Synkende sexliv.

[AnonymBruker]

Vi er kommet til et punkt i ekteskapet hvor hvert fall jeg føler at vi står fast, på et intimt spekter.

Min mann er veldig seksuell og har mye behov, jeg er motsatt men har ingenting i mot å være intim om ting ligger til rette for det. Når det er sagt så ønsker han at jeg tar mye mer initiativ til sex noe jeg synes er vanskelig (av en eller annen grunn), har tenkt at det kan være at jeg føler et press? At det blir mye forventning og "mas". Har nevnt dette for han tidligere.

Vi snakker mye om sex generelt og det blir et gjentakende tema, jeg mister helt piffen for å være ærlig. Har sagt hva jeg trenger og hva som skal til, men oppfatter det som at han ikke forstår. Jeg har også prøvd å komme med forslag om å piffe opp sexlivet, men han er ikke interessert i noe av det jeg foreslår så jeg gir litt opp.

Jeg trenger egentlig bare masse tips om ting å prøve, hvordan øke min egen sexlyst og hva jeg kan si for at han skal forstå hva jeg mener... 

Det er fint med både mannlig og kvinnelig perspektiv her altså!

Anonymkode: d3943...b98

[Dojakitty]

Hva er det du forslår som han ikke vil?

[Sander33]

Hjelper med å «forgude» kjæresten sin. Sier man ting ofte nok så blir den personen «gudinnen». Det manifesteres. Da blir hun den deiligste.. 

Da er det lettere å stryke og kose med personen, og lettere å ta initiativ. Stryk og kos trenger ikke være sex,  når den ene tar av seg trusa, eller man kjenner den ene er våt eller klar etter stryking, da er strykingen over i mer heite greier..

72timer uten sex. Over 4 dager siden sist. Der går min grense på om jeg lurer på om partneren er glad i meg. En uke, da skjønner jeg lite.. 4 dager rekker jeg ikke bekymre meg. Og at hun tar initiativ er sååå deilig. Viser hun har lyst på meg. Veldig veldig deilig. 

 

[Bagnus]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg er mann og har høyere lyst en min samboer. Vi har som regel sex 2 ganger i måneden. Det har vært sånn så lenge nå at dette har blitt Normalen. 

Men uansett har et mine tanker rundt det. Sex er mitt kjærlighets språk. Jeg føler meg sett og at jeg viser kjærlighet når vi har sex. Det en nok derfor dette er viktigere for meg en for kjæresten. Hennes kjærlighets språk er gaver og det å gi.

Du skriver at du har kommet med forslag om og piff opp sexlivet. Ta litt insjativ på det da. Bare kjøp inn og kjør på. Du trenger vel ikke noe god kjenning fra han🤪 enten så blir han med eller så gjør du det solo så tenker jeg han blir interessert😏 dette er et komplekst tema. Men man må gi å ta🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er kommet til et punkt i ekteskapet hvor hvert fall jeg føler at vi står fast, på et intimt spekter.

Min mann er veldig seksuell og har mye behov, jeg er motsatt men har ingenting i mot å være intim om ting ligger til rette for det. Når det er sagt så ønsker han at jeg tar mye mer initiativ til sex noe jeg synes er vanskelig (av en eller annen grunn), har tenkt at det kan være at jeg føler et press? At det blir mye forventning og "mas". Har nevnt dette for han tidligere.

Vi snakker mye om sex generelt og det blir et gjentakende tema, jeg mister helt piffen for å være ærlig. Har sagt hva jeg trenger og hva som skal til, men oppfatter det som at han ikke forstår. Jeg har også prøvd å komme med forslag om å piffe opp sexlivet, men han er ikke interessert i noe av det jeg foreslår så jeg gir litt opp.

Jeg trenger egentlig bare masse tips om ting å prøve, hvordan øke min egen sexlyst og hva jeg kan si for at han skal forstå hva jeg mener... 

Det er fint med både mannlig og kvinnelig perspektiv her altså!

