Jeg har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn

[AnonymBruker]

Du kan selvsagt ikke være mye aleine når du ammer en 4 mnd baby. Og babyen trenger rutiner i huset så det er nok du som må dra ut for å få vært aleine mellom amminga.

Men snart skal du vel tilbake på jobb og får mer voksentid. Og han får perm og har større mulighet til å ta ungene med ut av huset slik at du får aleinetid hjemme feks ei helg. 

Dere må snakke sammen om tid og økonomi i dette. 

Anonymkode: f0dcd...378

[Beloved]

Noen triks:

- gå turer, helst i skog og langt fra folk. Trilleturer med baby i vogn fungerer ypperlig dersom ungen sovner i vogn. Masse "alenetid".

- ta på deg husarbeidet mot at mannen leser for ungene eller tar dem med ut. Husarbeid alene er også alenetid.

- stå opp en time før familien, eller legg deg en time senere. 

- jeg vet at mange damer hater gaming, men for meg er det helt topp - mannen min gamer med kamerater faste kvelder i uka, og da har jeg huset for meg selv etter at ungene er lagt - han er "bortgjemt" på kontoret. 

- alenetid på jobb? Gjelder selvfølgelig ikke før du er ferdig i permisjon. Men jeg spiser ofte lunsj alene for å lade opp litt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Enig. Det er greit å være introvert, men litt kompromiss-vilje bør man ha. Hvis det å være alene og ikke bli svett er tingen, hva med å leie en hytte i gokk, ta med seg en bok, strikketøy, rødvin eller hva-enn man trenger og kose seg?

Med en tass på 4 mnd så er det litt uheldig om mor er borte en uke. Men tida går fort, og med en 1-åring burde det gå greit. Avhengig av mann og barn så burde det etterhvert være mulig å sende dem på badeland i 4 timer. Eller Leos lekeland. Eller fisketur, skitur, forballkamp eller noe annet de trives med.
 

Men å sende ut mann og barn en uke fordi mor trenger å være alene og alenetiden må på død og liv være hjemme virker litt drastisk.

Anonymkode: ebd5c...072

Hvorfor én hel uke? Dere overdramatiserer sånn. Hvor mange dager trenger telefonen din for å bli fulladet? 

Hva med å få muligheten til å ta seg en hel dusj uforstyrret to ganger i uka? Hva med om far tar med seg barna på butikken ett par ganger i uka? Hva med om far tar med seg barna på lekeplassen i helgene?

Eller blir dette for mye for far? 

Ts skriver at hun ønsker litt tid for seg selv i sitt eget hjem. Hun skriver ikke at hun vil være alene i skogen med strikketøy i en hel jævla uke. 

 

Anonymkode: c2c89...aef

[Lars1009]

Kjøp en billig hytte. Gav masse alenetid for meg og kona. Hver for oss, altså. Og sammen, selvfølgelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor én hel uke? Dere overdramatiserer sånn. Hvor mange dager trenger telefonen din for å bli fulladet? 

Hva med å få muligheten til å ta seg en hel dusj uforstyrret to ganger i uka? Hva med om far tar med seg barna på butikken ett par ganger i uka? Hva med om far tar med seg barna på lekeplassen i helgene?

Eller blir dette for mye for far? 

Ts skriver at hun ønsker litt tid for seg selv i sitt eget hjem. Hun skriver ikke at hun vil være alene i skogen med strikketøy i en hel jævla uke. 

 

Anonymkode: c2c89...aef

Hvorfor ignorerer du at jeg ogsåskriver 4 timer? I fravær av info om hvor stort avbrekk TS ønsker seg, hvorfor flytter du fokuset til å kritisere oss for å komme med innspill? Er det et ønske om å overdramatisere? Å flytte litt fokus over på deg?

Anonymkode: ebd5c...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er trist at noen ikke tenker på at de selv må ha økonomi god nok for å forsørge seg selv og barn - før de får barn .

Anonymkode: 5d1aa...6fd

Det er trist at noen ikke forstår at livet kan by på utfordringer etter at man har fått barn - utfordringer som overkjører alt man har av utdannelse og egen karriere. 

Anonymkode: 479c6...bba

[AnonymBruker]

Som om jeg kunne skrevet HI selv. Takk for at du setter ord på dette TS! 

