Det er fullstendig umulig å komme innpå boligmarkede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 21.19):

Ikke har vi foreldre som kan hjelpe til, ingen arv, da gjelder det bare og spare og spare - jeg har til nå 350 000, men hva er det i dagens samfunn?

Bare lommerusk.

Prisene øker, samtidig som jeg prøver å spare.

Dette føles bare fullstendig umulig, håpløst.

Anonymkode: 70a87...207

350 000 er en fin sum. Den summen kan du helt sikkert klare å øke. 

Jeg brukte fem-seks år på å spare opp nok egenkapital til å kjøpe bolig. For å få det til jobbet jeg ekstra og sparte alt jeg kunne. Jeg måtte ofre en del, men belønningen var bolig. Jeg spare mens jeg bodde og jobbet i Oslo, men bodde usentralt og derfor noe rimelig. Kjøpte enebolig et godt stykke utenfor Oslo. En to-roms i Oslo ville nok ha kostet mer. Det er ikke umulig å komme inn på boligmarkedet, men man må ofte ofre noe for å få det til. Bytte bosted, spare penger, bo billig mens man sparer. 

Anonymkode: 57ab4...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 23.54):

Fordi det er der jobben er.

Anonymkode: 96ea8...081

Må ikke bo i Oslo for å jobbe der. 

Jeg pendler i ukedagene til Oslo, både med tog og buss. Reiseveien er ca tre timer totalt. Fungerer helt greit. Dette gjelder Østfold og der går togene stort sett. 

Anonymkode: 57ab4...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg blir oppriktig irritert på alle som bare "ikke bo i byen, flytt ut" Ja vel ja, hva med oss som ikke har bil og er avhengige av kollektiv transport. Har dere i det hele tatt fulgt med på nyhetene nå i vinter, det er konstant kaos, konstant avganger som er innstilt, busser som ikke går osv. Jeg har en jobb jeg stortrives i, i en storby (ikke Oslo) - men jeg er faktisk avhengig av å komme meg på jobb. Og når man plutselig er på nåden til kollektivtransport og ikke alltid kan ha hjemmekontor, da er det ikke mye man kan gjøre. Det er ikke rart folk ønsker seg mer sentrale leiligheter uten å bli flådd. 

Jeg akter ikke å si opp en jobb jeg stortrives i, tjener forsåvidt greit for å flytte til en mindre by som ikke kan gi meg det jeg trenger for å trives, har nettverk og leve. 

Det er ingen menneskerett å eie leilighet, men i et land som legger så til de grader opp til at vi skal eie selv så gjør de det fader meg ikke lett. I alle fall ikke for oss enslige som har en vanlig statslønn og ikke bare kan pakke sammen og flytte ut av byen. Hadde leieprisen vært mer tålelig hadde jeg slutta å spare til leilighet for lengst men siden de og bare øker så er det et evig tapsprosjekt uansett

Anonymkode: 53ec4...ded

Du får ta lappen da vet du.

Anonymkode: ebffe...62f

[AnonymBruker]

Når man åpenbart har et stort problem, løser man ikke problemet ved å omgå elefanten i rommet.

Dagens boligmarked er en katastrofe for dem som ikke har kommet seg inn i markedet og sitter på en gyllen gren ved å eie bolig; folk snakker om å spare - da kan man gå tilbake 30 år tilbake; på denne tiden kunne man få en 1-roms sentralt i Oslo til 100.000. Samtidig var også leieprisene lave; for en tusenlapp i måneden kunne en student leie en hybel på Majorstua. Begge deler gjelder folk jeg selv kjente.

Under slike omstendigheter kunne man lett spare, og det var ikke få unge som kjøpte sin første bolig i disse årene.

Løsningen på dagens problem er ikke å bo i et bøtteknott for å unngå å måtte betale 15.000 i leie, heller ikke å bo på gutterommet til man blir 35, eller flytte ut av byen der arbeidsplassen er og ta et tog som aldri er i rute - dette blir som å pisse i buksa for å holde varmen; løsningen er rett og slett en drastisk politisk endring i boligpolitikken, og det samme gjelder innvandring; tempoet i dagens boligbygging holder ikke følge med befolkningsøkningen.

Så flott at noen her kjøpte bolig ved å spare, men rådene man kommer med, løser ikke hovedproblemet - dagens norske boligpolitikk er mislykket og må endres; gjeldsgraden i befolkningen er så høy at dette ikke er bærekraftig i lengden; hele boligmarkedet er bygget på lån og vil kollapse ved økonomisk nedgang og arbeidsledighet.

Dette er elefanten i rommet.

Anonymkode: 32cb4...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis man ikke er villig til å flytte, ta førerkortet eller ta kollektivtrafikk, så blir det jo veldig vanskelig. Men da er det et valg man tar selv. Nå bor vi veldig sentralt, men det er fordi jeg ikke hadde lappen,slik så jeg kunne sykle til jobb (elsykkel). Tok lappen for 2 år siden, så nå skal vi snart flytte litt ut "på landet" for å få noe større og billigere. Vi kjenner heller ingen der vi har tenkt å flytte.

Anonymkode: 63d89...f07

Jeg er villig til å ta lappen, men når det har kommet til spareprioriteringer så har jeg prioritert buffer og egenkapital. Lappen er en luksus jeg i grunn ikke trenger, så det nedprioriteres. Og igjen, du er er "VI", jeg er enslig. Du har et nettverk du flytter med deg, så allerede der har du en støtte jeg ikke har. 

Min trivsel er i nettverket jeg har rundt meg og jobben jeg virkelig stortrives i, det er ikke noe jeg finner lett eller er garantert andresteder. Derfor er det noe jeg ikke er villig til å ofre. 

Jeg kan fint tenke meg å bo i utkanten av byen jeg bor i nå, noe jeg og gjorde i en del år men med tanke på det styret det ble med kollektivtransport gav jeg det opp og flyttet nærmere. 

Det er ikke en menneskerett å eie bolig og jeg forventer ikke en topp moderne leilighet til slikk og ingenting, men dagens boligpolitikk er elendig og det gjøres absolutt ingenting for å faktisk bedre den. Dagens plaster løsning med lavere egenkapital gjør det bare verre for meg å komme meg inn, fordi prisene blir pressa enda mer opp. Jeg har gitt opp, jeg fortsetter å spare men jo eldre jeg blir så tenker jeg at de pengene heller går til pensjonist tilværelsen min, den blir i alle fall knall. 

 

Anonymkode: 53ec4...ded