Sivilingeniør, endring 20-25 år siden. Hjelp meg å friske opp hukommelsen

[AnonymBruker]

Før var det bare NTNU i Trondheim som utdannet sivilingeniører, dette ble endret 20-25 år siden der andre studiesteder fikk lov til å utdele den beskyttede tittelen. Noen som kan hjelpe meg med å friske opp hukommelsen på hvordan dette skjedde? Vet det fortsatt er folk som mener at man bare kan få «anerkjent» siv.ing. utdanning gjennom NTNU, men dette stemmer ikke da jeg vet om flere med siv.ing fra andre studiesteder i Norge som har jobbet i store internasjonale selskaper samt PST, Forsvaret etc. 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

Akkurat når endringene kom er jeg ikke sikker på, men det som i alle fall er sikkert, er at det er mye lengre enn 20-25 år siden den endringen du viser til skjedde. Universitetene hadde i alle fall mulighet til å tildele siv.ing-graden på slutten av 1980-tallet. Kravene var (fritt etter hukommelsen) at man inkluderte en viss mengde økonomi- og samfunnsrelaterte fag inn i realfagstudiet sitt. Ordningen ble ingen stor suksess, men den fantes. 

I tillegg hadde ingeniørhøgskolene noen siv.ing-studier som man kunne søke på etter en ordinær ingeniørgrad, omtrent på samme måte som man søker master i dag. Det var ikke alle linjer på alle skolesteder som hadde et siv.ing-studium. 

Jeg er selv sivilingeniør fra NTNU (dvs jeg begynte studiene på NTH), og satte meg inn i dette omtrent med en gang jeg begynte på videregående skole i 1989 (!), så jeg husker at det var flere muligheter allerede da. 

Anonymkode: b190d...300

[AnonymBruker]

Hvis Wikipedia er til å stole på står det noe om det der.

Vet ikke så mye mer om det, men skal jeg gjette har endringen nor å gjøre med å få mere kvalifisert arbeidskraft. 

Anonymkode: 3e0f7...56f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Akkurat når endringene kom er jeg ikke sikker på, men det som i alle fall er sikkert, er at det er mye lengre enn 20-25 år siden den endringen du viser til skjedde. Universitetene hadde i alle fall mulighet til å tildele siv.ing-graden på slutten av 1980-tallet. Kravene var (fritt etter hukommelsen) at man inkluderte en viss mengde økonomi- og samfunnsrelaterte fag inn i realfagstudiet sitt. Ordningen ble ingen stor suksess, men den fantes. 

I tillegg hadde ingeniørhøgskolene noen siv.ing-studier som man kunne søke på etter en ordinær ingeniørgrad, omtrent på samme måte som man søker master i dag. Det var ikke alle linjer på alle skolesteder som hadde et siv.ing-studium. 

Jeg er selv sivilingeniør fra NTNU (dvs jeg begynte studiene på NTH), og satte meg inn i dette omtrent med en gang jeg begynte på videregående skole i 1989 (!), så jeg husker at det var flere muligheter allerede da. 

Anonymkode: b190d...300

Takk for svar! Bare av nysgjerrighet: Har du også satt deg inn i fagene på de andre universitetene og hvordan studiene er lagt opp der? 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis Wikipedia er til å stole på står det noe om det der.

Vet ikke så mye mer om det, men skal jeg gjette har endringen nor å gjøre med å få mere kvalifisert arbeidskraft. 

Anonymkode: 3e0f7...56f

Takk for svar. 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet ned siving-studier ved annet universitet, men er litt rusten i hukommelsen. Jeg mener det var et slags fellesråd for siving-studiene som la retningslinjene for hva slags innhold som måtte dekkes for å kunne dele ut tittelen.

Det var et minimum av matematikk på et gitt nivå, minimum av fysikk på et gitt nivå, noe programmering (tror jeg), og et visst antall spesialiserende emner. Studieløpet skal være 5-årig integrert master.

Anonymkode: b9fef...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har jobbet ned siving-studier ved annet universitet, men er litt rusten i hukommelsen. Jeg mener det var et slags fellesråd for siving-studiene som la retningslinjene for hva slags innhold som måtte dekkes for å kunne dele ut tittelen.

Det var et minimum av matematikk på et gitt nivå, minimum av fysikk på et gitt nivå, noe programmering (tror jeg), og et visst antall spesialiserende emner. Studieløpet skal være 5-årig integrert master.

