Jeg synes venninna mi manipulerer ved bruk av ungene sine…

[AnonymBruker]

….Gjør ho det tro, eller er det jeg som overreagerer?

vi bor et par byer unna hverandre, og hun har to smårollinger - sjøl har jeg ingen.

jeg kommer godt overens med ungene hennes, de er søte og morsomme, synes jeg. Fine gutter!🙂

Sist jeg besøkte var før jul. Det er i det hele tatt jeg som besøker mest, og det i seg selv er ikke så rart, da det er mindre styr for meg å dra, jeg drar tross alt bare på meg selv.

Problemet mitt er at jeg synes hun bruker guttene sine for å få meg til å gjøre alt mulig. Noen ting jeg sikkert hadde gjort gladelig om hun bare hadde kunnet spørre ordentelig,  og andre igjen som skikkelig irriterer meg i ettertid.

hun innleder ALLTID med om «jeg kan passe gutta fordi hun ikke har fått dusja på ei uke». Joa - hu er alene, ser den, men de er i full tid barnehage, hun har slekt som  passer og avlaster, så SÅ gærnt er det vel neppe! Ingen er dessuten under seks år, så det er jo ikke store passinga som trengs - de leker da bare fredelig. Men klart jeg gjør, jeg synes bare det er rart - og det tar alltid to-tre timer før hun er «ferdig i dusjen» - det innebærer å vase rundt på de andre rommene, preike i telefonen, og jeg veit ikke hva.

Hva verre er at jeg pokker meg aldri har sett dama dra opp lommeboka! Ikke hos seg - og ikke de to små gangene de har besøkt meg. Hun har sutra seg til at jeg motvillig har fylt kjøleskapet hennes flere ganger - da hun påstår at de alle må leve på ting sim en gammel skalk og en utkledt tube kaviar resten av måneden! Jeg _veit_ at dette er bare tull. Hun har ikke verre råd en meg, men hun liker ikke å betale. Barna har dyre leker, merkeklær, er på kostbare turer, har dyre matvaner og alt det andre og litt til. 
 

hun har lurt meg med til Oslo, inpåskudd av arrangement hun skulle spandere på MEG, der hun ringte allerde fra toget og ba meg vippse henne billett - «fordi det hadde skjedd noe krøll på kontoen hennes». 🙄 På forhånd hadde Jeg lovet barna å gå på BurgerKing eller Maccern, hvilket var ca hva jeg kunne tenke meg å spandere, men det endte, fordi hun _insisterete_ med alle de dårligste påskuddene i hele verden, at vi måtte på Peppes i stedet - der JEG endte med en regning på over 1700 kroner på diverse spesialpizza (HUN mener hun har matallergier - av og på, for sikkerhets skyld), kyllingvinger, «jeg vil heller ha» og diverse. Arrangementet var avlyst. Og ting som ligner. Hun putter fritt dyre varer i min kurv og lar meg betale - og jeg har spandert hver eneste kaffe, øl, brus, sandwich og det som er av kioskstopp. ALLTID. 
 

Og jeg kunne gå on and on.

i tillegg tilhører hun den skolen foreldre som overbeskytter og henger over. Jeg synes hun forskjellsbehandler og prosjisjerer også, men det som er HELT sikkert er at hun ikke risikerer å bli upopulær ved å faktisk guide og å oppdra eget avkom. Det er slapt og de snurrer sin mor rundt lillefingeren og hun forteller meg hvor søtt hun synes det er. Altså, jeg synes seriøst ikke det, men er også klar over at jeg har ikke barn selv, så jeg kan sikkert dels hvertfall holde kjeft om hvordan en skal oppdra egne barn. Men øyne i hodet og enkelte meninger har en jo - enten en vil eller ikke, og jeg mener det er et tidsspørsmål før de ikke er så søte lenger. Jeg har sett henne bare le da den ene kastet en knallhard ball i ansiktet på en voksen, når de har slått på henne, revet opp pakker, og i det hele tatt oppført seg usymp. Lagt seg ned etc. Jeg synes detver fint det Jordan Peterson sier om at en sv de største gavene en kan gi sine barn er en oppdragelse som sørger for at andre også liker dem. Og det er noe jeg mener hun hadde hatt lurt av å tenke på. Jeg tror hun kommer til å bli, eller er, en sv de mødrene som ringer skole og barnehage for å forsvare ungene mot ALT, selvom det er de som har gjort det. Jeg vet jo ikke det - men det ligger i korten her synes jeg.

 

