Det er fullstendig umulig å komme innpå boligmarkede

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte noe smått og "vokste opp med boligen".

Jobbet som lærer, alene, uten hjelp fra foreldre.

Kjøpte en nyere leilighet på 40 kvm på Jessheim.

Solgte 3 år senere og satt plutselig med hele 700.000 i EK.

Kjøpte så en nybygd treroms på 65 kvm i Drammen. Solgte igjen 5 å senere og tjente 1.000.000 kun på salget/prisendring på markedet. Dvs. hadde nå 1.700.000 kr pluss alt som ble nedbetalt på disse 8 årene, plus sparing.

 

Giftet meg, kjøpte et nyere hus på 200 kvm, nå med to inntekter. Ferdig nedbetalt på 12 år (i fremtiden).

 

Tips:

Ikke kjøp sentralt.

Kjøp og selg, kjøp større.

Anonymkode: 78a1b...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

350k er absolutt ikke bare lommerusk, og nå reduseres også kravet til egenkapital. Hvor gammel er du, og hvor lenge har du jobbet? Jeg synes mange har urealistiske forventninger til hvor tidlig de kan kjøpe bolig. Jeg kjøpte bolig da jeg var 30, samboeren min var 32. Jeg hadde ikke klart å kjøpe bolig uten ham. Da hadde vi begge jobbet i 5-7 år. Ingen av oss fikk hjelp. 

Anonymkode: 366b3...fbf

Samme her. Vi kjøpte bolig da vi var 33 år gamle. Jeg prioriterte å spare i mange år. Bodde billig, ingen bil, kjøpte min første bil da jeg var 34 år, faktisk! Handlet mye brukt osv. Nå bor vi rett utenfor oslo og kjøpte bolig for 5 mill. Men det er fint mulig å få tak i noe billigere her også, spesielt litt lenger ut på landet. 

Kjenner såååå mange som har brukt masse tid og penger på ferie, klær,, sminke, bil, dyre leiligheter osv. Da er det ikke rart man ikke klarer å spare. 

Anonymkode: 63d89...f07

[AnonymBruker]

Hvilket område skal du kjøpe i og hva er lønnen din?

Anonymkode: 932bd...ec8

[AnonymBruker]

Alle her sier at det ikke er noen menneskerettighet å eie, og nå heller leie, eller å bo bygda uten skoler heller.... Hurra for nwo.

 

Anonymkode: 09168...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Blitt litt lettere nå som man bare trenger 10% egenkapital, men fortsatt utrolig vanskelig ja. Spesielt om man skal kjøpe i storbyene ( som man ofte må fordi det er der jobbene er). Man kan få mye for pengene om man flytter til de mindre byene da. Her i byen er det billigere å kjøpe hus enn å kjøpe leilighet f.eks.  Du får finne deg noen du kan dele lånet med så blir ting fort litt lettere 😉

Anonymkode: e392d...63c

Nei.

Det kommer ikke til å bli lettere når det dukker opp tre ganger så mange på visning, og boligen går en million over takst. Så idéen om å senke egenkapitalen kommer bare til å føre til mer etterspørsel, høyere priser og større lån for de som kjøper.

https://www.nrk.no/norge/lavere-krav-for-egenkapital-kan-gjore-det-vanskeligere-pa-boligmarkedet-1.17193175

Men med dagens regjering kan man vel ikke forvente seg noe annet, og Høyre har foreslått å fjerne egenkapitalkravet helt; dette er oppskriften på en økonomisk tragedie for dem som blir nedsyltet i lån, og prisene blir presset opp.

Anonymkode: 32cb4...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei.

Det kommer ikke til å bli lettere når det dukker opp tre ganger så mange på visning, og boligen går en million over takst. Så idéen om å senke egenkapitalen kommer bare til å føre til mer etterspørsel, høyere priser og større lån for de som kjøper.

https://www.nrk.no/norge/lavere-krav-for-egenkapital-kan-gjore-det-vanskeligere-pa-boligmarkedet-1.17193175

Men med dagens regjering kan man vel ikke forvente seg noe annet, og Høyre har foreslått å fjerne egenkapitalkravet helt; dette er oppskriften på en økonomisk tragedie for dem som blir nedsyltet i lån, og prisene blir presset opp.

