jeg hadde tre barn og han ingen. Vi hadde ganske lik inntekt, ingen av oss god råd. Han satt igjen med 7000 i mnd mens jeg satt igjen med 0,-. Etter 6 mnd bestemte han at han ville betale halvparten av maten. Etter det har vi hatt alt felles. Økonomi er noe vi har prioritert å ikke krangle om.

Anonymkode: b124c...064

[AnonymBruker]

Her tjener kjæresten 1.4 med 2 barn mot mine 600 K og et barn.

Vi skal kjøpe hus sammen og eierbrøk i hus blir etter betjeningsevne.

Mht til økonomi så bidrar vi prosentvis etter inntekt. Sier seg selv at jeg ikke har råd til å bidra 50%. Han ønsker vi skal ha samme levestandard. Det er poenget med å flytte sammen og skape et liv sammen. For hans del er alt vi har sammen fra nå vårt felles og for han er det det største selvfølge at han bidrar mer siden han tjener mer.

Hadde han ikke hatt den innstillingen kunne vi ikke bodd sammen da jeg da ville eid mye billigere bolig og levd etter et mye rimeligere budsjett mht mat, strøm etc som alene for at jeg skulle ha en grei økonomi.

Utover det har vi vanntett samboer/sameie kontrakt om det skulle bli brudd og sikrer hverandre med testament og livsforsikringer om en av oss skulle dø.

Anonymkode: 28682...faf

[AnonymBruker]

monican94 skrev (7 timer siden):

sært å ha egenmerket mat ja, enig med sambo, betal mer totalt

Blir det ikke, som noen påpeker lengre ned, da enda mer å betale for den ene parten, fordi den da også i tillegg til å betale mer for felles mat de ukene den har barna (som noen synes er kosher, andre ikke) da skal betale enda noe mer for at all maten skal bli felles? 

Anonymkode: 8cd82...e93

[AnonymBruker]

Oi, så slitsomt å leve sånn. Det hjelper deg ikke nå, men jeg tror nok jeg hadde ventet med å flytte sammen til barna var store heller enn å drive med det der. Det er vanskelig å se noen løsning som passer alle her. Men for å svare på spørsmålet ditt, så er vel denne øremerkingen for planleggingens del (så det ikke blir tomt til matpakkene) heller enn økonomien - så nei, det er ikke grådig. Jeg hadde heller ikke orka at det stadig vekk var tomt for ting i det jeg skulle bruke det.

Anonymkode: f0f17...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes dere begge er gjerrige og tenker altfor mye på penger. Da får man sånne situasjoner som det her. Sorry, men det er min mening når alt skal være så stivt. Jeg skjønner hvorfor du gjør det. Men det kommer av dette rigide opplegget deres. Du er i hvert fall ikke noe mer grådig enn ham.

Anonymkode: 9505f...72c

TS her.

Ja, du kan så si.. Vi har som sagt ikke veldig romslig økonomi, så det er vel derfor det har blitt sånn?

Helt i starten av samboerskapet så hadde vi en ordning hvor vi betalte alle større utgifter inntektsbasert, regnet ut forskjellen i prosent. Men det syntes sambo var så urettferdig fordi forskjellen ikke var så stor, og nektet å fortsette med dette, særlig for husleia sin del krevdes det at denne skulle betale 50/50. 

Det var vel kanskje da det startet? Jeg orket ikke å krangle om dette, og betalte like så godt 50/50 på alt, ikke etter betalingsevne.. Ja, bortsett fra maten da, for der betaler jeg mer som sagt. For det ble også formidlet av sambo ganske tidlig i samboerskapet at det var mitt ansvar å betale det ekstra for maten som går med når barna er her. Sambo legger i noen ekstra kroner den ene helga i kvartalet ungdommen der besøker oss også, så prinsippet er det samme, men i praksis så blir det jo kanskje litt krøkkete da..

På dette tidspunktet er jeg nesten glad det ikke kreves at jeg skal betale mer strøm, nett osv som ungene bruker av for de ukene de bor her også.

Lurer også litt på om du kan si litt mer om hva du synes er rigid opplegg og hva du blir svett av? Kunne gjerne tenke meg å få andre forslag til hvordan det kan løses om du har.. 

Anonymkode: 8cd82...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Oi, så slitsomt å leve sånn. Det hjelper deg ikke nå, men jeg tror nok jeg hadde ventet med å flytte sammen til barna var store heller enn å drive med det der. Det er vanskelig å se noen løsning som passer alle her. Men for å svare på spørsmålet ditt, så er vel denne øremerkingen for planleggingens del (så det ikke blir tomt til matpakkene) heller enn økonomien - så nei, det er ikke grådig. Jeg hadde heller ikke orka at det stadig vekk var tomt for ting i det jeg skulle bruke det.

Anonymkode: f0f17...272

TS her..

Ja, det er litt slitsomt!