Men, sist. Jeg kom opp. Hadde med ca et tonn med presanger til både jul og bursdager (begge hennes har i desember). Jeg har også sendt, i tillegg til det jeg bærer på, gaver for over 900 kroner bare i porto, for at det skal være fremme i god tid før de store dagene. (Og det er mye for meg, jeg går på trygd). Jeg blit møtt med det vanlige kravet om at hun skal dusje, unger som ikke blir irettesatt når de selv forsøker å pakke ut og begynne å åpne pakker fra mine bagger, før jeg har fått av meg jakke og sko.  Javel. Jeg før samlet både meg og pakker og sagt at her skal ikke noe pakkes opp før vi har ordna hva som er jul og bursdager - og dessuten til og  fra hvem. Jeg hadde med meg enkelte ting fra andre også. Blant annet MIN snille mor - som forsåvidt ikke hadde trengt å tenke på pakke dit i det hele tatt, men som gjør slikt allikevel, da hin er grei og liker å glede, og liker barn. Sutring, sipping og trass. Henting av pakker mot mine ord og på tross av forbud. Jeg som tar de tilbake og legger de vekk. Furte lepper, muggent, kallenavn og blikk. Ok, men jeg tåler det jeg, altså, de får ikke lov. Av meg. Og i mine vesker er det mine pakker også. Det neste jeg ser er adventskalenderene jeg enda tidligere hadde sendt - i søpla, og ribbet for luker. Dette var sånne store, ganske fine, der man kan finne biler, skilt, og deler til en bilbane som «vi» samler på. Den kunne brettes ut og gjøres ganske kul, med sånne veier en kunne kjøre på frem til 24. Det er sjelden jeg blir fornærma - men det merker jeg at jeg faktisk blir - da den ene gutten melder at de hadde «fått beskjed av Mamma at de bare kunne åpne» og «at det var ganske dumt av meg å kjøpe en som bare hadde pappveier» og at de trodde det var feil deler, men de hadde ikke prøvd og ikke visste de hvor de var. Neivel. Dessuten hadde de finere kalendre, då no worries, liksom. Venninna kommer sjokkende da - etter «dusjen» sin - Og melder at hun synes at jeg «må» la den andre få pakke opp len av de andre pakkene - siden den første hadde rukket å rive av noe papir å se hva det var på en gave, selvom det ikke var i orden. Jeg bryska meg såpass at jeg fortalte henne at det ikke var på tale - og at jeg ikke kom til å overrekke NOEN presanger til unger som herja sånn. Jeg er mer enn villig til å pakke opp det som var til da med dem - når de var litt blidere, og hadde litt fokus på hva som var til hvem og ikke minst til hvilken anledning. Hva de gjorde etter at jeg hadde dratt får heller bare stå sin prøve!

jeg så at hun ble sur - men det var egentlig jeg også, og det hele roa seg etterhvert helt fint ned - Jeg FIKK åpnet noen koselige pakker med dem - de var glade, takknemmelige også, og husket fint hva som var fra hvem - selv det som var fra katten min. Det synes de var gøy.  🙂 Vi leika i flere timer, og jeg fikk til og med lese og synge natta sang - og være med å finne pysj og pusse tenner! Stas!

Men, mens dette pågikk - og alt bare var fred og fordrag, kommer venninna litt innpå med noe da - om jeg ble over helga? Jeg visste hun hadde spurt meg om det på sms, men jeg hadde ikke fått svart på det fordi jeg ikke visste om jeg kunne pr da. jeg forklarer henne, i barnas påhør - siden hun sier dette i barnas påhør - at Nei, desverre ikke denne gangen, jeg må hjem. Mye før jul - la oss leke og ha det gøy i kveld og i morgen - så kommer det andre anledninger der jeg kan bli lenger. Takk som inviterer og spør!

Alt i orden - trodde jeg. Helt til dagen etter da. Da begynte DET, liksom. …Hun hadde sendt gutta i barnehagen med en bekjent på morraen - også skulle hun hente dem tidlig for at vi kunne leke litt før jeg dro med et tog i fire-fem tiden. Det var da noe jeg aldri skjønte med at hun ikke kunne hente dem tidlig allikevel, og neivel….du får hilse så mye da - mente jeg! Jeg tilbø at vi begge kunne gå innom barnehagen og hente tidlig? Kanskje de ville følge til toget? Men, næh og men nei…Der var det begynte, det som jeg egentlig tygger mest på her jeg sitter: Hun fortalte meg at jeg ikke kunne dra! 😳😳😳 Og - FORDI…dette, var grunnen, til at jeg, voksne dama, liksom ikke fikk dra….!; Barna hennes ville bli _skuffa_!! OK? Javel? …Hyggelig det, på et vis, at de liksom liker meg så godt. Bortsett fra at det er jo helt klin kokos. Jada, de liker meg de, og jeg liker dem. Men,  ærlig talt. Jeg tror SERIØST livet fint ville trille vidre for de to småtrolla, med bursdager og gøy i fleng - helt uavhengig av hvorvidt jeg var der eller ikke! Og selvsagt og med dobbel strek og utropstegn! Dette måtte jo i såfall være om hun _fortalte_ dem at de skulle være skuffa, kanskje?? Og - om de skulle være litt skuffa fordi jeg hadde dratt hjem - er det ikke en hver forelders ansvar å la de bli det - og fortelle at det nok går fint? Den og den er glad i dere, det vet jeg - og la oss se på noe av det koselige som ble lagt igjen? For eksempel? Dette utviklet seg til en slags samtale jeg aldri har vært i nærheten av før! Jeg fortalte at jeg skulle jobbe - til og med med noe som er viktig for meg, der jeg kanskje kan få mer jobb, noe jeg har ønska meg lenge - men det hjalp ikke. De ble skuffa. Jeg kunne ikke gjøre det mot dem. Og husk - jeg hadde aldri sagt ja! Til slutt løy jeg - hvilket jeg sjelden til aldri gjør - og fant telefonen min og sa at jeg hadde fått en time av noe slag, at det var noe jeg akkurat rakk om jeg bare fikk kommet meg på det toget jeg sa jeg skulle ta. Jeg fikk brutt meg avgårde. Hun skulle følge meg - og tok til og med posen min en stund - for å «få meg til å tenke på om det var dette jeg ville». Til slutt sa jeg at jeg kunne ringe når jeg kom hjem, og si at jeg gjerne skulle ha lekt en kveld til, men altså ikke kunne (Akkurat som jeg sa kvelden før - og som barna ikke leet et øyenbryn på») Ja, hun mente jeg fikk be om unnskyldning, beklage at jeg skuffet dem ved å ikke kunne være to dager! Dette er noe av det tilnærma verste jeg har hørt! Hva mener dere? Er dette i nærheten av normalt?

