Samboer rakker meg ned

[AnonymBruker]

Hei. Jeg sliter psykisk for øyeblikket. Fått konstatert ADHD og starter opp med behandling. Har også en fysisk sykdom. 
Jeg studerer på andre året nå og har bestemt meg for å ta færre fag dette semesteret siden jeg trenger å få ned belastningen. Samboer snakker om det hele tiden, at jeg da aldri blir ferdig osv. Dette stresser meg enda mer og gjør at jeg konstant føler meg nedfor. 
 

Hva bør jeg gjøre? Det jeg trenger er en som muntrer meg opp i dette og gir meg troen på at jeg klarer det, ikke at denne løsningen jeg har valgt er noe dritt.

Anonymkode: 1a94f...1b6

[Hmmmmmm]

Blir belastningen større for han med den nye løsningen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei. Jeg sliter psykisk for øyeblikket. Fått konstatert ADHD og starter opp med behandling. Har også en fysisk sykdom. 
Jeg studerer på andre året nå og har bestemt meg for å ta færre fag dette semesteret siden jeg trenger å få ned belastningen. Samboer snakker om det hele tiden, at jeg da aldri blir ferdig osv. Dette stresser meg enda mer og gjør at jeg konstant føler meg nedfor. 
 

Hva bør jeg gjøre? Det jeg trenger er en som muntrer meg opp i dette og gir meg troen på at jeg klarer det, ikke at denne løsningen jeg har valgt er noe dritt.

Anonymkode: 1a94f...1b6

Har du prøvd å be om terapi samtidig som behandlingen starter? 
Det kan være klokt å få hjelp utenfra når hjemmesituasjonen er blitt belastende for begge to 

Anonymkode: 638a1...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg sliter psykisk for øyeblikket. Fått konstatert ADHD og starter opp med behandling. Har også en fysisk sykdom. 
Jeg studerer på andre året nå og har bestemt meg for å ta færre fag dette semesteret siden jeg trenger å få ned belastningen. Samboer snakker om det hele tiden, at jeg da aldri blir ferdig osv. Dette stresser meg enda mer og gjør at jeg konstant føler meg nedfor. 
 

Hva bør jeg gjøre? Det jeg trenger er en som muntrer meg opp i dette og gir meg troen på at jeg klarer det, ikke at denne løsningen jeg har valgt er noe dritt.

Anonymkode: 1a94f...1b6

Ut fra det di forteller har du ingen grunn til å slite.
ADHD har du(i så fall) hatt hele livet, og nå får du jo kanskje hjelp til håndtering av sykdommen. Og din kroniske sykdom er som før?

Ta fullt semester, nå, så kan du heller ta opp fag senere om det skulle gå dårlig 

Anonymkode: bd12c...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ut fra det di forteller har du ingen grunn til å slite.
ADHD har du(i så fall) hatt hele livet, og nå får du jo kanskje hjelp til håndtering av sykdommen. Og din kroniske sykdom er som før?

Ta fullt semester, nå, så kan du heller ta opp fag senere om det skulle gå dårlig 

Anonymkode: bd12c...9e6

Ignorerer du bare bevisst at hun har en annen fysisk sykdom? 
 

I så fall er typen din en sutrekopp. Og jeg vet hva du er sammen med, fordi typen min er helt lik. Jeg har også ADHD, men jeg ikke har utfordringer knyttet til studiet  mitt. Jeg personlig hadde ikke gitt etter hans ønsker.

Anonymkode: 08e9e...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ignorerer du bare bevisst at hun har en annen fysisk sykdom? 
 

I så fall er typen din en sutrekopp. Og jeg vet hva du er sammen med, fordi typen min er helt lik. Jeg har også ADHD, men jeg ikke har utfordringer knyttet til studiet  mitt. Jeg personlig hadde ikke gitt etter hans ønsker.

Anonymkode: 08e9e...753

Takk. 
 

Jeg er utmattet i tillegg. Har et stort problem med å følge opp ting på flere arenaer, det har ført til en slags depresjon i lengden som kommer i tillegg til de andre plagene. 