Anonymkode: b9fef...a3b

Takk! Prøver å finne ut litt hva som er grunnlaget for at så mange tror at siving ved NTNU er det eneste som gjelder, når det ikke stemmer. Særlig siden det er en beskyttet tittel og tydeligvis 40 år siden én institusjon hadde enerett på å dele ut tittelen. Det blir jo som å påstå at sykepleiere utdannet i Bergen ikke blir like godt kvalifiserte som sykepleiere utdannet i Oslo. Det gir ingen mening. 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk! Prøver å finne ut litt hva som er grunnlaget for at så mange tror at siving ved NTNU er det eneste som gjelder, når det ikke stemmer. Særlig siden det er en beskyttet tittel og tydeligvis 40 år siden én institusjon hadde enerett på å dele ut tittelen. Det blir jo som å påstå at sykepleiere utdannet i Bergen ikke blir like godt kvalifiserte som sykepleiere utdannet i Oslo. Det gir ingen mening. 

Anonymkode: f35bb...841

Ja, det er spesielt. Særlig siden alle har samme retningslinjer og føringer på innhold i graden. Men det er vel dette med tradisjon som henger igjen hos folk. De holder jo også på med disse ringene sine på NTNU. Noen mener at man ikke er siving om man ikke har gått NTH, og at NTNU bare er nymotens tull (jeg har jobbet med noen sånne i industrien). Jeg mistenker at NHH har litt samme "hevd" på siviløkonomtittelen av samme grunner.

Anonymkode: b9fef...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja, det er spesielt. Særlig siden alle har samme retningslinjer og føringer på innhold i graden. Men det er vel dette med tradisjon som henger igjen hos folk. De holder jo også på med disse ringene sine på NTNU. Noen mener at man ikke er siving om man ikke har gått NTH, og at NTNU bare er nymotens tull (jeg har jobbet med noen sånne i industrien). Jeg mistenker at NHH har litt samme "hevd" på siviløkonomtittelen av samme grunner.

Anonymkode: b9fef...a3b

Ja det høres veldig logisk ut. Jeg hører til og med folk som ikke er siving selv og derfor ikke har greie på det, snakke om at siving-utdanningen ved NTNU er mye bedre enn ved andre universiteter. Det er ganske sprøtt. 

 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som er utdannet sivilingeniør fra NTH (som det het tidligere), og jeg tror det var etter 2002 at ulike andre studiesteder kom til som "supplement", husker jeg de kalte det, til NTH/NTNU. Det var i 2002 at sivilingeniør ble erstattet med master i teknologi, men etter forskrift fra Kunnskapsdepartementet i 2015 fikk utdanningsinstitusjonene lov til å gi kandidatene den beskyttede sivilingeniørtittelen i tillegg.

Det blir hevdet av veldig mange at top notch er de som har tatt siv. ing. ved NTH/NTNU, akkurat som det er ekstra status å ha tatt siviløkonomutdanning ved NHH. Studentene som møter opp i Trondheim treffer landets skarpeste, og nivået blir deretter.

Selvsagt er dette nyansert, og mange finner svært dyktige folk som har tatt utdanningen andre steder enn i Trondheim (eller Bergen for siv. øk.), men det er nå engang slik at fagmiljøene står svært sterke i Trondheim og Bergen.

Anonymkode: 19781...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har et søsken som er utdannet sivilingeniør fra NTH (som det het tidligere), og jeg tror det var etter 2002 at ulike andre studiesteder kom til som "supplement", husker jeg de kalte det, til NTH/NTNU. Det var i 2002 at sivilingeniør ble erstattet med master i teknologi, men etter forskrift fra Kunnskapsdepartementet i 2015 fikk utdanningsinstitusjonene lov til å gi kandidatene den beskyttede sivilingeniørtittelen i tillegg.

Det blir hevdet av veldig mange at top notch er de som har tatt siv. ing. ved NTH/NTNU, akkurat som det er ekstra status å ha tatt siviløkonomutdanning ved NHH. Studentene som møter opp i Trondheim treffer landets skarpeste, og nivået blir deretter.

Selvsagt er dette nyansert, og mange finner svært dyktige folk som har tatt utdanningen andre steder enn i Trondheim (eller Bergen for siv. øk.), men det er nå engang slik at fagmiljøene står svært sterke i Trondheim og Bergen.

Anonymkode: 19781...2f9

Her svarer du litt forskjellig fra de som har svart tidligere i tråden, at andre studiesteder startet med siving.utdanning på 80-tallet? 

