Det er fullstendig umulig å komme innpå boligmarkede

[Knirke]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trenger ikke lage poll. I landet samlet fikk halvparten av unge boligkjøpere foreldrehjelp i 2023. I Oslo er tallet nær 70 prosent.

Fullt forståelig at man hjelper barna sine, men det gjør situasjonen enda mer vanskelig for de som ikke har foreldre som kan hjelpe.

https://nef.no/nyheter/pressemeldinger/mange-flere-unge-er-avhengig-av-foreldrehjelp-for-a-kjope-bolig-i-oslo/

Anonymkode: 94aa3...7a0

Kan dette ha sammenheng med at det forventes at man kjøper bolig i stadig yngre alder? En singel 20-åring har naturlig nok ikke hatt tid til å spare opp særlig mye egenkapital. Før i tiden ventet man med å kjøpe/bygge hus til man var to og gjerne gift.

Jeg er over 40 og har nettopp kjøpt min første bolig sammen med samboer. Ingen problemer med å få lån. Da jeg var i 20-årene eide jeg ikke nåla i veggen, og inntekten var i beste fall ustabil, i verste fall var den fullstendig fraværende. Hadde jeg spurt foreldre om hjelp til boligkjøp den gangen hadde jeg garantert fått nei.

[Cecilie82]

Sjekk finnes jo div støtteordninger. KLP etc.. førstehjemslån..

[AnonymBruker]

Men hvor ung er du da? Her vi bor bygger kommunen småe hus for å få folk ut i boligmarkedet. Men det er for ungdom da. Jeg vet flere kommuner kommer etter med et slik tilbud. 

Anonymkode: 11039...e98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dessertgenerasjon og dessertgenerasjon; det som også er med på å presse prisene oppover, er strømmen av flyktninger som må ha et sted å bo; uten dette behovet for stadig flere boliger ville situasjonen sett helt annerledes ut.

Og spør man unge om de ønsker en liberal innvandringspolitikk, vil de fleste svare at dette er helt flott.

Boligprisene var av en annen verden i 1990, men da bodde det 4.233.116 innbyggere i Norge. Idag er tallet 5.585.044 uten at arealet for boligbygging i for eksempel Oslo er blitt vesentlig utvidet. Uten denne økningen på 1,3 millioner nye mennesker hadde presset på boliger vært betydelig lavere; når man ikke utvider bygrensene og øker arealet der man kan bygge nye boliger, med mindre man ønsker å bygge i høyden, noe mange er imot, kan man ikke forvente at flere og flere mennesker på magisk vis får plass i en by som arealmessig er omtrent like stor som den var for 50 år siden.

Anonymkode: 32cb4...f8d

Det vedkommende mente var neppe årsakene til høyrere priser, som er knyttet til flere ting.
 

Så lenge samfunnet ikke er statisk vil ulike generasjoner ha ulike utfordringer og ulik grad av utfordringer. For dessert generasjonen har vi fasiten og kan konkludere basert på flere faktorer at det var lettere enn i dag, selv om den subjektive opplevelsen kan likevel oppleves som en krevende etableringsfase, samt at de jobbet hardt og prioriterte hardt. 
 

Problemet i slike tråder er den manglede evnen til å sette seg inn i situasjonen for dagens unge, og utfordringene med å forstå at ikke deres strategi nødvendigvis kan overføres til dagens situasjon. Dette kan lett sees gjennom når man kjenner hvor skoen trykker, eller har evnen til å forstå at man hadde flaks med fødselsår, og de fordelene vi hadde som rakk å kjøpe før det ble så vanskelig som det er i dag. Ikke bare for prisene, men også tilgang til lån, fast inntekt og partner å etablere seg med på ett tidligere tidspunkt i livet. 

Anonymkode: f2fbf...576

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 time siden):

Kan dette ha sammenheng med at det forventes at man kjøper bolig i stadig yngre alder? En singel 20-åring har naturlig nok ikke hatt tid til å spare opp særlig mye egenkapital. Før i tiden ventet man med å kjøpe/bygge hus til man var to og gjerne gift.

Jeg er over 40 og har nettopp kjøpt min første bolig sammen med samboer. Ingen problemer med å få lån. Da jeg var i 20-årene eide jeg ikke nåla i veggen, og inntekten var i beste fall ustabil, i verste fall var den fullstendig fraværende. Hadde jeg spurt foreldre om hjelp til boligkjøp den gangen hadde jeg garantert fått nei.

