Surrin Skrevet mandag kl 19:18 #21 Del Skrevet mandag kl 19:18 Det er klart at man ikke kan blokkere tlf.nr. til en hjelpetrengende slektning. Så følelseskald er man bare ikke. Hva om vedkommende brekker lårhalsen på natta, f.eks.? Eller det skjer noe annet med en så ensom hjelpetrengende? Men man kan søke hjelp hos kommunen til mange ting, f.eks. handling, vasking, støttekontakt, få levert ferdig middag på døra. Å ordne til jul kan avtales med nærmeste pårørende (deg?), slik at det skjer på dine premisser. Hvis vedkommende trenger hjelp til å pakke inn julegaver, er det et tegn på at han/hun har flere nære i familien eller i omgangskretsen sin. Hva med å dele dine oppgaver med dem? Forklar disse at de også må besøke og ringe til vedkommende. Vi trenger alle hjelp en dag. Tenk på det... 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:24 #22 Del Skrevet mandag kl 19:24 Surrin skrev (4 minutter siden): Det er klart at man ikke kan blokkere tlf.nr. til en hjelpetrengende slektning. Så følelseskald er man bare ikke. Hva om vedkommende brekker lårhalsen på natta, f.eks.? Eller det skjer noe annet med en så ensom hjelpetrengende? Men man kan søke hjelp hos kommunen til mange ting, f.eks. handling, vasking, støttekontakt, få levert ferdig middag på døra. Å ordne til jul kan avtales med nærmeste pårørende (deg?), slik at det skjer på dine premisser. Hvis vedkommende trenger hjelp til å pakke inn julegaver, er det et tegn på at han/hun har flere nære i familien eller i omgangskretsen sin. Hva med å dele dine oppgaver med dem? Forklar disse at de også må besøke og ringe til vedkommende. Vi trenger alle hjelp en dag. Tenk på det... Nettopp. Flere tenker ikke over det. Enten sykdom eller alderdom. Dessverre er det ofte kommunene som svikter her. Ta et opprop mot kommunene! De er grådige som fy og utnytter syke og pårørende hele tiden! Anonymkode: 641f6...c12 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:25 #23 Del Skrevet mandag kl 19:25 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har et familiemedlem som er avhengig av hjelp til det meste, likevel planlegges det ene og det andre uten at det er spørsmål om jeg kan. Sa i fra at jeg må ta litt og litt, ikke alt på engang. Likevel blir det satt frister som jeg ikke får til, jeg har blitt syk av dette stresset. Det er snakk om pakking, julepynting, flytting, visninger, kjøre til leger, handling, osv. Om jeg har fri fra jobb eller lignende spiller ikke noe rolle, det skal bare blir gjort. Jeg sier i fra at jeg er ikke frisk jeg heller, jeg har også barn jeg er nødt for å ta det i mitt tempo. Jeg blir ikke hørt. Personen har kun meg, jeg klarer ikke å si nei, prøver da å sette grenser. Hvordan skal man bli hørt av personer som ikke lytter eller kanskje ikke bryr seg? Var hos legen og Legen lurte på om jeg stresset mye nå, fortalte at der har vært slik i nå 2,5 år. Det blir stadig noe nytt som skal gjøres. Anonymkode: 77859...9ba De kan søke om støtte kontakt og ledsager. Du har et liv du også. Anonymkode: 2a870...297 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:26 #24 Del Skrevet mandag kl 19:26 Surrin skrev (7 minutter siden): Det er klart at man ikke kan blokkere tlf.nr. til en hjelpetrengende slektning. Så følelseskald er man bare ikke. Hva om vedkommende brekker lårhalsen på natta, f.eks.? Eller det skjer noe annet med en så ensom hjelpetrengende? Men man kan søke hjelp hos kommunen til mange ting, f.eks. handling, vasking, støttekontakt, få levert ferdig middag på døra. Å ordne til jul kan avtales med nærmeste pårørende (deg?), slik at det skjer på dine premisser. Hvis vedkommende trenger hjelp til å pakke inn julegaver, er det et tegn på at han/hun har flere nære i