Jeg bodde også alene i verdens koseligste 30 kvm sammen med katten min og hunden min i mange år før jeg møtte mannen min. Jeg og drømte om familielivet. Følte meg aldri ensom og det var på ingen måte stusslig, men jeg ville liksom noe mer.

Forstår jo nå at jeg kanskje var ment for livet mitt som eremitt. Jeg hadde det så godt!

Man vet ikke hva man har før man har mistet det.

Anonymkode: 69ac6...105

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg forstår deg godt. Jeg har av samme grunn selv valgt å få kun ett barn. Og heldigvis er mannen turnusarbeider, så han er en del borte på kvelder og helger. Barnet begynner å nærme seg tenårene og er mye mer selvstendig nå. Så det er mulig for meg med daglige "pustepauser" der ingen krever noe av meg🙏

Anonymkode: a7496...6f7

[AnonymBruker]

Jeg skilte meg med tre små barn ( ikke pga mangel på alenetid) men det var det beste som kunne skjedd meg. Styrer dager og kvelder alene innimellom. Endelig kvitt den kverulerende «ungdommen på 15» (mannen) nå er det bare jeg, to ungdommer og et barn hjemme, helt fantastisk! 
Det er desverre sånn ofte, at kvinnen må skille seg for å få alenetid. Slik opplevde jeg det. 

Anonymkode: 435b9...574

[AnonymBruker]

Føler med deg, ts. 
Må likevel nevne at det var fantastisk godt å lese denne tråden, og se at ikke det bare er jeg som er enormt sær og utypisk som trenger mye tid alene.

Jeg holder på å undersøke mulighetene for å bo alene, og har ennå ikke snakket med samboer om det. Vi har «dine og mine barn» og jeg mistrives noe enormt med å ha barn hjemme hver dag. (Han har sine 100%)

Trenger alenetiden jeg hadde før, selv om det føles som et nederlag å innrømme det, og jeg føler meg slem som ikke «tåler» han og barna hans så mye hjemme…

Anonymkode: 85821...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skilte meg med tre små barn ( ikke pga mangel på alenetid) men det var det beste som kunne skjedd meg. Styrer dager og kvelder alene innimellom. Endelig kvitt den kverulerende «ungdommen på 15» (mannen) nå er det bare jeg, to ungdommer og et barn hjemme, helt fantastisk! 
Det er desverre sånn ofte, at kvinnen må skille seg for å få alenetid. Slik opplevde jeg det. 

Anonymkode: 435b9...574

Tror det er flere her i tråden, som ikke forstår at det somregel er partneren som er slitsom og ikke barna. 

Noen ganger er det enklere å ha barna alene, enn å måtte tilfredsstille et voksent menneske i tillegg. Et voksent menneske som ikke tar hensyn til dine behov, men har klare forventninger om at egne behov skal bli møtt.

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skjønner det behovet. Men, jeg syntes det er litt mye og forvente når du har en såpass liten baby. Når den yngste nærmer seg året, da bør mannen kunne ta de med til foreldrene sine eller noe sånn en gang i blandt. Forutsatt at du gjør det samme hvis han vil være alene.

Anonymkode: 3c014...cc2

Jeg er veldig introvert selv, og er 100% enig i dette svaret. Du har en liten baby, det blir ikke alenetid på lenge.

Du bør ikke få flere barn. 

Men det blir også lettere når de er større og mer selvstendige. Mer ute av huset eller opptatt av egne ting

Anonymkode: c8bef...b8e

[AprilLudgate]

Skjønner behovet for egentid men SERIØST?

Trist emoji for privilegiet forhold, to friske barn, trygt hjem osv?

Alvorlig talt.

Snart er ungene litt større, og dere bytter på å ha litt frihelger. Problem løst. 
 

Min første alenehelg var når ungen var 6 mnd. 

Endret mandag kl 09:39 av AprilLudgate

[Virrevirrevapp]

Ellers er jo særboer en mulighet. Men barn må man bo med.

[AnonymBruker]

Som jeg har skrevet her før, så har jeg full forståelse for at man ønsker seg en time eller to alene hjemme en gang i blant. Flere dager og netter i året er urealistisk for de fleste.

Prøv å snu på det. Om partneren din forlangte at du tok med barna og forlot hjemmet en natt flere ganger i året. Om mannen min hadde sagt at jeg måtte ta med barna og forlate hjemmet vårt fra onsdag til torsdag, og dette skjedde flere ganger i året, kun fordi han ville være alene hjemme..... Da hadde jeg nok bedt ham pakke tingene sine og flytte ut. Ingen, verken barn eller voksne, skal oppleve å bli kastet ut/være uønsket i sitt eget hjem.

