Jeg har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vurderer sterkt dette som løsning. Jeg risikerer å gå på en smell, og ingen forstår hvorfor, for jeg har da bare en unge, mannen bidrar og ikke jobber jeg overtid. Hvis man er som meg, sterkt introvert, er det ekstremt slitsomt å hele tiden maskere. Jeg er i ubalanse omtrent konstant. Savnet tiden i min leilighet før barn. Jeg ante ikke hva slags fantastisk liv jeg egentlig hadde. Jeg nullet helt ut etter jobb, hver dag. Jeg trente alene. Jeg så serier. Jeg malte. Jeg heklet. Jeg var med venner en til en. Jeg vil ikke bytte bort barnet for alt i verden, men tenker jeg må jobbe mindre for å få pusterom til å være i mitt eget hode. Jeg har hjemmekontor, og det hjelper, men den tiden går med til digitale møter. Hvor mye tapte du på det? Hvor lenge skal du jobbe redusert? Hva sier mannen din? Hvor nøye gjorde du vurderingen av det økonomiske?

Anonymkode: f3d35...7c4

Hadde det akkurat likt ❤️
Jeg elsker barna, men må ærlig si at jeg både levde sunnere og hadde et mye rikere indre liv da jeg var singel og barnløs.  Jeg lengter ofte tilbake til da jeg kunne lese bøker, drive med hobbyer eller bare ligge i sofaen med katten og se serier….

Begge mine barn sover veldig dårlig . Jeg har ikke sovet en natt igjennom på flere år. Yngste har oppvåkninger hver natt og eldste sovner så sent at vi foreldre sjelden kan ha noe tid alene før vi selv må legge oss. Ble sykmeldt av utmattelse i fjor. «Gå hjem og legg deg», sa legen. Da tenkte jeg at nå skal jeg få slappet av og tatt en skikkelig restart. Men da tok mannen min ut hjemmekontor for at jeg «skulle slippe å være så mye alene»…😅 Godt ment, men det ble lite alenetid og jeg var ikke særlig bedre da jeg begynte i jobb igjen….

Tanken om å gå ned i stilling vokste frem da en kollega med barn anbefalte det til meg. Hun hadde alltid gjort det slik. Jeg tjener ikke veldig bra, så det er et økonomisk tap som merkes. Ca.6000 pr mnd tror jeg. Men jeg sparer til pensjon utenom og klarer meg greit med lavt forbruk. Mannen støtter meg. Jeg søker for 1/2 år ad gangen og kommer til å fortsette så lenge behovet er der. Legen min er enig i at dette har vært bra for min helse.

Om du har ett eller flere barn synes jeg ikke har noe å si, ikke tenk på det. Det viktigste er at du fungerer mentalt og fysisk og finner en løsning du kan leve med. Noen barn er enkle, andre ikke. Noen sover godt om natten og endel foreldre får dessuten hjelp med barna fra besteforeldre og andre, mens andre igjen ikke har den muligheten. Så det er mange faktorer som spiller inn, ikke kun antall barn. 

Anonymkode: 6f526...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fjelltur er ikke for alle. Men må du absolutt være hjemme i eget hus for å kjenne på denne roen? Hva med å kjøpe hytte?

Anonymkode: ebd5c...072

Ja det å slenge seg på sofaen i eget kongerike er noe helt spesielt 😊

Hytte er også bra, men ikke alle har den muligheten 🤑

Anonymkode: 6f526...18c

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte du å få samboer og barn, da, hvis du helst vil være alene?

Anonymkode: 6d2b4...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hva slags setning er dette?

Anonymkode: 08398...b2f

Det er en, "tenk på de sultne barna kan Afrika" setning.

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

Har også samme "problemet". Har behov for alenetid, men får det aldri, da mannen ikke føler på det samme. Han blir sint hvis jeg sitter oppe lenger enn han - selv om jeg har uttrykt meg for at jeg har behov for det en tid til en annen.. 

Anonymkode: 6eff8...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor valgte du å få samboer og barn, da, hvis du helst vil være alene?

Anonymkode: 6d2b4...2ab

Om man ønsker å få være alene i eget hjem ett par timer i ny og ne = jeg hater mennesker og må være isolert fra verden 24/7.

Er det slike dramatiske svar du får av mannen din ts? Alt eller ingenting. Kun svart og hvitt. Behovet for å være alene en times tid, betyr at du ikke er glad i oss. 

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

De få gangen du får alenetid si takk, selv om det er bare en dusj eller å gå på toalette selv. Da vil han ønske å gi deg mer av dette, klager du på det har det motsatt effekt. Plutselig er du der jeg er nå, jeg fikk sove frempå på søndag, tok meg et bad og hadde barnefri til 13. Når jeg kom ned lyste jeg opp og takket han for det. 