Anonymkode: 32cb4...f8d

Men det er jo nettopp dette de som klager på at de ikke kommer inn på boligmarkedet, vil. De har ikke nok egenkapital, men ønsker likevel å få lån til et 3-etasjes rekkehus i Oslo. Da vil jo flere komme seg inn på markedet, som vil øke etterspørselen. Hva trodde folk egentlig? 

Det går fint an å kjøpe noe billigere, man må bare nedskalere litt.

Anonymkode: 63d89...f07

[AnonymBruker]

Det er klart det er mulig. Jeg hadde ekstra-jobb i tillegg til min 100% jobb i flere år for å putte penger i fond til bolig, hadde heller ingen hjelp fra foreldre eller liknende.

Anonymkode: 9f010...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er jo nettopp dette de som klager på at de ikke kommer inn på boligmarkedet, vil. De har ikke nok egenkapital, men ønsker likevel å få lån til et 3-etasjes rekkehus i Oslo. Da vil jo flere komme seg inn på markedet, som vil øke etterspørselen. Hva trodde folk egentlig? 

Det går fint an å kjøpe noe billigere, man må bare nedskalere litt.

Anonymkode: 63d89...f07

Det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker at det bygges mye mer boliger slik at pris presset ikke blir så høyt. 

Egenkapital kravet er helt greit, men problemet er at de rimelige boligene jeg har råd til er det fryktelig mange som vil ha. Så prisen på de rimeligste boligene blir kunstig høy i forhold til den reelle verdien. 

Jeg burde kunne kjøpt meg en rimelig bolig med ok stand, men det eneste jeg har råd til er renoverings prosjekter som koster enda mer enn selve salgsprisen. 

På 70 tallet kunne man bygge nøkterne husbankhus litt lengre ute fra bykjernen. Jeg ønsker meg flere av disse mulighetene. Både i enebolig og leilighet segmentet. 

Da er man sikret en trygg og forutsigbar bosituasjon de neste 20 årene. Før større renoverings utgifter begynner å melde seg. 

Anonymkode: c4bdc...d61

[AnonymBruker]

Knirke skrev (8 timer siden):

Hvor gammel er du? Har du fast jobb? Partner? Barn? Hva tjener du? Hvor i landet har du tenkt å kjøpe?

Det første du må gjøre er i alle tilfeller: Ta deg sammen og slutt å sutre.

Det er null problem å komme seg inn påboligmarkedet for friske folk i full jobb som har et minimum av tålmodighet og økonomisk sans. Det er også mulig for uføre og lavtlønnede å kjøpe bolig, det er det hundrevis av eksempler på her på forumet.

Huff, nok en bruker som burde vært bannlyst fra dette forumet.

Hvis du ikke skal komme med noen ideer som kan hjelpe vedkommende og bare spyr ifra deg dritt hvorfor gidder du å skrive da? Vennligst spar oss andre brukere her inne for dine negative og ubrukelige kommentarer.

Anonymkode: 07dce...79c

[AnonymBruker]

Du kan kjøpe noe "billig" utenfor byene men der legges skolene ned og du kommer til å bruke masse tid og penger på transport.

Anonymkode: 09168...876

[Energi-jenta]

Skjønner godt frustrasjonen din! Dessertgenerasjonen hadde det mye lettere og mange av dem har dessverre problemer med å innse at boligprisene har løpt løpsk ifra lønnsutviklingen de siste 30 årene. Håper du klarer å se bort ifra de kommentarene som bare ber deg ta deg sammen, da de virkelig har mistet kontakten med virkeligheten av boligprisutviklingen de siste årene.