Det er også slik at det studiet jeg går er vanskelig. Sånn sett har jeg valgt feil utdanning med tanke på mine utfordringer. Burde absolutt ha tatt noe «enklere». 
 

 

Anonymkode: 1a94f...1b6

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (7 timer siden):

Blir belastningen større for han med den nye løsningen? 

Ja han må vente lenger for at jeg skal bli ferdig å dermed bidrar jeg mindre til husholdningen.

Når det er sagt vet jeg at det ikke går bra å ta fullt semester nå. Hva han mener og ikke, spiller ingen rolle. Jeg blir ikke raskere ferdig av at han snakker om det og forteller hvor ille det er at jeg ikke studerer fulltid. Har til og med sagt at jeg kan arbeide litt isteden. 
Det er mindre belastende å jobbe enn det er å studere det jeg gjør. 

Anonymkode: 1a94f...1b6

[AnonymBruker]

Hvorfor bor du sammen med denne mannen? 

Anonymkode: f5d8b...cec

[AnonymBruker]

Psykisk og fysisk sykdom er slitsomt å forholde seg til for en partner også, ikke bare for den som har sykdommene. Husk på å ha det i bakhodet. Ikke vondt ment, men det at du er syk kan ødelegge forhold, om man ikke kommuniserer godt og ikke lar sykdom og sykdomsprat ødelegge hverdagene. Selvfølgelig bør partneren din være forståelsesfull, men du må også akseptere det om han syns sykdom blir en for stor belastning for forholdet. Det er ikke alle som klarer å leve med noen som har store helseutfordringer.

Anonymkode: 81219...5d9

[Kålrota]

Forteller du til din samboer at det oppleves som at han rakker ned på deg? 
Det kan jo være reell bekymring for at det blir vanskeligere for deg på sikt, ikke bare at han synes du er sløv? 
 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk. 
 

Jeg er utmattet i tillegg. Har et stort problem med å følge opp ting på flere arenaer, det har ført til en slags depresjon i lengden som kommer i tillegg til de andre plagene. 

Det er også slik at det studiet jeg går er vanskelig. Sånn sett har jeg valgt feil utdanning med tanke på mine utfordringer. Burde absolutt ha tatt noe «enklere». 
 

 

Anonymkode: 1a94f...1b6

Det er ikke sikkert at faget er feil for deg om du synes det er interessant altså. Jeg tenkte det samme med mitt fag men oppdaget at selv om jeg sliter med struktur pga ADHD, så har jeg en superkraft når det handler om å se det store bildet hvor strukturen feiler.  

Når du begynner på medisin så kommer du til å føle deg mer og mer stabil mtp motivasjon. Med adhd så lider du av lav dopamin i hjernen. Det skaper litt trøbbel i kroppen og i hodet, spesielt mtp gledesfølelse rundt det å gjøre oppgaver.  Så det å ha masse oppgaver å følge opp på er slitsomt. Vi med adhd må lage lister!

Man har rett og slett skikkelig lav motivasjon til å ta tak i ting.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Psykisk og fysisk sykdom er slitsomt å forholde seg til for en partner også, ikke bare for den som har sykdommene. Husk på å ha det i bakhodet. Ikke vondt ment, men det at du er syk kan ødelegge forhold, om man ikke kommuniserer godt og ikke lar sykdom og sykdomsprat ødelegge hverdagene. Selvfølgelig bør partneren din være forståelsesfull, men du må også akseptere det om han syns sykdom blir en for stor belastning for forholdet. Det er ikke alle som klarer å leve med noen som har store helseutfordringer.

Anonymkode: 81219...5d9

Jeg snakker ikke om det. Det eneste han merker er at jeg har sagt jeg tar færre fag dette semesteret. Dette er noe han har tatt opp hver dag siden. Selvfølgelig aksepterer jeg dersom han synes det er for stor belastning. Jeg kan godt flytte for meg selv da, det er kanskje bedre for meg også det. 

