Trenger hjelp med ekteskap og barn

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg håper noen har noen erfaringer og råd til meg, da jeg har ingen jeg kan snakke med om dette.

Jeg og min mann har vært sammen i over 15 år, og har to flotte barn sammen i barneskolealder. Forholdet har skrantet en stund uten at det er noen annen åpenbar grunn til at vi er travle småbarnsforeldre med lite tid og overskudd til hverandre. Vi har det siste året forsøkt å pleie forholdet, dvs. ved mer barnevakt mtp. dating og flere kjæresteturer bort fra hverdagens kjas og mas. Han forguder meg og hans kjærlighetsspråk er fysisk kontakt, og jeg klarer ikke intimitet fra han. Jeg innser at mine følelser for han er kun vennskapelige. Mannen er helt perfekt og en fantastisk far - jeg klarer bare ikke være intim og se på han med et romantisk blikk. Vi har stadig hyppigere diskusjoner og dårlig stemning (ikke foran barna selvfølgelig). Vi har gått i parterapi det siste året uten at jeg føler det er noe mer som skjer enn at jeg får grine i et par timer... Hadde vi ikke hatt barn hadde det nok vært slutt for lengst. 

Jeg vil så gjerne at han skal ha en kjæreste som forguder han og behandler han slik han fortjener å bli behandlet, noe jeg ikke kan. Men både jeg og han setter barna høyest av alt, og jeg klarer ikke gå fra han for jeg vil ikke skade barna våre. De to er den eneste grunnen til at jeg blir. 

Noen som har vært i en lignende situasjon som har råd og komme med? 

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

Er du åpen med han om at du har null interesse av nærhet med han ? Eller bare avviser du han. 

 

Anonymkode: f1294...3df

[AnonymBruker]

Terapi virker bare om du er helt ærlig - og siden du ikke ser på han som en potensiell partner emosjonelt og seksuelt sett, våger jeg tro du ikke er helt ærlig for om du var det ville han neppe "forgudet deg" 

Anonymkode: 48ed1...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du åpen med han om at du har null interesse av nærhet med han ? Eller bare avviser du han. 

 

Anonymkode: f1294...3df

Ja, har vært helt ærlig og åpen om dette hele veien. Vi snakker veldig bra om dette, men han føler seg jo naturligvis avvist. 

 

TS

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Terapi virker bare om du er helt ærlig - og siden du ikke ser på han som en potensiell partner emosjonelt og seksuelt sett, våger jeg tro du ikke er helt ærlig for om du var det ville han neppe "forgudet deg" 

Anonymkode: 48ed1...faf

Jeg har vært ærlig og åpen om dette med han hele vegen. Har også vært ærlig på at hadde vi ikke hatt barna hadde jeg gått, og at jeg er villig til å jobbe for oss for å ikke bryte opp familien. 

Til tross for dette overøser han meg med komplimenter og forsøker å få kroppskontakt hele tiden, selv om jeg ofte må avvise fordi jeg ikke klarer. 

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

Men hva slags mann ønsker du da? 
En ting er sikkert og det er at singelmarkedet er ikke enkelt i desse tider. 
 

Anonymkode: 02ef7...cc7

[AnonymBruker]

Hva var det med ham som gjorde at du falt for ham?

Og hva har endret seg med deg, siden du fremdeles sier at han er både perfekt og fantastisk, og du likevel tror du har mistet følelser for ham?

Er du deprimert? Går du på p-piller? Hvordan er stoffskiftet ditt? Hvordan er helsen ellers?

Anonymkode: 9a54a...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men hva slags mann ønsker du da? 
En ting er sikkert og det er at singelmarkedet er ikke enkelt i desse tider. 
 

Anonymkode: 02ef7...cc7

Jeg ønsker aller mest at min mann skal få noe bedre, fordi han fortjener bedre. Han fortjener noen som kan gi han det han trenger. Det dreper meg at jeg ikke får det til.
I andre rekke ønsker jeg meg selvsagt et kjæresteforhold jeg også. 
 

TS

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva var det med ham som gjorde at du falt for ham?

