Virker som mange foreldre har misforstått

[Emmajunga]

Som barneskolelærer, for tiden på småskolen, og med småskolebarn hjemme også, ser jeg en del ting jeg reagerer på men som er ekstremt vanlig .

Foreldre som kjører til skolen istedenfor at barna kan gå selv, selv når det er kort og mulig. Begrunnelse: vil bli kjørt, enklere, raskere, slitsomt å gå.. osv. Konsekvens: barna lærer at alt skal gå fort med minst mulig slit.

Foreldrene bærer barnas sekker for ungene. Begrunnelse; slitsomt, stakkars osv. Konsekvens: Barna lærer at hverdagen skal være uten slit. 

Foreldrene avtaler alle barns lekebesøk og passer på å ringe og avtale i forkant. Vet ikke hva begrunnelsen er der, men ungene lærer hvertfall ikke sunn hverdagsmotgang med å gå selv, ringe på og spørre, og kanskje få beskjed om at det ikke passer. Samtidig som de lærer at andre ordner ting de fint kunne ordnet delvis.

Foreldre kjøper inn tre sett uteklær. Begrunnelse, ungen roter og mister. Vel, hvorfor skal ungen ta jobben med å passe på tingene sine alvorlig når det syes puter hjemmefra? 

Så ofte får skolen servert barn som forventer like mange puter under armene sine de har servert hjemmefra fra tjenereforeldrene sine. Det setter rett og slett skolen i en posisjon den ikke har mulighet til å tilfredsstille. 
 

Hva ønsker vi egentlig å motta? Barn som tåler litt motgang, tåler en avvisning, har respekt for egne og andres eiendeler og ser på seg selv som en likeverdig del av en klasse hvor den overordnede (læreren) bestemmer. Får vi det fra de som har mulighet til det står vi så mye sterkere både til å ta imot disse barna, men også diagnosebarna som jo ofte trenger litt mer hjelp rundt dette. 

Endret 5. januar av Emmajunga
Hadde sneket seg inn en trykkleif så det virket som jeg oppfordret 6åringer til å avtale egne legebesøk

[AnonymBruker]

Jeg/vi prøver så godt vi kan å snu trenden på vår families vegne:

- Ungen må gå til skolen selv.

- Har ungen glemt noe på skolen må det hente det selv.

- Handlinger får konsekvenser. Tror på det lærer sier. 

- Bruker ordet NEI relativt hyppig (mye mas) og kan fint bli streng. Kanskje for streng noen ganger, men har ikke lært å regulere følelsene mine så godt jeg heller. 

MEN; ungen får høre "jeg elsker deg" hver dag, får masse kos, får jevnlig beskjed om at uansett hva de gjør kommer vi alltid til å elske dem, og at de alltid kan fortelle oss alt. 

Satser på at vi gjør noe riktig her.  

 

Anonymkode: f649e...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva er en dårlig lærer i følge deg? Og tenker du at hvis ditt barn, altså en unge i alderen 6-11 synes læreren er dårlig, så har barnet lov til å a) oppføre seg dårlig mot en voksen b) sabotere undervisningen for 20 andre som kanskje synes det er spennende å høre på den læreren? 
 

Du nevner tilpasninger og endringer, hva slags tilpasninger tenker du skolesystemet skal ha? Og hvilke endringer er du ute etter? Såvidt jeg vet er norsk skole ett av de mest tilpasningsdyktige i verden.

Anonymkode: abe85...5c5

Dårlig lærer er en som ikke lytter til eksperter, en som nekter å gjøre tiltak for å få ting bedre , som ikke vil gjøre små tilpasninger for at ting sal bli bedre , lærer som kun vil gjøre det på sin måte og ikke ta i mot råd 

Anonymkode: 67274...db7

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (6 timer siden):

Ikkje enig. Har jobbet som vikar i mangen klasse og hatt 4 barn som er snart ferdige med skolene. Ikkje møtt noen av de dårlige lærerne som du beskriver. Men møtt drøssevis av uoppdragne barn som forventer rød løper.

Hehe nei den dagen man innrømmer at lærere/ ansatte er dårlige den dagen blir det stjerne i boka…

Anonymkode: 67274...db7

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (1 time siden):

Jeg synes det er rart dere forventer at barn (spesielt gutter) vil sitte stille og lytte pent til en kjedelig lærer, når det motsatte ikke vil ha negative konsekvenser. 