Det tviler jeg på - jeg og hele min omgangskrets kjøpte første bolig da vi var passert 30 år. Og en god del av oss har fått (og trengt!) foreldrehjelp - som kausjonister, forskudd på arv, eller privatlån. 

Mine foreldre kjøpte rekkehus sammen da de var hhv. 19 og 20 år gamle i 1980, den ene jobbet som vaskehjelp og den andre i butikk. De trengte ingen foreldrehjelp til kjøpet, siden det ikke var noe krav til verken egenkapital eller sikkerhet utover boligens verdi. Min manns foreldre kjøpte en leilighet med 4 soverom da de var i starten av 20-årene, han nyansatt som kundebehandler i en bank, hun husmor (de hadde ikke barn enda, hun bare "tok seg av mann og hjem"). 

Så nei, jeg tror ikke at det er lavere alder på førstegangskjøpere som er den store forskjellen.

Anonymkode: b379e...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker at det bygges mye mer boliger slik at pris presset ikke blir så høyt. 

Egenkapital kravet er helt greit, men problemet er at de rimelige boligene jeg har råd til er det fryktelig mange som vil ha. Så prisen på de rimeligste boligene blir kunstig høy i forhold til den reelle verdien. 

Jeg burde kunne kjøpt meg en rimelig bolig med ok stand, men det eneste jeg har råd til er renoverings prosjekter som koster enda mer enn selve salgsprisen. 

På 70 tallet kunne man bygge nøkterne husbankhus litt lengre ute fra bykjernen. Jeg ønsker meg flere av disse mulighetene. Både i enebolig og leilighet segmentet. 

Da er man sikret en trygg og forutsigbar bosituasjon de neste 20 årene. Før større renoverings utgifter begynner å melde seg. 

Anonymkode: c4bdc...d61

Det er ingen som satser på å bygge nøkterne husbankhus i dag. Tomter koster, det koster å regulere, og ikke minst koster det enormt mye i dag for byggematerialer. For at utbyggere skal tjene noe må de bygge leiligheter der de garantert får solgt med overskudd. 

Anonymkode: 23926...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det vedkommende mente var neppe årsakene til høyrere priser, som er knyttet til flere ting.
 

Så lenge samfunnet ikke er statisk vil ulike generasjoner ha ulike utfordringer og ulik grad av utfordringer. For dessert generasjonen har vi fasiten og kan konkludere basert på flere faktorer at det var lettere enn i dag, selv om den subjektive opplevelsen kan likevel oppleves som en krevende etableringsfase, samt at de jobbet hardt og prioriterte hardt. 
 

Problemet i slike tråder er den manglede evnen til å sette seg inn i situasjonen for dagens unge, og utfordringene med å forstå at ikke deres strategi nødvendigvis kan overføres til dagens situasjon. Dette kan lett sees gjennom når man kjenner hvor skoen trykker, eller har evnen til å forstå at man hadde flaks med fødselsår, og de fordelene vi hadde som rakk å kjøpe før det ble så vanskelig som det er i dag. Ikke bare for prisene, men også tilgang til lån, fast inntekt og partner å etablere seg med på ett tidligere tidspunkt i livet. 

Anonymkode: f2fbf...576

Snakker så og si aldri ned yngre generasjoner, sånn sett er jeg enig med deg.

Men hvor ille er det egentlig å leie til man faktisk har råd til å kjøpe? Man må jo forholde seg realistisk til hva og hvor man har råd til å kjøpe. De fleste jeg kjenner fikk ikke råd til å kjøpe noe i Oslo før de var opp mot 35. Jeg er 35 og leier ennå. Går helt fint det. På den tiden vokser også egenkapitalen min. Sant og si har jrg vært glad for å leie nå når rentene har vært så skyhøye.

Anonymkode: 10288...6f1

[Goodtimes]

Det er jo spådd at boligprisene de to neste årene vil øke med 10%. Da hjelper det vel egentlig ingenting at EK er satt til 10% samt at det helt sikkert vil dukke opp flere folk på visning framover. 

 

[AnonymBruker]

Du har jo kommet godt i gang med sparing 🙂. På landsbygda hadde det vært nok egenkapital til en ok bolig.

Tror de fleste unge nå vet at de må spare fra konfirmasjonsalder. Lørdagsjobb, jobbe i skoleferier osv. Mine barn gjorde det, og kjøpte boliger uten hjelp av foreldre. Viktig at foreldre lærer barna å spare. Ingenting kommer gratis av seg selv.