Anonymkode: d3943...b98

Jeg er mann som har vært i et forhold i 20 år med halvstore barn. Sexlivet ble aldri det samme etter første fødsel. Jeg har vært åpen på at det er en stor sorg for meg og en utfordring for å kunne gi min kjære det hun trenger.

Hun har ikke tatt initiativ til sex siden før tenåringen ble født. Hun uttrykker at det ikke er så viktig for henne, hun mener at sex et par ganger i året er helt normalt (ikke at hun teller), og hun synes at jeg ved å ønske mer maser. Hun ønsker dog å være kjærester og alt det andre som en romantisk relasjon pleier å innebære.

Jeg har spurt om det er noe jeg kan gjøre for å endre ting og svaret var nei.

Hvis hun hadde kommet med forslag for å piffe opp sexlivet så hadde jeg blitt veldig glad. Og veldig åpen for å prøve å være med på ting (ikke dermed sagt at jeg er med på hva som helst). Jeg har foreslått å prøve uten p-pille (for å se om det er hormonelt), at hun snakker med legen om hun mangler noen hormoner, at hun ser på porno, men hun ønsket ikke det.

Når vi har sex så blir jeg oppriktig mer glad i henne. Om hun kunne si at jeg er sexy og at hun har lyst på meg så er det en bekreftelse på at vi er noe annet enn kompiser. Livet og samliv er ikke alltid bare enkelt og rosenrødt, men en god fysisk relasjon er (for meg) en slags smurning som gjør at jeg tåler irritasjonene og småkranglene og alt det som er vanskelig med å leve med et annet menneske langt bedre.

Anonymkode: 64fd2...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er kommet til et punkt i ekteskapet hvor hvert fall jeg føler at vi står fast, på et intimt spekter.

Min mann er veldig seksuell og har mye behov, jeg er motsatt men har ingenting i mot å være intim om ting ligger til rette for det. Når det er sagt så ønsker han at jeg tar mye mer initiativ til sex noe jeg synes er vanskelig (av en eller annen grunn), har tenkt at det kan være at jeg føler et press? At det blir mye forventning og "mas". Har nevnt dette for han tidligere.

Vi snakker mye om sex generelt og det blir et gjentakende tema, jeg mister helt piffen for å være ærlig. Har sagt hva jeg trenger og hva som skal til, men oppfatter det som at han ikke forstår. Jeg har også prøvd å komme med forslag om å piffe opp sexlivet, men han er ikke interessert i noe av det jeg foreslår så jeg gir litt opp.

Jeg trenger egentlig bare masse tips om ting å prøve, hvordan øke min egen sexlyst og hva jeg kan si for at han skal forstå hva jeg mener... 

Det er fint med både mannlig og kvinnelig perspektiv her altså!

Anonymkode: d3943...b98

Virker ut i fra innlegget ditt at det kun er du som skal «jobbe» for møte han sine ønsker/«behov».

Han kan også jobbe for å tilnærme seg sine. Deg er ikke ditt ansvar å bli mer lik han, noe mer en hva det er han sitt ansvar å tilnærme seg deg.

Om han har mindre fokus på sex så vil han få det bedre. Han må jobbe med å tenke mindre på sex, forvente mindre sex. 
 

Det er hverken riktig eller rasjonelt å legge alt ansvaret på deg og at du skal forandre deg på dette. Det er like mye han sitt ansvar og han kan også forandre seg.

Anonymkode: e4cd2...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Virker ut i fra innlegget ditt at det kun er du som skal «jobbe» for møte han sine ønsker/«behov».

Han kan også jobbe for å tilnærme seg sine. Deg er ikke ditt ansvar å bli mer lik han, noe mer en hva det er han sitt ansvar å tilnærme seg deg.

Om han har mindre fokus på sex så vil han få det bedre. Han må jobbe med å tenke mindre på sex, forvente mindre sex. 
 

Det er hverken riktig eller rasjonelt å legge alt ansvaret på deg og at du skal forandre deg på dette. Det er like mye han sitt ansvar og han kan også forandre seg.

Anonymkode: e4cd2...e6d

I mange henseender er det nok klokt å legge opp til kompromisser i samliv.

