Jeg har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

[Pilleville]

Du får oppmuntre han til å dra på gutteturer. Ta med eldstebarnet og dra på helgebesøk til familie

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, og har en mann som ikke har samme alenebehov. Føler ikke jeg kan kaste ham ut på kveldene (men oppmuntrer til sosialt lag med andre), så løsningen min blir fra tid til annen rett og slett å avspasere/feriedag fra jobb og ha tomt hus for meg selv en hel dag.

Du må sikkert holde ut lenger pga liten baby, men kanskje et tips for senere?

Anonymkode: 00ea8...f03

[AnonymBruker]

Hadde det som deg i mange år, ts. Drømte om skilsmisse og barnefrie uker, for jeg var overstimulert og utslitt av å ha folk rundt meg i huset hele tiden. Det løsnet litt av seg selv da barna nærmet seg tenårene, for da klamret de seg ikke fast i meg lengre. Men blir fortsatt sliten av "fullt hus", f eks nå i jula. Løser det ved å gå på tur i skogen noen timer hver dag. Så kommer jeg hjem og må rydde kjøkkenbenken atter en gang fordi eldstemann gir lang f i å rydde noe som helst etter seg selv🙄

For å være dønn ærlig: jeg hadde skilt meg dersom jeg hadde hatt økonomi til det. Og likså godt gjort det mens barna var små. 

Anonymkode: 479c6...bba

[AnonymBruker]

Nå er mine barn eldre enn dine, men jeg og passer alltid på å ta avspasering/feriedag når alle andre er ute av huset. Da nyter jeg å ha huset for meg selv noen timer og gjør ingenting! Helt nydelig!

Anonymkode: 7d340...801

[Helikopter]

Kjenner meg igjen. Kanskje det kan hjelpe å få en time eller to hjemme alene i første omgang? Det kan hende det er lettere å gjennomføre. Det er ikke helt det samme som en hel ettermiddag og kveld alene, men det kan jo monne litt.

Mannen min har også slitt med å forstå mitt største behov (å være alene i by). Han begynte å forstå det da han sammenlignet det med det han trenger mest (å game).

[AnonymBruker]

Be han ta med eldste til sine foreldre. Den minste er litt liten, men et par timer ute av huset går kanskje. 

Anonymkode: a9b59...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

Dette var som å lese om meg selv.

Som gift med en supersosial mann som ikke liker/trenger alenetid, og med to klengete barn på 3 og 6 år, blir det null egentid på meg. Er heldig om jeg i det hele tatt får gått på do i fred, uten at barna står utenfor og river i døra. 

Min løsning her passer nok ikke for alle, men det var å gå ned til 80 % stilling og ha en fast fridag i uken. Det blir lettere å holde ut hamsterhjul-livet når man kan se frem til den ene fridagen. Og når jeg på morgenen den dagen sender mann og unger ut døra og vet at i dag har jeg fri og tid til meg selv, så er det bare helt fantastisk 🤩

Så mitt tips er: Gå ned i stilling om du kan eller ta en alvorsprat med mannen om at du må ha noe alenetid for å få ladet batteriene. Kanskje dere kan gi hverandre noen fridager innimellom der den andre tar barna?

Anonymkode: 6f526...18c

[AnonymBruker]

Har alltid hatt noen feriedager hvert år hvor jeg bare er for meg selv.

Anonymkode: 21350...ce5

[AnonymBruker]

Skal du være alene så må du prate med mannen din, be han ta seg av hus og barn for å så dra på hotell eller et annet sted for en dag eller flere. Jeg synes ikke du kan forvente å være alene hjemme med såpass små barn.

Det er vel slik noen ganger at man ( vil tro de fleste) angrer på hvilken vei en valgte ang familie og sånn. Har man tatt et valg om å stifte familie så bør en stille opp for barna sine uansett. Barna valgte ikke å bli født..

Anonymkode: 0f6f6...555

[AnonymBruker]

Skjønner det behovet. Men, jeg syntes det er litt mye og forvente når du har en såpass liten baby. Når den yngste nærmer seg året, da bør mannen kunne ta de med til foreldrene sine eller noe sånn en gang i blandt. Forutsatt at du gjør det samme hvis han vil være alene.

