Kan noen gjøre en lesning på meg? Lei av å aldri få til noe😔

[AnonymBruker]

Kan noen være så snill å gjøre en lesning på meg? Hvordan ser livet mitt ut fremover? Jeg har vært kronisk syk med mye smerter i kroppen i veldig mange år. Det har satt meg stort tilbake, og jeg har ikke helse til å gjøre det jeg ønsket å gjøre i livet, både karrieremessig og på privaten. Jeg har fortsatt en indre flamme og sterkt ønske om å få til noe av dette jeg brenner for, men årene går mens jeg fortsatt venter på at kroppen skal samarbeide bedre. Jeg glemmes i fagmiljøet pga dette, ingen vet lenger hva jeg sitter inne med av kunnskap og egenskaper, da jeg aldri får sjans til å vise det. Jeg blir så lei meg og så oppgitt😔 Kan noen se om det kommer opp noe om tiden min fremover? Er det håp og noen lysninger i vente? Eller må jeg bare belage meg på å være trukket tilbake og glemt?  

Anonymkode: 645fe...fbb

[AnonymBruker]

Jeg trekker noen kort på deg 😊 

Min intensjon når jeg trakk kort for deg var "hva ligger i din fremtid?"

 

Jeg fikk kortene.

6 of sword (reversed)

10 of sword (upright)

6 of cups (upright)

 

Du skriver du har vært kronisk syk i mange år. Sånn jeg leser kortene utifra posten din, er det noe du ikke gir slipp på inni deg selv? Sykdom og smerter i kroppen kan skje om har traumer eller noe undertrykt i oss? Kan det hjelpe å finne tilbake til ditt "indre barn", hvem du var som barn ? Har du glemt å "leke"/ha det gøy? Det jeg mener er ikke å dra frem lekekassa, men våge å ha det litt gøy. Gi slipp på seriøsiteten og le litt uten at du tenker karriere. Kanskje kan en hobby hjelpe til å bearbeide noe av smertene inni deg og gjøre at du blir friskere? Det kan være kunst, maling.. hva enn du liker. Håndarbeid,snekker arbeid, noe der du får brukt kreativiteten og kan "leke" litt? Omså puslespill. Denne siden kan være bra for å "gi slipp på tøylene" litt : https://www.jigsawplanet.com/  og slappe litt mer av, "finne frem til ditt eget indre barn".

Føler mye av det som ligger til deg, for at du har litt stagnert og er kronisk syk, er en oppvåkning du er i. Du er i en overgang til noe annet, men du må gå gjennom hele transformasjonen på egen hånd. Du kan finne hjelp og støtte av en rekke spirituelle lærere på nettet.

Utvikle perspektivet, lær ta lærdom av situasjonen du er i nå. Du har enorm mulighet nå til å forstå noe, som det å føle seg trukket tilbake og glemt. Du er ikke glemt, men kan føles sånn. Gløden i deg vil skinne, men kanskje gløden først vil skinne når du har funnet "ditt indre barn" igjen og etter det steget er det lettere og du vil se mer klart, steg for steg?

 

Lykke til

Anonymkode: 00d07...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg trekker noen kort på deg 😊 

Min intensjon når jeg trakk kort for deg var "hva ligger i din fremtid?"

 

Jeg fikk kortene.

6 of sword (reversed)

10 of sword (upright)

6 of cups (upright)

 

Du skriver du har vært kronisk syk i mange år. Sånn jeg leser kortene utifra posten din, er det noe du ikke gir slipp på inni deg selv? Sykdom og smerter i kroppen kan skje om har traumer eller noe undertrykt i oss? Kan det hjelpe å finne tilbake til ditt "indre barn", hvem du var som barn ? Har du glemt å "leke"/ha det gøy? Det jeg mener er ikke å dra frem lekekassa, men våge å ha det litt gøy. Gi slipp på seriøsiteten og le litt uten at du tenker karriere. Kanskje kan en hobby hjelpe til å bearbeide noe av smertene inni deg og gjøre at du blir friskere? Det kan være kunst, maling.. hva enn du liker. Håndarbeid,snekker arbeid, noe der du får brukt kreativiteten og kan "leke" litt? Omså puslespill. Denne siden kan være bra for å "gi slipp på tøylene" litt : https://www.jigsawplanet.com/  og slappe litt mer av, "finne frem til ditt eget indre barn".