Et tips er å kjøpe bolig med utleiedel. Er lettere å få lån da, siden man har inntekter på boligen. Mitt barn gjorde det. Nå har han kjøpt en bolig til, som han leier ut i sin helhet. Dette har han klart før han er 30, pga iherdig innsats. Klarer man f.eks å få en godt betalt ekstrajobb mens man studerer, og bor billig i kollektiv, så kan man til og med spare i studietiden.

Lykke til TS, og til alle foreldre der ute: lær barna deres om økonomi.

Anonymkode: f8610...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Snakker så og si aldri ned yngre generasjoner, sånn sett er jeg enig med deg.

Men hvor ille er det egentlig å leie til man faktisk har råd til å kjøpe? Man må jo forholde seg realistisk til hva og hvor man har råd til å kjøpe. De fleste jeg kjenner fikk ikke råd til å kjøpe noe i Oslo før de var opp mot 35. Jeg er 35 og leier ennå. Går helt fint det. På den tiden vokser også egenkapitalen min. Sant og si har jrg vært glad for å leie nå når rentene har vært så skyhøye.

Anonymkode: 10288...6f1

Det som er ille er vel hvor stor del av den disponible inntekten leien spiser opp samtidig som boligprisene stiger mer enn hva egenkapitalen vokser. At det kan oppleves som man ikke kommer nærmere å kunne kjøpe men lengre bort. Særlig i år med de meldte prognosene for boligprisoppgang. 
 

Jeg tror ikke noen mener at det er ille å leie om man trygt kunne forvente at det var ett 3-10 års prosjekt med målet i enden. 
 

Også enig meg deg i at låneutgiftene fort er enda høyere enn leieutgiftene, særlig om man legger til utgiftene som leier slipper. Leien har steget fryktelig mye de siste årene også, som leier er man heldig om man inngikk kontrakt før dette. 

Anonymkode: f2fbf...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det tviler jeg på - jeg og hele min omgangskrets kjøpte første bolig da vi var passert 30 år. Og en god del av oss har fått (og trengt!) foreldrehjelp - som kausjonister, forskudd på arv, eller privatlån. 

Mine foreldre kjøpte rekkehus sammen da de var hhv. 19 og 20 år gamle i 1980, den ene jobbet som vaskehjelp og den andre i butikk. De trengte ingen foreldrehjelp til kjøpet, siden det ikke var noe krav til verken egenkapital eller sikkerhet utover boligens verdi. Min manns foreldre kjøpte en leilighet med 4 soverom da de var i starten av 20-årene, han nyansatt som kundebehandler i en bank, hun husmor (de hadde ikke barn enda, hun bare "tok seg av mann og hjem"). 

Så nei, jeg tror ikke at det er lavere alder på førstegangskjøpere som er den store forskjellen.

Anonymkode: b379e...f6f

Det er vanskelig å sammenligne generasjoner.

Boliger utgjør en langt større andel av kostnadene nå enn før. Men det har også blitt muliggjort ved at det er langt mer effektivt (billig) å lage mat og tv-er. Når jeg vokste opp så spiste vi kjøttpålegg bare i helger og (sur) appelsinjuice til fest. Sopp var hermetikk og eple og appelsin var de mest eksotiske fruktene.

Nær sagt alle Nordmenn i dag har matvaner som går ringer rundt 70- og 80-tallet. Vi har fersk juice, avocado fra Mexico, rødvin som ikke smaker kattepiss, kjøtt på ukedager… Det eneste som har gått nedover er selvlaget syltetøy/slakt/fiske (fordi færre gidder) og mat som krever lang tilberedning (fordi mor jobber).

Men siden mat har blitt så billig så er det heller ikke all verden å spare på å gå tilbake til pulver og hermetikk fra 70-tallet. Sett med bestemors øyne så er matvanene mine dekadente, men seilaks er ikke noe billigere alternativ til røkt laks lengre. Jeg kunne kjøpe en liten dårlig tv, men 65» med flott bildekvalitet er ikke spesielt dyrt.

Den ene, store utgiften for folk i etableringsfasen er bolig siden de må knive med andre kjøpere om den samme flekken, og alle vil bo i eller nært by. Derfor bør man spare som ung (velg fond heller enn bank), og kjøpe seg inn tidlig i et lite trangt dårlig og usentralt husvære.

Anonymkode: b4e2f...200

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte bolig som nesten 31 åring og har da singel. Da hadde jeg fylt opp bsu gjennom studietiden og de første årene i arbeidslivet.