De klarte det før i tiden, så hvorfor skulle de ikke klare det nå? De klarte det før i tiden fordi det ikke var en forventning om at man skal bli underholdt hele tiden, og at man også måtte gjøre ting som var kjedelig. 

Anonymkode: 5aa46...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, noen klarer ikke å se den andre siden av saken. Jeg fikk også en annen gang en sinna telefon fra en mor. Barnet hennes hadde havnet i en liten krangel med en annen elev. Det var ingen stor sak i det hele tatt, så jeg snakket med begge elevene en og en og ba dem gå og gjøre noe annet. Den ene eleven tok dette som kjeft, og mente at den andre eleven skulle si unnskyld og at vi måtte lage en stor sak ut av dette og ordne opp og tjo og hei. Hadde vært helt fra seg da hen kom hjem. Så jeg måtte forklare for mor at dette var småting som barn gjør hele tiden, og sånt kan vi ikke unngå. I slike situasjoner oppfordrer vi bare barna til å finne på noe annet enn å stå og krangle. Og barnet hennes hadde sagt at jeg ikke hadde snakket med den andre eleven, noe jeg så klart hadde gjort. Da måtte jeg også forklare for mor at jeg tar ikke sånne samtaler med barn foran andre barn, det gjorde jeg ikke med hennes barn heller. Så det hele var veldig merkelig. 

Denne moren har ringt til flere lærere også. Men det var aldri barnet hennes som gjorde noe galt, selv om det var barnet selv som setter seg i ulike uheldige situasjoner på skolen. 

Husker også at et annet barn ble kjempesint pga en sleivete kommentar fra en annen elev. Barnet hylte og skrek og kasta ting rundt og stakk av. Da mor ble ringt ang hendelsen så var ALT den andre eleven sin feil. Joda, jeg er enig i at kommentaren var uheldig. Men det er så mange foreldre som unnskylder dårlig oppførsel ved å skylde på andre. Man trenger ikke rasere hele rommet bare fordi noen kom med en dum kommentar. Da får man heller bare si at sånt ikke var hyggelig sagt, eller si fra til læreren så læreren kan hjelpe. 

Anonymkode: 98338...624

Hva skjer med taushetsplikt? Dere skriver svært mye som kan kjennes igjen av innvolvdrte 

Anonymkode: 67274...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dårlig lærer er en som ikke lytter til eksperter, en som nekter å gjøre tiltak for å få ting bedre , som ikke vil gjøre små tilpasninger for at ting sal bli bedre , lærer som kun vil gjøre det på sin måte og ikke ta i mot råd 

Anonymkode: 67274...db7

Hvilke eksperter? 

Anonymkode: 5aa46...d7c

[AnonymBruker]

Emmajunga skrev (1 time siden):

Som barneskolelærer, for tiden på småskolen, og med småskolebarn hjemme også, ser jeg en del ting jeg reagerer på men som er ekstremt vanlig .

Foreldre som kjører til skolen istedenfor at barna kan gå selv, selv når det er kort og mulig. Begrunnelse: vil bli kjørt, enklere, raskere, slitsomt å gå.. osv. Konsekvens: barna lærer at alt skal gå fort med minst mulig slit.

Foreldrene bærer barnas sekker for ungene. Begrunnelse; slitsomt, stakkars osv. Konsekvens: Barna lærer at hverdagen skal være uten slit. 

Foreldrene avtaler alle barns legebesøk og passer på å ringe og avtale i forkant. Vet ikke hva begrunnelsen er der, men ungene lærer hvertfall ikke sunn hverdagsmotgang med å gå selv, ringe på og spørre, og kanskje få beskjed om at det ikke passer. Samtidig som de lærer at andre ordner ting de fint kunne ordnet delvis.

Foreldre kjøper inn tre sett uteklær. Begrunnelse, ungen roter og mister. Vel, hvorfor skal ungen ta jobben med å passe på tingene sine alvorlig når det syes puter hjemmefra? 

Så ofte får skolen servert barn som forventer like mange puter under armene sine de har servert hjemmefra fra tjenereforeldrene sine. Det setter rett og slett skolen i en posisjon den ikke har mulighet til å tilfredsstille. 
 

