Mannlig vs kvinnelig empati?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For meg er empati også praksis. Hvis man er god til å se for seg hva en annen person føler ut fra situasjonen, vil dette peke mot handling. Ord er også handling. Det betyr ikke at alt man gjør og sier er perfekt, men det er en sammenheng.

Anonymkode: 28db8...e61

Er en psykopat som sier alle de rette tingene en empatisk person?

Anonymkode: e6443...1cf

[AnonymBruker]

Roci skrev (På 10.1.2025 den 10.56):

Men om din partner reagerer slik du beskriver, så betyr jo ikke det at alle kvinner, eller kvinner flest, reagerer på samme måte?

Nei, selvsagt ikke. Jeg skjønner ikke hva jeg kan ha skrevet for å få deg til å tru det.

Anonymkode: b397d...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er en psykopat som sier alle de rette tingene en empatisk person?

Anonymkode: e6443...1cf

Spør du oppriktig? En psykopat kan kanskje observere følelser, men blåser i dem. Han bryr seg ikke om andres behov, han er anti-eller dyssosial. Handlingene hans vil ikke være empatiske. Hvorfor skulle de være det, når han ikke bryr seg, mangler skyldfølelse og anger? Psykpater sier og gjør ikke de riktige tingene. Da er det i så fall for å få det som han vil, ikke av oppriktig bekymring. Det er også varierende hvor mye han oppfatter av andres følelser siden han ikke har interesse for dem. Og de verste av dem er sadistiske.

Anonymkode: 28db8...e61

[GlitrendeSjokolade]

Jeg tror ikke det er forskjell på mannlig og kvinnelig empati. Det er nok mer forskjell fra individ til individ. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Spør du oppriktig? En psykopat kan kanskje observere følelser, men blåser i dem. Han bryr seg ikke om andres behov, han er anti-eller dyssosial. Handlingene hans vil ikke være empatiske. Hvorfor skulle de være det, når han ikke bryr seg, mangler skyldfølelse og anger? Psykpater sier og gjør ikke de riktige tingene. Da er det i så fall for å få det som han vil, ikke av oppriktig bekymring. Det er også varierende hvor mye han oppfatter av andres følelser siden han ikke har interesse for dem. Og de verste av dem er sadistiske.

Anonymkode: 28db8...e61

Jeg spør oppriktig fordi du fokuserer på ord og handlinger og min forståelse er at en psykopat kan si og gjøre alle de rette tingene. Ikke fordi han/hun føler empati men fordi hun har observert hva andre folk gjør og forventer og emulerer det for å ikke stikke seg ut eller for å oppnå noe.

Dette i kontrast til empati som for meg er noe som skjer inni hodet ditt når du blir oppriktig lei deg over å se fremmede mennesker bli sendt til den sikre død, eller kjenner det stikke i magen når noen blir slått eller plaget.

Anonymkode: e6443...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 10.04):

Jeg lurer på om menn og kvinner tenker og agerer forskjellig mhp empati. På gruppenivå, altså.

Jeg er mann. Jeg kan bli veldig lei meg når jeg ser eller tenker på andre mennesker som har blitt utsatt for vold og overgrep, spesielt barn og uskyldige. Jeg opplever selv at jeg har en en ektefølt empati når jeg ser f.eks Schindlers liste eller hører om elendighet i Gaza. Ved at deres pinsler på en måte blir mine, og jeg får intenst lyst til å gjøre «ett eller annet» for å hjelpe dem. Hvis jeg ser et menneske bli slått i magen så holder jeg meg instinktivt for magen selv, som om jeg speiler dem. Uansett hvor kritisk jeg er til Russlands krigføring i Ukraina så gjør det meg vondt å se unge Russiske menn dø i krig.

Når jeg snakker med kvinner (spesielt, men ikke bare her inne) så synes det som om kvinner ofte legger noe litt annet i empati. For meg ser det (litt flåsete sagt) ut som om deres versjon av empati innebærer at man skal jatte med andre. At det ikke bare er nok at man skal føle med andres lidelse, men at man ukritisk må støtte opp under deres forståelse av situasjonen, og være en slags emosjonell gråtepute.

For meg blir det helt feil. Jeg kan synes veldig synd i et menneske som forblir i en voldelig relasjon, komme med konstruktive innspill til hvordan hun/han kan bryte ut, uten å jatte med henne om hvor umulig det var å forutse at han kom til å slå igjen, at alle menn er svin eller lignende. På tradisjonelt mannlig vis er jeg mer opptatt av hvordan jeg kan hjelpe med å bli kvitt fyren, komme seg et trygt sted, løse problemet, enn å støtte opp under kvinnens sorg over å ha tatt dårlige valg. Gjør det meg mindre empatisk? Eller bare mindre emosjonelt støttende?

Anonymkode: e6443...1cf

Mindre emosjonelt støttende, vil jeg si. Det å jatte med har en funksjon. De som har det vondt, kan ofte sitte på løsningen selv og ber ikke om råd. Det de trenger en en skulder å gråte på, en som stiller litt spørsmål, lytter og tar parti evt belyser det fra et mer objektivt perspektiv. Det kommer ann på hva « offeret» ønsker. Å komme med råd kan få det til å virke som om du vet bedre, noe som ofte ikke stemmer og blir bare slitsomt for offeret. 
 