 

jeg er en voksen dame, og jeg vet at det er annerledes å oppdra barn nå enn det var da foreksempel jeg vokste opp, eller da de første vennene mine hadde barn på nittitallet. Jeg har hørt om litt nærparodiske og også tragiske tilstander - der barn ikke skal guides, det er feighet for vanlige nei og grenser og alt dette med egosentreing og små beist. Nå har jeg  valgt å ha litt troa på oppvoksende allikevel jeg da - og mange av foreldrene deres og tenkt at folk jo er folk - og at sjarmerende som usjarmerende har det vært til alle tider. Jeg har også vist at min venninne er litt …på den siden …jeg håper og tror ikke jeg hadde vært på, når det kommer til barneoppdragelse, om jeg da hadde hatt noen selv. Men, det er jo ikke så greit, jeg skjønner det, og jeg forsøker å ikke være ei megge heller. 
 

Men altså! Makan til emosjonell blackmail! Og å bruke ungene sånn! DE tok det jo pent! - Så klart, holdt jeg på å si! På begynnelsen av togturen satt jeg der og merket at jeg var trist og hadde dårlig samvittighet - ! - Før jeg liksom bråvåknet og ble RASENDE! Her kommer jeg - ut infra mitt opptatte skjema også - med dyre gaver, nedlesset med koselige hilsner, hjelper til, leker og tuller i timesvis, er forståelsfull med mammaen og prater om stress og problemer - også skal JEG måtte dra - med dårlig samvittighet?? DET gidder jeg ikke, merker jeg!

 

Men jeg holdt avtalen med å ringe. Det er mulig jeg er gammeldags og rar…men det satt langt inne. Å ringe småbarn, som jeg ikke har gjort noen verdens ting - for å be om unnskyldning for at jeg måtte hjem til meg selv! Så jeg sa det ikke sånn. Jeg sa at jeg gledet meg til neste gang - også fikk vi se om jeg kunne få til å være på besøk et par dager en gang. Det gikk veldig bra. Rart med det! 😀🙄 De hadde nesten ikke tid til å komme til telefonen, fordi var opptatt med de nye lekene de hadde fått av meg. Og var fort ferdige med den telefonen. Som jo sunt er.

 

Men hva ER det med henne da?? Har noen av dere opplevd noe sånt - voksne folk som skyver ungene sine foran seg for å manipulere til ett eller annet? Jeg har sett det _litt_ hos noen før - men dette irriterte meg, og jeg fant det veldig mye. Faktisk såpass mye at jeg ikke har så veldig lyst til å reise tilbake, og hvertfall ikke med det første. Jeg finner det klaustrofobisk om noen forsøker å bestemme sånn over meg, og det er neiggu ikke noe dom skjer ofte akkurat!

 

samtidig VET jeg at jeg jo er irritert på denne venninna fra før - på grunn av noen av de eksemplene jeg nevner her - det er mange flere, og noen er drøyere, jeg tenkte bare jeg fikk nevne noen få, for å liksom skisse opp situasjonen og henne med grov (misfornøyd) blyant) 😉

 

jeg vil egentlig ikke blande alt sammen i en sånn stor irritasjonstugge - men jeg merker allikevel,at jeg er litt der

og hun har selvfølgelig positive sider også - men meg må innrømme at det er lenge siden jeg har sett dem i flertall.

 

Ja, så det jeg lurer på er vel…ja, om dette er noe som er vanlig? Å oppkonstruere skuffelse i unger, eller å manipulere med, og å ikke la de deale med det lille som var der, om det var noe?

 

og det andre er vel ærlig talt om dere ville giddet en sånn venn? Jeg har tre andre og gode. Og merker at jeg skikkelig foretrekker dem - med sjumilsstøvler. På den annen side vil jeg jo verken være urimelig, sur for ingenting, eller en sånn som ikke gir vennene sine noen sjanser.

 

takk til de som gadd å lese et litt langt, litt surt, og et litt rotete innlegg! 
 

vennlig hilsen Laguna - ny på forumet. 🙂

 

 

Anonymkode: 5c7e7...257

[Cirkelin]

Hun utnytter deg etter alle kunstens regler. Du er leketante som aktiviserer ungene, så mor får slappet av. Du gir masse gaver og oppmerksomhet. Du betaler for mat og drikke, hjemme og ute. 

Med mindre du synes dette er koselig og at det er givende å bli utnyttet, så må du dra kraftig i bremsene. Stå opp for deg selv. Si tydelig i fra. Ikke la deg overtale til noe du ikke har lyst til, verken tilstedeværelse eller økonomisk. Si NEI. Du trenger ikke unnskylde eller forklare. Hun bruker ungene for å oppnå fordeler. Ungene bryr seg ikke. 

Det du forteller er ikke normalt. Ikke innafor heller i min bok. Jeg hadde ikke giddet å omgås noen som drev på sånn som venninnen din. Og barna stakkar høres alt annet enn veloppdragne ut. 

Det eneste jeg stusser litt på er at begge er over 6 år og går i barnehage. Det er uvanlig. 