Føler mye av det som ligger til deg, for at du har litt stagnert og er kronisk syk, er en oppvåkning du er i. Du er i en overgang til noe annet, men du må gå gjennom hele transformasjonen på egen hånd. Du kan finne hjelp og støtte av en rekke spirituelle lærere på nettet.

Utvikle perspektivet, lær ta lærdom av situasjonen du er i nå. Du har enorm mulighet nå til å forstå noe, som det å føle seg trukket tilbake og glemt. Du er ikke glemt, men kan føles sånn. Gløden i deg vil skinne, men kanskje gløden først vil skinne når du har funnet "ditt indre barn" igjen og etter det steget er det lettere og du vil se mer klart, steg for steg?

 

Lykke til

Anonymkode: 00d07...753

Fin tolkning. Når jeg så legget ditt så tenkte jeg med en gang på noen som nekter å gå videre i ny retning, holder fast på ideen og tanken som var uten å sljønne at det ikke går lenger, og må tilbake til utgangspunktet for å se hva den andre veien er. Annerledes er ikke feil eller skummelt. 

Anonymkode: 086c1...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg trekker noen kort på deg 😊 

Min intensjon når jeg trakk kort for deg var "hva ligger i din fremtid?"

 

Jeg fikk kortene.

6 of sword (reversed)

10 of sword (upright)

6 of cups (upright)

 

Du skriver du har vært kronisk syk i mange år. Sånn jeg leser kortene utifra posten din, er det noe du ikke gir slipp på inni deg selv? Sykdom og smerter i kroppen kan skje om har traumer eller noe undertrykt i oss? Kan det hjelpe å finne tilbake til ditt "indre barn", hvem du var som barn ? Har du glemt å "leke"/ha det gøy? Det jeg mener er ikke å dra frem lekekassa, men våge å ha det litt gøy. Gi slipp på seriøsiteten og le litt uten at du tenker karriere. Kanskje kan en hobby hjelpe til å bearbeide noe av smertene inni deg og gjøre at du blir friskere? Det kan være kunst, maling.. hva enn du liker. Håndarbeid,snekker arbeid, noe der du får brukt kreativiteten og kan "leke" litt? Omså puslespill. Denne siden kan være bra for å "gi slipp på tøylene" litt : https://www.jigsawplanet.com/  og slappe litt mer av, "finne frem til ditt eget indre barn".

Føler mye av det som ligger til deg, for at du har litt stagnert og er kronisk syk, er en oppvåkning du er i. Du er i en overgang til noe annet, men du må gå gjennom hele transformasjonen på egen hånd. Du kan finne hjelp og støtte av en rekke spirituelle lærere på nettet.

Utvikle perspektivet, lær ta lærdom av situasjonen du er i nå. Du har enorm mulighet nå til å forstå noe, som det å føle seg trukket tilbake og glemt. Du er ikke glemt, men kan føles sånn. Gløden i deg vil skinne, men kanskje gløden først vil skinne når du har funnet "ditt indre barn" igjen og etter det steget er det lettere og du vil se mer klart, steg for steg?

 

Lykke til

Anonymkode: 00d07...753

Tusen takk for lesning❤️ Ja du er nok inne på noe, jeg har jobbet i mange år med nettopp dette, lære mer om meg selv, jobbe meg gjennom det som har vært vanskelig for meg helt fra barndommen av osv. Det er mye som har skapt en del indre stress, som igjen sikkert har påvirket helsen. Jeg har snakket om og kjent på alt av følelser som kommer opp, og bearbeidet så godt jeg kan. Men kroppen kjennes likevel ikke bedre. 

