Bilder av eksen - hvem er urimelig her?

[AnonymBruker]

Advarsel: Dette ble langt.

Jeg har vært sammen med en mann de siste par årene, vi har vært samboere en stund nå og flytter straks inn i et hus vi har kjøpt sammen. Jeg har barn, han er barnløs. Jeg har tidligere vært gift i mange år, og har hatt flere korte forhold etter at jeg skilte meg, før jeg måtte min nåværende. Min kjære har i stor grad vært «seriemonogam», og har et større antall lengre og kortere forhold bak seg, hvor det siste ble avsluttet ved at eksen gjorde det slutt med han bare to uker før han møtte meg.

Jeg sliter med sjalusi og usikkerhet, mye på grunn at at jeg har blitt bedratt i alle mine tidligere forhold. Det har vært vanskelig for meg med disse eksene hans, særlig den siste fordi de var sammen kort tid før jeg kom inn i bildet og fordi det ikke engang var han som avsluttet det. Det har fått meg til å føle meg litt som en re-bound, og jeg føler meg fortsatt ikke trygg på at jeg og fremtiden vår er viktigst for han. Det er jeg som har pushet på for alle milepæler i forholdet vårt, JEG ville bli ordentlige kjærester, JEG ville flytte sammen og JEG ville kjøpe hus. Han blir liksom bare med på det, selv om han bedyrer at han elsker meg og at det bare er meg han vil ha.

Det var mye rart som dukket opp angående denne siste eksen i starten; han ville fortsette å være venn med henne i sosiale medier, forbeholdt seg retten til å stille opp for henne hvis hun tok kontakt og trengte han til noe, jeg fikk opp på snapmap at han oppholdt seg på adressen hvor hun bor, og på et tidspunkt dyttet han meg vekk fra seg på gata fordi han trodde han så henne i nærheten. Alt dette har han hatt «gode» forklaringer på; han vil ikke såre henne fordi hun sliter psykisk, snapmap bugger osv. Jeg har uansett følt dette som en utrygghet i forholdet, noe jeg har vært helt åpen på.

Han er en fyr som har flere nære (og tildels betydelig yngre) venninner; venninner som han har innrømt at han synes er «sexy», samtidig han bedyrer at han aldri ville gjort noe med dem. Han har også beholdt vennskapet med flere ekser, og går voldsomt i forsvarsposisjon når jeg er ærlig på at jeg ikke synes det burde vært så viktig å omgås dem nå som vi er i et forpliktende forhold.

Jeg nevnte tidlig i forholdet at jeg ikke synes det er naturlig å beholde memorabilia fra tidligere forhold, og selv slettet jeg ekser fra sosiale medier, bilder av ekser, nummerene deres osv. Jeg sa samtidig at jeg tydeligvis må tåle at kjæresten ikke kutter ut eksene sine, men at jeg som et absolutt minimum ønsker at han sletter kjærlighetserklæringer/kaster kjærlighetsbrev og sletter bilder han har av dem. I 1 1/2 år har jeg levd i troen på at han selvfølgelig har gjort det, hvem vil vel ha en kamerarull full av eksene sine?Samtidig har jeg skydd telefonen hans som pesten, i frykt for å se meldinger eller bilder jeg ikke vil se. Ikke fordi jeg har trodd at han gjør noe ugreit, men fordi jeg med min sjalusi kunne misforstått og tolket noe uskyldig helt feil. Så skjer dette:

For noen dager skal han vise meg noen bilder på telefonen, og det første som dukker opp er et bilde av han og eksen som sitter og smiler sammen som et svært lykkelig par. Jeg ble tatt veldig på senga, og måtte spørre han om det faktisk var sånn at han fremdeles hadde telefonen full av bilder av eksen/han og eksen? Og det viste det seg at han hadde, noe han først forklarte med at han ikke hadde hatt tid til å slette unna. Deretter kom det for en dag at om jeg krever at han sletter disse bildene, så føler han at han må slette unna fortiden sin for meg og at jeg ikke respekterer minnene hans.

For meg fremstår dette ekstremt overdrevet og dramatisk. Er man på ferie, så tar man vel gjerne noen bilder av noe annet enn partneren sin også, slik at å fjerne bildene av denne ene personen ikke raderer minnene om turen i sin helhet? Jeg har som sagt slettet alt av mine ekser, men fortiden min har jeg da i behold allikevel? Jeg sitter igjen med en følelse av at disse eksene hans har vært hele livet hans før meg, hvorfor skal han ellers føle at han kvitter seg med hele fortiden sin bare fordi han ikke får sitte og gnu på kyssebilder osv? 

