Naiv masteroppgave

[AnonymBruker]

Det er nok noe impostorsyndrome og usikkerhet her. 

Temaet interesserer meg og problemstillingen er god og godkjent. Jeg er i god driv med skriving, fint i rute sånn sett. 

Men jeg sliter sånn med at det føles så naivt. Føles ut som jeg siterer selvfølgeligheter og når jeg kladder motstridende meninger til drøftingen så føles det totalt oppstykket og "den sier sånn men den andre sa noe annet". 

Jeg har bare ønske om å fremstå som selvsikker og skrive litt bedre. Noen steder i teori og drøfting ligger jeg an til å sitere nesten like mye som første årene på universitetet! 

Tips til å skrive sikkert? Trøst fra andre som har slitt? Tips til hvordan å godt stille opp drøfting, fine overganger? 

Er det også noen som vet noen "ikke gjør dette for da fremstår du som en naiv 17-åring som ikke veit hva hun snakker om"? 

 

Anonymkode: a2142...58b

[Ratatosk]

Veldig vanskelig å si uten å se hva du faktisk skriver. Men man skal jo sitere mye da, også på masternivå! Lander du på egne konklusjoner basert på det du siterer? I så fall er du på rett vei.

 

Underviser på universitetet, forresten. 

[AnonymBruker]

Ratatosk skrev (12 minutter siden):

Veldig vanskelig å si uten å se hva du faktisk skriver. Men man skal jo sitere mye da, også på masternivå! Lander du på egne konklusjoner basert på det du siterer? I så fall er du på rett vei.

 

Underviser på universitetet, forresten. 

Jeg har ikke lyst til å dele tema eller tekstsnutter, for er litt stolt oppi det hele og vil gjøre det selv. Jeg har fått til god innledning, godt metodekapittel og okey teori. Det er teori som sklir litt ut og føles oppramsende, men her skal jeg vel passe meg for å trekke konklusjoner? Jeg er så redd for å "drøfte på feil sted". I teorien er det derfor sammendrag og oppramsing, og forklaringer på hvorfor dette er relevant for min problemstilling. 

Kanskje det er fordi oppgaven er halvferdig, kanskje det er selvsikkerhet, kanskje det er en helt vanlig del av skriveprosessen? At det føles naivt. Jeg ønsker å gå mer i bredden, men har jo rammer og avgrensinger jeg skal holde meg til. 

Anonymkode: a2142...58b

[AnonymBruker]

Jeg tror følelsen av inpostor og naivitet kommer mye av at jeg forsøker å følge tips om å holde rød tråd så jeg føler jeg skriver "Problemstillingen" i første setning til flere kapitler gjør at jeg virker usikker. 

Denne tidligere forskningen er relevant for problemstillingen, da.. 

Forsker A har gjort forsøk som også kan belyse problemstillingen 

Forsker B mener en slik problemstilling er mindre hensiktsmessig enn forsker Bs perspektiv, som.. 

Problemstillingen kan også belyses ved hjelp av.. 

 

Jeg føler meg som i første uka på VGS. 

Anonymkode: a2142...58b

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er nok noe impostorsyndrome og usikkerhet her. 

Temaet interesserer meg og problemstillingen er god og godkjent. Jeg er i god driv med skriving, fint i rute sånn sett. 

Men jeg sliter sånn med at det føles så naivt. Føles ut som jeg siterer selvfølgeligheter og når jeg kladder motstridende meninger til drøftingen så føles det totalt oppstykket og "den sier sånn men den andre sa noe annet". 

Jeg har bare ønske om å fremstå som selvsikker og skrive litt bedre. Noen steder i teori og drøfting ligger jeg an til å sitere nesten like mye som første årene på universitetet! 

Tips til å skrive sikkert? Trøst fra andre som har slitt? Tips til hvordan å godt stille opp drøfting, fine overganger? 

Er det også noen som vet noen "ikke gjør dette for da fremstår du som en naiv 17-åring som ikke veit hva hun snakker om"? 

 

Anonymkode: a2142...58b

De har egne skrivekurs o.l for å veilede ved oppgaveskriving på de fleste skoler. Kan du ikke legge frem denne problemstillingen der? Eller ta dette opp med veilederen din? Mulig det kan være fint å snakke om dette med dem for deg. 