Det er lett å miste det lekne barnet i seg når man ikke har krefter til å «leke». Men jeg har prøvd på mer av dette de siste par årene, og har hatt noen fine kvelder sammen med fine folk hvor jeg har det bra, men det krever mye krefter, og kroppen svarer med mer smerter og mindre energi hver gang. 

Nå er min karriere og min hobby det samme da, min store lidenskap, noe som er en stor del av identiteten min. Så det føles ekstra vanskelig når jeg ikke henger med i svingene her, når jeg føler jeg må holde meg borte fra det, fordi kroppen svikter. Denne delen av meg klarer jeg ikke gi slipp på, jeg har fortsatt ambisjoner og et sterkt ønske om å prestere, jeg hadde store drømmer og var på god vei, så jeg bærer en sorg pga dette, pga hvordan alt ble revet fra meg pga sykdom.

Ja, jeg føler meg glemt i dette, føler folk har glemt hva jeg sitter inne med av kunnskap og potensiale, siden jeg har måttet trekke meg selv bort fra det, og har måtte si nei flere ganger. Til slutt slutter folk å spørre. Selvsagt. 

Jeg føler også at jeg har vært, og er i en lang åndelig oppvåkning, at det er en mening med alt dette. Det er en mening i seg selv bare å erfare alt dette vonde og hva det gjør med meg. Det er også mye jeg har lært, som jeg aldri hadde lært hvis jeg ikke fikk disse utfordringene. Men hva er det som fortsatt gjør at det er status quo? Hva er det jeg fortsatt ikke har skjønt?

Om noen av dere klarsynte får opp noe mer ang dette, så tar jeg gjerne imot❤️ 

Anonymkode: 645fe...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er min karriere og min hobby det samme da, min store lidenskap, noe som er en stor del av identiteten min. Så det føles ekstra vanskelig når jeg ikke henger med i svingene her, når jeg føler jeg må holde meg borte fra det, fordi kroppen svikter. Denne delen av meg klarer jeg ikke gi slipp på, jeg har fortsatt ambisjoner og et sterkt ønske om å prestere, jeg hadde store drømmer og var på god vei, så jeg bærer en sorg pga dette, pga hvordan alt ble revet fra meg pga sykdom.

Dette ER en stor og forferdelig sorg, når man mister en så stor del av sin identitet som dette, vil det merkes, du må gi deg selv tid til å sørge og bearbe dette. Har du fått snakket med noen om det, for å miste en så stor del av seg pga helsen, er et veldig stort slag. Og det tar mye krefter og tid å komme over det. Faktisk kommer man ikke over det heller, man lærer å leve med det. Det er en livssorg og du må gi deg tid til å bearbeide det, men samtidig ikke gi opp og tenke at dette var det du ville, og kun det. For da stopper du på stedet hvil. Når du er klar må diu undersøke gamle drømmer, finne muligheter der du ikke har lett før, og finne NYE andre ting som tenner gløden i deg. Det er en prosess som tar tid, og det er greit, bare du ikke gir opp. 

Anonymkode: 086c1...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fin tolkning. Når jeg så legget ditt så tenkte jeg med en gang på noen som nekter å gå videre i ny retning, holder fast på ideen og tanken som var uten å sljønne at det ikke går lenger, og må tilbake til utgangspunktet for å se hva den andre veien er. Annerledes er ikke feil eller skummelt. 