familien eller i omgangskretsen sin. Hva med å dele dine oppgaver med dem? Forklar disse at de også må besøke og ringe til vedkommende. Vi trenger alle hjelp en dag. Tenk på det... Svar på det med lårhalsbrudd, så må det søkes trygghetsalarm fra kommunen. Hvis det er så prekært at man må være tilgjengelig 24/7. Anonymkode: 96152...597 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:34 #25 Del Skrevet mandag kl 19:34 Jeg har samme dilemma ts. Det er ikke snakk om familie eller nær pårørende engang. Har hjulpet til med å koble på kommunen og alt av tjenester, men det er ikke alt de hjelper med. Det var daglig mas om alt fra kjøring, handling, hente pakker og diverse praktiske gjøremål. Tok aldri slutt. Jeg tok en alvorsprat og sa at dette går ikke, jeg har min egen familie og ta meg av. Jeg kan hjelpe 1 time annenhver uke, samle opp alle nødvendige gjøremål til da. Ble jo så klart sure miner , men det må en bare stå i. Noen tar hele armen og en gir de lillefingeren. Når det kommer til pasientreiser og slikt, kan de bruke tt kort om de har, eventuelt booke pasientreise. Handling kan tas på oda feks. Er det snakk og fare for fall eller lignede kan man få trygghetsalarm. Pleie er det hjemmesykepleie som skal stå.for, renhold hjemmehjelp. Får vedkommende avslag på disse tjenestene er det fordi hen ikke har krav på det. Jeg fikk ofte forespørsler om tjenester allivel, da vedkommende foretrakk det fremfor offentlig hjelp. Altså kjære vene.. . Så ta praten du, og husk du spør ikke om lov , du forteller personen hva du kan hjelpe med, hva du ikke kan hjelpe med og hvor ofte. Anonymkode: 96152...597 5 5 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Apis Skrevet mandag kl 19:35 #26 Del Skrevet mandag kl 19:35 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har et familiemedlem som er avhengig av hjelp til det meste, likevel planlegges det ene og det andre uten at det er spørsmål om jeg kan. Sa i fra at jeg må ta litt og litt, ikke alt på engang. Likevel blir det satt frister som jeg ikke får til, jeg har blitt syk av dette stresset. Det er snakk om pakking, julepynting, flytting, visninger, kjøre til leger, handling, osv. Om jeg har fri fra jobb eller lignende spiller ikke noe rolle, det skal bare blir gjort. Jeg sier i fra at jeg er ikke frisk jeg heller, jeg har også barn jeg er nødt for å ta det i mitt tempo. Jeg blir ikke hørt. Personen har kun meg, jeg klarer ikke å si nei, prøver da å sette grenser. Hvordan skal man bli hørt av personer som ikke lytter eller kanskje ikke bryr seg? Var hos legen og Legen lurte på om jeg stresset mye nå, fortalte at der har vært slik i nå 2,5 år. Det blir stadig noe nytt som skal gjøres. Anonymkode: 77859...9ba Først så tenker jeg at denne personen kanskje ikke har de kognitive evnene til å se annet en sin egen person. Kan det være en ide å bruke din fastlege til å sende en bekymringsmelding om vedkommende, slik at denne får de tjenestene hun/han har krav på? 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:40 #27 Del Skrevet mandag kl 19:40 Surrin skrev (20 minutter siden): Det er klart at man ikke kan blokkere tlf.nr. til en hjelpetrengende slektning. Så følelseskald er man bare ikke. Hva om vedkommende brekker lårhalsen på natta, f.eks.? Eller det skjer noe annet med en så ensom hjelpetrengende? Men man kan søke hjelp hos kommunen til mange ting, f.eks. handling, vasking, støttekontakt, få levert ferdig middag på døra. Å ordne til jul kan avtales med nærmeste pårørende (deg?), slik at det skjer på dine premisser. Hvis vedkommende trenger hjelp til å pakke inn julegaver, er det et tegn på at han/hun har flere nære i familien eller i omgangskretsen sin. Hva med å dele dine oppgaver med