Kjøpte en liten leilighet i Drammen det var det jeg hadde råd til. Tror mange klarer å få seg en liten leilighet om de ser litt bredere til Follo, Romerike osv. Og om man er et par så klarer de fleste å gå kjøpt seg en bolig. Nesodden er et fint sted og der prisene er lavere.

Anonymkode: f4c1b...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg kjøpte bolig som nesten 31 åring og har da singel. Da hadde jeg fylt opp bsu gjennom studietiden og de første årene i arbeidslivet.

Kjøpte en liten leilighet i Drammen det var det jeg hadde råd til. Tror mange klarer å få seg en liten leilighet om de ser litt bredere til Follo, Romerike osv. Og om man er et par så klarer de fleste å gå kjøpt seg en bolig. Nesodden er et fint sted og der prisene er lavere.

Anonymkode: f4c1b...d0f

Jeg kjøpte hus i Bergen når jeg var 25 år alene, da hadde jeg fylt opp bsu og jobbet hardt ved siden av studiene. Ikke hadde jeg ny smart telefon før etter boligkjøp heller. Til tross for høyere og sikrere  lønn i dag ville jeg ikke kunne gjenta kunststykket i dag som enslig. 
 

Derfor tror jeg ikke at mange får til det samme om de bare er litt mer løsningsorienterte og begrenser hvor mange iPhoner eller TV-er de kjøper. 

Anonymkode: f2fbf...576

[Beloved]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Snakker så og si aldri ned yngre generasjoner, sånn sett er jeg enig med deg.

Men hvor ille er det egentlig å leie til man faktisk har råd til å kjøpe? Man må jo forholde seg realistisk til hva og hvor man har råd til å kjøpe. De fleste jeg kjenner fikk ikke råd til å kjøpe noe i Oslo før de var opp mot 35. Jeg er 35 og leier ennå. Går helt fint det. På den tiden vokser også egenkapitalen min. Sant og si har jrg vært glad for å leie nå når rentene har vært så skyhøye.

Anonymkode: 10288...6f1

Men så fort man får barn faller lånebeløpet du får tilbud om drastisk, og både Norge A/S og folk flest ønsker å få barn FØR fylte 35 år. Så jeg ville ikke si det er "bra nok" at man endelig har råd til en av de billigste leilighetene i Oslo når man er 35 år - da burde man egentlig ha et par unger alt, og helst et soverom til hver. Som igjen tilsier at "alle" par på 25-30 år med fulltidsjobber burde ha råd til å kjøpe en 3-roms et eller annet sted i Oslo, dersom man ønsker en sunn befolkningsutvikling. Det er der kostnadsnivået burde ligge, i mine øyne.

[AnonymBruker]

350 000 kroner i egenkapital er ganske bra! Alt er relativt. På 1800-tallet flyttet nordmenn til Amerika. I dag er det et for stort offer å ikke bo nært hovedstaden.

Jeg er oppvokst i en av de nord-norske byene, men har i flere år bodd i utkanten av Trondheim og på østlandsområdet. Min ektefelle er fra en av Oslos nabokommuner. Når familie og venner spør om vi kommer til å bosette oss på østlandet en gang, svarer jeg at det ikke er noe poeng å bo nært kaffebarene, Opraen, lufthavnen på Gardermoen og mange flotte butikker, når så mye penger går til å bo at du strengt tatt ikke har råd til å benytte deg av fasilitetene flere ganger i uka. Jeg ser ikke poenget med det.

Derfor flyttet vi nordover. Nå er det arbeidsplasser for de som ønsker, det er bare å se på Finn. Har du mulighet til å flytte på deg, så er det jobb for bortimot alle. Har man tatt en spesifikk utdanning det er mindre etterspørsel etter, så kan det likevel være gode muligheter for å tjene godt på å bytte yrke, og de potensielt lave bokostnadene gjør at du kommer godt ut av det likevel.

God kaffe i pappkopp og ville konserter får du overalt, til og med i bittelille Henningsvær. De store sangstjernene reiser rundt og besøker byer som Mo, Bodø, Svolvær, Narvik og Harstad. Teaterforestillinger likeså.

Nå begynner det å bli mange direkte flyruter ut i Europa fra Tromsø, Narvik (Evenes) og Bodø. Vi snakker da om ruter som opereres av alle de store europeiske nettverksselskapene. Derfor er man ikke lenger like avhengig av Gardermoen og Europa kommer betydelig nærmere Nord-Norge.

På utdanningsfronten er også tilbudet godt og man kan også ta et første steg gjennom fullgode nettstudier.