Men sliter litt med å se andre løsninger å prøve ut.. Det har nok delvis blitt slik fordi barna er og var så store da vi ble kjent, at sambo ikke har fått en relasjon til dem som fører til at vi føles som en helt egen enhet, sammen. Og da føles det vel unaturlig med den forpliktelsen for blant annet mat og andre utgifter som gjelder ungdommene.

En kort periode da barna var små, bodde jeg sammen med noen som hadde to små barn selv. Jeg tror vi bare delte 50/50 uansett om dine/mine var der.. Og kan heller ikke huske at den personen syntes det var så problematisk om jeg kjøpte noe å sa "dette skal være til barnas matpakker denne uka"..

Hvis jeg kunne fått ordnet det helt som jeg ønsker, siden vi nå engang ikke har komplett felles økonomi, så tror jeg at jeg ville ha gått tilbake til inntektsbasert betaling for alle større faste utgifter, så kunne jeg levd godt med å betale mer for maten.. Men jeg mangler argumenter for dette.. For som det kanskje kommer fram, så skal det ikke mye til før jeg får merkelappen grådig og egoistisk av sambo...

Anonymkode: 8cd82...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her..

Ja, det er litt slitsomt!

Men sliter litt med å se andre løsninger å prøve ut.. Det har nok delvis blitt slik fordi barna er og var så store da vi ble kjent, at sambo ikke har fått en relasjon til dem som fører til at vi føles som en helt egen enhet, sammen. Og da føles det vel unaturlig med den forpliktelsen for blant annet mat og andre utgifter som gjelder ungdommene.

En kort periode da barna var små, bodde jeg sammen med noen som hadde to små barn selv. Jeg tror vi bare delte 50/50 uansett om dine/mine var der.. Og kan heller ikke huske at den personen syntes det var så problematisk om jeg kjøpte noe å sa "dette skal være til barnas matpakker denne uka"..

Hvis jeg kunne fått ordnet det helt som jeg ønsker, siden vi nå engang ikke har komplett felles økonomi, så tror jeg at jeg ville ha gått tilbake til inntektsbasert betaling for alle større faste utgifter, så kunne jeg levd godt med å betale mer for maten.. Men jeg mangler argumenter for dette.. For som det kanskje kommer fram, så skal det ikke mye til før jeg får merkelappen grådig og egoistisk av sambo...

Anonymkode: 8cd82...e93

Dette minner mer om et bofellesskap enn kjærester og samboere. Hva er poenget med å dele livet sammen når dere ikke er en enhet?

Anonymkode: 28682...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Blir det kjipere/mindre mat til ham den uka du har barna fordi mye av maten da øremerkes dem? 

Jeg synes egentlig det høres lurt ut at su kjøper inn ekstra mat til dem som øremerkes dem, men i tillegg skal du selvsagt betale mer for middager etc så han ikke må finansiere dine barn.

Anonymkode: 43cd2...c30

TS her.

Nei, det blir jo ikke det. Jeg tror sambo bare blir snurt av at det kanskje er noe som frister i skapet, og så kan det ikke tas av, fordi det er øremerket matpakke f eks. Som en/få ting av mye annet tilgjenglig. Og så fristet det så utrolig mye med akkurat dette den gangen da.. Og så har dette skjedd gjentatte ganger. Så har det vel blitt et irritasjonsmoment?

Anonymkode: 8cd82...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her.

Ja, du kan så si.. Vi har som sagt ikke veldig romslig økonomi, så det er vel derfor det har blitt sånn?

Helt i starten av samboerskapet så hadde vi en ordning hvor vi betalte alle større utgifter inntektsbasert, regnet ut forskjellen i prosent. Men det syntes sambo var så urettferdig fordi forskjellen ikke var så stor, og nektet å fortsette med dette, særlig for husleia sin del krevdes det at denne skulle betale 50/50. 

Det var vel kanskje da det startet? Jeg orket ikke å krangle om dette, og betalte like så godt 50/50 på alt, ikke etter betalingsevne.. Ja, bortsett fra maten da, for der betaler jeg mer som sagt. For det ble også formidlet av sambo ganske tidlig i samboerskapet at det var mitt ansvar å betale det ekstra for maten som går med når barna er her. Sambo legger i noen ekstra kroner den ene helga i kvartalet ungdommen der besøker oss også, så prinsippet er det samme, men i praksis så blir det jo kanskje litt krøkkete da..

På dette tidspunktet er jeg nesten glad det ikke kreves at jeg skal betale mer strøm, nett osv som ungene bruker av for de ukene de bor her også.

Lurer også litt på om du kan si litt mer om hva du synes er rigid opplegg og hva du blir svett av? Kunne gjerne tenke meg å få andre forslag til hvordan det kan løses om du har.. 