Dette med status er jo bare overfladisk. Jeg kjenner en som har en pedagogisk utdanning fra det såkalt beste studiestedet i Norge med et såkalt sterkt fagmiljø, men innholdet i studiet og foreleserne er jo nøyaktig det samme som ved andre studiesteder. Så selv om de som søker er aldri så dedikerte så er jo innholdet akkurat det samme. Karakterer er jo dessuten bare en nerdefaktor, og sier ingenting om hvor godt du vil utøve yrket. Det gjelder jo forsåvidt også medisinutdanning i f.eks Ungarn versus Norge, den beste fastlegen jeg har hatt (og jeg har hatt noen pga flytting) har vært utdannet i utlandet. 
Så lenge utdanningen er den samme/godkjent i Norge og man attpåtil har fått utdelt den beskyttede tittelen, så har det vel ingenting å si. 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har et søsken som er utdannet sivilingeniør fra NTH (som det het tidligere), og jeg tror det var etter 2002 at ulike andre studiesteder kom til som "supplement", husker jeg de kalte det, til NTH/NTNU. Det var i 2002 at sivilingeniør ble erstattet med master i teknologi, men etter forskrift fra Kunnskapsdepartementet i 2015 fikk utdanningsinstitusjonene lov til å gi kandidatene den beskyttede sivilingeniørtittelen i tillegg.

Det blir hevdet av veldig mange at top notch er de som har tatt siv. ing. ved NTH/NTNU, akkurat som det er ekstra status å ha tatt siviløkonomutdanning ved NHH. Studentene som møter opp i Trondheim treffer landets skarpeste, og nivået blir deretter.

Selvsagt er dette nyansert, og mange finner svært dyktige folk som har tatt utdanningen andre steder enn i Trondheim (eller Bergen for siv. øk.), men det er nå engang slik at fagmiljøene står svært sterke i Trondheim og Bergen.

Anonymkode: 19781...2f9

Vel, som med alt annet kommer det jo an på hva man skal studere. Skal man ta siv.ing i havbruk for eksempel, tviler jeg på at det sterkeste fagmiljøet er i Trondheim.

Anonymkode: b9fef...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her svarer du litt forskjellig fra de som har svart tidligere i tråden, at andre studiesteder startet med siving.utdanning på 80-tallet? 

Dette med status er jo bare overfladisk. Jeg kjenner en som har en pedagogisk utdanning fra det såkalt beste studiestedet i Norge med et såkalt sterkt fagmiljø, men innholdet i studiet og foreleserne er jo nøyaktig det samme som ved andre studiesteder. Så selv om de som søker er aldri så dedikerte så er jo innholdet akkurat det samme. Karakterer er jo dessuten bare en nerdefaktor, og sier ingenting om hvor godt du vil utøve yrket. Det gjelder jo forsåvidt også medisinutdanning i f.eks Ungarn versus Norge, den beste fastlegen jeg har hatt (og jeg har hatt noen pga flytting) har vært utdannet i utlandet. 
Så lenge utdanningen er den samme/godkjent i Norge og man attpåtil har fått utdelt den beskyttede tittelen, så har det vel ingenting å si. 

Anonymkode: f35bb...841

Jeg er usikker på helt nøyaktige årstall, jeg fant informasjon som ligger offentlig tilgjengelig, derav 2002 og 2015. Først i 2015 fikk altså utdanningsinstitusjonene lov til å gi kandidater den beskyttede tittelen sivilingeniør. Her er en artikkel om temaet:

https://www.tu.no/artikler/snart-blir-det-flere-sivilingeniorutdanninger-i-bergen/223631

Det er en kjensgjerning at gamle ærverdige NTH, nå NTNU, er en institusjon som er kjent langt over landegrensene. Her jobber det dedikerte, svært dyktige mennesker, og studiestedet er gjerne det de aller flinkeste innen sitt felt søker seg til. Da vil det bli et annet nivå enn på en tilfeldig skole rundt om. Men som jeg skrev tidligere, vil det også være mange dyktige folk som har tatt utdanningen andre steder.

Anonymkode: 19781...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg er usikker på helt nøyaktige årstall, jeg fant informasjon som ligger offentlig tilgjengelig, derav 2002 og 2015. Først i 2015 fikk altså utdanningsinstitusjonene lov til å gi kandidater den beskyttede tittelen sivilingeniør. Her er en artikkel om temaet:

https://www.tu.no/artikler/snart-blir-det-flere-sivilingeniorutdanninger-i-bergen/223631

Det er en kjensgjerning at gamle ærverdige NTH, nå NTNU, er en institusjon som er kjent langt over landegrensene. Her jobber det dedikerte, svært dyktige mennesker, og studiestedet er gjerne det de aller flinkeste innen sitt felt søker seg til. Da vil det bli et annet nivå enn på en tilfeldig skole rundt om. Men som jeg skrev tidligere, vil det også være mange dyktige folk som har tatt utdanningen andre steder.

Anonymkode: 19781...2f9

Takk for info. 

Hva mener du med at de aller flinkeste innen sitt felt søker seg til? Når man søker seg dit har man jo kun grunnfag uansett og grunnfagene på alle universitetene er likevel de samme.