Med 350 000 kroner er du ikke så langt unna å kjøpe en hel, grei bolig med en liten garasje på et lite tettsted, kontant. Førerkort og bil må du regne med. Det finnes flere boliger til salgs for under en million og da får du et lavt grunnlag for eiendomsskatt. Du finner typisk boliger mellom 800 000 og 1,6 mill. I mange tilfeller mindre enn en tiendedel av hva boligene koster nær storbyene. Vi solgte den overprisede boligen vi eide, byttet boligmarked og kjøpe oss "ned" til en bolig som kostet bare litt over millionen. Gjeldsfri og trenger ikke å lese alle artiklene om boligmarkedet, siden vi bare eier for å bo 🙂

Blir strømprisene urimelig høye, kan vi ordne oss med ved fra skogen, det er godt med selvfisket steinbit og kveite og som jeger er det rimelig elgkjøtt i fryseboksen. Derfor bør det være spesielt interessant for lavinntektsfamilier og uføretrygdede, siden det for denne gruppen vil være som å få tatt av seg en steintung ryggsekk.

Anonymkode: 218dc...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

 

Men ellers er jeg enig i at det er for vanskelig. Det er vanskelig for oss uten foreldre med penger. Man skattelegger jobb mer enn formue og arv, og da blir det utrolig vanskelig å bygge seg opp om man ikke er født inn i rikdom eller venter arv. 

Anonymkode: 91306...1a4

Stort sett er jo formue/arv inntektsbeskattet (minst) en gang. 

Da kan en jo dra tilsvarende mot skattefri gevinst på bolig  - hva er rimeligheten i at gevinst ikke skal beskattes - når arbeidsinntekt og gevinst ved salg aksjer - beskattes? 

I tillegg ville sannsynligvis tak på rentefradrag i forhold til skatt, også ha en dempende virkning på boligprisene. 

Videre er det forskjell på hvilken utdanningsvei en har valgt; de som velger yrkesfag + lærling + fagbrev, får jo normalt lønnsinntekt fra året de fyller 18. Riktignok "bare" ei årslønn på de første to årene, men de klarer vanligvis å starte mot boligsparing relativt tidlig.  Den som velger å studere til master (og kanskje to), med  hvileår  etc - har passert 25 år - og er kanskje nærmere 30 år før de er "etablert med fast jobb".  Det som har vært lønnet arbeid under studietiden, går stort sett med til å dekke forbruk i studietiden - som ikke studielån/stipend dekker opp.  

 

 

Anonymkode: fb2b7...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvor gammel er du og hvilke grep har du tatt for å spare mest mulig? Det er ikke helt umulig, men det krever nok enten å leve veldig sparsomt og evt jobbe ekstra et par år. Det var helt vanlig da jeg kjøpte min første leilighet for 10 år siden. Men prisene er nok dyrere nå. 

Anonymkode: d5615...45a

Det er helt umulig å spare seg inn på boligmarkedet. Har du høy nok lønn til å spare mer enn prisstigningen, har du også høy nok lønn til å få et lån som får deg inn nå.

Anonymkode: 96ea8...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men det er jo nettopp dette de som klager på at de ikke kommer inn på boligmarkedet, vil. De har ikke nok egenkapital, men ønsker likevel å få lån til et 3-etasjes rekkehus i Oslo. Da vil jo flere komme seg inn på markedet, som vil øke etterspørselen. Hva trodde folk egentlig? 

Det går fint an å kjøpe noe billigere, man må bare nedskalere litt.

Anonymkode: 63d89...f07

Nei, de ønsker å kjøpe seg 30 kvadratmeter på Lambertseter. Selv dét er utenfor rekkevidden til folk med lav til normal lønn nå.

Anonymkode: 96ea8...081

[Knirke]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er helt umulig å spare seg inn på boligmarkedet. Har du høy nok lønn til å spare mer enn prisstigningen, har du også høy nok lønn til å få et lån som får deg inn nå.

Anonymkode: 96ea8...081

Du glemmer et ord her: Oslo. Alle andre steder kan man spare opp egenkapital på et par år, på en gjennomsnittlig lønn. Det fordrer jo selvsagt at man bor billig mens man sparer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, de ønsker å kjøpe seg 30 kvadratmeter på Lambertseter. Selv dét er utenfor rekkevidden til folk med lav til normal lønn nå.

Anonymkode: 96ea8...081

Alle kan ikke bo i Oslo. Unge mennesker som skal etablere seg må innse at det går an å bo andre steder enn i hovedstaden.

Anonymkode: f4c1b...d0f