 

Anonymkode: 1a94f...1b6

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (3 timer siden):

Forteller du til din samboer at det oppleves som at han rakker ned på deg? 
Det kan jo være reell bekymring for at det blir vanskeligere for deg på sikt, ikke bare at han synes du er sløv? 
 

Det er nok en blanding av begge deler. Poenget er vel at uansett hvor dumt han synes det er, må det være slik. 

Anonymkode: 1a94f...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Psykisk og fysisk sykdom er slitsomt å forholde seg til for en partner også, ikke bare for den som har sykdommene. Husk på å ha det i bakhodet. Ikke vondt ment, men det at du er syk kan ødelegge forhold, om man ikke kommuniserer godt og ikke lar sykdom og sykdomsprat ødelegge hverdagene. Selvfølgelig bør partneren din være forståelsesfull, men du må også akseptere det om han syns sykdom blir en for stor belastning for forholdet. Det er ikke alle som klarer å leve med noen som har store helseutfordringer.

Anonymkode: 81219...5d9

Hvorfor blir hun plutselig belastende med en adhd-diagnose? Alle mennesker har det tøft i livet eller kan oppføre seg krevende. Det er ikke noe spesifikt for oss med psykiske lidelser eller eller utviklingsforstyrrelser.

Jeg har bodd sammen med en såkalt frisk mann som var langt mer krevende enn meg. Det er ikke bare min tolkning.

Anonymkode: c7203...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg snakker ikke om det. Det eneste han merker er at jeg har sagt jeg tar færre fag dette semesteret. Dette er noe han har tatt opp hver dag siden. Selvfølgelig aksepterer jeg dersom han synes det er for stor belastning. Jeg kan godt flytte for meg selv da, det er kanskje bedre for meg også det. 

 

Anonymkode: 1a94f...1b6

Da forstlår jeg at du gjør det. Du skal først og fremst tenke på deg selv.

Anonymkode: 47be4...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg snakker ikke om det. Det eneste han merker er at jeg har sagt jeg tar færre fag dette semesteret. Dette er noe han har tatt opp hver dag siden. Selvfølgelig aksepterer jeg dersom han synes det er for stor belastning. Jeg kan godt flytte for meg selv da, det er kanskje bedre for meg også det. 

 

Anonymkode: 1a94f...1b6

Hvis han har personlige tanker om dette utover at "du aldri kommer til å bli ferdig", så får han være ærlig med deg om det i første omgang i stedet for å mase høl i hue på deg på en negativ måte. Ellers er jeg enig med deg. Hvis dette blir en kilde til konflikt mellom dere og press for deg, er det ganske greiest at du bor for deg selv litt.

Anonymkode: c7203...e62

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er nok en blanding av begge deler. Poenget er vel at uansett hvor dumt han synes det er, må det være slik. 

Anonymkode: 1a94f...1b6

Ja, men han må jo få vite nøyaktig hva som tenkes rundt situasjonen. Det kan tenkes han er mer støttende hvis han innser hvor mye dette tynger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja han må vente lenger for at jeg skal bli ferdig å dermed bidrar jeg mindre til husholdningen.

Når det er sagt vet jeg at det ikke går bra å ta fullt semester nå. Hva han mener og ikke, spiller ingen rolle. Jeg blir ikke raskere ferdig av at han snakker om det og forteller hvor ille det er at jeg ikke studerer fulltid. Har til og med sagt at jeg kan arbeide litt isteden. 
Det er mindre belastende å jobbe enn det er å studere det jeg gjør. 

Anonymkode: 1a94f...1b6

Så han må forsørge deg i lengre periode enn først antatt?

Anonymkode: 340cb...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så han må forsørge deg i lengre periode enn først antatt?

Anonymkode: 340cb...5c2

Han «må» være sammen med en student litt lenger, ja. Når det er sagt er han selvfølgelig fri til å gå. Det er ikke noe tvang. Jeg har også sagt at jeg kan jobbe fulltid isteden, for en periode og på den måten ta større del av utgiftene. Det ønsker han heller ikke.

 

Anonymkode: 1a94f...1b6