Jeg kom meg selv inn på boligmarkedet for ti år siden og det var tøffe tider da. Men det jo verre nå, huff. Vi fikk null hjelp av foreldre. Jeg kjøpte sammen med mannen og det gjorde at vi kunne gå for noe litt større. Vi hadde begge akkurat fått fast inntekt og hadde kun 8 % egenkapital. Jeg hadde mange møter med forskjellige banker for å overbevise dem om å gi oss så mye lån til tross for lite egenkapital.

Mitt tips til deg: Det er helt innafor å være fortvilet over dagens situasjon for førstegangsskjøpere. Det er utrolig tøft for dere, det er det ingen tvil om! Hadde jeg vært i din situasjon så ville jeg vurdert å flyttet litt ut fra byen i første omgang. Bare for å komme inn på boligmarkedet. Jeg ville prøvd å kjøpe en leilighet med et ekstra soverom som jeg kunne leid ut fast. Hvis du får leid ut et soverom fast så tar banken leieinntektene her x 11 mnd med i beregningen av maks lån.

Basert på min erfaring som 16-åring som flyttet ut alene med ei venninne så ville jeg nok ikke kjøpt med ei venninne. Vi var bestevenner når vi flyttet sammen i utleie-leiligheten og ble uvenner etter et halvt år. Vi klarte ikke å bo i lag. Men selvfølgelig så hører jeg om andre som kjøper sammen med venninner og jeg tror det går bra for de aller fleste. Det hadde dog ikke vært mitt førstevalg.

Endret mandag kl 08:51 av Energi-jenta

[Cecilie82]

Sjekk ut  OBOS Deleeie. Tenker det er en mulighet for mange. 
 

Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. For resten av boligen betaler du et beløp tilsvarende markedsleie for OBOS´ andel av boligen. Du må kjøpe minst 50 prosent av boligen, utenom det kan du selv velge hvor stor eierandel du ønsker å kjøpe. Og senere, hvis det passer for både deg og lommeboka, kan du øke din eierandel – inntil du eier hele boligen selv

Endret mandag kl 10:05 av Cecilie82

[AnonymBruker]

Det er da ikke så vanskelig. Hvis man absolutt skal bo i Oslo, så, ja, da er det det.

Anonymkode: 10288...6f1

[AnonymBruker]

Knirke skrev (9 timer siden):

FYI: Man får ikke boliglån på grunnlag av at man venter på arv 🙄

Hvis du lager en poll her på forumet (eller et annet sted), så tror jeg de aller færreste har fått hjelp av foreldre til å kjøpe bolig. Det er bare en hendig unnskyldning folk bruker for at de ikke evner å spare til egenkapital selv.

Jeg har foreldre med god råd, men det hadde ikke falt meg inn i halvsøvne å be dem om hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Arven som tilfaller meg får jeg statistisk sett når jeg er i 50-åra, så den har jeg følgelig null nytte av i dag.

Dette finnes det statistikk på. Over halvparten av unge får foreldrehjelp når de skal kjøpe første bolig, og over to tredjedeler av førstegangskjøpere i Oslo får foreldrehjelp. Så du kan bare parkere tanken om at de færreste får hjelp til å kjøpe bolig. Høres ut som om du kjøpte bolig for mange år siden, og ikke har forståelse for at markedet er vanskeligere nå.

Anonymkode: aa79c...c40

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte huset mitt for egenkapital under 350 000. Det var for 2,5 år siden... ja, det er landlig. Det er på østlandet. Men om du skal bo i Oslo, så blir det jo vanskelig selvfølgelig.

Anonymkode: a2b9e...2de

[Knirke]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette finnes det statistikk på. Over halvparten av unge får foreldrehjelp når de skal kjøpe første bolig, og over to tredjedeler av førstegangskjøpere i Oslo får foreldrehjelp. Så du kan bare parkere tanken om at de færreste får hjelp til å kjøpe bolig. Høres ut som om du kjøpte bolig for mange år siden, og ikke har forståelse for at markedet er vanskeligere nå.

Anonymkode: aa79c...c40

Jeg kjenner ikke til Oslo, mulig det er annerledes der... Synes det er en merkelig trend at alle vil bo på samme sted. Har bodd i Oslo Sentrum selv, og det var helt ok, men ville aldri bodd der permanent.