Anonymkode: 086c1...91d

Helt riktig, godt lest❤️ Men som jeg beskrev over, så er dette en såpass stor del av identiteten min, det er min stolthet, det var det jeg fikk virkelig bra til i livet. Det sitter så støpt fast i meg, jeg klarer ikke gi slipp på den drømmen. Ikke bare fordi jeg har store ambisjoner og var så godt på vei, ikke bare fordi jeg ønsker anerkjennelsen (litt det også, selvsagt), men mest av alt fordi det er dette jeg elsker å drive med. Jeg følte jeg levde på en helt annen måte, det gnistret inni meg, og motivasjonen var så sterk. Jeg møtte så mange spennende mennesker, vi snakket vårt eget språk, totalen av alt var så inspirerende. Men nå er jeg helt ute av dansen, og har vært det i mange år. Jeg lever et svært begrenset liv, klarer veldig mye mindre enn folk flest, trenger mye ro og avslapping. Klarer meg fint stort sett, men får store bølger av sorg innover meg fra tid til annen. Alt virker så håpløst, det er ikke sånn jeg vil leve livet mitt.

Anonymkode: 645fe...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt riktig, godt lest❤️ Men som jeg beskrev over, så er dette en såpass stor del av identiteten min, det er min stolthet, det var det jeg fikk virkelig bra til i livet. Det sitter så støpt fast i meg, jeg klarer ikke gi slipp på den drømmen. Ikke bare fordi jeg har store ambisjoner og var så godt på vei, ikke bare fordi jeg ønsker anerkjennelsen (litt det også, selvsagt), men mest av alt fordi det er dette jeg elsker å drive med. Jeg følte jeg levde på en helt annen måte, det gnistret inni meg, og motivasjonen var så sterk. Jeg møtte så mange spennende mennesker, vi snakket vårt eget språk, totalen av alt var så inspirerende. Men nå er jeg helt ute av dansen, og har vært det i mange år. Jeg lever et svært begrenset liv, klarer veldig mye mindre enn folk flest, trenger mye ro og avslapping. Klarer meg fint stort sett, men får store bølger av sorg innover meg fra tid til annen. Alt virker så håpløst, det er ikke sånn jeg vil leve livet mitt.

Anonymkode: 645fe...fbb

Tro meg jeg vet hva du snakker om, men du har ikke noe valg, du er nødt til å gi slipp, føle den sorgen, la den renne gjennom deg, for det du driver med nå er å langpine deg selv. Du må begynne å tenke over at en dag må du gi slipp og sørge denne drømmen, det er forferdelig tøft. Men alt vil bli lettere etterpå, drømmen din er døende, og snart vil den forsure hele livet og hodet ditt.

Du MÅ ta dette nederlaget for å kunne gå videre, men du har all min medfølelse. 

Anonymkode: 086c1...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette ER en stor og forferdelig sorg, når man mister en så stor del av sin identitet som dette, vil det merkes, du må gi deg selv tid til å sørge og bearbe dette. Har du fått snakket med noen om det, for å miste en så stor del av seg pga helsen, er et veldig stort slag. Og det tar mye krefter og tid å komme over det. Faktisk kommer man ikke over det heller, man lærer å leve med det. Det er en livssorg og du må gi deg tid til å bearbeide det, men samtidig ikke gi opp og tenke at dette var det du ville, og kun det. For da stopper du på stedet hvil. Når du er klar må diu undersøke gamle drømmer, finne muligheter der du ikke har lett før, og finne NYE andre ting som tenner gløden i deg. Det er en prosess som tar tid, og det er greit, bare du ikke gir opp. 

Anonymkode: 086c1...91d

Tusen takk for gode ord og oppmuntring❤️ Ser jeg svarte deg på din første melding samtidig som du skrev dette  Jeg har sørget i mange år, jeg har snakket med flere om det, både profesjonelle og nære venner. Jeg sørger fortsatt, men er samtidig ikke klar for å gi opp å kunne få til noe i samme gate likevel, ikke helt i samme liga som hvis alt hadde gått på skinner og helsen hadde vært god hele veien, men et eller annet likevel, som gjør at jeg kan få litt smaken av det. Men det er vanskelig når man har store ambisjoner og vet hva man kunne fått til dersom.. kanskje det er her jeg må begynne, begynne å godta at kvaliteten på det jeg gjør ikke vil være den samme, men at man likevel kan ha litt glede av det.