Det er kanskje dramatisk av _meg_, men jeg ser dette som beviset på at han faktisk sitter igjen i fortiden sin med disse eksene sine, og ikke klarer å forplikte seg til en fremtid med meg. Jeg føler at jeg allerede går på akkord med meg selv i det forholdet her, i form av å måtte godta kontakt og vennskap med ekser, nære venninnerelasjoner, han har en jobb og en livsstil som gjør at vi aldri har mer enn max 1-2 kvelder sammen per uke og allikevel holder han det mot meg at han treffer vennene sine for lite, det er jeg som står for alt av kjærlighetserklæringer og gester, jeg som rydder/vasker/lager mat osv pga den nevnte jobben og livsstilen hans. Jeg sliter meg ut for å elske denne mannen, men samme hva jeg gjør så blir det ikke nok til at jeg kan få den samme hengivenheten tilbake. Samtidig elsker jeg han høyere enn jeg trodde var mulig, han stiller opp når jeg trenger han, han tar seg av ungene mine, han styrer og ordner for at vi skal ha det bra (når han har tid), og sexen er elektrisk.

Ja, så det handler nok om mer enn bare disse bildene, men for meg er det et symptom på hvor vi står i forholdet. Han mener jeg krever for mye, jeg mener han ikke gir meg nok. Er det sjalusien min som snakker, eller er det rimelig å forvente at bilder av eksen fjernes?

 

Anonymkode: 25089...db3

[AnonymBruker]

Det høres ut som han gjør en del feil i forholdet, men tror du hadde hatt godt av å jobbe med sjalusien. Hvis jeg hadde fått meg kjæreste som hadde bedt meg kutte ut folk, kaste gamle minner og slette feriebilder, hadde ikke det forholdet vart spesielt lenge. Personlig har jeg tatt vare på omtrent alt av bilder jeg har tatt de siste tjue åra. Det betyr ikke at alle eksene er i glass og ramme eller at jeg "sitter og gnur", som du kaller det, men jeg har levd et liv, og liker at bevisene for det ligger på en harddisk i skuffen.

Anonymkode: 087d8...816

[AnonymBruker]

Jeg er såpass gammel at alle eksene mine er på papirfoto og på negativer. Jeg har ikke kastet dem, nei. 

Anonymkode: 67f35...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Advarsel: Dette ble langt.

Jeg har vært sammen med en mann de siste par årene, vi har vært samboere en stund nå og flytter straks inn i et hus vi har kjøpt sammen. Jeg har barn, han er barnløs. Jeg har tidligere vært gift i mange år, og har hatt flere korte forhold etter at jeg skilte meg, før jeg måtte min nåværende. Min kjære har i stor grad vært «seriemonogam», og har et større antall lengre og kortere forhold bak seg, hvor det siste ble avsluttet ved at eksen gjorde det slutt med han bare to uker før han møtte meg.

Jeg sliter med sjalusi og usikkerhet, mye på grunn at at jeg har blitt bedratt i alle mine tidligere forhold. Det har vært vanskelig for meg med disse eksene hans, særlig den siste fordi de var sammen kort tid før jeg kom inn i bildet og fordi det ikke engang var han som avsluttet det. Det har fått meg til å føle meg litt som en re-bound, og jeg føler meg fortsatt ikke trygg på at jeg og fremtiden vår er viktigst for han. Det er jeg som har pushet på for alle milepæler i forholdet vårt, JEG ville bli ordentlige kjærester, JEG ville flytte sammen og JEG ville kjøpe hus. Han blir liksom bare med på det, selv om han bedyrer at han elsker meg og at det bare er meg han vil ha.

Det var mye rart som dukket opp angående denne siste eksen i starten; han ville fortsette å være venn med henne i sosiale medier, forbeholdt seg retten til å stille opp for henne hvis hun tok kontakt og trengte han til noe, jeg fikk opp på snapmap at han oppholdt seg på adressen hvor hun bor, og på et tidspunkt dyttet han meg vekk fra seg på gata fordi han trodde han så henne i nærheten. Alt dette har han hatt «gode» forklaringer på; han vil ikke såre henne fordi hun sliter psykisk, snapmap bugger osv. Jeg har uansett følt dette som en utrygghet i forholdet, noe jeg har vært helt åpen på.

Han er en fyr som har flere nære (og tildels betydelig yngre) venninner; venninner som han har innrømt at han synes er «sexy», samtidig han bedyrer at han aldri ville gjort noe med dem. Han har også beholdt vennskapet med flere ekser, og går voldsomt i forsvarsposisjon når jeg er ærlig på at jeg ikke synes det burde vært så viktig å omgås dem nå som vi er i et forpliktende forhold.