Og hva har endret seg med deg, siden du fremdeles sier at han er både perfekt og fantastisk, og du likevel tror du har mistet følelser for ham?

Er du deprimert? Går du på p-piller? Hvordan er stoffskiftet ditt? Hvordan er helsen ellers?

Anonymkode: 9a54a...8d3

Jeg var svært ung da vi ble et par, her snakker vi altså tidlig tenårene. Så det husker jeg faktisk ikke.

Han er perfekt på den måten at han er en mann som jeg vet mange ønsker seg. Han bidrar mye i hjemmet, strekker seg langt for å møte både mine og barnas behov, setter seg selv sist i mange tilfeller (ikke alltid en positiv ting, men).

Jeg vet ikke om jeg har endret meg, men jeg har nok mye større drømmer for hva jeg ønsker ut av livet enn det han har. Jeg har økonomiske ambisjoner fordi jeg ønsker å få mest mulig ut av livet - f.eks. reiser, opplevelser, investeringer, karriere. Han derimot er svært tilfreds med hvor han er i livet nå, og trenger ikke få mer ut av livet enn vanlig hverdag. Han er bare tilfreds (sånn foruten at forholdet skranter, da). Å få han med på noe krever mye planlegging - og da kun fra min side. Han har jo ingen ønske om det, og blir som regel med kun for min del. Jeg ønsker jo selvfølgelig at han også ønsker nye opplevelser sammen med meg, men jeg har innsett at det har han jo egentlig ikke noe behov for.

Går på p-piller (gått på de i mange år). Han ønsker at jeg skal slutte, og har forsøkt uten at det hjalp. Ikke deprimert og helsen er god. Tar godt vare på meg selv, men føler meg dessverre ganske ensom.

TS

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

Er det slik at du ønsker å føle begjær, ha lyst sånn generelt? Eller er du ikke interessent det? Har du noen gang følt begjær for mannen din eller noen andre?

Anonymkode: aeaef...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var svært ung da vi ble et par, her snakker vi altså tidlig tenårene. Så det husker jeg faktisk ikke.

Han er perfekt på den måten at han er en mann som jeg vet mange ønsker seg. Han bidrar mye i hjemmet, strekker seg langt for å møte både mine og barnas behov, setter seg selv sist i mange tilfeller (ikke alltid en positiv ting, men).

Jeg vet ikke om jeg har endret meg, men jeg har nok mye større drømmer for hva jeg ønsker ut av livet enn det han har. Jeg har økonomiske ambisjoner fordi jeg ønsker å få mest mulig ut av livet - f.eks. reiser, opplevelser, investeringer, karriere. Han derimot er svært tilfreds med hvor han er i livet nå, og trenger ikke få mer ut av livet enn vanlig hverdag. Han er bare tilfreds (sånn foruten at forholdet skranter, da). Å få han med på noe krever mye planlegging - og da kun fra min side. Han har jo ingen ønske om det, og blir som regel med kun for min del. Jeg ønsker jo selvfølgelig at han også ønsker nye opplevelser sammen med meg, men jeg har innsett at det har han jo egentlig ikke noe behov for.

Går på p-piller (gått på de i mange år). Han ønsker at jeg skal slutte, og har forsøkt uten at det hjalp. Ikke deprimert og helsen er god. Tar godt vare på meg selv, men føler meg dessverre ganske ensom.

TS

Anonymkode: 8ba2b...258

Helt konkret hvordan har du tenkt å få til dine økonomiske ambisjoner når du får økte utgifter på alt om dere går fra hverandre?

Hva hindrer deg i dag fra å gjøre karriere? Har du utdannelse til det? Har du økonomi til å investere? Til å reise?

Hvordan hindrer han deg? Sikker på at du ikke bare hindrer deg selv og skylder på ham?

 

For all del, kan være dere har vokst fra hverandre, men i hovedinnlegget virker du deprimert, og i dette svaret virker du litt urealistisk. Hvorfor har du ikke realisert noe av det du ønsker deg siste årene?

