Gå til innhold

Hvordan gå gjennom brudd (med barn) når man ikke har noe støtte rundt seg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har vært ulykkelig i forholdet så altfor lenge nå, men jeg er livredd for å bli alene, og har derfor ikke turt å gå. 

Jeg har mange bekymringer i forbindelse med et brudd, blant annet hvordan det vil påvirke barnet, økonomi, bosted, men også at jeg så og si ikke har noe støtte rundt meg. Ikke familie og ikke venner.

Føler meg så patetisk som skriver dette, da jeg er en voksen jente i slutten av 20-årene, og man skulle tro jeg klarte meg mer enn bra nok selv. Men når det kommer til dette, føler jeg meg fortsatt som den usikre 17 år gamle jenta jeg var da jeg flyttet inn til samboer (som har vært min trygghet siden).

Alle nære vennskap jeg har hatt tidligere, bor andre steder i landet og har sklidd ut med tiden. Nå er det ikke bare-bare å få vennskap som er nære og genuine. Det blir bare bekjentskap.

Noen som har gått gjennom noe lignende? Hvordan gikk det? Slik det er nå, føler jeg omtrent hver dag at jeg vil gå, men utsetter og utsetter, da jeg er redd alternativet er verre.

Og ja, samboer vet hvor jeg står, slik at ingen tror jeg «lurer» han.

Anonymkode: 87aee...716

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hva motiverer samboeren din til å betale for liksomforholdet deres, siden han "vet hvor du står"? 😂

Du klarer deg. Snakk med NAV, ta kontakt med en gammel venn og spør om et gjesterom. Om noen uker er du på bena igjen. Det kan hende det blir litt stusselig i begynnelsen, men sånn er det bare. I Norge går dette helt fint.

Anonymkode: 6a1a2...593

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det går helt fint. Om samboer er enig og dere har barn ville jeg startet med å finne egen bolig. Det er også viktig å sette opp avtale med FVK allerede nå da dere må sette opp samværsavtale og gjerne bli enige om barnebidraget.

Når du flytter ut med egen folkeregistrert adresse kontakter du NAV og de vil hjelpe deg mht søknad av barnetillegg og barnetrygd og evt andre stønader du har rett på.

Jeg var 40, ufør og alene med et barn med spesielle behov. Ingen familie. Heller lykkelig alene enn ulykkelig i tosomheten.

Nå har jeg verdens fineste kjæreste og vi er på husjakt sammen♥️

 

Anonymkode: f8ce7...f74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva motiverer samboeren din til å betale for liksomforholdet deres, siden han "vet hvor du står"? 😂

Du klarer deg. Snakk med NAV, ta kontakt med en gammel venn og spør om et gjesterom. Om noen uker er du på bena igjen. Det kan hende det blir litt stusselig i begynnelsen, men sånn er det bare. I Norge går dette helt fint.

Anonymkode: 6a1a2...593

Hvor leser du ay han betaler for forholdet?

Anonymkode: 3170a...3ae

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva motiverer samboeren din til å betale for liksomforholdet deres, siden han "vet hvor du står"? 😂

Du klarer deg. Snakk med NAV, ta kontakt med en gammel venn og spør om et gjesterom. Om noen uker er du på bena igjen. Det kan hende det blir litt stusselig i begynnelsen, men sånn er det bare. I Norge går dette helt fint.

Anonymkode: 6a1a2...593

Han betaler ingenting mer enn meg. Men klart det er billigere å bo sammen med noen, enn å bo alene.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det går helt fint. Om samboer er enig og dere har barn ville jeg startet med å finne egen bolig. Det er også viktig å sette opp avtale med FVK allerede nå da dere må sette opp samværsavtale og gjerne bli enige om barnebidraget.

Når du flytter ut med egen folkeregistrert adresse kontakter du NAV og de vil hjelpe deg mht søknad av barnetillegg og barnetrygd og evt andre stønader du har rett på.

Jeg var 40, ufør og alene med et barn med spesielle behov. Ingen familie. Heller lykkelig alene enn ulykkelig i tosomheten.

Nå har jeg verdens fineste kjæreste og vi er på husjakt sammen♥️

 

Anonymkode: f8ce7...f74

Han er ikke enig i at vi skal gå fra hverandre, men gjør også liten innsats for at vi skal holde sammen.

Vet ikke hvor jeg skal begynne når det gjelder å finne eget bosted engang. Leiemarkedet er kjempedyrt og uforutsigbart, men jeg vil sikkert ikke ha råd til å kjøpe alene heller.

Fint å høre at det gikk bra for deg ❤️

Jeg er nok litt mer av den «avhengige» typen.. selvstendig på mange plan, men får angst av følelsen av å være alene om alt.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han er ikke enig i at vi skal gå fra hverandre, men gjør også liten innsats for at vi skal holde sammen.