Jeg nevnte tidlig i forholdet at jeg ikke synes det er naturlig å beholde memorabilia fra tidligere forhold, og selv slettet jeg ekser fra sosiale medier, bilder av ekser, nummerene deres osv. Jeg sa samtidig at jeg tydeligvis må tåle at kjæresten ikke kutter ut eksene sine, men at jeg som et absolutt minimum ønsker at han sletter kjærlighetserklæringer/kaster kjærlighetsbrev og sletter bilder han har av dem. I 1 1/2 år har jeg levd i troen på at han selvfølgelig har gjort det, hvem vil vel ha en kamerarull full av eksene sine?Samtidig har jeg skydd telefonen hans som pesten, i frykt for å se meldinger eller bilder jeg ikke vil se. Ikke fordi jeg har trodd at han gjør noe ugreit, men fordi jeg med min sjalusi kunne misforstått og tolket noe uskyldig helt feil. Så skjer dette:

For noen dager skal han vise meg noen bilder på telefonen, og det første som dukker opp er et bilde av han og eksen som sitter og smiler sammen som et svært lykkelig par. Jeg ble tatt veldig på senga, og måtte spørre han om det faktisk var sånn at han fremdeles hadde telefonen full av bilder av eksen/han og eksen? Og det viste det seg at han hadde, noe han først forklarte med at han ikke hadde hatt tid til å slette unna. Deretter kom det for en dag at om jeg krever at han sletter disse bildene, så føler han at han må slette unna fortiden sin for meg og at jeg ikke respekterer minnene hans.

For meg fremstår dette ekstremt overdrevet og dramatisk. Er man på ferie, så tar man vel gjerne noen bilder av noe annet enn partneren sin også, slik at å fjerne bildene av denne ene personen ikke raderer minnene om turen i sin helhet? Jeg har som sagt slettet alt av mine ekser, men fortiden min har jeg da i behold allikevel? Jeg sitter igjen med en følelse av at disse eksene hans har vært hele livet hans før meg, hvorfor skal han ellers føle at han kvitter seg med hele fortiden sin bare fordi han ikke får sitte og gnu på kyssebilder osv? 

Det er kanskje dramatisk av _meg_, men jeg ser dette som beviset på at han faktisk sitter igjen i fortiden sin med disse eksene sine, og ikke klarer å forplikte seg til en fremtid med meg. Jeg føler at jeg allerede går på akkord med meg selv i det forholdet her, i form av å måtte godta kontakt og vennskap med ekser, nære venninnerelasjoner, han har en jobb og en livsstil som gjør at vi aldri har mer enn max 1-2 kvelder sammen per uke og allikevel holder han det mot meg at han treffer vennene sine for lite, det er jeg som står for alt av kjærlighetserklæringer og gester, jeg som rydder/vasker/lager mat osv pga den nevnte jobben og livsstilen hans. Jeg sliter meg ut for å elske denne mannen, men samme hva jeg gjør så blir det ikke nok til at jeg kan få den samme hengivenheten tilbake. Samtidig elsker jeg han høyere enn jeg trodde var mulig, han stiller opp når jeg trenger han, han tar seg av ungene mine, han styrer og ordner for at vi skal ha det bra (når han har tid), og sexen er elektrisk.

Ja, så det handler nok om mer enn bare disse bildene, men for meg er det et symptom på hvor vi står i forholdet. Han mener jeg krever for mye, jeg mener han ikke gir meg nok. Er det sjalusien min som snakker, eller er det rimelig å forvente at bilder av eksen fjernes?

 

Anonymkode: 25089...db3

Det kan tenkes at du igjen har funnet deg samme type fyr, bare etter å ha lest halve innlegget virker det som en som kan være utro. 

Venninner han syns er sexy, mer opptatt av venninner enn deg, stille opp så masse for en eks som dumpet han. Altså alt han viser er at han er tilgjengelig for alle andre jenter. Du kommer til å bli utsatt for utroskap igjen. Du kan ikke endre han, men du kan prøve å finne deg noe bedre. 

Anonymkode: 73a0c...5f1

[AnonymBruker]

Og bilder er deres minste problem!

Anonymkode: 73a0c...5f1

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Advarsel: Dette ble langt.

Jeg har vært sammen med en mann de siste par årene, vi har vært samboere en stund nå og flytter straks inn i et hus vi har kjøpt sammen. Jeg har barn, han er barnløs. Jeg har tidligere vært gift i mange år, og har hatt flere korte forhold etter at jeg skilte meg, før jeg måtte min nåværende. Min kjære har i stor grad vært «seriemonogam», og har et større antall lengre og kortere forhold bak seg, hvor det siste ble avsluttet ved at eksen gjorde det slutt med han bare to uker før han møtte meg.

Jeg sliter med sjalusi og usikkerhet, mye på grunn at at jeg har blitt bedratt i alle mine tidligere forhold. Det har vært vanskelig for meg med disse eksene hans, særlig den siste fordi de var sammen kort tid før jeg kom inn i bildet og fordi det ikke engang var han som avsluttet det. Det har fått meg til å føle meg litt som en re-bound, og jeg føler meg fortsatt ikke trygg på at jeg og fremtiden vår er viktigst for han. Det er jeg som har pushet på for alle milepæler i forholdet vårt, JEG ville bli ordentlige kjærester, JEG ville flytte sammen og JEG ville kjøpe hus. Han blir liksom bare med på det, selv om han bedyrer at han elsker meg og at det bare er meg han vil ha.