[AnonymBruker]

Oi, synes hun utnytter deg kraftig! Og hun eier ikke skam, heller - eller legger skjul på hva hun gjør. Du må stå opp for deg selv. Hennes unger er hennes ansvar. Legg ansvaret der det hører hjemme - hos henne.
Er du forresten 50 % trygdet og jobber litt ved siden av? Synes det sto at du både jobbet og var trygdet (ikke noen relevans, bare lurte) 

Anonymkode: 35844...c6b

[LagunaLaguna]

Okay - takk skal du ha! Det er desverre den følelsen jeg sitter litt igjen med også - jeg bare liker så dårlig å tenke sånt om andre, kg jeg trengte ærlig talt et spark i ræva! Takk!

 

Jeg liker forsåvidt godt å være «leketante» og de tingene DER. Men ikke at hun «glemmer lommeboka», og skyver ungene foran seg og alt det der. Da får det være! Hun kunne jo bare ha spurt meg skikkelig, så hadde jeg med glede hjulpet til. Men jeg synes dette bare er ubehagelig nå - og, jeg føler meg - nettopp - utnyttet og litt hul når jeg har vært der. 
 

Men er det «dårlig gjort»…om jeg liksom brådropper de ungene? Jeg må jo det om jeg dropper henne - og neg er fristet til det. Vi er ikke noe eldgammelt bekjentskap.

 

Jeg kjenner lite til unger sånn. De er seks og åtte. Det er noen familiemedlemmer der, men ikke så mange, skole og barnehagetanter…men null venninner, kamerater og andre, det er liksom mest meg. Er jeg noe forpliktet her? Eller tør jeg håpe at de kanskje, om de husker meg, bare husker meg som noe ala «hun snille venninnen til mamma som kom med presanger og lekte med oss når vi var små»? Jeg veit ærlig talt ikke! Mine andre venninner med barn sier tull! Hun bare bruker dem til å skaffe seg tjenester - slik som du også antyder. 
 

🙂

[LagunaLaguna]

Ja - det var kanskje forvirrende, ja! Det er bare en sidejobb - med å lære noen yoga. Jeg er ikke instruktør eller noe i den duren…men jeg har veldig lyst til å bli flinkere - og blir glad når noen vil lære av akkurat meg. 
 

Ellers har jeg uføretrygd. 
 

🙂

 

takk for svar! Det er egentlig veldig greit å få så direkte svar. Dette aner jo meg også - og intuisjonen min går jo av. Men jeg er så treig til å mistro sånn og litt snar til å gi nye sjanser. Selvom jeg blir både griseirritert og lei etterpå. 

[AnonymBruker]

Hvis dama ikke greier å dusje før hun får avlastning, kun har tørre skalker og kaviar å tilby barna fordi hun heller bruker penger på merkeklær, og trenger andre til å betale for seg ellers også, bør du kanskje si til henne at hun trenger hjelp…

Anonymkode: 2ac3f...9f2

[AnonymBruker]

Hun der hadde jeg kuttet ut tvert. Hun utnytter deg grovt! Hun er ikke din venninne. Hadde hun vært der, ville hun ikke behandlet deg på den måten der. Du fortjener bedre og må slutte å være en dørmatte, ellers ender du opp flat og tom uten noe mer å gi. Barna hennes er ikke ditt ansvar. Her må du sette deg selv først.

Anonymkode: 2b0fd...6cc

[LagunaLaguna]

Men hun juger jo. Hun har ikke mat - tror jeg - fordi hun vil at jeg skal synes synd på …ja, barna hennes, da, hvilket jeg da også…ikke har trodd på, men, allikevel gjort! 🫣😫 Jeg fortalte det til noen andre venner når jeg kom hjem kg kom meg litt. Og de også sa jo det at,å fy pokker - hun trykker på knapper ass! Si nei!

Og jeg har liksom øvd meg. Men ho er glattere enn meg. Jeg må bare kastevind håndkleet - hun har fått noen lenger jt av meg _hver gang_!! Selv etter at jeg begynte å få en mer enn uggen magefølelse. (den slo skikkelig inn alledrede ved Osloturen - som er ca ett år siden)

samtidig har jeg følt at kanskje jeg bare er verdens mest urettferdig menneske, og at jeg, ja, NETTOPP, burde hjelpe henne! Og at merkeklær og leker…bare er en tilfeldighet, gaver fra besteforeldre kanskje? 🫣😀😉

Jeg kan være en nokså stor idiot.

Det er nyttig for meg å få disse svarene. Det hjelper meg å legge bort «kanskje» og «Stakkar» 🙂🫣😀😉

[LagunaLaguna]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis dama ikke greier å dusje før hun får avlastning, kun har tørre skalker og kaviar å tilby barna fordi hun heller bruker penger på merkeklær, og trenger andre til å betale for seg ellers også, bør du kanskje si til henne at hun trenger hjelp…

Anonymkode: 2ac3f...9f2

Det er faktisk det ho sier! HVER gang! Nå synrs jeg det ville være rart å aldri få tatt seg en dusj selvom barna var veldig små - det må en jo få løst på et vis! Men de er jo ikke så små en gang! Den yngste er seks! Det er da bare å dusje! Det har jeg jo sagt til henne også - men da _forstår_ jeg ikke, da serru. 🙄😉

[AnonymBruker]

Du kan jo si til henne at du er bekymret og vurdere å snakke med barnevernet. Siden hun aldri har penger, ikke har mat hjemme til barna, ikke får dusjet, ikke greier å håndtere skuffede barn eller grensesette dem… +++
Rett og slett bare speile det hun selv uttrykker til deg. Så skal du nok se at hun både har penger og får tatt seg en dusj 😉

Anonymkode: 2ac3f...9f2

[Hololo]

"hu er alene, ser den, men de er i full tid barnehage, hun har slekt som  passer og avlaster, så SÅ gærnt er det vel neppe! Ingen er dessuten under seks år, så det er jo ikke store passinga som trengs"

Beklage, stoppet her jeg, ville du bare skape litt debatt rundt unger igjen nå TS?