Har to små barn og er hjemme med den ene. 

Anonymkode: 9b6f0...e81

[Ananymon]

Kjenner godt igjen behovet for alenetid. Jeg syns det er kjekt å være mamma,  men alle trenger en pause fra foreldrerollen, jobb og andre krav- og bare kose seg med det man har LYST til å gjøre- være seg strikke, sy, hyttetur, fjelltur, fiske, lage mat,  se på tv osv. Jeg for min del løser det med å være oppe etter mannen legger seg. Jeg er B- menneske,  han er A.

Nå har vi begge gått på en smell for noen år siden og begge sliter med lyd, stress og annet,  så han jobber ikke i det hele tatt,  imens jeg jobber halve dager. Han får da alenetid når alle er borte,  og jeg på kvelden etter kl 22.

Første barnet mitt hadde jeg 75-90%, og det var fantastisk de dagene/ ukene jeg var helt uten annet ansvar enn jobben- det er mye mer intenst å ha ungene 100% sammen med partner 🤣🙈 så jeg skjønner at folk skiller seg for å få litt alenetid.... og skjønner godt de som lar være pga økonomi. Jeg trives heldigvis godt med mannen, men du verden så digg det hadde vært med en uke fri i ny og ne 🙈 

Babyen er bare 4mnd, du må nok vente med de store utskeielser et par mnd, men nå skal vel snart far være hjemme i permisjon,  da kan du kanskje overtale han til å ta seg en tur med begge ungene en gang i uka imens du får realisert deg selv. Fedre flest synes babyer er kjempekule, men etter litt permisjon imens mor er på jobb "vokser" nok far mye.

Å gå ned i stilling/ ulønnet perm er en stor tabbe! Blir man langvarig syk de neste 3-5 årene da så får man dårligere inntektsgrunnlag... jeg håper jeg slipper å bli ufør, for jeg var så dum å behøve ulønnet perm i utvidelsen av vanlig mammaperm. - man jeg tror dessverre at det er dit det ender.. ta i såfall opp en superduper uføreforsikring i god tid før ulønnet perm slik at man får supplert på lønna si i et slikt utfall innen 5 år etter permen.

[Forvirret23]

Jeg kaster mannen ut av sengen hver morgen, da tar han barna og jeg får litt alenetid uten noen. Som regel alltid våken da, og tilgjengelig om det skulle være noe. Det er nydelig de dagene det er mulig. 

[MonJean]

Vel, hva forventet du når du giftet deg og fikk unger? 😅😅 At du skulle få masse tid til deg selv? 😅😅

[AnonymBruker]

TS, du skriver at du "dessverre er gift og har barn". Når du uttrykker deg såpass hardt, så er det vel bare en ting å gjøre. Flytt fra mannen og barna, og gi ham 100% ansvar for barna.

Verken mann eller barn fortjener å kjenne på at de er et "dessverre" for deg. Ta ansvar, og gi mann og barn mulighet til å få et bedre liv. Dine følelser påvirker dem garantert negativt. Om du kan ha litt samvær med barna, på en positiv måte, så er det flott. Og husk på å aldri flytte sammen med en ny mann. Ingen fortjener å føle seg uønsket i sitt eget hjem. Sats evt på særbo i fremtiden.

Anonymkode: 6dff7...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om man ønsker å få være alene i eget hjem ett par timer i ny og ne = jeg hater mennesker og må være isolert fra verden 24/7.

Er det slike dramatiske svar du får av mannen din ts? Alt eller ingenting. Kun svart og hvitt. Behovet for å være alene en times tid, betyr at du ikke er glad i oss. 

Anonymkode: c2c89...aef

TS skriver "er dessverre gift og har små barn" - det høres ut som om det er noe hun har havnet i ved et uhell, men jeg regner med det var selvvalgt?

Jeg liker å være alene selv, jeg, for all del, men skjønner jo at når man velger å starte en familie, så får man ikke masse alenetid, i alle fall ikke mens barna er helt små. TS skriver at det minste barnet er 4 mnd - det er vel ingen som tvang henne til å få et barn til? Man får ikke masse alenetid når man har en baby på 4 mnd, sånn er livet. Takler man ikke det, kan man ikke få barn.

Barna blir fort store, da får man mer tid for seg selv.

Anonymkode: 6d2b4...2ab

[AnonymBruker]

Forstår deg godt💙 Er så herlig nå når barna er i ferd med å forlate redet, mannen reiser på hyttetur og det bare er meg og hunden hjemme👌🏼 Får total sjelero💚

Anonymkode: 829fe...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

TS skriver "er dessverre gift og har små barn" - det høres ut som om det er noe hun har havnet i ved et uhell, men jeg regner med det var selvvalgt?