Det var mye rart som dukket opp angående denne siste eksen i starten; han ville fortsette å være venn med henne i sosiale medier, forbeholdt seg retten til å stille opp for henne hvis hun tok kontakt og trengte han til noe, jeg fikk opp på snapmap at han oppholdt seg på adressen hvor hun bor, og på et tidspunkt dyttet han meg vekk fra seg på gata fordi han trodde han så henne i nærheten. Alt dette har han hatt «gode» forklaringer på; han vil ikke såre henne fordi hun sliter psykisk, snapmap bugger osv. Jeg har uansett følt dette som en utrygghet i forholdet, noe jeg har vært helt åpen på.

Han er en fyr som har flere nære (og tildels betydelig yngre) venninner; venninner som han har innrømt at han synes er «sexy», samtidig han bedyrer at han aldri ville gjort noe med dem. Han har også beholdt vennskapet med flere ekser, og går voldsomt i forsvarsposisjon når jeg er ærlig på at jeg ikke synes det burde vært så viktig å omgås dem nå som vi er i et forpliktende forhold.

Jeg nevnte tidlig i forholdet at jeg ikke synes det er naturlig å beholde memorabilia fra tidligere forhold, og selv slettet jeg ekser fra sosiale medier, bilder av ekser, nummerene deres osv. Jeg sa samtidig at jeg tydeligvis må tåle at kjæresten ikke kutter ut eksene sine, men at jeg som et absolutt minimum ønsker at han sletter kjærlighetserklæringer/kaster kjærlighetsbrev og sletter bilder han har av dem. I 1 1/2 år har jeg levd i troen på at han selvfølgelig har gjort det, hvem vil vel ha en kamerarull full av eksene sine?Samtidig har jeg skydd telefonen hans som pesten, i frykt for å se meldinger eller bilder jeg ikke vil se. Ikke fordi jeg har trodd at han gjør noe ugreit, men fordi jeg med min sjalusi kunne misforstått og tolket noe uskyldig helt feil. Så skjer dette:

For noen dager skal han vise meg noen bilder på telefonen, og det første som dukker opp er et bilde av han og eksen som sitter og smiler sammen som et svært lykkelig par. Jeg ble tatt veldig på senga, og måtte spørre han om det faktisk var sånn at han fremdeles hadde telefonen full av bilder av eksen/han og eksen? Og det viste det seg at han hadde, noe han først forklarte med at han ikke hadde hatt tid til å slette unna. Deretter kom det for en dag at om jeg krever at han sletter disse bildene, så føler han at han må slette unna fortiden sin for meg og at jeg ikke respekterer minnene hans.

For meg fremstår dette ekstremt overdrevet og dramatisk. Er man på ferie, så tar man vel gjerne noen bilder av noe annet enn partneren sin også, slik at å fjerne bildene av denne ene personen ikke raderer minnene om turen i sin helhet? Jeg har som sagt slettet alt av mine ekser, men fortiden min har jeg da i behold allikevel? Jeg sitter igjen med en følelse av at disse eksene hans har vært hele livet hans før meg, hvorfor skal han ellers føle at han kvitter seg med hele fortiden sin bare fordi han ikke får sitte og gnu på kyssebilder osv? 

Det er kanskje dramatisk av _meg_, men jeg ser dette som beviset på at han faktisk sitter igjen i fortiden sin med disse eksene sine, og ikke klarer å forplikte seg til en fremtid med meg. Jeg føler at jeg allerede går på akkord med meg selv i det forholdet her, i form av å måtte godta kontakt og vennskap med ekser, nære venninnerelasjoner, han har en jobb og en livsstil som gjør at vi aldri har mer enn max 1-2 kvelder sammen per uke og allikevel holder han det mot meg at han treffer vennene sine for lite, det er jeg som står for alt av kjærlighetserklæringer og gester, jeg som rydder/vasker/lager mat osv pga den nevnte jobben og livsstilen hans. Jeg sliter meg ut for å elske denne mannen, men samme hva jeg gjør så blir det ikke nok til at jeg kan få den samme hengivenheten tilbake. Samtidig elsker jeg han høyere enn jeg trodde var mulig, han stiller opp når jeg trenger han, han tar seg av ungene mine, han styrer og ordner for at vi skal ha det bra (når han har tid), og sexen er elektrisk.

Ja, så det handler nok om mer enn bare disse bildene, men for meg er det et symptom på hvor vi står i forholdet. Han mener jeg krever for mye, jeg mener han ikke gir meg nok. Er det sjalusien min som snakker, eller er det rimelig å forvente at bilder av eksen fjernes?

 

Anonymkode: 25089...db3

Ble helt svett av å lese om dette. Du er dessverre altfor pushy . Meget mulig han har sine emosjonelt uavsluttede affærer , men at du pusher han så hardt både på å bli kjærester , samboer , jobber ræva av deg for å glede / komplimentere han høres nesten ut som en besettelse . Du må la han jakte deg , å slutte å over-elske han så ekstremt . Du kommer til å kvele han . Dette handler om makt og kontroll , du må gi fra deg begge deler og ta tilbake selvrespekt . 