Anonymkode: 9a54a...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt konkret hvordan har du tenkt å få til dine økonomiske ambisjoner når du får økte utgifter på alt om dere går fra hverandre?

Hva hindrer deg i dag fra å gjøre karriere? Har du utdannelse til det? Har du økonomi til å investere? Til å reise?

Hvordan hindrer han deg? Sikker på at du ikke bare hindrer deg selv og skylder på ham?

 

For all del, kan være dere har vokst fra hverandre, men i hovedinnlegget virker du deprimert, og i dette svaret virker du litt urealistisk. Hvorfor har du ikke realisert noe av det du ønsker deg siste årene?

Anonymkode: 9a54a...8d3

Her har jeg heldigvis vært smart. Jeg har over lang tid investert penger og har en særdeles god økonomi. Det er ikke en bekymring og vi vil klare oss godt rent økonomisk begge to ved et brudd.

Jeg har mastergrad og en god jobb med en god lønn. Han hindrer meg jo selvfølgelig ikke i å lage karriere, jobb må jeg jo ha. Vi deler bare ikke det samme synet på det.

Jeg har ikke realisert det jeg ønsker meg da jeg har hatt en partner som har satt en stopper for det. Kanskje jeg er urealistisk og er en drømmer, men jeg sliter skikkelig med at jeg har en partner som ikke deler det samme synet på hva man ønsker ut av livet.

Takk for at du stiller kritiske spørsmål, forresten. 

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det slik at du ønsker å føle begjær, ha lyst sånn generelt? Eller er du ikke interessent det? Har du noen gang følt begjær for mannen din eller noen andre?

Anonymkode: aeaef...314

Kan ikke huske å ha følt begjær, nei. Men for meg handler det egentlig mest om at jeg føler han fortjener det, foran at jeg trenger det. 

ts

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan ikke huske å ha følt begjær, nei. Men for meg handler det egentlig mest om at jeg føler han fortjener det, foran at jeg trenger det. 

ts

Anonymkode: 8ba2b...258

Du virker som en reflektert og empatisk person❤️ Du er åpenbart veldig glad i din mann og ønsker oppriktig at han skal ha det bra. Jeg gikk selv fra faren til mine to eldste da de var i barnehagealder. Det har gått bra med de, men selvsagt blir de preget av ett brudd, men de lærer å akseptere det. Jeg traff en ny som jeg er lykkelig gift med. Å forlate faren var noe av det vanskeligste men også noe av det viktigeste jeg har gjort i mitt liv. Jeg vil ønske deg lykke til med valget du må ta. Mange holder sammen pga barna, men jeg mener at i ethvert parforhold fortjener begge å være lykkelige og intime. 

Anonymkode: aeaef...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du virker som en reflektert og empatisk person❤️ Du er åpenbart veldig glad i din mann og ønsker oppriktig at han skal ha det bra. Jeg gikk selv fra faren til mine to eldste da de var i barnehagealder. Det har gått bra med de, men selvsagt blir de preget av ett brudd, men de lærer å akseptere det. Jeg traff en ny som jeg er lykkelig gift med. Å forlate faren var noe av det vanskeligste men også noe av det viktigeste jeg har gjort i mitt liv. Jeg vil ønske deg lykke til med valget du må ta. Mange holder sammen pga barna, men jeg mener at i ethvert parforhold fortjener begge å være lykkelige og intime. 

Anonymkode: aeaef...314

Så hyggelig skrevet! Så leit å høre det du har gått gjennom, og at det har gått greit med barna.

Av og til kunne jeg ønsket at mannen min kunne gitt meg en god grunn til å gå, men han er bare omtenksom og snill. Det er vanskelig å gå fra en fin mann.

 

ts

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så hyggelig skrevet! Så leit å høre det du har gått gjennom, og at det har gått greit med barna.

Av og til kunne jeg ønsket at mannen min kunne gitt meg en god grunn til å gå, men han er bare omtenksom og snill. Det er vanskelig å gå fra en fin mann.

