Samboers mening om min jobb

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg jobbet 100%. Vi har barn. Jeg er ikke glad i livet slik det er uten noe fritid. Jeg er ulykkelig og blir ofte syk og har fått vite at jeg er utbrent, mest sannsynlig. Det går mye på det emosjonelle fordi jeg lengter etter alenetid og ro. Vi har ingen hjelp fra andre og det å outsource vasking etc. vil ikke føre meg i mål med et ønske om fritid. Den eneste løsningen er å jobbe mindre for min del. Den ene dagen med fri ser jeg for meg å bruke til trening, frisør, besøke min gamle far, strikke, lage noe godt til barnet, handle til oss.

Da jeg sa til min samboer at jeg ville gå ned til 80% og typisk gå i « kvinnefella», litt på spøk ettersom jeg blir pensjonstaperen, ikke er gift og tjener mint = skjevt maktforhold osv. sa han ikke så mye. Han sa « menerdu at jeg skal lønne deg, seriøst» Han sa « hva om jeg vil jobbe mindre da. Og hva skal du bruke dagen til»

Jeg fortalte om planen min. Han sa « hvordan skal det hjelpe oss» Han sa også at han da også skulle jobbe mindre. Han problematiserte det. Han mente han kom til å ha like mye å gjøre som før. Jeg sa han fint kan jobbe mindre. Vi er jo ikke gift. Han forsørger ikke meg.

Han tjener fra før av mest. Vi deler alt 50/50 og vi fortsetter med det.

Å gå ned 200 000 i lønn er såpass dyrt at jeg i det minste vil bestemme over hva jeg bruker tiden på. Jeg betaler indirekte 200 k for fri i tillegg til tap av pensjon og dårligere karriereutsikter.

Meninger?

Anonymkode: e4951...533

[Pippi Lotta]

Har du snaket med legen? Om du er utbrent bør du jo sykemeldes og du bør begyne i terapi. Jeg forstår at mannen din er negativ til at du skal sette deg selv i kvinnefela, men han kunne kansje formidletbdet på en bedre måtte. Når du begyner i terapi så kan han kansje bli med deg og snake med terapauten, som kansje kan hjelpe deg å forklare situasjonen. Start hos fastlegen!

[Summeer]

Jeg skjønner at han vil være med på denne avgjørelsen. Det påvirker hvor mye dere får i lån, hvor dere kan dra på ferie etc. 

Samtidig så bør man i mine øyne selv få bestemme jobbytte/noe redusert stilling sålenge det ikke har for store konsekvenser for logistikk/hvor man bor/familiens økonomi. 

Kom det ut av det blå for han? Det kan jo være en spontan reaksjon på noe som høres innmari dyrt og unødvendig ut dersom man ikke selv kjenner på det samme behovet. Kunne dere feks jobbet 90% og hatt en fridag hver annenhver uke?

Jeg jobbet 80% I noen år da barna var i barnehagen/småskolen. Jeg var veldig glad i fridagen min. Jeg tok unna ærend, lagde opp noen middager og trente. Og vi hadde en rolig dag I uka. Nå har jeg barn på ungdomsskolen og vgs og en stilling som ikke kan være redusert. planen min er å gå over i en stilling om et par år der det er mulig å jobbe 80% og ha en fridag i uka selvom barna har flyttet ut. (Og tid til mine gamle foreldre og evt barnebarn)

Endret søndag kl 08:43 av Summeer

[AnonymBruker]

Det Pippi Lotta sa!!! 👏👏 

Anonymkode: fb2c5...175

[solsolsol]

Så du har en million i året i dag? 800 000 vil jo fortsatt være en ganske godt betalt fulltidsjobb da. Men enig i at dere burde snakke sammen. 

[AnonymBruker]

Om et voksent menneske er utslitt av en normal jobb, og ett barn, så er det ikke normalt. Jeg vedder mye på at du vil føle på akkurat det samme med en dag fri i uka. Så du bør heller søke å finne hva som ligger bak at du er så sliten.

Hva bruker du fritiden på? Skjermtid, i alle former, krever mer energi enn det gir. Stillesitting i alle former gjør også at man blir mer sliten, enn det er til hjelp. Det er derfor ofte en ond spiral å være "sliten". 

Er dere likestilt når det gjelder barn og hus? Om ikke så kan du frigjøre 50% av tiden du bruker på dette. 

Er det jobben som suger mye energi? Mulig på tide å gjøre grep her. 

Stresser du mye mentalt? Tankekjør? Da finnes det hjelp å få, og teknikker.

Hvordan strukturerer du uka? Har du oversikt over avtaler, plan for middager, ukeshandel som du kombinerer med andre ærender i stedet for stadige småturer? Lager middag for 2-3 dager i slengen? Eller kaves det rundt for å rekke alt? 

Er dere flink til å gi hverandre alenetid? Her trener vi gjerne mens andre legger, annenhver dag. I helgene drar han gjerne på lekeplassen 2-3 timer. Og mange andre slike løsninger. 

Anonymkode: 7ad9c...4ec

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om et voksent menneske er utslitt av en normal jobb, og ett barn, så er det ikke normalt. Jeg vedder mye på at du vil føle på akkurat det samme med en dag fri i uka. Så du bør heller søke å finne hva som ligger bak at du er så sliten.

Hva bruker du fritiden på? Skjermtid, i alle former, krever mer energi enn det gir. Stillesitting i alle former gjør også at man blir mer sliten, enn det er til hjelp. Det er derfor ofte en ond spiral å være "sliten". 

Er dere likestilt når det gjelder barn og hus? Om ikke så kan du frigjøre 50% av tiden du bruker på dette. 

Er det jobben som suger mye energi? Mulig på tide å gjøre grep her. 

Stresser du mye mentalt? Tankekjør? Da finnes det hjelp å få, og teknikker.

Hvordan strukturerer du uka? Har du oversikt over avtaler, plan for middager, ukeshandel som du kombinerer med andre ærender i stedet for stadige småturer? Lager middag for 2-3 dager i slengen? Eller kaves det rundt for å rekke alt? 

Er dere flink til å gi hverandre alenetid? Her trener vi gjerne mens andre legger, annenhver dag. I helgene drar han gjerne på lekeplassen 2-3 timer. Og mange andre slike løsninger. 

Anonymkode: 7ad9c...4ec

"Normalt" 

Det er kanskje derfor man får så utrolig mange med uføretrygd. Om man økonomisk kan klare seg på lavere stilling for å få mer fritid er vel det helt supert? Klart man får mer overskudd om man har en dag i uka man kan bruke på hva man vil.

[AnonymBruker]

Om du tjener 1 mill idag, og mannen tjener mer, så har dere sannsynligvis råd. Da er det jo bare å gjøre det.

Jeg jobbet 90% da barna var små. Men jeg jobbet litt kortere dag hver dag for at barna ikke skulle ha så lange dager.  En dag for å bare gjøre egne ting er sikkert behagelig, men husk at det blir mindre penger, men mer tid å bruke de på😅

Anonymkode: a5f4e...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Min samboer og jeg jobbet 100%. Vi har barn. Jeg er ikke glad i livet slik det er uten noe fritid. Jeg er ulykkelig og blir ofte syk og har fått vite at jeg er utbrent, mest sannsynlig. Det går mye på det emosjonelle fordi jeg lengter etter alenetid og ro. Vi har ingen hjelp fra andre og det å outsource vasking etc. vil ikke føre meg i mål med et ønske om fritid. Den eneste løsningen er å jobbe mindre for min del. Den ene dagen med fri ser jeg for meg å bruke til trening, frisør, besøke min gamle far, strikke, lage noe godt til barnet, handle til oss.

Da jeg sa til min samboer at jeg ville gå ned til 80% og typisk gå i « kvinnefella», litt på spøk ettersom jeg blir pensjonstaperen, ikke er gift og tjener mint = skjevt maktforhold osv. sa han ikke så mye. Han sa « menerdu at jeg skal lønne deg, seriøst» Han sa « hva om jeg vil jobbe mindre da....

Anonymkode: e4951...533

Dere kan jo gjøre det omvendt. Han kan gå ned til 80 % og få ansvarlig for sør du synes er slitsomt, mens du dekker lønnstap og pensjon? Eller begge går ned til 90 %.

Anonymkode: 7f1ce...114

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (4 minutter siden):

"Normalt" 

Det er kanskje derfor man får så utrolig mange med uføretrygd. Om man økonomisk kan klare seg på lavere stilling for å få mer fritid er vel det helt supert? Klart man får mer overskudd om man har en dag i uka man kan bruke på hva man vil.

I løpet av en uke er 50% fritid, om du trekker ut jobb og søvn. Det er ganske mye. I tillegg kommer det at man har fem ukers ferie, en rekke helligdager og fridager. 

Er man da sliten bruker man denne fritiden fullstendig feil, eller man har et mentalt kjør man må finne ut av. 8 timer fra eller til utgjør ingenting. 

Anonymkode: 7ad9c...4ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Om et voksent menneske er utslitt av en normal jobb, og ett barn, så er det ikke normalt. Jeg vedder mye på at du vil føle på akkurat det samme med en dag fri i uka. Så du bør heller søke å finne hva som ligger bak at du er så sliten.

Hva bruker du fritiden på? Skjermtid, i alle former, krever mer energi enn det gir. Stillesitting i alle former gjør også at man blir mer sliten, enn det er til hjelp. Det er derfor ofte en ond spiral å være "sliten". 

Er dere likestilt når det gjelder barn og hus? Om ikke så kan du frigjøre 50% av tiden du bruker på dette. 

Er det jobben som suger mye energi? Mulig på tide å gjøre grep her. 

Stresser du mye mentalt? Tankekjør? Da finnes det hjelp å få, og teknikker.

Hvordan strukturerer du uka? Har du oversikt over avtaler, plan for middager, ukeshandel som du kombinerer med andre ærender i stedet for stadige småturer? Lager middag for 2-3 dager i slengen? Eller kaves det rundt for å rekke alt? 

Er dere flink til å gi hverandre alenetid? Her trener vi gjerne mens andre legger, annenhver dag. I helgene drar han gjerne på lekeplassen 2-3 timer. Og mange andre slike løsninger. 

Anonymkode: 7ad9c...4ec

Utfordringen ligger i netter. Nettene er mareritt. Han er mye våken. Vi veksler på. Den som legger slipper å ta natten og vice versa. Det er om å gjøre å ta igjen søvn, så når en slipper natten, må den personen til gjengjeld legge seg tidlig. Middag bli ofte når barnet er lagt fordi vi kommer hjem kl 17 og barnet må få i seg mat kjapt mens det er sultent. Venter vi, blir det til at han ikke spiser og sover dårligere. Vi har ikke alenetid. Den finnes ikke.

TS

Anonymkode: e4951...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Utfordringen ligger i netter. Nettene er mareritt. Han er mye våken. Vi veksler på. Den som legger slipper å ta natten og vice versa. Det er om å gjøre å ta igjen søvn, så når en slipper natten, må den personen til gjengjeld legge seg tidlig. Middag bli ofte når barnet er lagt fordi vi kommer hjem kl 17 og barnet må få i seg mat kjapt mens det er sultent. Venter vi, blir det til at han ikke spiser og sover dårligere. Vi har ikke alenetid. Den finnes ikke.

TS

Anonymkode: e4951...533

Da tipper jeg mannen din også er veldig sliten og føler det litt urettferdig at du velger å gå ned i stilling uten at dere har drøftet det sammen. 

Begynn hos legen er mitt råd. Jeg har selv vært i 11 mnd sykemelding pga utbrenthet, og starter opp 100% nå. Jeg jobber turnus, og er blitt helt knekt av mangelen på faste rutiner og lite søvn (kan ikke legge med kl 22.30 når jeg ikke er ferdig på jobb før kl 23), og mangelen på skikkelig restitusjon. Det sympatiske nervesystemet har vært fullstendig i ubalanse.

Har nå byttet til lange vakter på 12 timer, og det gir meg minst 3 fridager i uka, og 2 perioder med 7 dager fri i mnd. Håper det vil redde meg inn! 
Har du mulighet til å gjøre noe med arbeidstidene dine? 

Anonymkode: 65937...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Utfordringen ligger i netter. Nettene er mareritt. Han er mye våken. Vi veksler på. Den som legger slipper å ta natten og vice versa. Det er om å gjøre å ta igjen søvn, så når en slipper natten, må den personen til gjengjeld legge seg tidlig. Middag bli ofte når barnet er lagt fordi vi kommer hjem kl 17 og barnet må få i seg mat kjapt mens det er sultent. Venter vi, blir det til at han ikke spiser og sover dårligere. Vi har ikke alenetid. Den finnes ikke.

TS

Anonymkode: e4951...533

Men da er det jo dette som er problemet, ikke jobben. Dette løses ikke med å gå ned i stilling eller bli sykemeldt, det er jo her dere må legge inn all energien for å få det til å bli bedre. Hvor gammelt er barnet? Hvorfor sover han ikke? Hvilke rutiner må endres for at han skal sove, og hvordan må dere gå til verks for at han sover hele natten og finner søven igjen hvis han våkner? 

Anonymkode: edde8...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da er det jo dette som er problemet, ikke jobben. Dette løses ikke med å gå ned i stilling eller bli sykemeldt, det er jo her dere må legge inn all energien for å få det til å bli bedre. Hvor gammelt er barnet? Hvorfor sover han ikke? Hvilke rutiner må endres for at han skal sove, og hvordan må dere gå til verks for at han sover hele natten og finner søven igjen hvis han våkner? 

Anonymkode: edde8...d03

Vi har forsøkt absolutt alt. Det er en av mange utfordringer. Jeg ordla meg feil. Det er en kombinasjon av å trenge alenetid, en jobb jeg liker men som krever mye mental tilstedeværelse, dårlige netter og barn som krever mer enn normalt pga. temperament og diagnose jeg ikke går nærmere inn på. Har stått i en del stress i flere år pga. en mor som har trengt litt ekstra og mye rundt hennes situasjon som ulykke. Skal ikke gå inn på dette heller. Jeg er tappet og tåler mas og uro dårlig

TS

Anonymkode: e4951...533

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi har forsøkt absolutt alt. Det er en av mange utfordringer. Jeg ordla meg feil. Det er en kombinasjon av å trenge alenetid, en jobb jeg liker men som krever mye mental tilstedeværelse, dårlige netter og barn som krever mer enn normalt pga. temperament og diagnose jeg ikke går nærmere inn på. Har stått i en del stress i flere år pga. en mor som har trengt litt ekstra og mye rundt hennes situasjon som ulykke. Skal ikke gå inn på dette heller. Jeg er tappet og tåler mas og uro dårlig

TS

Anonymkode: e4951...533

Jeg synes det høres ut som en god idé å gå ned til 80%, jeg. Hvis mannen også vil det, og det knirker økonomisk, så går det an å flytte/leve billigere/annerledes. 
Når dere har et barn med diagnose som vedvarer, så kan man ikke dure på som før, man må tilrettelegge og gjøre det beste ut av det.

Kast brikkene opp og plassér dem på nytt! 

[Knirke]

Hva jobber du med da?

Ut ifra beskrivelsen din så er det problemene på hjemmebane som sliter deg ut, ikke jobben. Å gå ned til 80% vil ikke hjelpe det grann. Alenetid fkan du skyte en hvit pil etter frem til barnet blir eldre.

[hvaduikkeser]

Hvorfor har du ikke alenetid? Kan dere ikke ta en kveld hver dere i uka hvor dere reiser ut av huset og gjør det dere vil?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Utfordringen ligger i netter. Nettene er mareritt. Han er mye våken. Vi veksler på. Den som legger slipper å ta natten og vice versa. Det er om å gjøre å ta igjen søvn, så når en slipper natten, må den personen til gjengjeld legge seg tidlig. Middag bli ofte når barnet er lagt fordi vi kommer hjem kl 17 og barnet må få i seg mat kjapt mens det er sultent. Venter vi, blir det til at han ikke spiser og sover dårligere. Vi har ikke alenetid. Den finnes ikke.

TS

Anonymkode: e4951...533

Forstår. Ja, det med søvn er krevende. Og fører raskt til konflikter. Det vil løsne. Det er en fase. 

Fast fordeling, separat soverom, og annenhver natt eller annen skiftordning, må gjerne til. Jeg fungerer veldig godt med korte netter, så lenge det er sammenhengende, jeg sliter med å finne søvnen igjen. Han kan bli vekt igjen og igjen, og sovne godt igjen. Så da har vi det som utgangspunkt. 

Men hvorfor har dere ikke alenetid? Legging tok vel en time på det meste... Og det er jo en time man kan disponere fritt, jeg løp gjerne en tur. Men man kan jo også sette seg på et rom med en bok. Og at ene stikker ut litt formiddag i helgene (stort sett han her 😅) var gull for meg. Bare å vaske huset med en god podcast var skikkelig avslapping. Og så er det jo tiden etter legging, jeg har også behov for å være "bare meg", så hender ofte vi bare tar litt mat hver for oss, og gjør hver våre ting. (og vel så ofte at vi lager og spiser god mat sammen ved bordet, bare for å presisere). 

Anonymkode: 7ad9c...4ec