[AnonymBruker]

Bildene er ikke problemet her. 

Anonymkode: 8cd49...4b9

[AnonymBruker]

Det er normalt å ha minner av exer. 
Men jeg ville ikke hatt dem på tlf. 
De et på ekstern harddisk. 
Dette er minner. Og det er lov å beholde minner fra fortiden. 

Anonymkode: d247b...fe2

[hvaduikkeser]

Du er jo alt for mye. Hvorfor så travelt med å flytte sammen, kjøpe hus, dra inn unga dine og bestemme over fortiden hans? Han er sikkert typen som er livredd for å være alene og lar seg herse med uten å si noe, helt til han får nok. Hva med å ta det litt mer med ro og sette unga sine foran egne behov?

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (5 minutter siden):

Ble helt svett av å lese om dette. Du er dessverre altfor pushy . Meget mulig han har sine emosjonelt uavsluttede affærer , men at du pusher han så hardt både på å bli kjærester , samboer , jobber ræva av deg for å glede / komplimentere han høres nesten ut som en besettelse . Du må la han jakte deg , å slutte å over-elske han så ekstremt . Du kommer til å kvele han . Dette handler om makt og kontroll , du må gi fra deg begge deler og ta tilbake selvrespekt . 

Dette!! Virker som TS driver en slags love bombing. Hvis du føler TS at det er du som har valgt det meste for han, og at han bare dilter etter, må du stoppe opp og tenke. Dette forholdet kommer ikke til å vare hvis du fortsetter sånn. Finn selvrespekten og la han komme til deg helt uten at du må be han om det. Du må finne kjærligheten til deg selv, og ikke forvente at kjæresten din skal fikse det for deg. Hvis du skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: 11e7a...bbf

[AnonymBruker]

Dette ble bare alt for mye... 

Venn med eks er greit, bilder er greit. Sitte og stirre på bilder av ekser i bikini er ikke greit. Røde flagg tidlig i forholdet så dumpet jeg. Dytte meg er også dump. Snakke om andre kvinner på feil måte er dump. Snapkart er det uaktuelt å ha på tidlig i et forhold. 

Stort mer enn det gikk ikke rundt i mitt hode i alle fall, da jeg traff han jeg nå har vært gift med i mange år. 

Anonymkode: 2877b...fee

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Advarsel: Dette ble langt.

Jeg har vært sammen med en mann de siste par årene, vi har vært samboere en stund nå og flytter straks inn i et hus vi har kjøpt sammen. Jeg har barn, han er barnløs. Jeg har tidligere vært gift i mange år, og har hatt flere korte forhold etter at jeg skilte meg, før jeg måtte min nåværende. Min kjære har i stor grad vært «seriemonogam», og har et større antall lengre og kortere forhold bak seg, hvor det siste ble avsluttet ved at eksen gjorde det slutt med han bare to uker før han møtte meg.

Jeg sliter med sjalusi og usikkerhet, mye på grunn at at jeg har blitt bedratt i alle mine tidligere forhold. Det har vært vanskelig for meg med disse eksene hans, særlig den siste fordi de var sammen kort tid før jeg kom inn i bildet og fordi det ikke engang var han som avsluttet det. Det har fått meg til å føle meg litt som en re-bound, og jeg føler meg fortsatt ikke trygg på at jeg og fremtiden vår er viktigst for han. Det er jeg som har pushet på for alle milepæler i forholdet vårt, JEG ville bli ordentlige kjærester, JEG ville flytte sammen og JEG ville kjøpe hus. Han blir liksom bare med på det, selv om han bedyrer at han elsker meg og at det bare er meg han vil ha.

Det var mye rart som dukket opp angående denne siste eksen i starten; han ville fortsette å være venn med henne i sosiale medier, forbeholdt seg retten til å stille opp for henne hvis hun tok kontakt og trengte han til noe, jeg fikk opp på snapmap at han oppholdt seg på adressen hvor hun bor, og på et tidspunkt dyttet han meg vekk fra seg på gata fordi han trodde han så henne i nærheten. Alt dette har han hatt «gode» forklaringer på; han vil ikke såre henne fordi hun sliter psykisk, snapmap bugger osv. Jeg har uansett følt dette som en utrygghet i forholdet, noe jeg har vært helt åpen på.

Han er en fyr som har flere nære (og tildels betydelig yngre) venninner; venninner som han har innrømt at han synes er «sexy», samtidig han bedyrer at han aldri ville gjort noe med dem. Han har også beholdt vennskapet med flere ekser, og går voldsomt i forsvarsposisjon når jeg er ærlig på at jeg ikke synes det burde vært så viktig å omgås dem nå som vi er i et forpliktende forhold.