Hva ønsker vi egentlig å motta? Barn som tåler litt motgang, tåler en avvisning, har respekt for egne og andres eiendeler og ser på seg selv som en likeverdig del av en klasse hvor den overordnede (læreren) bestemmer. Får vi det fra de som har mulighet til det står vi så mye sterkere både til å ta imot disse barna, men også diagnosebarna som jo ofte trenger litt mer hjelp rundt dette. 

Dette var bare merkelige ting å reagere på 🤔

Anonymkode: 67274...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De klarte det før i tiden, så hvorfor skulle de ikke klare det nå? De klarte det før i tiden fordi det ikke var en forventning om at man skal bli underholdt hele tiden, og at man også måtte gjøre ting som var kjedelig. 

Anonymkode: 5aa46...d7c

Nei de klarte ikke det før i tiden heller 

Anonymkode: 67274...db7

[AnonymBruker]

Emmajunga skrev (1 time siden):

Foreldrene avtaler alle barns legebesøk og passer på å ringe og avtale i forkant. Vet ikke hva begrunnelsen er der, men ungene lærer hvertfall ikke sunn hverdagsmotgang med å gå selv, ringe på og spørre, og kanskje få beskjed om at det ikke passer.

Jeg antar du mener «lekebesøk» 😅( For ellers synes jeg det er litt strengt å forvente at barn må gå til legen selv å be om time)

Anonymkode: 5aa46...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei de klarte ikke det før i tiden heller 

Anonymkode: 67274...db7

Joda, det gikk helt fint.  For foreldre flest sørget for å oppdra barna sine før.

Anonymkode: 5aa46...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda, det gikk helt fint.  For foreldre flest sørget for å oppdra barna sine før.

Anonymkode: 5aa46...d7c

Neida det gjorde ikke det, mase urolige barn før også

Anonymkode: 67274...db7

[Pilleville]

snillOnkel skrev (1 time siden):

Eller annen kjip (?) konsekvens. Sitte på eget rom og fullføre norsk- eller matteoppgaver? Reparere stoler? Spyle skolegården for løv? 

Skal de betale en person som er med dette barnet eller skal det vere alene?

[AprilLudgate]

SPOCA skrev (16 timer siden):

Som lærer kan jeg svare litt på det: foreldre tåler mindre å bli snakket til. De blir fryktelig defensive. Av den grunn bruker jeg mye tid og ressurser på å svare ut foreldre, eller å ta kontakt med foreldre. Man må tenke seg veldig godt om, og helst pakke inn alt i bomull. Enkelte foreldre blir skikkelig sinte hvis man ikke gjør det. Og det går gjerne rett tilbake igjen til en selv: men dette andre barnet gjorde slik og sånn, eller du som lærer gjør ikke en god jobb osv. Det vil si: jeg har heldigvis ikke fått slike tilbakemeldinger, men jeg har hatt kolleger som har vært mer rett frem, som har fått ganske mange skyllebøtter. 

Og ikke for det: vi som lærere skal tåle en hel del altså, og man skal ta til seg tilbakemeldinger, men hvis barnet ditt slår og sparker gjentatte barn, og foreldre og barn har klaget siden det gikk i barnehagen (og det ikke er snakk om åpenbare diagnoser), så kan det være noe med hvordan man er som forelder. For jeg har vært borti foreldre som driter fullstendig i hvordan barnet sitt oppfører seg mot andre.

Sånn sett er jeg glad jeg har jobbet på kundeserviceavdelingen hos en mobiloperatør i mange år, for det har gjort at jeg er god til å svare på en måte foreldre liker. Samtidig er det slitsomt, for man går litt på eggeskall. Foreldre kan reagere på den minste ting, mens de selv ikke ser sitt eget barn i det hele tatt.

Det sagt, det er der det er viktig med godt foreldresamarbeid. Jeg opplever også at foreldre er mindre hårsåre og tåler mer, hvis jeg som lærer er litt "snillere" og "mildere" i starten, før de kjenner meg. Det er nesten som at en del foreldre antar at vi lærere ikke liker barna deres, eller i hvert fall ikke stoler på jobben vi gjør. Og når foreldre ikke respekterer lærere eller yrket, så tror jeg også de ikke tenker at det er så viktig hvordan elever oppfører seg mot blant annet lærere. Andre elever er det faktisk lettere å håndtere, for der er det en del foreldre som tar igjen. Det vil si at de ringer til den andre forelderen og sier i fra. Selv om en del skyver også det ansvaret over på læreren, skal sies.