Anonymkode: 6dff7...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Akkurat dette synes jeg er en uting. En far burde lære seg å være alene med barna en helg uten å løpe til mor&far i det øyeblikket han blir alene med ungene. Jeg hatet at mannen min gjorde det, viste jo bare hvor uselvstendig han ble med én gang jeg var bortreist en natt eller to. Selv var jeg helt alene med barna i en uke eller to mens mannen min var på jobbreise; det taklet jeg helt greit. Jeg MÅTTE jo bare takle det. Mens fedre løper til moren sin for avlastning med én gang noe er litt utfordrende. Da vokser de jo aldri i foreldrerollen.

Anonymkode: 479c6...bba

Dette tror jeg mange menn ville ledd av. Det er jo tragikomisk. Normalen er jo at mors foreldre og særlig mormor er den som det alltid løpes til når mor trenger avlastning. Mange ganger må vi fedre forholde oss til både mor og hennes mor, de er jo like mye delaktig i foreldreskapet til tider.

 

Anonymkode: 4182a...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette tror jeg mange menn ville ledd av. Det er jo tragikomisk. Normalen er jo at mors foreldre og særlig mormor er den som det alltid løpes til når mor trenger avlastning. Mange ganger må vi fedre forholde oss til både mor og hennes mor, de er jo like mye delaktig i foreldreskapet til tider.

 

Anonymkode: 4182a...f0d

Hvem hindrer dere menn i å løpe til mamma, når dere føler behovet kaller? 

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

Det er veldig tydelig hvem som er introverte og hvem som ikke er det i denne tråden iallfall...

Jeg forstår deg utrolig godt, TS. Jeg var i permisjon med barnet mitt størstedelen av tiden frem til han var 20 måneder gammel, og frem til da hadde jeg knapt et øyeblikk for meg selv. Mannen er helt sinnsykt dårlig på å ta ham med ut alene, og drar han ut av huset kan du banne på at det er alene og før barnet har lagt seg. Ingen familie som bor innen kjørerekkevidde heller. Min løsning, som noen andre her, var å gå ned i 80 % stilling, så jeg er alene i huset fra 9-15 en dag i uka. Tror ikke jeg hadde overlevd uten.

Jeg har kommet frem til at jeg ikke klarer å slappe av og hvile skikkelig så lenge det er noen som krever noe av meg hele tiden. På jobb krever sjefen ditt og datt, hjemme krever barnet (selvfølgelig) masse oppmerksomhet og jobb, men i tillegg krever mannen at jeg skal ha masse tid og lyst til kjæresteforhold, sex, småprat om alt han er interessert i. Huset krever vask og vedlikehold, og jeg er nødt til å ta initiativ der også. Skulle gjerne flyttet med barnet til en lettstelt leilighet, men ønsker at barnet skal vokse opp med familien. 

Anonymkode: 0f561...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Som jeg har skrevet her før, så har jeg full forståelse for at man ønsker seg en time eller to alene hjemme en gang i blant. Flere dager og netter i året er urealistisk for de fleste.

Prøv å snu på det. Om partneren din forlangte at du tok med barna og forlot hjemmet en natt flere ganger i året. Om mannen min hadde sagt at jeg måtte ta med barna og forlate hjemmet vårt fra onsdag til torsdag, og dette skjedde flere ganger i året, kun fordi han ville være alene hjemme..... Da hadde jeg nok bedt ham pakke tingene sine og flytte ut. Ingen, verken barn eller voksne, skal oppleve å bli kastet ut/være uønsket i sitt eget hjem.

Anonymkode: 6dff7...9aa

Hvor har ts skrevet at hun vil ha en hel natt alene flere ganger i året? 

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan selvsagt ikke være mye aleine når du ammer en 4 mnd baby. Og babyen trenger rutiner i huset så det er nok du som må dra ut for å få vært aleine mellom amminga.

Men snart skal du vel tilbake på jobb og får mer voksentid. Og han får perm og har større mulighet til å ta ungene med ut av huset slik at du får aleinetid hjemme feks ei helg. 

Dere må snakke sammen om tid og økonomi i dette. 

Anonymkode: f0dcd...378

Jeg ammer ikke. 

Anonymkode: 706d2...e57