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

….Gjør ho det tro, eller er det jeg som overreagerer?

vi bor et par byer unna hverandre, og hun har to smårollinger - sjøl har jeg ingen.

jeg kommer godt overens med ungene hennes, de er søte og morsomme, synes jeg. Fine gutter!🙂

Sist jeg besøkte var før jul. Det er i det hele tatt jeg som besøker mest, og det i seg selv er ikke så rart, da det er mindre styr for meg å dra, jeg drar tross alt bare på meg selv.

Problemet mitt er at jeg synes hun bruker guttene sine for å få meg til å gjøre alt mulig. Noen ting jeg sikkert hadde gjort gladelig om hun bare hadde kunnet spørre ordentelig,  og andre igjen som skikkelig irriterer meg i ettertid.

hun innleder ALLTID med om «jeg kan passe gutta fordi hun ikke har fått dusja på ei uke». Joa - hu er alene, ser den, men de er i full tid barnehage, hun har slekt som  passer og avlaster, så SÅ gærnt er det vel neppe! Ingen er dessuten under seks år, så det er jo ikke store passinga som trengs - de leker da bare fredelig. Men klart jeg gjør, jeg synes bare det er rart - og det tar alltid to-tre timer før hun er «ferdig i dusjen» - det innebærer å vase rundt på de andre rommene, preike i telefonen, og jeg veit ikke hva.

Hva verre er at jeg pokker meg aldri har sett dama dra opp lommeboka! Ikke hos seg - og ikke de to små gangene de har besøkt meg. Hun har sutra seg til at jeg motvillig har fylt kjøleskapet hennes flere ganger - da hun påstår at de alle må leve på ting sim en gammel skalk og en utkledt tube kaviar resten av måneden! Jeg _veit_ at dette er bare tull. Hun har ikke verre råd en meg, men hun liker ikke å betale. Barna har dyre leker, merkeklær, er på kostbare turer, har dyre matvaner og alt det andre og litt til. 
 

hun har lurt meg med til Oslo, inpåskudd av arrangement hun skulle spandere på MEG, der hun ringte allerde fra toget og ba meg vippse henne billett - «fordi det hadde skjedd noe krøll på kontoen hennes». 🙄 På forhånd hadde Jeg lovet barna å gå på BurgerKing eller Maccern, hvilket var ca hva jeg kunne tenke meg å spandere, men det endte, fordi hun _insisterete_ med alle de dårligste påskuddene i hele verden, at vi måtte på Peppes i stedet - der JEG endte med en regning på over 1700 kroner på diverse spesialpizza (HUN mener hun har matallergier - av og på, for sikkerhets skyld), kyllingvinger, «jeg vil heller ha» og diverse. Arrangementet var avlyst. Og ting som ligner. Hun putter fritt dyre varer i min kurv og lar meg betale - og jeg har spandert hver eneste kaffe, øl, brus, sandwich og det som er av kioskstopp. ALLTID. 
 

Og jeg kunne gå on and on.

i tillegg tilhører hun den skolen foreldre som overbeskytter og henger over. Jeg synes hun forskjellsbehandler og prosjisjerer også, men det som er HELT sikkert er at hun ikke risikerer å bli upopulær ved å faktisk guide og å oppdra eget avkom. Det er slapt og de snurrer sin mor rundt lillefingeren og hun forteller meg hvor søtt hun synes det er. Altså, jeg synes seriøst ikke det, men er også klar over at jeg har ikke barn selv, så jeg kan sikkert dels hvertfall holde kjeft om hvordan en skal oppdra egne barn. Men øyne i hodet og enkelte meninger har en jo - enten en vil eller ikke, og jeg mener det er et tidsspørsmål før de ikke er så søte lenger. Jeg har sett henne bare le da den ene kastet en knallhard ball i ansiktet på en voksen, når de har slått på henne, revet opp pakker, og i det hele tatt oppført seg usymp. Lagt seg ned etc. Jeg synes detver fint det Jordan Peterson sier om at en sv de største gavene en kan gi sine barn er en oppdragelse som sørger for at andre også liker dem. Og det er noe jeg mener hun hadde hatt lurt av å tenke på. Jeg tror hun kommer til å bli, eller er, en sv de mødrene som ringer skole og barnehage for å forsvare ungene mot ALT, selvom det er de som har gjort det. Jeg vet jo ikke det - men det ligger i korten her synes jeg.

 