Heldigvis er de fleste foreldre jeg har vært borti veldig gode foreldre, som evner å kommunisere på en god måte, men det finnes alltid foreldre som ikke klarer å ta i mot vennlige påminnelser og tilbakemeldinger. F.eks den gangen jeg vennlig minnet om at det var -10 og det kan være lurt å ta på litt varmere tøy på en turdag (siden barnet frøs sist turdag). Det er ikke måte på hvor freidig jeg var. 

Så tenker jeg at elevene er jo store deler av dagen på skolen, så vi som er f.eks lærere har jo en oppdragerrolle i at vi skal danne og utdanne, vi skal lære vekk, prøve å motivere og få barna til å ha det fint på skolen. På småskoletrinnet hvor jeg jobber har jeg elevene i de fleste fag på skolen, så de ser meg mye i løpet av dagen. Klart at måten jeg er på og sammen med dem har en oppdragende rolle. Men den rollen kan ikke jeg ha alene, og det er det dessverre noen foreldre som tror. Heldigvis de færreste, men enkelte. 

Jeg tror nok en del lærere er litt redd for å tørre å si det som det er, jeg tror også de er redde for å snakke mot foreldre og si i fra, og jeg tror også at enkelte foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Og ja, skjermen får mye plass hjemme. Det er ikke enkelt å konkurrere mot at noe skjer hele tiden på skjerm. Skal sies, jeg bruker nesten ikke skjermen i skolen, men det er krevende, for eleven er jo vant til at det skjer noe HELE tiden. 

For å snu på det:

I vår klasse flyttet en elev fordi bror ble mobbet gjennom endel år.

Foreldre til mobber ville ikke samarbeide.

Hvorfor skal lærer til mobbernes foreldre - som setter seg på bakbeina - behandles som «bomull, gå på eggeskall så de ikke blir sinte»? 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Neida det gjorde ikke det, mase urolige barn før også

Anonymkode: 67274...db7

Nei, jeg opplevde ikke at noen ikke klarte å sitte stille en hel skoletime, spesielt ikke når de var så store som 10 år og oppover. Hørte om unntak fra noen andre klasser, men det var nok en og en annen som i dag sannsynligvis hadde fått en ADHD-duagnise.

Anonymkode: 5aa46...d7c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Joda, det gikk helt fint.  For foreldre flest sørget for å oppdra barna sine før.

Anonymkode: 5aa46...d7c

Eh nei. 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (16 timer siden):

Som lærer kan jeg svare litt på det: foreldre tåler mindre å bli snakket til. De blir fryktelig defensive. Av den grunn bruker jeg mye tid og ressurser på å svare ut foreldre, eller å ta kontakt med foreldre. Man må tenke seg veldig godt om, og helst pakke inn alt i bomull. Enkelte foreldre blir skikkelig sinte hvis man ikke gjør det. Og det går gjerne rett tilbake igjen til en selv: men dette andre barnet gjorde slik og sånn, eller du som lærer gjør ikke en god jobb osv. Det vil si: jeg har heldigvis ikke fått slike tilbakemeldinger, men jeg har hatt kolleger som har vært mer rett frem, som har fått ganske mange skyllebøtter. 

Og ikke for det: vi som lærere skal tåle en hel del altså, og man skal ta til seg tilbakemeldinger, men hvis barnet ditt slår og sparker gjentatte barn, og foreldre og barn har klaget siden det gikk i barnehagen (og det ikke er snakk om åpenbare diagnoser), så kan det være noe med hvordan man er som forelder. For jeg har vært borti foreldre som driter fullstendig i hvordan barnet sitt oppfører seg mot andre.

Sånn sett er jeg glad jeg har jobbet på kundeserviceavdelingen hos en mobiloperatør i mange år, for det har gjort at jeg er god til å svare på en måte foreldre liker. Samtidig er det slitsomt, for man går litt på eggeskall. Foreldre kan reagere på den minste ting, mens de selv ikke ser sitt eget barn i det hele tatt.