Jeg har ikke kjøpt for mange år siden, nei. har kjøpt nå nylig, faktisk. Kan ikke si prisene har økt noe særlig i området her, og mange sliter med å få solgt. Dette er sentralt på Østlandet. Min bestemor bor på bygda og eneboligen hennes med garasje, stor tomt og alle fasiliteter gikk for skarve 500.000.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette finnes det statistikk på. Over halvparten av unge får foreldrehjelp når de skal kjøpe første bolig, og over to tredjedeler av førstegangskjøpere i Oslo får foreldrehjelp. Så du kan bare parkere tanken om at de færreste får hjelp til å kjøpe bolig. Høres ut som om du kjøpte bolig for mange år siden, og ikke har forståelse for at markedet er vanskeligere nå.

Anonymkode: aa79c...c40

Over halvparten av de som KJØPER, ja. Men så er det alle de som ikke får kjøpt uten hjelp. De er ikke del i denne statistikken. Så det er langt under halvparten som ØNSKER å kjøpe bolig som får hjelp. Nettopp derfor de ikke får kjøpt. 

Anonymkode: 7d1e6...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ikke har vi foreldre som kan hjelpe til, ingen arv, da gjelder det bare og spare og spare - jeg har til nå 350 000, men hva er det i dagens samfunn?

Bare lommerusk.

Prisene øker, samtidig som jeg prøver å spare.

Dette føles bare fullstendig umulig, håpløst.

Anonymkode: 70a87...207

Hvor skal du (dere?) kjøpe da. Kjøper du sammen med noen, har ikke de også EK, eller henviser "vi" til dere som ikke klarer å komme dere inn på boligmarkedet?  I en 4 mil radius rundt Oslo ligger det 50 leiligheter/hybler med en totalpris på 2 mill. og under. Det er fortsatt mye penger, selvfølgelig, men det er ikke umulig.

Anonymkode: 05389...d08

[AnonymBruker]

Energi-jenta skrev (1 time siden):

Skjønner godt frustrasjonen din! Dessertgenerasjonen hadde det mye lettere og mange av dem har dessverre problemer med å innse at boligprisene har løpt løpsk ifra lønnsutviklingen de siste 30 årene. Håper du klarer å se bort ifra de kommentarene som bare ber deg ta deg sammen, da de virkelig har mistet kontakten med virkeligheten av boligprisutviklingen de siste årene.

Jeg kom meg selv inn på boligmarkedet for ti år siden og det var tøffe tider da. Men det jo verre nå, huff. Vi fikk null hjelp av foreldre. Jeg kjøpte sammen med mannen og det gjorde at vi kunne gå for noe litt større. Vi hadde begge akkurat fått fast inntekt og hadde kun 8 % egenkapital. Jeg hadde mange møter med forskjellige banker for å overbevise dem om å gi oss så mye lån til tross for lite egenkapital.

Mitt tips til deg: Det er helt innafor å være fortvilet over dagens situasjon for førstegangsskjøpere. Det er utrolig tøft for dere, det er det ingen tvil om! Hadde jeg vært i din situasjon så ville jeg vurdert å flyttet litt ut fra byen i første omgang. Bare for å komme inn på boligmarkedet. Jeg ville prøvd å kjøpe en leilighet med et ekstra soverom som jeg kunne leid ut fast. Hvis du får leid ut et soverom fast så tar banken leieinntektene her x 11 mnd med i beregningen av maks lån.

Basert på min erfaring som 16-åring som flyttet ut alene med ei venninne så ville jeg nok ikke kjøpt med ei venninne. Vi var bestevenner når vi flyttet sammen i utleie-leiligheten og ble uvenner etter et halvt år. Vi klarte ikke å bo i lag. Men selvfølgelig så hører jeg om andre som kjøper sammen med venninner og jeg tror det går bra for de aller fleste. Det hadde dog ikke vært mitt førstevalg.