Vet ikke hvor jeg skal begynne når det gjelder å finne eget bosted engang. Leiemarkedet er kjempedyrt og uforutsigbart, men jeg vil sikkert ikke ha råd til å kjøpe alene heller.

Fint å høre at det gikk bra for deg ❤️

Jeg er nok litt mer av den «avhengige» typen.. selvstendig på mange plan, men får angst av følelsen av å være alene om alt.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Hva er inntekten din?

Eier dere i dag?

Har du noe EK?

Anonymkode: f8ce7...f74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva er inntekten din?

Eier dere i dag?

Har du noe EK?

Anonymkode: f8ce7...f74

Ca 330 000 kr i året…

Eier ikke i dag, har ikke noe egen kapital.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ca 330 000 kr i året…

Eier ikke i dag, har ikke noe egen kapital.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Ville prøvd med Husbanken.

Dere vil ha 50/50 omsorg?

Anonymkode: f8ce7...f74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har vært ulykkelig i forholdet så altfor lenge nå, men jeg er livredd for å bli alene, og har derfor ikke turt å gå. 

Jeg har mange bekymringer i forbindelse med et brudd, blant annet hvordan det vil påvirke barnet, økonomi, bosted, men også at jeg så og si ikke har noe støtte rundt meg. Ikke familie og ikke venner.

Føler meg så patetisk som skriver dette, da jeg er en voksen jente i slutten av 20-årene, og man skulle tro jeg klarte meg mer enn bra nok selv. Men når det kommer til dette, føler jeg meg fortsatt som den usikre 17 år gamle jenta jeg var da jeg flyttet inn til samboer (som har vært min trygghet siden).

Alle nære vennskap jeg har hatt tidligere, bor andre steder i landet og har sklidd ut med tiden. Nå er det ikke bare-bare å få vennskap som er nære og genuine. Det blir bare bekjentskap.

Noen som har gått gjennom noe lignende? Hvordan gikk det? Slik det er nå, føler jeg omtrent hver dag at jeg vil gå, men utsetter og utsetter, da jeg er redd alternativet er verre.

Og ja, samboer vet hvor jeg står, slik at ingen tror jeg «lurer» han.

Anonymkode: 87aee...716

Jeg gikk, da jeg ikke var lykkelig. Men alt ble verre etterpå, og jeg føler meg som en hjelpesløs 17- åring selv. Jeg klarer meg økonomisk, og klarer jo de praktiske tingene, men jeg føler meg likevel så hjelpesløs og ensom. Og innser at jeg nok støttet meg veldig mye mer på han enn jeg forsto selv der og da. Verste som kunne skje meg.  😟

Anonymkode: 62c76...9a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk, da jeg ikke var lykkelig. Men alt ble verre etterpå, og jeg føler meg som en hjelpesløs 17- åring selv. Jeg klarer meg økonomisk, og klarer jo de praktiske tingene, men jeg føler meg likevel så hjelpesløs og ensom. Og innser at jeg nok støttet meg veldig mye mer på han enn jeg forsto selv der og da. Verste som kunne skje meg.  😟

Anonymkode: 62c76...9a5

Huff, dette er skrekken!! Men vet heller ikke hvor lenge jeg holder ut i forholdet 😩

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk, da jeg ikke var lykkelig. Men alt ble verre etterpå, og jeg føler meg som en hjelpesløs 17- åring selv. Jeg klarer meg økonomisk, og klarer jo de praktiske tingene, men jeg føler meg likevel så hjelpesløs og ensom. Og innser at jeg nok støttet meg veldig mye mer på han enn jeg forsto selv der og da. Verste som kunne skje meg.  😟

Anonymkode: 62c76...9a5

Kan jeg spørre hva du synes er mest utfordrende? 

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ville prøvd med Husbanken.

Dere vil ha 50/50 omsorg?

Anonymkode: f8ce7...f74

Mener du startlån?

Er vel det han ønsker, men om det lar seg gjøre i praksis, vet jeg ikke, grunnet jobben hans.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva motiverer samboeren din til å betale for liksomforholdet deres, siden han "vet hvor du står"? 😂

Du klarer deg. Snakk med NAV, ta kontakt med en gammel venn og spør om et gjesterom. Om noen uker er du på bena igjen. Det kan hende det blir litt stusselig i begynnelsen, men sånn er det bare. I Norge går dette helt fint.

Anonymkode: 6a1a2...593

Hva motiverer deg til å tyde at ts sin sambo betaler mer en ts for noe som helst, lurer jeg på..

Anonymkode: f41fc...880

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mener du startlån?

Er vel det han ønsker, men om det lar seg gjøre i praksis, vet jeg ikke, grunnet jobben hans.

Ts

Anonymkode: 87aee...716

Du kan få eget startlån ts.

For meg ble livet så utrolig mye bedre! Heller dårligere råd og bedre helse. 🥰

Anonymkode: f41fc...880

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...