dem? Forklar disse at de også må besøke og ringe til vedkommende. Vi trenger alle hjelp en dag. Tenk på det... Joda, om slektningen spiser en opp å kan en fint blokkere vedkommende! Om du brekker lårhalsen midt på natten, eller, uansett når på døgnet for den saks skyld, så ringer du ikke slektningen din, men du ringer nødnummeret! Anonymkode: e4b55...5c8 9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:43 #28 Del Skrevet mandag kl 19:43 Ser mange sier jeg skal koble på kommunen, dette er prøvd. Personen har også fått mye hjelp, men siden denne personen ikke gjør som den blir fortalt for å bedre situasjonen sin så har kommunen nå sagt at vi har ikke mer å tilby. Personen har egentlig fått mye hjelp, personen er en vanskelig person. Det er også lite penger så det er lite til å betale andre for hjelp. Trygghetsalarm har denne personen, men det blir ikke brukt. Jeg blir brukt. Jeg kan ha mange telefoner i løpet av dagen, og jeg kommer ikke hver gang. Det er nær familie, og samvittigheten min har nok blitt lært, jeg er også litt redd for sinne. Selv om jeg nå vet at jeg er sterkere. Har vært hos en familierådgiver som har hjelpt meg å se hvorfor jeg reagerer sånn, jobber virkelig med denne samvittigheten. Det var lettere når vi var flere, men det er bare meg igjen. Jeg takker for mange gode råd, jeg må bli flink til å sette grenser for meg selv, og familien min kommer jo først. Dessverre så ligger dette mønsteret i meg veldig dypt. Godt å lese at jeg ikke er alene om å oppleve vanskeligheter når man har nære personer som blir syke Anonymkode: 77859...9ba 2 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
avent Skrevet mandag kl 19:51 #29 Del Skrevet mandag kl 19:51 Går det ikke ann at vedkommende betaler en ungdom til å hjelpe seg ? Sikkert mange studenter med bil ol som trenger en liten ekstrajobb. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:52 #30 Del Skrevet mandag kl 19:52 Jeg skjønner at dette er slitsomt for deg. Men, dette er nok vanskelig for den funksjonshemmede også. Kommunene gir dessverre altfor lite hjelp og sier at brukerne må få hjelp fra venner og familie. En av mine naboer er kronisk syk og har hjemmesykepleie to ganger om dagen, men kommunen gir ikke hjelp til ting som å kjøre til lege, sende pakke på posten, hente frem julepynten fra loftet, rense filteret i oppvaskmaskinen, vaske inni søppelskuffen, lage opp middager til å fylle fryseren og alle sånne oppgaver. De gir kun hjelp til et absolutt minimum, og alt annet må man ordne selv. Naboen min har ikke barn og foreldrene hennes er nå døde, så hun er helt alene i verden. Likevel er det altså nesten ikke hjelp å få fra kommunen. Og som ufør har hun naturligvis ikke råd til å kjøpe seg hjelp til alt mulig. Det er bare så trist hvor lite vi som samfunn stiller opp for de syke og gamle. Anonymkode: ac9f8...f9a 2 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fighter83 Skrevet mandag kl 19:55 #31 Del Skrevet mandag kl 19:55 Når barn har lyst på noe o.l. så maser det som regel en del. Som voksen og forelder så pleier man å sette grenser for barnet, og man er konsekvent fordi det lærer barnet fortere hva den har å forholde seg til. Dette er viktig lærdom og det er gjort av omtanke for hvordan barnet skal passe inn sosialt i samfunnet. Som forelder kan man ikke sitte å gnage på samvittigheten ang hva barnet ikke får da man i det lengre løp tydelig ser hvor bra det er for barnet å lære dette. De barna som ikke lærer dette bruker tid på å innfinne seg sosialt mm noe som gjør livet dens og andre i barnets og etterhvert som voksenes omgangskrets vanskelig å omgås. Så her tenker jeg at du absolutt må endre tankegang ang hvorfor du setter grenser og er konsekvent