Og NTNU kan jo ikke enkelte fag som man kan ta ved andre institusjoner. De kan rett og slett ikke utdanne sivilingeniører i noen av fagene som andre studiesteder tilbyr, så da tenker jeg at fagmiljøet ikke er så sterkt som man vil ha det til. 

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

enkelte av fagene*

Anonymkode: f35bb...841

[AnonymBruker]

Jeg vet at ingeniørhøgskolen i Porsgrunn hadde siving-studier på 1980-tallet. Tror en av dem kanskje var miljøteknologi? Men NTH var mer prestisjefullt.

Anonymkode: d47e1...562

[AnonymBruker]

Jeg tror det er større sjanse for at skoler med godt omdømme også tiltrekker seg bedre forelesere og forskere, samt at konkurransen for å få disse jobbene blir hardere (som igjen resulterer at skolen kan plukke "de beste av de beste").

Jeg har tatt ingeniørutdanning ved et mindre universitet, og det var ganske tydelig at skolen strevde med å få tak i godt kvalifiserte ansatte. Vår lærer på tresemesterordningen for eksempel hadde ikke en gang pedagogisk bakgrunn, og hadde aldri undervist før. Hn var utrolig dyktig i matematikk, og det var ingen tvil om at personen hadde høy matematisk kompetanse, men hn var helt elendig på å lære det bort. Som igjen resulterte i at flere av oss til slutt så det som bortkastet å delta i timene, da vi uansett ikke forstod noe mer av hans timer, enn vi gjorde av boka. 

Fysikkforeleseren hadde arbeidet der i en årrekke, og hadde sine måter å gjøre ting på. I tillegg nektet hn å gå over på det digitale, og hn insisterte på å skrive på tavle med kritt. 

Det hadde sikkert fungert bra i et lite klasserom, men det fungerer ikke like bra i en stor forelesningssal hvor skriften på tavla blir så liten at du kan glemme å få med deg alt, om du satt lang bak. På tross av at vi gjentatte ganger tok opp problemstillingen, nektet hn å bruke den digitale tavlen på skjermen på pulten (som var koblet til en stor digital skjerm som hang rett over kritt-tavlen), selv om teksten da hadde blitt blåst opp såpass stort at alle hadde sett det. 

Så jo, jeg kan godt se for meg at kvaliteten på undervisningen kan variere stort fra studiested til studiested. 

Anonymkode: d0146...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det er større sjanse for at skoler med godt omdømme også tiltrekker seg bedre forelesere og forskere, samt at konkurransen for å få disse jobbene blir hardere (som igjen resulterer at skolen kan plukke "de beste av de beste").

Jeg har tatt ingeniørutdanning ved et mindre universitet, og det var ganske tydelig at skolen strevde med å få tak i godt kvalifiserte ansatte. Vår lærer på tresemesterordningen for eksempel hadde ikke en gang pedagogisk bakgrunn, og hadde aldri undervist før. Hn var utrolig dyktig i matematikk, og det var ingen tvil om at personen hadde høy matematisk kompetanse, men hn var helt elendig på å lære det bort. Som igjen resulterte i at flere av oss til slutt så det som bortkastet å delta i timene, da vi uansett ikke forstod noe mer av hans timer, enn vi gjorde av boka. 

Fysikkforeleseren hadde arbeidet der i en årrekke, og hadde sine måter å gjøre ting på. I tillegg nektet hn å gå over på det digitale, og hn insisterte på å skrive på tavle med kritt. 

Det hadde sikkert fungert bra i et lite klasserom, men det fungerer ikke like bra i en stor forelesningssal hvor skriften på tavla blir så liten at du kan glemme å få med deg alt, om du satt lang bak. På tross av at vi gjentatte ganger tok opp problemstillingen, nektet hn å bruke den digitale tavlen på skjermen på pulten (som var koblet til en stor digital skjerm som hang rett over kritt-tavlen), selv om teksten da hadde blitt blåst opp såpass stort at alle hadde sett det. 

Så jo, jeg kan godt se for meg at kvaliteten på undervisningen kan variere stort fra studiested til studiested. 

Anonymkode: d0146...fe0

Min erfaring er at folk jobber der de vil bo, så da har det ikke noe å si hva studiestedet heter. Alle de tre stedene jeg studerte feks, var det utelukkende forelesere som hadde etablert seg godt i disse byene. Unntaket var et fåtall av utenlandske forelesere som hadde fått en engasjement/vikariat og ville oppleve Norge, men det hadde ingenting å gjøre med at de ville jobbe ved dette prestisjefulle stedet. 
 

Anonymkode: f35bb...841