Anonymkode: 3c014...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner det behovet. Men, jeg syntes det er litt mye og forvente når du har en såpass liten baby. Når den yngste nærmer seg året, da bør mannen kunne ta de med til foreldrene sine eller noe sånn en gang i blandt. Forutsatt at du gjør det samme hvis han vil være alene.

Anonymkode: 3c014...cc2

Akkurat dette synes jeg er en uting. En far burde lære seg å være alene med barna en helg uten å løpe til mor&far i det øyeblikket han blir alene med ungene. Jeg hatet at mannen min gjorde det, viste jo bare hvor uselvstendig han ble med én gang jeg var bortreist en natt eller to. Selv var jeg helt alene med barna i en uke eller to mens mannen min var på jobbreise; det taklet jeg helt greit. Jeg MÅTTE jo bare takle det. Mens fedre løper til moren sin for avlastning med én gang noe er litt utfordrende. Da vokser de jo aldri i foreldrerollen.

Anonymkode: 479c6...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

Be careful what you wish for....

Anonymkode: e6b04...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 

Har dere besteforeldre på hans eller din side som kan passe eldste? Så tar mannen din ungen på 4mnd mens du drar ut, går lang tur eller drar på konsert. Neste uke gjør mannen din det samme. Behov for alenetid er helt essensielt for meg, tror ikke det er bra å ikke ha tid til å samle seg, lade batteriene og klarne hodet. 

Kan ikke mannen din ta begge ungene en kveld og så bytter dere på så han får en kveld ut? Hva er problemet med at han tar begge ungene en kveld?

Anonymkode: eaa7d...f73

[AnonymBruker]

Er B-menneske og har ikke så behov for så mye søvn så her er det alenetid etter mannen og barna har lagt seg😅

Litt slitsomt med juleferie da er alle lengre oppe men sender de avgårde på kino, bowling osv

Anonymkode: 5cd26...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

En far burde lære seg å være alene med barna en helg uten å løpe til mor&far i det øyeblikket han blir alene med ungene. Jeg hatet at mannen min gjorde det, viste jo bare hvor uselvstendig han ble med én gang jeg var bortreist en natt eller to. Se

Helt enig. Tror det er visse typer menn som holder på sånn, de uengasjerte. Men fy f.. så utrolig lite mandig å løpe til foreldrene med sin egen unge. Maks usexy, det et noe veldig lite mann over det. 

Anonymkode: eaa7d...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å være dønn ærlig: jeg hadde skilt meg dersom jeg hadde hatt økonomi til det. Og likså godt gjort det mens barna var små. 

Anonymkode: 479c6...bba

Wow, enda en som holder sammen med partner på grunn av økonomi.

Anonymkode: e2f72...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Akkurat dette synes jeg er en uting. En far burde lære seg å være alene med barna en helg uten å løpe til mor&far i det øyeblikket han blir alene med ungene. Jeg hatet at mannen min gjorde det, viste jo bare hvor uselvstendig han ble med én gang jeg var bortreist en natt eller to. Selv var jeg helt alene med barna i en uke eller to mens mannen min var på jobbreise; det taklet jeg helt greit. Jeg MÅTTE jo bare takle det. Mens fedre løper til moren sin for avlastning med én gang noe er litt utfordrende. Da vokser de jo aldri i foreldrerollen.

Anonymkode: 479c6...bba

Ja, det er sant. Jeg tenkte ikke på å ta de med til foreldre for at de skal passe. Jeg tenkte egentlig mer på at de da hadde et sted å være sånn at de slapp å betale for hotell.

Anonymkode: 3c014...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

Jeg er likedan og valgte derfor selvfølgelig bort mann og barn. 

Anonymkode: 5d1aa...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Wow, enda en som holder sammen med partner på grunn av økonomi.

Anonymkode: e2f72...b8c

Det er trist at noen ikke tenker på at de selv må ha økonomi god nok for å forsørge seg selv og barn - før de får barn .

Anonymkode: 5d1aa...6fd