Jeg nevnte tidlig i forholdet at jeg ikke synes det er naturlig å beholde memorabilia fra tidligere forhold, og selv slettet jeg ekser fra sosiale medier, bilder av ekser, nummerene deres osv. Jeg sa samtidig at jeg tydeligvis må tåle at kjæresten ikke kutter ut eksene sine, men at jeg som et absolutt minimum ønsker at han sletter kjærlighetserklæringer/kaster kjærlighetsbrev og sletter bilder han har av dem. I 1 1/2 år har jeg levd i troen på at han selvfølgelig har gjort det, hvem vil vel ha en kamerarull full av eksene sine?Samtidig har jeg skydd telefonen hans som pesten, i frykt for å se meldinger eller bilder jeg ikke vil se. Ikke fordi jeg har trodd at han gjør noe ugreit, men fordi jeg med min sjalusi kunne misforstått og tolket noe uskyldig helt feil. Så skjer dette:

For noen dager skal han vise meg noen bilder på telefonen, og det første som dukker opp er et bilde av han og eksen som sitter og smiler sammen som et svært lykkelig par. Jeg ble tatt veldig på senga, og måtte spørre han om det faktisk var sånn at han fremdeles hadde telefonen full av bilder av eksen/han og eksen? Og det viste det seg at han hadde, noe han først forklarte med at han ikke hadde hatt tid til å slette unna. Deretter kom det for en dag at om jeg krever at han sletter disse bildene, så føler han at han må slette unna fortiden sin for meg og at jeg ikke respekterer minnene hans.

For meg fremstår dette ekstremt overdrevet og dramatisk. Er man på ferie, så tar man vel gjerne noen bilder av noe annet enn partneren sin også, slik at å fjerne bildene av denne ene personen ikke raderer minnene om turen i sin helhet? Jeg har som sagt slettet alt av mine ekser, men fortiden min har jeg da i behold allikevel? Jeg sitter igjen med en følelse av at disse eksene hans har vært hele livet hans før meg, hvorfor skal han ellers føle at han kvitter seg med hele fortiden sin bare fordi han ikke får sitte og gnu på kyssebilder osv? 

Det er kanskje dramatisk av _meg_, men jeg ser dette som beviset på at han faktisk sitter igjen i fortiden sin med disse eksene sine, og ikke klarer å forplikte seg til en fremtid med meg. Jeg føler at jeg allerede går på akkord med meg selv i det forholdet her, i form av å måtte godta kontakt og vennskap med ekser, nære venninnerelasjoner, han har en jobb og en livsstil som gjør at vi aldri har mer enn max 1-2 kvelder sammen per uke og allikevel holder han det mot meg at han treffer vennene sine for lite, det er jeg som står for alt av kjærlighetserklæringer og gester, jeg som rydder/vasker/lager mat osv pga den nevnte jobben og livsstilen hans. Jeg sliter meg ut for å elske denne mannen, men samme hva jeg gjør så blir det ikke nok til at jeg kan få den samme hengivenheten tilbake. Samtidig elsker jeg han høyere enn jeg trodde var mulig, han stiller opp når jeg trenger han, han tar seg av ungene mine, han styrer og ordner for at vi skal ha det bra (når han har tid), og sexen er elektrisk.

Ja, så det handler nok om mer enn bare disse bildene, men for meg er det et symptom på hvor vi står i forholdet. Han mener jeg krever for mye, jeg mener han ikke gir meg nok. Er det sjalusien min som snakker, eller er det rimelig å forvente at bilder av eksen fjernes?

 

Anonymkode: 25089...db3

Jeg synes du krever for mye av en person når du vil at den andre skal fjerne alle minner om eksene sine. Skjønner at det er uaktuelt å ha bilder av dem hengende på veggen men bilder av dem på disken hans? Det er seriøst et overtramp av deg! Er neste steg å gå igjennom mailen hans å se om det er mailer mm fra eksene hans der også eller? Du er kontrollerende og må jobbe med deg selv. 

[AprilLudgate]

?

Du kjøper bolig sammen med en som DYTTER DEG når han tror han seg eksen på gata?

Og - snapmap viser han er hos henne?

Du har barn, ta litt mer ansvar? Ikke inngå i relasjoner som du drasser over på ungene? Etter tusen røde flagg i tillegg?

[Eureka!]

Jeg synes ikke at å beholde bilder av ekser er en feil, eller et tegn på at noe er galt. Jeg for min del har veeldig mange bilder av eksen på mobilen. Et veldig langt forhold så han er linselus på veelig mange. Jeg ser ingen grunn til å gå over hele mobilen min for å slette alle bilder med han i. Og jeg er VIRKELIG ferdig med eksen. Ingen følelser lengre. Men han kan likevel ikke viskes bort fra min fortid. Så jeg synes ikke at slik "fjerning av spor fra å ha hatt et annen liv før" bør være et krav. Jeg synes faktisk at det er helt feil, og at du selv burde hatt bilder av eksen din. Spes om dere har barn sammen.

Så her er min mening at det er helt andre ting som er det som er FEIL. F.eks andre yngre venninner? Hva slags venninner er det? Er det virkelig et solid og godt vennskap, eller er det flørt? Høres også ut som en del andre urettferdige ting i forholdet som kan tyde på at du er sammen med en seiler, enn en ekte mann. En seiler er en som reker på ei fjøl dit vinden tar ham.