Dessertgenerasjon og dessertgenerasjon; det som også er med på å presse prisene oppover, er strømmen av flyktninger som må ha et sted å bo; uten dette behovet for stadig flere boliger ville situasjonen sett helt annerledes ut.

Og spør man unge om de ønsker en liberal innvandringspolitikk, vil de fleste svare at dette er helt flott.

Boligprisene var av en annen verden i 1990, men da bodde det 4.233.116 innbyggere i Norge. Idag er tallet 5.585.044 uten at arealet for boligbygging i for eksempel Oslo er blitt vesentlig utvidet. Uten denne økningen på 1,3 millioner nye mennesker hadde presset på boliger vært betydelig lavere; når man ikke utvider bygrensene og øker arealet der man kan bygge nye boliger, med mindre man ønsker å bygge i høyden, noe mange er imot, kan man ikke forvente at flere og flere mennesker på magisk vis får plass i en by som arealmessig er omtrent like stor som den var for 50 år siden.

Anonymkode: 32cb4...f8d

[AnonymBruker]

Innstilling har jo mye å si. Mange får kjøpt bolig helt uten hjelp, uten å ha klager og sutret i forkant. I stedet har de gitt avkall på mange ønsker og behov, jobbet flere jobber dag og natt kanskje i flere år, gått i hyppige lønnsforhandlinger for å aktivt drive inntekten sin oppover (når hadde du sist en lønnssamtale med sjefen?) osv osv. At det ikke kommer av seg selv betyr ikke at det er umulig. At det krever litt, ja, iaf i nærheten av storbyene. Men hva hjelper det å skrive på kg eller ønske at politikken var annerledes? Kommer du nærmere målet? Eller bør tiden og energien heller brukes på en ekstrajobb for ekstra inntekt og sparemuligheter? 

Det er mye penger mellom norske hender, at boligprisene skal ned er nok tvilsomt. Det er nok bare to valg sånn jeg ser det, og det er å gjøre det som kreves for å henge på, selv om det ikke er det morsomste i verden, eller gi avkall på drømmen om å eie egen bolig og heller bare klage over at det er dumt og at det er regjeringens skyld. Jeg syntes ikke det var lett da vi kjøpte bolig helt uten en krone fra andre, selv om det er 15 år siden. Vi måtte også starte boligkarrierern godt utenfor byen der vi jobbet. I tre år hadde jeg 4t pendling fire dager i uka. 2t til jobb, 2 timer hjem. Men komboen av boligprisene utenfor byen, og lønn i byen, gjorde at leiligheten var betalt ned på de fire årene før vi solgte den. Kjøpte for 950.000, solgte nedbetalt leilighet for 1.675.000. I de fire årene var jeg svært aktiv fot fagforeningen på jobben, i tillegg til å levere godt, ha fokus på å få synlige oppgaver osv. Så slik fikk jeg også forhandlet opp lønnen godt i samme periode. Helt bevisst, og ikke på slump eller flaks. Og da kunne vi kjøpe bolig hvor vi ville nesten, etter de årene med egeninnsats for å komme dit. Allikevel orket vi ikke boligprisene i Oslo, så vi kjøpte enebolig 30 min pendleravstand. I forhold til to timer var jo det en ny verden  Og, siden da har økonomien fortsatt å bedre seg, både lønna, og lavere og lavete lån, fordi vi ikke kjørte maks lån på bolig nr to. Så nå er vi på god vei til å bli nettopp de som kommer til å hjelpe barna inn på boligmarkedet… hvis der trengs. Til irritasjon for mange, men vi har lagt ned vår innsats for å komme dit vi er. 

og helt ærlig, de som kan hjelpe barna med bolig, de har jo også jobbet for å få det til! Ikke alle…men om de fikk via arv, så var det noen før det som var arbeidssomme, smarte og evt heldige i tillegg, som gjorde at det ble slik. En ting jeg nå vet er at slikt ikke skjer av seg selv… men at alle kan…hvis de vil. Vel, nesten. Man er prisgitt at helsa holder til å stå i jobb. Men klarer man det, står resten på viljen egentlig.

Anonymkode: efc31...e9e