Men, sist. Jeg kom opp. Hadde med ca et tonn med presanger til både jul og bursdager (begge hennes har i desember). Jeg har også sendt, i tillegg til det jeg bærer på, gaver for over 900 kroner bare i porto, for at det skal være fremme i god tid før de store dagene. (Og det er mye for meg, jeg går på trygd). Jeg blit møtt med det vanlige kravet om at hun skal dusje, unger som ikke blir irettesatt når de selv forsøker å pakke ut og begynne å åpne pakker fra mine bagger, før jeg har fått av meg jakke og sko.  Javel. Jeg før samlet både meg og pakker og sagt at her skal ikke noe pakkes opp før vi har ordna hva som er jul og bursdager - og dessuten til og  fra hvem. Jeg hadde med meg enkelte ting fra andre også. Blant annet MIN snille mor - som forsåvidt ikke hadde trengt å tenke på pakke dit i det hele tatt, men som gjør slikt allikevel, da hin er grei og liker å glede, og liker barn. Sutring, sipping og trass. Henting av pakker mot mine ord og på tross av forbud. Jeg som tar de tilbake og legger de vekk. Furte lepper, muggent, kallenavn og blikk. Ok, men jeg tåler det jeg, altså, de får ikke lov. Av meg. Og i mine vesker er det mine pakker også. Det neste jeg ser er adventskalenderene jeg enda tidligere hadde sendt - i søpla, og ribbet for luker. Dette var sånne store, ganske fine, der man kan finne biler, skilt, og deler til en bilbane som «vi» samler på. Den kunne brettes ut og gjøres ganske kul, med sånne veier en kunne kjøre på frem til 24. Det er sjelden jeg blir fornærma - men det merker jeg at jeg faktisk blir - da den ene gutten melder at de hadde «fått beskjed av Mamma at de bare kunne åpne» og «at det var ganske dumt av meg å kjøpe en som bare hadde pappveier» og at de trodde det var feil deler, men de hadde ikke prøvd og ikke visste de hvor de var. Neivel. Dessuten hadde de finere kalendre, då no worries, liksom. Venninna kommer sjokkende da - etter «dusjen» sin - Og melder at hun synes at jeg «må» la den andre få pakke opp len av de andre pakkene - siden den første hadde rukket å rive av noe papir å se hva det var på en gave, selvom det ikke var i orden. Jeg bryska meg såpass at jeg fortalte henne at det ikke var på tale - og at jeg ikke kom til å overrekke NOEN presanger til unger som herja sånn. Jeg er mer enn villig til å pakke opp det som var til da med dem - når de var litt blidere, og hadde litt fokus på hva som var til hvem og ikke minst til hvilken anledning. Hva de gjorde etter at jeg hadde dratt får heller bare stå sin prøve!

jeg så at hun ble sur - men det var egentlig jeg også, og det hele roa seg etterhvert helt fint ned - Jeg FIKK åpnet noen koselige pakker med dem - de var glade, takknemmelige også, og husket fint hva som var fra hvem - selv det som var fra katten min. Det synes de var gøy.  🙂 Vi leika i flere timer, og jeg fikk til og med lese og synge natta sang - og være med å finne pysj og pusse tenner! Stas!

Men, mens dette pågikk - og alt bare var fred og fordrag, kommer venninna litt innpå med noe da - om jeg ble over helga? Jeg visste hun hadde spurt meg om det på sms, men jeg hadde ikke fått svart på det fordi jeg ikke visste om jeg kunne pr da. jeg forklarer henne, i barnas påhør - siden hun sier dette i barnas påhør - at Nei, desverre ikke denne gangen, jeg må hjem. Mye før jul - la oss leke og ha det gøy i kveld og i morgen - så kommer det andre anledninger der jeg kan bli lenger. Takk som inviterer og spør!

Alt i orden - trodde jeg. Helt til dagen etter da. Da begynte DET, liksom. …Hun hadde sendt gutta i barnehagen med en bekjent på morraen - også skulle hun hente dem tidlig for at vi kunne leke litt før jeg dro med et tog i fire-fem tiden. Det var da noe jeg aldri skjønte med at hun ikke kunne hente dem tidlig allikevel, og neivel….du får hilse så mye da - mente jeg! Jeg tilbø at vi begge kunne gå innom barnehagen og hente tidlig? Kanskje de ville følge til toget? Men, næh og men nei…Der var det begynte, det som jeg egentlig tygger mest på her jeg sitter: Hun fortalte meg at jeg ikke kunne dra! 😳😳😳 Og - FORDI…dette, var grunnen, til at jeg, voksne dama, liksom ikke fikk dra….!; Barna hennes ville bli _skuffa_!! OK? Javel? …Hyggelig det, på et vis, at de liksom liker meg så godt. Bortsett fra at det er jo helt klin kokos. Jada, de liker meg de, og jeg liker dem. Men,  ærlig talt. Jeg tror SERIØST livet fint ville trille vidre for de to småtrolla, med bursdager og gøy i fleng - helt uavhengig av hvorvidt jeg var der eller ikke! Og selvsagt og med dobbel strek og utropstegn! Dette måtte jo i såfall være om hun _fortalte_ dem at de skulle være skuffa, kanskje?? Og - om de skulle være litt skuffa fordi jeg hadde dratt hjem - er det ikke en hver forelders ansvar å la de bli det - og fortelle at det nok går fint? Den og den er glad i dere, det vet jeg - og la oss se på noe av det koselige som ble lagt igjen? For eksempel? Dette utviklet seg til en slags samtale jeg aldri har vært i nærheten av før! Jeg fortalte at jeg skulle jobbe - til og med med noe som er viktig for meg, der jeg kanskje kan få mer jobb, noe jeg har ønska meg lenge - men det hjalp ikke. De ble skuffa. Jeg kunne ikke gjøre det mot dem. Og husk - jeg hadde aldri sagt ja! Til slutt løy jeg - hvilket jeg sjelden til aldri gjør - og fant telefonen min og sa at jeg hadde fått en time av noe slag, at det var noe jeg akkurat rakk om jeg bare fikk kommet meg på det toget jeg sa jeg skulle ta. Jeg fikk brutt meg avgårde. Hun skulle følge meg - og tok til og med posen min en stund - for å «få meg til å tenke på om det var dette jeg ville». Til slutt sa jeg at jeg kunne ringe når jeg kom hjem, og si at jeg gjerne skulle ha lekt en kveld til, men altså ikke kunne (Akkurat som jeg sa kvelden før - og som barna ikke leet et øyenbryn på») Ja, hun mente jeg fikk be om unnskyldning, beklage at jeg skuffet dem ved å ikke kunne være to dager! Dette er noe av det tilnærma verste jeg har hørt! Hva mener dere? Er dette i nærheten av normalt?