[AnonymBruker]

hvaduikkeser skrev (19 minutter siden):

Du er jo alt for mye. Hvorfor så travelt med å flytte sammen, kjøpe hus, dra inn unga dine og bestemme over fortiden hans? Han er sikkert typen som er livredd for å være alene og lar seg herse med uten å si noe, helt til han får nok. Hva med å ta det litt mer med ro og sette unga sine foran egne behov?

TS her.

Jeg hadde vært skilt i over 11 år da jeg møtte min nåværende, og dette er den første kjæresten min ungene mine i det hele tatt har møtt. Det er ikke snakk om småbarn som drømmer om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, men store barn/unge voksne hvorav kun ett fremdeles er hjemmeboende.

Å flytte inn med en ny partner 13 år etter skilsmisse mener jeg ikke er å ha det for travelt, men vi er vel alle ulike der. 

Anonymkode: 25089...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Advarsel: Dette ble langt.

Jeg har vært sammen med en mann de siste par årene, vi har vært samboere en stund nå og flytter straks inn i et hus vi har kjøpt sammen. Jeg har barn, han er barnløs. Jeg har tidligere vært gift i mange år, og har hatt flere korte forhold etter at jeg skilte meg, før jeg måtte min nåværende. Min kjære har i stor grad vært «seriemonogam», og har et større antall lengre og kortere forhold bak seg, hvor det siste ble avsluttet ved at eksen gjorde det slutt med han bare to uker før han møtte meg.

Jeg sliter med sjalusi og usikkerhet, mye på grunn at at jeg har blitt bedratt i alle mine tidligere forhold. Det har vært vanskelig for meg med disse eksene hans, særlig den siste fordi de var sammen kort tid før jeg kom inn i bildet og fordi det ikke engang var han som avsluttet det. Det har fått meg til å føle meg litt som en re-bound, og jeg føler meg fortsatt ikke trygg på at jeg og fremtiden vår er viktigst for han. Det er jeg som har pushet på for alle milepæler i forholdet vårt, JEG ville bli ordentlige kjærester, JEG ville flytte sammen og JEG ville kjøpe hus. Han blir liksom bare med på det, selv om han bedyrer at han elsker meg og at det bare er meg han vil ha.

Det var mye rart som dukket opp angående denne siste eksen i starten; han ville fortsette å være venn med henne i sosiale medier, forbeholdt seg retten til å stille opp for henne hvis hun tok kontakt og trengte han til noe, jeg fikk opp på snapmap at han oppholdt seg på adressen hvor hun bor, og på et tidspunkt dyttet han meg vekk fra seg på gata fordi han trodde han så henne i nærheten. Alt dette har han hatt «gode» forklaringer på; han vil ikke såre henne fordi hun sliter psykisk, snapmap bugger osv. Jeg har uansett følt dette som en utrygghet i forholdet, noe jeg har vært helt åpen på.

Han er en fyr som har flere nære (og tildels betydelig yngre) venninner; venninner som han har innrømt at han synes er «sexy», samtidig han bedyrer at han aldri ville gjort noe med dem. Han har også beholdt vennskapet med flere ekser, og går voldsomt i forsvarsposisjon når jeg er ærlig på at jeg ikke synes det burde vært så viktig å omgås dem nå som vi er i et forpliktende forhold.

Jeg nevnte tidlig i forholdet at jeg ikke synes det er naturlig å beholde memorabilia fra tidligere forhold, og selv slettet jeg ekser fra sosiale medier, bilder av ekser, nummerene deres osv. Jeg sa samtidig at jeg tydeligvis må tåle at kjæresten ikke kutter ut eksene sine, men at jeg som et absolutt minimum ønsker at han sletter kjærlighetserklæringer/kaster kjærlighetsbrev og sletter bilder han har av dem. I 1 1/2 år har jeg levd i troen på at han selvfølgelig har gjort det, hvem vil vel ha en kamerarull full av eksene sine?Samtidig har jeg skydd telefonen hans som pesten, i frykt for å se meldinger eller bilder jeg ikke vil se. Ikke fordi jeg har trodd at han gjør noe ugreit, men fordi jeg med min sjalusi kunne misforstått og tolket noe uskyldig helt feil. Så skjer dette:

For noen dager skal han vise meg noen bilder på telefonen, og det første som dukker opp er et bilde av han og eksen som sitter og smiler sammen som et svært lykkelig par. Jeg ble tatt veldig på senga, og måtte spørre han om det faktisk var sånn at han fremdeles hadde telefonen full av bilder av eksen/han og eksen? Og det viste det seg at han hadde, noe han først forklarte med at han ikke hadde hatt tid til å slette unna. Deretter kom det for en dag at om jeg krever at han sletter disse bildene, så føler han at han må slette unna fortiden sin for meg og at jeg ikke respekterer minnene hans.