Anonymkode: 645fe...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for gode ord og oppmuntring❤️ Ser jeg svarte deg på din første melding samtidig som du skrev dette  Jeg har sørget i mange år, jeg har snakket med flere om det, både profesjonelle og nære venner. Jeg sørger fortsatt, men er samtidig ikke klar for å gi opp å kunne få til noe i samme gate likevel, ikke helt i samme liga som hvis alt hadde gått på skinner og helsen hadde vært god hele veien, men et eller annet likevel, som gjør at jeg kan få litt smaken av det. Men det er vanskelig når man har store ambisjoner og vet hva man kunne fått til dersom.. kanskje det er her jeg må begynne, begynne å godta at kvaliteten på det jeg gjør ikke vil være den samme, men at man likevel kan ha litt glede av det.

Anonymkode: 645fe...fbb

Ja, du trenger ikke å gi det opp 100% med en gang, men du må for din egen del komme til enighet med deg selv at det aldri blir som før, men noe annet på en annen måte. Men virkelig jobbe med deg selv for å akseptere, slik at du kan ha glede en gang uten at du alltid vil minnes på hvordan det var og kunne blitt. Det er selvpining.

Anonymkode: 086c1...91d

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 13.34):

Kan noen være så snill å gjøre en lesning på meg? Hvordan ser livet mitt ut fremover? Jeg har vært kronisk syk med mye smerter i kroppen i veldig mange år. Det har satt meg stort tilbake, og jeg har ikke helse til å gjøre det jeg ønsket å gjøre i livet, både karrieremessig og på privaten. Jeg har fortsatt en indre flamme og sterkt ønske om å få til noe av dette jeg brenner for, men årene går mens jeg fortsatt venter på at kroppen skal samarbeide bedre. Jeg glemmes i fagmiljøet pga dette, ingen vet lenger hva jeg sitter inne med av kunnskap og egenskaper, da jeg aldri får sjans til å vise det. Jeg blir så lei meg og så oppgitt😔 Kan noen se om det kommer opp noe om tiden min fremover? Er det håp og noen lysninger i vente? Eller må jeg bare belage meg på å være trukket tilbake og glemt?  

Anonymkode: 645fe...fbb

Overtro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, du trenger ikke å gi det opp 100% med en gang, men du må for din egen del komme til enighet med deg selv at det aldri blir som før, men noe annet på en annen måte. Men virkelig jobbe med deg selv for å akseptere, slik at du kan ha glede en gang uten at du alltid vil minnes på hvordan det var og kunne blitt. Det er selvpining.

Anonymkode: 086c1...91d

Ja jeg ser den, jobbe med å akseptere at det evt blir noe annet ja. Har vært på denne sorgen i snart 20 år, så det er vel på tide å begynne å innse at helsen ikke vil bedre seg godt nok til å kunne leve ut litt av drømmen. Men jeg syns det er farlig å kapitulere helt, gi det helt opp, ingen vet jo hva som ligger i fremtiden. Jeg får aldri en stor karriere ut av dette, men jeg har lyst til å fortsette å håpe på at det kan komme noe gøy og meningsfullt ut av å prøve seg litt igjen.

Anonymkode: 645fe...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 19.58):

Min intensjon når jeg trakk kort for deg var "hva ligger i din fremtid?"

 

Jeg fikk kortene.

6 of sword (reversed)

10 of sword (upright)

6 of cups (upright)

Jeg kan ikke så mye om tarot, men googlet og leste om disse tre kortene nå. Det var tunge kort😔 Jeg ser at du spurte kortene hva som ligger i min fremtid, betyr dette at alle disse tre kortene ligger i fremtiden? Det var ikke et fortid - nåtid - fremtid- legg?

Anonymkode: 645fe...fbb