 

jeg er en voksen dame, og jeg vet at det er annerledes å oppdra barn nå enn det var da foreksempel jeg vokste opp, eller da de første vennene mine hadde barn på nittitallet. Jeg har hørt om litt nærparodiske og også tragiske tilstander - der barn ikke skal guides, det er feighet for vanlige nei og grenser og alt dette med egosentreing og små beist. Nå har jeg  valgt å ha litt troa på oppvoksende allikevel jeg da - og mange av foreldrene deres og tenkt at folk jo er folk - og at sjarmerende som usjarmerende har det vært til alle tider. Jeg har også vist at min venninne er litt …på den siden …jeg håper og tror ikke jeg hadde vært på, når det kommer til barneoppdragelse, om jeg da hadde hatt noen selv. Men, det er jo ikke så greit, jeg skjønner det, og jeg forsøker å ikke være ei megge heller. 
 

Men altså! Makan til emosjonell blackmail! Og å bruke ungene sånn! DE tok det jo pent! - Så klart, holdt jeg på å si! På begynnelsen av togturen satt jeg der og merket at jeg var trist og hadde dårlig samvittighet - ! - Før jeg liksom bråvåknet og ble RASENDE! Her kommer jeg - ut infra mitt opptatte skjema også - med dyre gaver, nedlesset med koselige hilsner, hjelper til, leker og tuller i timesvis, er forståelsfull med mammaen og prater om stress og problemer - også skal JEG måtte dra - med dårlig samvittighet?? DET gidder jeg ikke, merker jeg!

 

Men jeg holdt avtalen med å ringe. Det er mulig jeg er gammeldags og rar…men det satt langt inne. Å ringe småbarn, som jeg ikke har gjort noen verdens ting - for å be om unnskyldning for at jeg måtte hjem til meg selv! Så jeg sa det ikke sånn. Jeg sa at jeg gledet meg til neste gang - også fikk vi se om jeg kunne få til å være på besøk et par dager en gang. Det gikk veldig bra. Rart med det! 😀🙄 De hadde nesten ikke tid til å komme til telefonen, fordi var opptatt med de nye lekene de hadde fått av meg. Og var fort ferdige med den telefonen. Som jo sunt er.

 

Men hva ER det med henne da?? Har noen av dere opplevd noe sånt - voksne folk som skyver ungene sine foran seg for å manipulere til ett eller annet? Jeg har sett det _litt_ hos noen før - men dette irriterte meg, og jeg fant det veldig mye. Faktisk såpass mye at jeg ikke har så veldig lyst til å reise tilbake, og hvertfall ikke med det første. Jeg finner det klaustrofobisk om noen forsøker å bestemme sånn over meg, og det er neiggu ikke noe dom skjer ofte akkurat!

 

samtidig VET jeg at jeg jo er irritert på denne venninna fra før - på grunn av noen av de eksemplene jeg nevner her - det er mange flere, og noen er drøyere, jeg tenkte bare jeg fikk nevne noen få, for å liksom skisse opp situasjonen og henne med grov (misfornøyd) blyant) 😉

 

jeg vil egentlig ikke blande alt sammen i en sånn stor irritasjonstugge - men jeg merker allikevel,at jeg er litt der

og hun har selvfølgelig positive sider også - men meg må innrømme at det er lenge siden jeg har sett dem i flertall.

 

Ja, så det jeg lurer på er vel…ja, om dette er noe som er vanlig? Å oppkonstruere skuffelse i unger, eller å manipulere med, og å ikke la de deale med det lille som var der, om det var noe?

 

og det andre er vel ærlig talt om dere ville giddet en sånn venn? Jeg har tre andre og gode. Og merker at jeg skikkelig foretrekker dem - med sjumilsstøvler. På den annen side vil jeg jo verken være urimelig, sur for ingenting, eller en sånn som ikke gir vennene sine noen sjanser.

 

takk til de som gadd å lese et litt langt, litt surt, og et litt rotete innlegg! 
 

vennlig hilsen Laguna - ny på forumet. 🙂

 

 

Anonymkode: 5c7e7...257

Dette «vennskapet» hadde jeg kuttet ut. Du blir brukt. Utspekulert og jævlig. Kutt kontakt! 

Anonymkode: d1632...304

[LagunaLaguna]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan jo si til henne at du er bekymret og vurdere å snakke med barnevernet. Siden hun aldri har penger, ikke har mat hjemme til barna, ikke får dusjet, ikke greier å håndtere skuffede barn eller grensesette dem… +++
Rett og slett bare speile det hun selv uttrykker til deg. Så skal du nok se at hun både har penger og får tatt seg en dusj 😉

Anonymkode: 2ac3f...9f2

Haha, Yess! 😀😀 Veit du, det hadde jaggu vært til pass! Å la ho tro at jeg tror _nøyaktig_ det hun forteller meg! Hun legger jo egentlig opp til den!

takk skal du ha! Jeg skal jammen meg benytte meg av den, neste gang hun ringer, for det gjør hun. Gå litt bestemt ned den ruta der. Hun har det med å feie det av som «privat» og «huff - nå prater vi ikke mer om DET» - om ting blir selvmotsigende eller bare rart. Det skal jeg ikke la henne gjøre.