 

ts

Anonymkode: 8ba2b...258

Mente selvfølgelig at det er fint at det går greit med barna! 
 

ts

Anonymkode: 8ba2b...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her har jeg heldigvis vært smart. Jeg har over lang tid investert penger og har en særdeles god økonomi. Det er ikke en bekymring og vi vil klare oss godt rent økonomisk begge to ved et brudd.

Jeg har mastergrad og en god jobb med en god lønn. Han hindrer meg jo selvfølgelig ikke i å lage karriere, jobb må jeg jo ha. Vi deler bare ikke det samme synet på det.

Jeg har ikke realisert det jeg ønsker meg da jeg har hatt en partner som har satt en stopper for det. Kanskje jeg er urealistisk og er en drømmer, men jeg sliter skikkelig med at jeg har en partner som ikke deler det samme synet på hva man ønsker ut av livet.

Takk for at du stiller kritiske spørsmål, forresten. 

Anonymkode: 8ba2b...258

Med det du beskriver her så virker ønskene dine for fremtiden mer realistiske.

Samtidig tror jeg det er lurt å tenke over hvordan du mener mannen har stoppet deg - og ikke minst hva er det som har stoppet deg fra å gjøre det du vil? For det er nok noe i deg som har gjort det, like mye som det er noe han har gjort.

Dere har gått i parterapi i et år uten at du føler det hjelper. Kanskje du burde diskutere situasjonen og dine følelser rundt den med en fagperson, alene, uten ham? Det kan gjøre det litt lettere å sortere tankene og følelsene. Kan der også være lurt å dukke litt ned i det at du sier du aldri har følt begjær - i hvert fall om du på sikt skulle ønske et forhold til en annen mann (du vet jo ikke hvordan fremtiden blir, selv om du pr nå ev. ikke ønsker deg en ny mann).

Lykke til videre med valgene du må ta ❤️ 

Anonymkode: 9a54a...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var svært ung da vi ble et par, her snakker vi altså tidlig tenårene. Så det husker jeg faktisk ikke.

Han er perfekt på den måten at han er en mann som jeg vet mange ønsker seg. Han bidrar mye i hjemmet, strekker seg langt for å møte både mine og barnas behov, setter seg selv sist i mange tilfeller (ikke alltid en positiv ting, men).

Jeg vet ikke om jeg har endret meg, men jeg har nok mye større drømmer for hva jeg ønsker ut av livet enn det han har. Jeg har økonomiske ambisjoner fordi jeg ønsker å få mest mulig ut av livet - f.eks. reiser, opplevelser, investeringer, karriere. Han derimot er svært tilfreds med hvor han er i livet nå, og trenger ikke få mer ut av livet enn vanlig hverdag. Han er bare tilfreds (sånn foruten at forholdet skranter, da). Å få han med på noe krever mye planlegging - og da kun fra min side. Han har jo ingen ønske om det, og blir som regel med kun for min del. Jeg ønsker jo selvfølgelig at han også ønsker nye opplevelser sammen med meg, men jeg har innsett at det har han jo egentlig ikke noe behov for.

Går på p-piller (gått på de i mange år). Han ønsker at jeg skal slutte, og har forsøkt uten at det hjalp. Ikke deprimert og helsen er god. Tar godt vare på meg selv, men føler meg dessverre ganske ensom.

TS

Anonymkode: 8ba2b...258

Er du snart 40? For vi kvinner får en liten krise da når vi går tom for egg.

Anonymkode: ea913...58a

[AnonymBruker]

det som kanm komme på et sjokk på mange - livet blir traust; stabilt, stødig, fint, men kjedelig. øyeblikkene du er forelsket og gira på mannen blir til en hverdagslig "glad i deg" og god venn, selvom du elsker mannen og barna dine, så vil intensiteten avta etterhvert.. er det rart at utroskap er utbredt? egentlig ikke. Spørsmålet er om du verdsetter det du har nok til å takke ja til stabiliteten og velge bort romanse og gjensidig lidenskap i forholdet, eller om du skal våge deg ut. Det kan godt tenkes at du vil føle fraværet av disse følelsene i et nytt forhold etter hvert også., men livet er kort !  tenk nøye gjennom

Anonymkode: ad3bd...21b