Jeg liker å være alene selv, jeg, for all del, men skjønner jo at når man velger å starte en familie, så får man ikke masse alenetid, i alle fall ikke mens barna er helt små. TS skriver at det minste barnet er 4 mnd - det er vel ingen som tvang henne til å få et barn til? Man får ikke masse alenetid når man har en baby på 4 mnd, sånn er livet. Takler man ikke det, kan man ikke få barn.

Barna blir fort store, da får man mer tid for seg selv.

Anonymkode: 6d2b4...2ab

Nå utrykker ikke ts at hun ønsker masse alenetid. Hun får ingenting, da mannen hennes har behov for å få sine sosiale behov møtt hver kveld/ettermiddag. Jeg tenker mannen til ts fint kan imøtekomme ts sine behov innimellom også. Eller er det bare den ene partnerens behov som er viktige? De er da to foreldre her. 

Hvorfor kan ikke far ha barna alene et par timer? Ts skriver at hun ikke ammer, så far kan vel fint å gi babyen flaske?

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

TS, du skriver at du "dessverre er gift og har barn". Når du uttrykker deg såpass hardt, så er det vel bare en ting å gjøre. Flytt fra mannen og barna, og gi ham 100% ansvar for barna.

Verken mann eller barn fortjener å kjenne på at de er et "dessverre" for deg. Ta ansvar, og gi mann og barn mulighet til å få et bedre liv. Dine følelser påvirker dem garantert negativt. Om du kan ha litt samvær med barna, på en positiv måte, så er det flott. Og husk på å aldri flytte sammen med en ny mann. Ingen fortjener å føle seg uønsket i sitt eget hjem. Sats evt på særbo i fremtiden.

Anonymkode: 6dff7...9aa

Eller noe litt mindre dramatisk, som at far til barna kan gi mor til barna ett par timer pustepause én gang i uka? Er 99% sikker på at far får seg de pausene han føler han fortjener 😉

Anonymkode: c2c89...aef

[Malursk]

Jeg innførte SØNNdag... Altså på søndager så var sønnen og pappaen på ting alene. Noen ganger bare et par timer, noen ganger hele dagen.  Heldigvis hadde jeg en mann som forsto at jeg var helt nødt til å være ALENE innimellom, og siden han jobbet mye så var lørdag "familiedag" og søndag den dagen han tok med sønnen til sine foreldre - besteforeldre -eller dro ut på noe annet. (Jeg besøkte jo familien hans i ukedagene 😄, hadde verdens mest fantastiske svigerfamilie! )  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå utrykker ikke ts at hun ønsker masse alenetid. Hun får ingenting, da mannen hennes har behov for å få sine sosiale behov møtt hver kveld/ettermiddag. Jeg tenker mannen til ts fint kan imøtekomme ts sine behov innimellom også. Eller er det bare den ene partnerens behov som er viktige? De er da to foreldre her. 

Hvorfor kan ikke far ha barna alene et par timer? Ts skriver at hun ikke ammer, så far kan vel fint å gi babyen flaske?

Anonymkode: c2c89...aef

Hun skriver at hun "har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn" og at hun har "ekstremt behov for å være alene" - vil tro hun hadde uttrykt seg litt mindre dramatisk om behovet ikke var så stort?

 

Anonymkode: 6d2b4...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Eller noe litt mindre dramatisk, som at far til barna kan gi mor til barna ett par timer pustepause én gang i uka? Er 99% sikker på at far får seg de pausene han føler han fortjener 😉

Anonymkode: c2c89...aef

Men les hva TS skriver da! "Jeg er dessverre gift og har barn". Det betyr faktisk at hun ikke ønsker å være gift og ha barn. Forstår selvfølgelig at man kan ønske seg en time alene tid nå og da, men da sier man ikke det hun gjorde.

Anonymkode: 6dff7...9aa

[Hanne67]

Alle trenger litt alenetid iblant, og særlig med små barn som krever sitt.

- Ta med minsten på trilletur for å komme ut av huset en stund, og da sovner han/hun og du kan bare nyte naturen. 

- Be mannen passe barna og gjør hva du har lyst til, enten det er å gå i byen, i skogen eller kanskje en tur på biblioteket.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun skriver at hun "har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn" og at hun har "ekstremt behov for å være alene" - vil tro hun hadde uttrykt seg litt mindre dramatisk om behovet ikke var så stort?

 

Anonymkode: 6d2b4...2ab

Når bare ens partners behov blir møtt, så bygger det seg nok opp over tid. Vanlig det. 

Anonymkode: c2c89...aef