ovenfor denne personen. Du kan jo evt sjekke ut hva medavhengighet betyr og hvordan gjøre denne personen mer selvstendig uten å benytte deg. Kan personen søke om å få en verge også får vergen ta seg av å søke om diverse mm. Dette for å lettere kunne forholde seg til andre ang slike oppgaver som du gjør. 4 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:57 #32 Del Skrevet mandag kl 19:57 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg skjønner at dette er slitsomt for deg. Men, dette er nok vanskelig for den funksjonshemmede også. Kommunene gir dessverre altfor lite hjelp og sier at brukerne må få hjelp fra venner og familie. En av mine naboer er kronisk syk og har hjemmesykepleie to ganger om dagen, men kommunen gir ikke hjelp til ting som å kjøre til lege, sende pakke på posten, hente frem julepynten fra loftet, rense filteret i oppvaskmaskinen, vaske inni søppelskuffen, lage opp middager til å fylle fryseren og alle sånne oppgaver. De gir kun hjelp til et absolutt minimum, og alt annet må man ordne selv. Naboen min har ikke barn og foreldrene hennes er nå døde, så hun er helt alene i verden. Likevel er det altså nesten ikke hjelp å få fra kommunen. Og som ufør har hun naturligvis ikke råd til å kjøpe seg hjelp til alt mulig. Det er bare så trist hvor lite vi som samfunn stiller opp for de syke og gamle. Anonymkode: ac9f8...f9a Som jeg skrev så hjelper jeg om det avtales meg meg, ikke bare bestemme at i dag skjer det uansett om du jobber, er på sykehuset med barnet, foreldremøte ol. Og situasjonen kunne vært annerledes om personen tok tak i egen helse. Tror ikke det er lønnsom for staten at enda en person blir pleietrengende. Anonymkode: 77859...9ba 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:05 #33 Del Skrevet mandag kl 20:05 Lær deg å si nei og holde på de. Ikke gi etter. Blokker nummeret til personen ut dagen om du så må. Slutt å møt opp, overse og når de sutrer så sier du «jeg sa jo at jeg ikke kunne/det ikke passet ect» jeg gjorde dette med min farmor når hun hver eneste dag ville ha meg til å gå å butikken å handle småting. Jeg sa at jeg kunne handle for henne tre dager i uken fast og det var det. Anonymkode: 041d2...c8b 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:06 #34 Del Skrevet mandag kl 20:06 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Jeg skjønner at dette er slitsomt for deg. Men, dette er nok vanskelig for den funksjonshemmede også. Kommunene gir dessverre altfor lite hjelp og sier at brukerne må få hjelp fra venner og familie. En av mine naboer er kronisk syk og har hjemmesykepleie to ganger om dagen, men kommunen gir ikke hjelp til ting som å kjøre til lege, sende pakke på posten, hente frem julepynten fra loftet, rense filteret i oppvaskmaskinen, vaske inni søppelskuffen, lage opp middager til å fylle fryseren og alle sånne oppgaver. De gir kun hjelp til et absolutt minimum, og alt annet må man ordne selv. Naboen min har ikke barn og foreldrene hennes er nå døde, så hun er helt alene i verden. Likevel er det altså nesten ikke hjelp å få fra kommunen. Og som ufør har hun naturligvis ikke råd til å kjøpe seg hjelp til alt mulig. Det er bare så trist hvor lite vi som samfunn stiller opp for de syke og gamle. Anonymkode: ac9f8...f9a ❤️ Flere som svarer i tråden her kommer til å få seg et stort sjokk når det er deres tur, for dette er realiteten. Anonymkode: 641f6...c12 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:08 #35 Del Skrevet mandag kl 20:08 Hvis du ikke klarer å sette grenser og dette sitter dypt i deg, må du oppsøke psykologisk hjelp for å lære deg av med disse mønstrene. Det er det eneste som kan redde deg her TS. Anonymkode: 1df44...c5a 