"Vennligst ingen kondolanser"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke om du har mistet noen veldig nære, men for meg var hver kondolanse som et knivstikk som rippet opp i sorgen på nytt.

Anonymkode: 63536...6cf

Så kort tid etter dødsfallet, var sorgen et åpent sår for meg. Så kondolansene rippet ikke opp i noe. 

Anonymkode: 324a8...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ikke den du siterer, men folk er forskjellige.

Jeg har mistet et barn, og det verste jeg vet er når noen unngår å nevne han fordi de er redd for å «rippe opp» i sorgen. Det er ikke sånn at jeg plutselig kommer på det om de nevner han. Det vondeste jeg opplevde var å treffe folk på butikken kort tid etter dødsfallet, og bekjente gikk en annen vei eller såg meg ikke i øynene. Jeg skjønner jo det var ubehagelig for dem, og at de ikke visste hva de skulle si, men…

Anonymkode: 24c67...532

Ja, folk er nok forskjellige. Jeg klarer å takle sorgen best hvis de rundt meg later som ingenting og snakker om helt andre ting. Å snakke om det gjør at jeg bryter sammen på nytt, og på nytt, og på nytt… Men det er tidlig i prosessen for meg enda, kanskje det blir lettere med tiden. Men i begynnelsen tenker jeg det er greit å ikke kondolere til de som spesifiserer at de ikke ønsker det.

Anonymkode: 63536...6cf