For meg fremstår dette ekstremt overdrevet og dramatisk. Er man på ferie, så tar man vel gjerne noen bilder av noe annet enn partneren sin også, slik at å fjerne bildene av denne ene personen ikke raderer minnene om turen i sin helhet? Jeg har som sagt slettet alt av mine ekser, men fortiden min har jeg da i behold allikevel? Jeg sitter igjen med en følelse av at disse eksene hans har vært hele livet hans før meg, hvorfor skal han ellers føle at han kvitter seg med hele fortiden sin bare fordi han ikke får sitte og gnu på kyssebilder osv? 

Det er kanskje dramatisk av _meg_, men jeg ser dette som beviset på at han faktisk sitter igjen i fortiden sin med disse eksene sine, og ikke klarer å forplikte seg til en fremtid med meg. Jeg føler at jeg allerede går på akkord med meg selv i det forholdet her, i form av å måtte godta kontakt og vennskap med ekser, nære venninnerelasjoner, han har en jobb og en livsstil som gjør at vi aldri har mer enn max 1-2 kvelder sammen per uke og allikevel holder han det mot meg at han treffer vennene sine for lite, det er jeg som står for alt av kjærlighetserklæringer og gester, jeg som rydder/vasker/lager mat osv pga den nevnte jobben og livsstilen hans. Jeg sliter meg ut for å elske denne mannen, men samme hva jeg gjør så blir det ikke nok til at jeg kan få den samme hengivenheten tilbake. Samtidig elsker jeg han høyere enn jeg trodde var mulig, han stiller opp når jeg trenger han, han tar seg av ungene mine, han styrer og ordner for at vi skal ha det bra (når han har tid), og sexen er elektrisk.

Ja, så det handler nok om mer enn bare disse bildene, men for meg er det et symptom på hvor vi står i forholdet. Han mener jeg krever for mye, jeg mener han ikke gir meg nok. Er det sjalusien min som snakker, eller er det rimelig å forvente at bilder av eksen fjernes?

 

Anonymkode: 25089...db3

Igjen har du funnet deg en fyr som er unnvikende mot deg, og søker mot andre ting, ser du mønsteret? En utilgjengelig mann du må "tvinge" og forklare hvordan skal være, oppføre seg, og leve. Du sier du er redd for å se på telefonen hans i fare for å se noe du kan mistolke. Jeg tror du er redd fordi du kan se noe du har rett til å reagere på, og da eksploderer fantasien din. 

Du har kjøpt hus med en fantasi, i realiteten har du en fyr som så vidt ble med på alle de tingene.

Er det ikke et "hell yes!" Så er det et nei. 

Beklager ts, men du har igjen funnet deg en mann som ikke kan være tilgjengelig for deg, eller seg selv for den del. 

Anonymkode: 83784...7af

[Tradegy]

Galskap er å gjøre som man alltid har gjort og forvente et annet resultat. 

Ta kontakt med en god psykolog og hold deg singel til du har bearbeidet gamle traumer. Barna først. 

Din sjalusi er ekstremt lite kompatibel med hans nærmest trassete måte å flagre fortiden på. 

Du blir hèlt sykelig opptatt av de minste detaljer, selv når det er en hèl flaggborg av rødt. Her må du ta deg sammen, skaffe hjelp og finne en balanse som er til å leve med. 

 

 

[AnonymBruker]

Oj, du kommer til å jage han vekk. Du trenger å bli singel, komme deg i terapi og jobbe med å endre mønstrene dine før du i det hele tatt tenker på å date igjen. 

Anonymkode: 178e4...88a

[got2go]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

TS her.

Jeg hadde vært skilt i over 11 år da jeg møtte min nåværende, og dette er den første kjæresten min ungene mine i det hele tatt har møtt. Det er ikke snakk om småbarn som drømmer om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, men store barn/unge voksne hvorav kun ett fremdeles er hjemmeboende.

Å flytte inn med en ny partner 13 år etter skilsmisse mener jeg ikke er å ha det for travelt, men vi er vel alle ulike der. 

Anonymkode: 25089...db3

Jo det er det når det er snakk dette forholdet.

Det er mye grufs her som dere skulle hatt ryddet ut av veien før dere flyttet sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS her.

Jeg hadde vært skilt i over 11 år da jeg møtte min nåværende, og dette er den første kjæresten min ungene mine i det hele tatt har møtt. Det er ikke snakk om småbarn som drømmer om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, men store barn/unge voksne hvorav kun ett fremdeles er hjemmeboende.

Å flytte inn med en ny partner 13 år etter skilsmisse mener jeg ikke er å ha det for travelt, men vi er vel alle ulike der. 

Anonymkode: 25089...db3

Hvor lenge har du vært alene, uten å være i noe som helst forhold slik at du fikk tid til å finne deg selv og ikke minst bli glad i deg selv og trives i ditt eget liv, uten en mann?

Anonymkode: c83f9...b4d