Det sagt, det er der det er viktig med godt foreldresamarbeid. Jeg opplever også at foreldre er mindre hårsåre og tåler mer, hvis jeg som lærer er litt "snillere" og "mildere" i starten, før de kjenner meg. Det er nesten som at en del foreldre antar at vi lærere ikke liker barna deres, eller i hvert fall ikke stoler på jobben vi gjør. Og når foreldre ikke respekterer lærere eller yrket, så tror jeg også de ikke tenker at det er så viktig hvordan elever oppfører seg mot blant annet lærere. Andre elever er det faktisk lettere å håndtere, for der er det en del foreldre som tar igjen. Det vil si at de ringer til den andre forelderen og sier i fra. Selv om en del skyver også det ansvaret over på læreren, skal sies.

Heldigvis er de fleste foreldre jeg har vært borti veldig gode foreldre, som evner å kommunisere på en god måte, men det finnes alltid foreldre som ikke klarer å ta i mot vennlige påminnelser og tilbakemeldinger. F.eks den gangen jeg vennlig minnet om at det var -10 og det kan være lurt å ta på litt varmere tøy på en turdag (siden barnet frøs sist turdag). Det er ikke måte på hvor freidig jeg var. 

Så tenker jeg at elevene er jo store deler av dagen på skolen, så vi som er f.eks lærere har jo en oppdragerrolle i at vi skal danne og utdanne, vi skal lære vekk, prøve å motivere og få barna til å ha det fint på skolen. På småskoletrinnet hvor jeg jobber har jeg elevene i de fleste fag på skolen, så de ser meg mye i løpet av dagen. Klart at måten jeg er på og sammen med dem har en oppdragende rolle. Men den rollen kan ikke jeg ha alene, og det er det dessverre noen foreldre som tror. Heldigvis de færreste, men enkelte. 

Jeg tror nok en del lærere er litt redd for å tørre å si det som det er, jeg tror også de er redde for å snakke mot foreldre og si i fra, og jeg tror også at enkelte foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Og ja, skjermen får mye plass hjemme. Det er ikke enkelt å konkurrere mot at noe skjer hele tiden på skjerm. Skal sies, jeg bruker nesten ikke skjermen i skolen, men det er krevende, for eleven er jo vant til at det skjer noe HELE tiden. 

Du har min fulle medfølelse som må håndtere foreldre som ikke evner å se seg selv eller sitt eget barn i et realistisk perspektiv. Jeg har et par stk selv, og jeg VET at vertfall den ene kan være litt hodebry for lærer av og til. Da er jeg glad for tilbakemeldinger så vi kan prate med barnet om det hjemme, og forhåpentligvis skape en positiv utvikling. 

Anonymkode: d813d...61e

[SPOCA]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

For å snu på det:

I vår klasse flyttet en elev fordi bror ble mobbet gjennom endel år.

Foreldre til mobber ville ikke samarbeide.

Hvorfor skal lærer til mobbernes foreldre - som setter seg på bakbeina - behandles som «bomull, gå på eggeskall så de ikke blir sinte»? 🤷‍♀️

Det er jo forferdelig, og jeg har aldri akseptert mobbing. Det blir slått hardt ned på fra min og ledelsens side. Det vet foreldrene til mine elever. 

Jeg er i utgangspunktet ganske streng, dog omsorgsfull.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette var bare merkelige ting å reagere på 🤔

Anonymkode: 67274...db7

Helt uenig, om du ikke ser poengene da er du en del av problemet.
 

Jeg har en gutt i 3. kl som også blir kjørt på skolen, og jeg ser helt klart at vi må begynne å øve på at han går selv. Litt ustrukturert type, mulig adhd, derfor vi ikke har pushet på dette. Han går dog hjem selv. 
Han synes også det er slitsomt å bære sekken😅

Det er viktig at barna møter litt motstand og opplever avvisning, og da må vi foreldre veilede i hvordan man takler det. 
 

Anonymkode: 3c76b...f69

[AnonymBruker]

Jeg trur det er så lett at dagens unge har det for lett. Alt er tilrettelagt for dem, og de blir dullet med. Fortalt at de er spesielle, etc.

"Sitt ned og hold kjeft!" burde være nok. De som ikke klarer det ble før i tiden sendt på spesialskoler, og slik burde det fremdeles være. Ved å bare kvitte oss med de 10% verste elevene, hadde alt blitt mye bedre for de resterende. "Alle skal med" har bare vært ødeleggende.

Anonymkode: f8fc0...050