Jeg fikk skikkelig og ordentelig nok av hele dama. Hadde de vært så utrolig fattige hadde de ikke bare kaster de dyre kalenderne heller - fordi de hadde så rikelig! Jeg merker at jeg er skikkelig brennsur på hele dama - for mange av de tinga. Jeg kan selvsagt skylde meg sjøl en god del for å ha latt det skure og gå såpass lenge.

Men det ga meg rette sparket i rumpa å få svar her! Takk for det! 🙂🙂 Det hjalp faktisk bedre enn å få det fra mine egne venner! Fordi jeg var redd jeg påvirket dem …med noe som kunne være min egen bias, liksom, at jeg «påvirket dem til å være enig i at ho er kjip, på en måte»

Dere kjenner jeg jo ikke, og av en eller annen grunn hjelper det bedre. 🙂

[LagunaLaguna]

Hololo skrev (9 minutter siden):

"hu er alene, ser den, men de er i full tid barnehage, hun har slekt som  passer og avlaster, så SÅ gærnt er det vel neppe! Ingen er dessuten under seks år, så det er jo ikke store passinga som trengs"

Beklage, stoppet her jeg, ville du bare skape litt debatt rundt unger igjen nå TS?

 

 

Hæ? Nei egentlig ikke. Det er mere morra jeg lurer på. Jeg synes ikke alltid hun er noe særlig til venninne. Og jeg synes hun bruker barna sine. Thats all, I guess? Why?

[Fighter83]

Hun har store problemer med å være selvstendig og å ta ansvar virker det som. Hun er avhengig av å få andres hjelp og manipulerer i stor grad for å få det som hun vil. 

Enig med dette med å speile henne. Gjør det for alt det er verdt!

Ellers så burde du virkelig sette skapet der det skal stå: "Står du her å manipulerer meg til å ......?" Stå bare helt stille og rolig uten si noe mens du venter på hva hun svarer. Går hun i forsvar og gjør seg til offer så får du fortsette "Og nå står du å forsvarer denne adferden din og gjør deg selv til offer! Jeg er veldig skuffet, blir irritert og rett og slett forbanna over å bli behandlet på denne respektløse måten."

[LagunaLaguna]

Hololo skrev (12 minutter siden):

"hu er alene, ser den, men de er i full tid barnehage, hun har slekt som  passer og avlaster, så SÅ gærnt er det vel neppe! Ingen er dessuten under seks år, så det er jo ikke store passinga som trengs"

Beklage, stoppet her jeg, ville du bare skape litt debatt rundt unger igjen nå TS?

 

 

Dette er det aller første innlegget mitt her også - så om det er noen som stadig drar igang diskusjoner som passer den beskrivelsen jeg la inn av hennes barn er nok det helt tilfeldig. 🙂

[AnonymBruker]

Barn på 6 og 8 år går på skolen, ikke i barnehage. 

Anonymkode: 4accd...9fb

[LagunaLaguna]

Fighter83 skrev (1 minutt siden):

Hun har store problemer med å være selvstendig og å ta ansvar virker det som. Hun er avhengig av å få andres hjelp og manipulerer i stor grad for å få det som hun vil. 

Enig med dette med å speile henne. Gjør det for alt det er verdt!

Ellers så burde du virkelig sette skapet der det skal stå: "Står du her å manipulerer meg til å ......?" Stå bare helt stille og rolig uten si noe mens du venter på hva hun svarer. Går hun i forsvar og gjør seg til offer så får du fortsette "Og nå står du å forsvarer denne adferden din og gjør deg selv til offer! Jeg er veldig skuffet, blir irritert og rett og slett forbanna over å bli behandlet på denne respektløse måten."

Det der var fint! 🙂👍🏻 Jeg HAR «brysket» meg opp noe, og sagt noen ting som ligner. Men ikke like bra som det. Det som er så rart med henne er at det virker som hun bare glemmer det. Jeg ser at hun blir sur om jeg er tydelig med henne eller stiller spøsmål - men det virker som hun bare spoler tilbake og sletter det! Og justerer «virkeligheten» tilbake dit hun vil ha den.

 

Meg bekjent har hun ingen andre venner enn meg. Vi kjenner hverandre fra hovedstaden - men ikke godt, godt. Fra før hun fikk barn. Hun tok kontakt med meg for noen år siden - tre kanskje, og først synrs jeg det var bare hyggelig - og dessuten litt av en tillitt og ære!

Etter at det jeg opplever som manipulasjon, «ran» og pussig oppførsel har økt har jeg vurdert om hun kan være syk - i tillegg til å være frekk. Noe psykisk av noe slag. Hun avgir ikke noen narsissistisk vibb, egentlig. Men, meg synrs hun avgir en vibb som tilsier at NOE ikke er helt greit.

Men jeg kommer uansett ikke til bunns i det når hun bare skal, nettopp «Stå der å manipulere meg» Og det midt i trynet også! Jeg skal ta den der! Yess! 🙂🙂 Takk!

[LagunaLaguna]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn på 6 og 8 år går på skolen, ikke i barnehage. 

Anonymkode: 4accd...9fb

Seksåringen er i barnehage. Jeg vet ikke hvorfor det egentlig, men kanskje det kommer av at han er født i desember? Han er litt etter med språk og sånn også, så det kan kanskje være en forklaring?

Det har jeg faktisk aldri spurt henne om. Men barnehagen finnes og alt det der. Jeg har vært med å levere og å hente. 😀😀😉

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare kuttet henne ut. Hun bruker og utnytter deg.

Anonymkode: f98dd...96a