Anonymkode: 8cd82...e93

Jeg forstår dette med å ikke ha så romslig økonomi. Samtidig regner jeg med det er han som har fått det som han vil, siden han har påpekt urettferdighet? Da regner jeg med den har handlet om ham selv fordi han er litt gjerrig, altså at han tjente litt mer, men syntes det var urettferdig at dere betalte prosentvis av inntekt?

Nå vil han tjene mer enn deg og jeg regner ikke med han kommer til å foreslå at han da skal betale litt mer? Virker som han alltid bare ber deg betale mer også i tilfellet med disse varene som du da skal betale ekstra for, men som skal gå til alle.

Det rigide opplegget kommer av denne millimeterfordelingen som en annen over her nevner, der du blir satt i en situasjon hvor du føler deg takknemlig for at du ikke må betale ekstra strøm o.l. når dine barn er på besøk. Men dette er ikke raushet. Dette er en takknemlighet bare mennesker som lever med mer gjerrige mennesker kan føle på.

En enkel løsning på problemet er at dere begge betaler mer til fellespotten til mat, siden han tross alt mener at maten IKKE skal øremerkes, men da være felles. Du skal ikke betale mer for felles mat. Det er åpenbart. Det er ikke logisk.

Hvis dette opplegget ellers funker for dere og dere har det fint, er det vel og bra. Da må dere heller bare leve med at det oppstår denne typen merkelige situasjoner. Jeg ser ikke noen løsning på opplegget deres uten at han endrer holdning, men det gjør mennesker som tenker mye på penger særdeles sjeldent. Men hvis det funker for dere, kjør på, og løs heller enkeltproblemene når de dukker opp. Bare tenk på at du ikke skal være ettergivende for alle hans ønsker om at du skal betale mer. Da blir det til slutt skjevt og urettferdig på ekte. Gjerrige mennesker har sin egen logikk. De fører ikke et rettferdig regnskap, men regnskap for egen del.

Håper han er omsorgsfull og raus ellers. 

Anonymkode: 9505f...72c

[Hanne67]

Jeg skjønner ikke helt det med øremerka til matpakke. Tenker at alle må få spise det de har lyst på.

Greit at dere betaler inn likt til en konto + at du betaler mer når det brukes til barna i tillegg, men behøver jo ikke gjøre noe mer komplisert enn det.

Jeg pleier å kjøpe inn ekstra når det er tilbud eller jeg finner datovarer vi bruker til 40/50/70%. Mye av det kan fryses. Man spiser ikke mer om man har mer på lager, og da er man mer sikker på å ikke gå tom.

Endret 21 timer siden av Hanne67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS her..

Ja, det er litt slitsomt!

Men sliter litt med å se andre løsninger å prøve ut.. Det har nok delvis blitt slik fordi barna er og var så store da vi ble kjent, at sambo ikke har fått en relasjon til dem som fører til at vi føles som en helt egen enhet, sammen. Og da føles det vel unaturlig med den forpliktelsen for blant annet mat og andre utgifter som gjelder ungdommene.

En kort periode da barna var små, bodde jeg sammen med noen som hadde to små barn selv. Jeg tror vi bare delte 50/50 uansett om dine/mine var der.. Og kan heller ikke huske at den personen syntes det var så problematisk om jeg kjøpte noe å sa "dette skal være til barnas matpakker denne uka"..

Hvis jeg kunne fått ordnet det helt som jeg ønsker, siden vi nå engang ikke har komplett felles økonomi, så tror jeg at jeg ville ha gått tilbake til inntektsbasert betaling for alle større faste utgifter, så kunne jeg levd godt med å betale mer for maten.. Men jeg mangler argumenter for dette.. For som det kanskje kommer fram, så skal det ikke mye til før jeg får merkelappen grådig og egoistisk av sambo...

Anonymkode: 8cd82...e93

De eneste argumentene du har er de samme som ham. At han er grådig og ego. Noe som det virker som er mer passende merkelapper på ham enn på deg i dette tilfellet. Jeg ser ingenting av dine innlegg som skriker grådig.

De øremerkede matpakkene kanskje, men det ser jeg heller som et uheldig utslag av ordningen deres. En løsning kan jo heller være å ha ulike bokser som det står navn på barna på, som i et kollektiv. Det er ganske logisk at man kjøper inn varer som egne barn liker. Det kan du foreslå. Hvis han har en tendens til å kalle deg grådig og ego for denne typen ting så kan du rett og slett be ham slutte å snakke sånn til deg.

Anonymkode: 9505f...72c

[issoras]

Hvorfor mener han du er grådig? Du betaler jo for den øremerkede maten? 

Jeg og mannen har felles barn og felles økonomi, og likevel kan vi ha øremerket mat til matpakker. Jeg kan kjøpe en pizzabunn og si at den må han ikke ta, den skal jeg lage pizzasnurrer av. Er det egoistisk?? 

Syns nå samboeren din høres mest egoistisk ut her, han er jo mest opptatt av sine egne behov her, og bruk av dine penger.