De jeg betror meg til, er på min side uansett, for de stoler på min versjon og backet 100%. Det at de sier « for en dust», får meg til å føle at de virkelig er glad i meg som blir irriterte på mine vegne. De er med meg i det, om du skjønner.

Jeg har vært i forhold med menn som ikke har gitt meg så mye som en klem når jeg har hatt det veldig tøft og grått pga. dødsfall. Jeg ble deprimert i ettertid og gråt mye. Da ble det serverte løsning på løsning istedenfor å bare stå med meg i det. 

Anonymkode: 09826...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg spør oppriktig fordi du fokuserer på ord og handlinger og min forståelse er at en psykopat kan si og gjøre alle de rette tingene. Ikke fordi han/hun føler empati men fordi hun har observert hva andre folk gjør og forventer og emulerer det for å ikke stikke seg ut eller for å oppnå noe.

Dette i kontrast til empati som for meg er noe som skjer inni hodet ditt når du blir oppriktig lei deg over å se fremmede mennesker bli sendt til den sikre død, eller kjenner det stikke i magen når noen blir slått eller plaget.

Anonymkode: e6443...1cf

En psykopat kan ikke dette i lengden, nei. De kan jo herme noe, men ikke over tid eller genuint nok overfor alle. Psykopater plager omgivelsene sine på grunn av sin tilstand. De har en personlighetsforstyrrelse.

For meg er empati noe jeg kan observere. Det er ikke bare noe man har inni hodet sitt. En empatisk person blir ikke bare lei seg, men prøver også med en passende reaksjon hvis hen har vedkommende foran seg.

Her er et eksempel:

Jeg blir syk. Min nære venn blir lei seg og føler min smerte. Men min nære venn møter ikke opp, stiller ikke opp, etc., selv om jeg har sagt jeg trenger støtte. Min venn går rundt og føler min smerte likevel, min venn synes det er for ubehagelig å forholde seg til. For meg er dette egoet som trumfer medmenneskeligheten, og man lar det gjøre det. Om du kaller det empati eller er ikke så farlig. Hvis dette er empati, er den i så fall ubrukelig fordi den ikke fører til noen som helst støtte, rett og slett ikke noe som andre trenger.

Anonymkode: 28db8...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mindre emosjonelt støttende, vil jeg si. Det å jatte med har en funksjon.

Anonymkode: 09826...291

«Mindre emosjonelt støttende» kan jeg være med på. Kanskje også «insensitiv»?

Spørsmålet er ikke hvorvidt det å jatte med har en funksjon, men om det er _uempatisk_ å ikke jatte med.

Anonymkode: e6443...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

«Mindre emosjonelt støttende» kan jeg være med på. Kanskje også «insensitiv»?

Spørsmålet er ikke hvorvidt det å jatte med har en funksjon, men om det er _uempatisk_ å ikke jatte med.

Anonymkode: e6443...1cf

Dette er altfor vagt.

Du mener jo empati er i hodet. Da spiller det vel ingen rolle om man jatter med eller ikke oppi hue.

Etter min mening er det lite empatisk hvis du skal kverulere i tide og utide for eksempel, når situasjonen i utgangspunktet ikke er en situasjon der sannheten er så veldig viktig eller personen ikke er mottakelig for diskusjon eller sannhetssøken, som feks situasjonen du nevner om en forslått kvinne som gråter etter vold og sier alle menn er svin. Ganske far fetch eksempel, men ok.

Det hjelper ikke alltid å si meningen sin. Klarer man ikke å la dette være, vil man fort fremstå som lite empatisk i en del situasjoner. Igjen, det handler om timing og man trenger ikke alltid si meningene sine. Hvis man alltid må det, så bør man trene på å lese situasjoner. Man må kunne stå i en situasjon som krever feks trøst uten å bli distrahert av en påstand man er uenig i.

Anonymkode: 28db8...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er altfor vagt.

Du mener jo empati er i hodet. Da spiller det vel ingen rolle om man jatter med eller ikke oppi hue.

Etter min mening er det lite empatisk hvis du skal kverulere i tide og utide for eksempel, når situasjonen i utgangspunktet ikke er en situasjon der sannheten er så veldig viktig eller personen ikke er mottakelig for diskusjon eller sannhetssøken, som feks situasjonen du nevner om en forslått kvinne som gråter etter vold og sier alle menn er svin. Ganske far fetch eksempel, men ok.

Det hjelper ikke alltid å si meningen sin. Klarer man ikke å la dette være, vil man fort fremstå som lite empatisk i en del situasjoner. Igjen, det handler om timing og man trenger ikke alltid si meningene sine. Hvis man alltid må det, så bør man trene på å lese situasjoner. Man må kunne stå i en situasjon som krever feks trøst uten å bli distrahert av en påstand man er uenig i.

Anonymkode: 28db8...e61

Hvis en person i en vanskelig situasjon «avkrever» din respons så har du i noen tilfeller to valg:

1. Lyv (jatt med) for at vedkommende skam føle seg bedre

2. Si sannheten og opplev av vedkommende stempler deg som uempatisk

Jeg tenker at det er et tegn på kontrollbehov og rigiditet hvis man setter andre i en slik situasjon.

Anonymkode: e6443...1cf