Jeg deler ikke tanken om at man _alltid_ må møtes på halvveien. Hvis mannen slår eller er utro så ville det fremstå helt usaklig om noen rådet kona til å la ham slå litt eller være litt utro.

Hvis sex er veldig viktig for at du skal kunne fungere godt i forholdet så tenker jeg at det er en ærlig sak å legge fram hva man forventer eller ønsker, og så jobbe for å komme dit. I verste fall så sier partneren din at «nei, det kan jeg ikke møte deg på» så får man kanskje gå?

Anonymkode: 64fd2...790

[AnonymBruker]

Mer lekenhet med klær, filming og onani. Utveksling av fantasier. Dere kan bytte på dager hvor den ene bestemmer. 

Anonymkode: 64fa2...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I mange henseender er det nok klokt å legge opp til kompromisser i samliv.

Jeg deler ikke tanken om at man _alltid_ må møtes på halvveien.

Anonymkode: 64fd2...790

Det gjør selvfølgelig ikke jeg heller. Men i denne tråden der sex var tema, så mener jeg det. hadde tråden handler om vold, så er det noe helt annet.

Det er ikke noe mindre han sitt ansvar å tilpasse seg en hva det er hennes. Om han ikke kan fjerne noe av fokuset på og «behovet» for sex, så er jo kanskje det mest reale å avslutte forholdet og heller prøve å møte noen som matcher han på dette.
Det er hverken veldig realistisk eller rettferdig å tenke at det hun som må «jobbe med sexlysten». At det liksom automatisk er hun som må nærme seg han.

Kompabilitet nevnes til det kjedsommelige av en grunn.

Anonymkode: e4cd2...e6d

[Trolltunge]

Om du virkelig er interessert i at vi skal ha et aktivt sexliv kan du i det minste lytte til meg og sette deg inn i hva jeg trenger av deg. Ikke bare forvente at jeg skal møte deg i dette. Det hadde min mann isåfall fått klar beskjed om. 

Jeg hadde ikke gjort noe som helst før han skjønte at vi er to som må ta hensyn til hverandre. Jeg fikser ikke forholdet alene. Det går ikke. Levd så lenge at jeg vet det, så FØRST krav om at han ikke bare pratet, men også lyttet. I klartekst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det gjør selvfølgelig ikke jeg heller. Men i denne tråden der sex var tema, så mener jeg det. hadde tråden handler om vold, så er det noe helt annet.

Det er ikke noe mindre han sitt ansvar å tilpasse seg en hva det er hennes. Om han ikke kan fjerne noe av fokuset på og «behovet» for sex, så er jo kanskje det mest reale å avslutte forholdet og heller prøve å møte noen som matcher han på dette.
Det er hverken veldig realistisk eller rettferdig å tenke at det hun som må «jobbe med sexlysten». At det liksom automatisk er hun som må nærme seg han.

Kompabilitet nevnes til det kjedsommelige av en grunn.

Anonymkode: e4cd2...e6d

Hvis man har startet et forhold med normal entusiastisk sexliv, og så en av partene etter 10 år bestemmer seg for sex ikke er noe særlig så synes jeg at det ligger et spesielt ansvar på denne parten, jo. Alternativer:

* Søk medisinsk hjelp

* Snakk med partneren din. Fortell hvorfor ting er som de er heller enn å latterliggjør ham. Vær konstruktiv mhp hva dere begge kan gjøre

* Si at du ikke synes han er sexy lengre og at forholdet er over

* Si at du ikke synes han er sexy lengre men synes det er greit å bo sammen og at han kan finne seg ei på si’

Mitt inntrykk er at 99% av slike kvinner heller lar det skure og gå. Istedetfor å ta ansvar for egen seksualitet og å ha et fullverdig forhold så bruker de sleipe triks mot partneren for å latterliggjøre, trykke hans seksualitet ned i søla som noe patetisk, servere vrengebilder av hva som er «normalt» for å holde på en mann som ikke har det bra i relasjonen.

Anonymkode: 64fd2...790