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:10 #36 Del Skrevet mandag kl 20:10 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Som jeg skrev så hjelper jeg om det avtales meg meg, ikke bare bestemme at i dag skjer det uansett om du jobber, er på sykehuset med barnet, foreldremøte ol. Og situasjonen kunne vært annerledes om personen tok tak i egen helse. Tror ikke det er lønnsom for staten at enda en person blir pleietrengende. Anonymkode: 77859...9ba Hadde det vært til hjelp om dere hadde en fast avtale på en fast ukedag, slik at det var forutsigbart for begge? Eller kunne det være nyttig om dere hadde en elektronisk kalender hvor du legger inn at du er opptatt eller ledig? Bare forslag🙂 Skjønner at det er mye jobb å stille opp, men det er jo en viktig jobb. Anonymkode: ac9f8...f9a 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:17 #37 Del Skrevet mandag kl 20:17 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hadde det vært til hjelp om dere hadde en fast avtale på en fast ukedag, slik at det var forutsigbart for begge? Eller kunne det være nyttig om dere hadde en elektronisk kalender hvor du legger inn at du er opptatt eller ledig? Bare forslag🙂 Skjønner at det er mye jobb å stille opp, men det er jo en viktig jobb. Anonymkode: ac9f8...f9a Jeg jobber turnus så faste dager er litt vanskelig, også veldig usikker om jeg ønsker at denne personen skal ha såpass kontroll over meg at den vet hva og hvor jeg er. Tror heller ikke denne personen hadde lyttet for jeg forteller jo at jeg jobber sånn og sånn denne uka. Det er jobbehelg da kan jeg ikke noe den helgen, . Likevel blir det til at jeg må slippe alt å komme. Det er greit at jeg gjør en "viktig" jobb, men det er ikke en jobb jeg gjør med glede. Personen har aldri hjulpet meg med noe, og den kan være direkte slem om viljen min blir litt vanskelig. Jeg må nok bli flinkere til å sile ut hva og sette noen grenser som mange sier her. Anonymkode: 77859...9ba 2 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:17 #38 Del Skrevet mandag kl 20:17 NEI. DET PASSER IKKE!! Om det ikke fungerer blokker i noen dager. Her må du bare bli hard og legge samvittighet til side. Eneste som fungerer. Anonymkode: 54b72...910 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:19 #39 Del Skrevet mandag kl 20:19 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg jobber turnus så faste dager er litt vanskelig, også veldig usikker om jeg ønsker at denne personen skal ha såpass kontroll over meg at den vet hva og hvor jeg er. Tror heller ikke denne personen hadde lyttet for jeg forteller jo at jeg jobber sånn og sånn denne uka. Det er jobbehelg da kan jeg ikke noe den helgen, . Likevel blir det til at jeg må slippe alt å komme. Det er greit at jeg gjør en "viktig" jobb, men det er ikke en jobb jeg gjør med glede. Personen har aldri hjulpet meg med noe, og den kan være direkte slem om viljen min blir litt vanskelig. Jeg må nok bli flinkere til å sile ut hva og sette noen grenser som mange sier her. Anonymkode: 77859...9ba Skulker du jobben for å hjelpe personen? Anonymkode: 54b72...910 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:19 #40 Del Skrevet mandag kl 20:19 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Hvis du ikke klarer å sette grenser og dette sitter dypt i deg, må du oppsøke psykologisk hjelp for å lære deg av med disse mønstrene. Det er det eneste som kan redde deg her TS. Anonymkode: 1df44...c5a Har vært hos en familierådgiver, jeg ble forklart hvorfor jeg er sånn. Men fikk ikke verktøy til å komme videre som virker i allefall. Redd det har grodd fast... Men ja, jeg klarer det kanskje ikke alene. Anonymkode: 77859...9ba 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå