Tips grensesetting

[AnonymBruker]

Hvordan få orden på tilværelsen?

Vi har et barn på 2 som pisker oss rundt, og nå er jeg lei. 
 

I julen fikk han se en del på tv fordi vi reiste og var mye i bilen. Nå vil han se på tv hele tiden og maser. Vi sier nei, og han hyler. Vi avleder, men da vil han gjøre noe annet han ikke får lov til og en ny runde trass starter. Lekene sine er han lei.

Frokost skal han ikke lenger ha. For å spise disker vi opp grøt, smoothie, brødskiver helt til han spiser litt. Spiser han ikke, blir han vanskelig senere, så mat i magen må han ha. Dette tar tid.

Han vil ha smokk når han trasser, noe vi forsøker å avvenne med. Vi avvenner ved å ta den bort på dagen når han er opptatt med andre ting, men prøver å ikke ta alle kamper samtidig. Er han sint for å ha fått nei, gir vi han smokken for å roe.

Han fikk også smake på julekaker for første gang. Nå vil han ha julekaker hver dag. Vi sier det er tomt og står ved det. Vi tilbyr noe annet. Han hyler, men gir seg til slutt.

Han skal bæres, vet ikke hva han vil, drar oss i armene og skal ha oss med på ting før vi har fått spist selv. Sier vi at vi trenger å spise først, er det hyl og skrik. Der gir vi fort etter.

Dette er lite hyggelig å holde på med kl 6 på morgenen. Er det slik å ha en 2-åring i hus?

Hvor streng skal vi være når det gjelder å nyte egen kaffe? 

Anonymkode: a1218...a13

[AnonymBruker]

Dere gir jo etter når han hyler, er ikke rart han gjør det da. Han erfarer jo gang på gang at det lønner seg. Men ja, det å ha 2-3-åring i hus innebærer at man må gjennom noen konflikter for det er da de utvikler egenvilje og tester ut hva som er lov og ikke. Som forelder er oppgaven din da faktisk å være den voksne som loser barnet gjennom denne fasen. 
 

Jeg har selv en på 2,5 og kjenner meg igjen i flere av de tingene du beskriver. Men vi gir jo ikke etter. For det første prioriterer vi hvilke kamper vi skal ta, og sier ikke nei på automatikk. Det er fort gjort å si nei fordi et eller annet ikke var akkurat det du selv så for deg at var det som skulle skje nå. Og når du først har sagt nei, må du stå i det. Det kan lønne seg å ta et sekund til å tenke seg om, og la toåringens påfunn finne sted når det faktisk ikke er så farlig. Det bidrar også til å minimere antall konflikter.
For det andre tåler vi at det blir litt hyling og raseriutbrudd. Det er ikke farlig, det er en del av å ha små barn. Det trenger heller ikke alltid å bli møtt av avledning, det kan også skape en ond spiral. Ofte må man bare være der for og sammen med barnet til det roer seg ned. Vise forståelse og trøste, uten å gi etter for det barnet ønsker å gjøre.

Når det gjelder et par av eksemplene dine: 

Ikke disk opp med nye ting til frokost underveis i måltidet. Spør på forhånd om han vil ha brød eller grøt, og så er det det han velger som står på menyen. Hvis han ikke spiser, nei vel. Husk at de trenger mindre mat nå enn da de hadde voldsomme vekstperioder for et år siden. Om han ikke spiser og dere skal ut på farten, smører du med en matpakke som han kan få senere.

Smokken må bort når han står opp. Innfør fast rutine om at smokken blir lagt på en hylle på badet når dere tar morgenstellet. Si at den har vært på jobb for ham hele natta og at nå er det smokkens tur til å sove, god natt god natt. Ja, det kommer til å bli konflikt, men i det lange løp er det mye lettere for ham å forholde seg til en slik rutine enn at smokken tas fra ham på tilfeldige tidspunkt i løpet av dagen.

Anonymkode: ce932...843

[AnonymBruker]

Høres ut som dere lager en del av de problemene her selv 🫣 
 

Ikke lag flere retter. Server en ting , spiser han ikke så er han vel ikke så sulten da. Helt normalt at barna spiser lite i perioder.. 

Kutt tv helt, man må ikke bruke skjerm. 
 

Nei betyr nei, har du først sagt nei til noe så må du faktisk stå i det. Han lærer seg jo at hvis han skriker og gjør seg vanskelig så gir dere etter. «Er han sint for å ha fått nei, gir vi smokken for å roe ned» hva tror du han lærer av dette?🫣

Anonymkode: 79605...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dere gir jo etter når han hyler, er ikke rart han gjør det da. Han erfarer jo gang på gang at det lønner seg. Men ja, det å ha 2-3-åring i hus innebærer at man må gjennom noen konflikter for det er da de utvikler egenvilje og tester ut hva som er lov og ikke. Som forelder er oppgaven din da faktisk å være den voksne som loser barnet gjennom denne fasen. 
 

Jeg har selv en på 2,5 og kjenner meg igjen i flere av de tingene du beskriver. Men vi gir jo ikke etter. For det første prioriterer vi hvilke kamper vi skal ta, og sier ikke nei på automatikk. Det er fort gjort å si nei fordi et eller annet ikke var akkurat det du selv så for deg at var det som skulle skje nå. Og når du først har sagt nei, må du stå i det. Det kan lønne seg å ta et sekund til å tenke seg om, og la toåringens påfunn finne sted når det faktisk ikke er så farlig. Det bidrar også til å minimere antall konflikter.
For det andre tåler vi at det blir litt hyling og raseriutbrudd. Det er ikke farlig, det er en del av å ha små barn. Det trenger heller ikke alltid å bli møtt av avledning, det kan også skape en ond spiral. Ofte må man bare være der for og sammen med barnet til det roer seg ned. Vise forståelse og trøste, uten å gi etter for det barnet ønsker å gjøre.

Når det gjelder et par av eksemplene dine: 

Ikke disk opp med nye ting til frokost underveis i måltidet. Spør på forhånd om han vil ha brød eller grøt, og så er det det han velger som står på menyen. Hvis han ikke spiser, nei vel. Husk at de trenger mindre mat nå enn da de hadde voldsomme vekstperioder for et år siden. Om han ikke spiser og dere skal ut på farten, smører du med en matpakke som han kan få senere.

Smokken må bort når han står opp. Innfør fast rutine om at smokken blir lagt på en hylle på badet når dere tar morgenstellet. Si at den har vært på jobb for ham hele natta og at nå er det smokkens tur til å sove, god natt god natt. Ja, det kommer til å bli konflikt, men i det lange løp er det mye lettere for ham å forholde seg til en slik rutine enn at smokken tas fra ham på tilfeldige tidspunkt i løpet av dagen.

Anonymkode: ce932...843

Takk for råd! Pleier dere å leke med deres barn eller sier dere « nei, nå skal mamma drikke kaffe og spise frokost, så lek alene». Jeg sier det, men det blir så mye hyl og han begynner bare med ting han ikke har lov til som å klatre på tv-benken ol. kommer tilbake og skal klenge, hyler, drar meg i armene, ber om mat, sier han er tørst og alt mellom himmel og jord for å  få oppmerksomhet. Føler meg også slem og egoistisk om jeg bare drikker kaffe og sitter på mobilen for å våkne. Mammapolitiet hadde vel drept meg for mobilbruken ved bordet. Min samboer og jeg er også litt uenige når det gjelder kampene og ta, men å kutte smokk, kutte nattamming og få han litt mindre masete et nok et mål. 

Anonymkode: a1218...a13

[AnonymBruker]

Det kan godt være sånn å ha toåring, barn er ulike, men toåringer generelt har mye vilje og lite konsekvenstenkning og forståelse.

Det kan være skikkelig slitsomt å sette grenser. Og samtidig så er det nødvendig. Å stå støtt på grensen man satt "nei, vi skal ikke skru på tv nå" og samtidig vise forståelse for at "åh, jeg hører at du har skikkelig lyst til å se på, store maskiner er jo så spennende og du blir sint når jeg sier nei, det er ikke rart", men for all del ikke skru på. 

Og så tror jeg bare en må tenke at det vil bli bedre. Barnets reaksjoner vil på sikt ikke være så høylydte og kraftige. Han vil lære å bruke ord for å beskrive følelser og å regulere ned følelser selv. Men toåringer er ikke helt der. Det var en slitsom tid med ett av våre to barn. Det er ikke nødvendigvis sånn at en har laget problemene selv. Men ved å gi etter, så lærer en ikke barnet å komme videre med å håndtere slike ting. En må stå i det, og hjelpe dem å håndtere det. Selv når man syns at de de ønsker seg, f.eks. julekaker til alle måltider, er helt urimelig. For for en toåring fremstår det som en veldig god idé, og at det ikke går, er gjerne ikke mulig å forstå.  

Anonymkode: 9312d...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for råd! Pleier dere å leke med deres barn eller sier dere « nei, nå skal mamma drikke kaffe og spise frokost, så lek alene». Jeg sier det, men det blir så mye hyl og han begynner bare med ting han ikke har lov til som å klatre på tv-benken ol. kommer tilbake og skal klenge, hyler, drar meg i armene, ber om mat, sier han er tørst og alt mellom himmel og jord for å  få oppmerksomhet. Føler meg også slem og egoistisk om jeg bare drikker kaffe og sitter på mobilen for å våkne. Mammapolitiet hadde vel drept meg for mobilbruken ved bordet. Min samboer og jeg er også litt uenige når det gjelder kampene og ta, men å kutte smokk, kutte nattamming og få han litt mindre masete et nok et mål. 

Anonymkode: a1218...a13

Både og. Nå i ferie og helg starter vi dagen med en rolig morgenstund før frokost. Da drikker vi kaffekoppen mens vi er sammen med barnet, f.eks. leser bok eller prater sammen. Prioriterer å gi litt oppmerksomhet om morgenen for å "fylle på" så hun er mer klar for å leke alene etter hvert. Så hun blir ikke avvist når vi sitter med morgenkaffen. Vi bruker heller ikke mobilen foran barnet utenom til småting som å skrive meldinger osv. (Det gjelder hele dagen.) Så jeg sitter aldri og scroller mens barnet krever oppmerksomhet. Av og til kan jeg finne fram en bok eller strikketøy hvis hun leker på egenhånd, men hvis hun da vil lese en bok sammen med meg gjør jeg stort sett alltid det. 
Vi spiser frokost sammen, og da sitter vi til bords alle sammen. Hvis hun blir ferdig før oss, får hun gå fra bordet, men vi bryter aldri opp måltidet før begge voksne er ferdig med å spise. Hvis hun vil ha oppmerksomhet da får hun sitte på fanget. Men ellers får hun beskjed om at vi ikke er ferdig med å spise ennå, så hun må vente til vi er ferdige før vi kan lese bok, leke med duplo eller hva hun nå vil gjøre.

Anonymkode: ce932...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for råd! Pleier dere å leke med deres barn eller sier dere « nei, nå skal mamma drikke kaffe og spise frokost, så lek alene». Jeg sier det, men det blir så mye hyl og han begynner bare med ting han ikke har lov til som å klatre på tv-benken ol. kommer tilbake og skal klenge, hyler, drar meg i armene, ber om mat, sier han er tørst og alt mellom himmel og jord for å  få oppmerksomhet. Føler meg også slem og egoistisk om jeg bare drikker kaffe og sitter på mobilen for å våkne. Mammapolitiet hadde vel drept meg for mobilbruken ved bordet. Min samboer og jeg er også litt uenige når det gjelder kampene og ta, men å kutte smokk, kutte nattamming og få han litt mindre masete et nok et mål. 

Anonymkode: a1218...a13

Barn er forskjellige, men jeg som er alene 100% med en 3åring ville aldri synlig valgt mobilen foran barnet, hvis barnet tydelig trenger min oppmerksomhet. MEN grensen min under måltider er at jeg sitter på plassen min og spiser opp maten min før jeg reiser meg og begynner å leke med barnet. Mobilen tar jeg bare fram hvis barnet går i et annet rom og leker. 

Da barnet var 2 år fikk hun gjerne sitte på fanget om hun var slik dere beskriver, med mye gråt uro. Men jeg gikk ikke fra måltidet for å leke med barnet. Men nå som barnet er 3 har vi jobba mye med strukturen rundt måltidene. Da kan barnet være ferdig når hun vil, men når hun er ferdig, så er hun ferdig. Da sier hun takk for maten og rydder bort tallerkenen sin, og får ikke begynne å spise mer mat igjen. Nå er det stort sett ikke noe problem lenger, og hun går i stua for å leke når hun har rydda bort tallerkenen. 

Jeg tror ikke man kan forvente å drikke kaffen sin i fred når man har en 2åring, men hvis det føles ekstremt viktig, så ville jeg kanskje lagt fokuset der, men passa på å fylle opp med masse oppmerksomhet og kjærlighet først og etterpå. 

Grenser er veldig viktig, og barnet lærer gradvis at dere har egne behov. Jeg ville ha funnet noen ting som føles ekstra viktig for dere, og hatt fokus på det (for meg har det vært måltidene). Men også generelt være konsekvente, og ikke gi etter når dere først har sagt nei. Barnet må lære seg at dere bestemmer, da blir det tryggere og kampene vil bli kortere etterhvert. 

Men ja, det er ekstremt mye hyling og gråting i flere år fra 1-2års alderen med grensetesting osv. 

Anonymkode: fb3d3...0da

[AnonymBruker]

Har en gutt på snart 2 år.

Noen av kampene du nevner tar vi absolutt. Jeg lager fast grøt til frokost, og det skal han spise. Er porsjonen for stor og han ikke spiser opp er det greit nok, men jeg lar ikke mat jeg vet han spiser stå urørt. 

Han har begynt å trasse litt rundt noen måltider, spesielt når jeg er alene med ham. Jeg sier «nei, det er dette du får» og går som regel fra rommet. Hører skriking en stund, så blir det stille, så lyden av bestikket som går 😅

Skjermtid har han ikke overhodet.

Vi har ikke begynt å avvenne smokk, det er ikke en prioritet ennå. Hvis du fortsatt nattammer er vel det også en grunn til at han vil ha smokk? Jeg ville tatt en ting av gangen. 

Anonymkode: d05fe...754

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ikke gape over mange ting samtidig, men bestemme dere for hva som er viktigst. 
Prat med barnet og forklar selvom barnet er kun 2 år. 
Får barnet for mange valg, så kan det oppleves overveldet. 
Når barnet viser frustrasjon i følelsene, så vær den trygge favnen😊 

Lykke til😊

Anonymkode: 0bbf8...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 7.28):

Hvordan få orden på tilværelsen?

Vi har et barn på 2 som pisker oss rundt, og nå er jeg lei. 
 

I julen fikk han se en del på tv fordi vi reiste og var mye i bilen. Nå vil han se på tv hele tiden og maser. Vi sier nei, og han hyler. Vi avleder, men da vil han gjøre noe annet han ikke får lov til og en ny runde trass starter. Lekene sine er han lei.

Frokost skal han ikke lenger ha. For å spise disker vi opp grøt, smoothie, brødskiver helt til han spiser litt. Spiser han ikke, blir han vanskelig senere, så mat i magen må han ha. Dette tar tid.

Han vil ha smokk når han trasser, noe vi forsøker å avvenne med. Vi avvenner ved å ta den bort på dagen når han er opptatt med andre ting, men prøver å ikke ta alle kamper samtidig. Er han sint for å ha fått nei, gir vi han smokken for å roe.

Han fikk også smake på julekaker for første gang. Nå vil han ha julekaker hver dag. Vi sier det er tomt og står ved det. Vi tilbyr noe annet. Han hyler, men gir seg til slutt.

Han skal bæres, vet ikke hva han vil, drar oss i armene og skal ha oss med på ting før vi har fått spist selv. Sier vi at vi trenger å spise først, er det hyl og skrik. Der gir vi fort etter.

Dette er lite hyggelig å holde på med kl 6 på morgenen. Er det slik å ha en 2-åring i hus?

Hvor streng skal vi være når det gjelder å nyte egen kaffe? 

Anonymkode: a1218...a13

Du må anerkjenne. Det hjelper ikke å avlede. Du må være voksen og si "Ville du så gjerne se på TV? Blir du så frustrert og lei deg (og kanskje sint) for at du ikke får se på TV? Det forstår jeg vennen, men nå skal vi ikke se på mer TV. Kom så går vi og leker med lego".

Du kan ikke roe med ytre stimuli som smokk, dere må hjelpe han å sortere følelsene sine. DU må være den som roer barnet ditt. "Vil du så gjerne ha julekaker? Ja, det er jo så godt! Så synd at det er tomt eller hva? Ja ja, skal vi gå og se om ..."

Han er 2 år og vil selvfølgelig ha dere med og hyler og skriker når dere spiser. Da sier dere "Du kan få sitte i fanget mitt/sitte ved bordet, eller så får du vente til mamma er ferdig". Han hyler og skriker fordi han får viljen sin til slutt.

Om han ikke vil ha frokost, så chill. Barn regulerer selv, da får han noe litt senere. Du lager ikke tusen retter og spør barnet hva det vil ha. Du får sette frem en variert plukktallerken så får barnet ta det den vil ha selv.

Anonymkode: 22a55...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 8.52):

Takk for råd! Pleier dere å leke med deres barn eller sier dere « nei, nå skal mamma drikke kaffe og spise frokost, så lek alene». Jeg sier det, men det blir så mye hyl og han begynner bare med ting han ikke har lov til som å klatre på tv-benken ol. kommer tilbake og skal klenge, hyler, drar meg i armene, ber om mat, sier han er tørst og alt mellom himmel og jord for å  få oppmerksomhet. Føler meg også slem og egoistisk om jeg bare drikker kaffe og sitter på mobilen for å våkne. Mammapolitiet hadde vel drept meg for mobilbruken ved bordet. Min samboer og jeg er også litt uenige når det gjelder kampene og ta, men å kutte smokk, kutte nattamming og få han litt mindre masete et nok et mål. 

Anonymkode: a1218...a13

Oi. Skjønner hvorfor ungen din holder på slik om du velger mobilen foran barnet.

Anonymkode: 22a55...dd9

[AnonymBruker]

For hver gang du gir etter, hyler han minst 10 minutter ekstra neste gang. Så du gjør det bare vanskeligere for deg selv, selv om det er enklere der og da.

Snakk sammen og bli enige om et par ting dere skal ta tak i. Og så står dere i det. Når det har roet seg, så kan dere eventuelt ta tak i neste. Sett på timer til komfyren feks på ett minutt og si at du kommer når den ringer. Så kan du øke tiden etter hvert. Vet ikke om han har forståelse for at han må være stille og ikke hyle/mase det minuttet, for da starter du den på nytt igjen? De fleste må være eldre for å skjønne det konseptet.

Dere må være samkjørte og gjøre nøyaktig det samme. Nå er han usikker på hvor langt han kan tøye strikken, og da blir det hyl og mas. Hvis han vet at dere gjennomfører 100% uansett hvor mye han maser, så gir han seg til slutt. Dere skal så klart se ham og prate med ham, men han kan ikke diktere hverdagen. Da blir han utrygg og frustrert og dere blir utslitt.

Anonymkode: 2f38b...7b4

[AnonymBruker]

Hvor mye og godt sover han?

Anonymkode: d05fe...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor mye og godt sover han?

Anonymkode: d05fe...754

Sovner til slutt kl 19.30-20.00 og våkner et par ganger på natten. Kl 05.00 står han opp.

Sover en time til to timer på dagen

Anonymkode: a1218...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sovner til slutt kl 19.30-20.00 og våkner et par ganger på natten. Kl 05.00 står han opp.

Sover en time til to timer på dagen

Anonymkode: a1218...a13

Du skrev et sted noe om utfasing av nattamming. Ammes han på natten?

Min egen erfaring er at mye trass og uvilje skyldes tretthet. Om han i tillegg sover litt dårlig så gir det jo mer trass enn nødvendig. 

Når han har blitt 2 år trenger han sammenhengende nattesøvn, og antakeligvis mer enn han får. Så jeg hadde satt inn støtet på å avvenne med det nå (far tar ham når han våkner, får litt vann i stedet for pupp), og heller ventet med å avvenne smokk. En ting av gangen, rett og slett, og det viktigste først.

Anonymkode: d05fe...754

[AnonymBruker]

^Skulle stå i tillegg spiser dårlig.

Anonymkode: d05fe...754

[AnonymBruker]

Barn tester grenser. Det er helt normalt, og viktig i barnas utvikling. De sjekker hvor grensene dine går. Hva bestemmer jeg? Hva bestemmer mamma? Hvis du gir etter med at han skal få se TV hele dagen, så vet han at HAN bestemmer hvor mye kan kan få se på TV. Med kakene? Sier du ja, vet han at HAN bestemmer hvor mye søtsaker han kan spise hver dag. Han vet også at jo mer han skriker og gjør "dumme ting", jo fortere sier du ja. Han vet at han er sjefen, og han vet hvordan han skal få viljen sin.

Anonymkode: 27ff1...45c