Endret 5. januar av Fighter83

[AnonymBruker]

Mitt beste råd til masterskriving er å begrense scope. Mange gjør feilen at de går alt for bredt ut, så sliter man med å nøste sammen, sliter med å bli ferdig. 

Tenk at du i starten åpner opp rommet ved å introdusere teori og problemstillinger. Så skal du dra alle delene sammen igjen i siste delen av oppgaven. Om metodekritikk skal stå i metodekapitlet eller hoveddiskusjonen er kanskje smakssak? Jeg hadde en del sammenligninger og diskusjon i teorikapitlene, for at det skulle være ryddig. Så kan man ta med seg hovedpoengene derfra inn i diskusjonskapitlet. 

Anonymkode: fefe0...83e

[Kranken]

Det er vanskelig å gi gode råd her uten å ha lest oppgaven du skriver, men jeg kjenner meg igjen. Min masteroppgave føltes også veldig naiv og enkel sett i ettertid. Da jeg leste igjennom den før muntlig føltes det som jeg var på grensen til å stryke og jeg fikk helt panikk, men så fikk jeg god karakter og ble oppmuntret til å søke doktorgradsstipendiatstilling som jeg også fikk. 

Hva sier veilederen din? Man skal ikke finne opp kruttet heller med en masteroppgave, man skal vise at man behersker å sette sammen en masteroppgave med alt det innebærer. Jeg siterte veldig mye i hele min oppgave, man må jo nesten det. Og teorien blir jo en slags oppramsing av teori og drøfting er mer ditt eget. Jeg har ikke så gode råd, men tror det er veldig vanlig å føle som deg hvis det er til noen trøst. 

[AnonymBruker]

Kranken skrev (21 minutter siden):

Det er vanskelig å gi gode råd her uten å ha lest oppgaven du skriver, men jeg kjenner meg igjen. Min masteroppgave føltes også veldig naiv og enkel sett i ettertid. Da jeg leste igjennom den før muntlig føltes det som jeg var på grensen til å stryke og jeg fikk helt panikk, men så fikk jeg god karakter og ble oppmuntret til å søke doktorgradsstipendiatstilling som jeg også fikk. 

Hva sier veilederen din? Man skal ikke finne opp kruttet heller med en masteroppgave, man skal vise at man behersker å sette sammen en masteroppgave med alt det innebærer. Jeg siterte veldig mye i hele min oppgave, man må jo nesten det. Og teorien blir jo en slags oppramsing av teori og drøfting er mer ditt eget. Jeg har ikke så gode råd, men tror det er veldig vanlig å føle som deg hvis det er til noen trøst. 

Takk!! 

 

Veileder har gitt god tilbakemelding på problemstilling og hjalp meg å spisse den noe. Jeg fikk gode skussmål på prosjektbeskrivelse og har fått gode tilbakemeldinger på valgt litteratur. Fikk tips til én artikkel som jeg ikke kjente til og var ganske ny. Veileder mener teori, beskrivelse og problemstilling var veldig godt utgangspunkt, og mens jeg venter på data sa hun at jeg kunne lage utkast til ulike kapitler og sende henne. Det er der jeg er nå og sparker i veggen. 

Men det du beskriver føles kjent og det trøster veldig, takk! 

Anonymkode: a2142...58b

[Skriblerinna]

For meg var det typisk at når jeg kunne noe godt, så virka det for banalt å skrive om det. Som at jeg ramsa opp ting som alle bare vet. Men det handla bare om at jeg hadde lært meg tingene som en gang virka nytt og spennende og litt vanskelig. En masteroppgave har jo en gitt struktur også. Teoridelen blir ofte litt oppramsende, for det er jo bare en redegjørelse for teorien som senere skal anvendes og drøftes. Jeg tror du bare er på et punkt i prosessen der det føles litt kjipt. Fortsett å jobbe videre. Til slutt kan man flikke på setninger og gjøre den mer velformulert. 
 

Jeg leste min egen masteroppgave for litt siden og tenkte «wow, har JEG skrevet dette? 🤩» og jeg følte det som deg i prosessen. Haha! Så hold ut!