Virker som mange foreldre har misforstått

[AnonymBruker]

Det er vår jobb og sende snille og veloppdragne barn til skolen. Det er ikke læreres jobb å oppdra barn, det er foreldrenes. Veldig mange av dagens foreldre klarer ikke dette, og resultatet er mer utagering, vold og økende kriminalitet blant barn. De er frekke mot autoriteter og har null respekt for andre mennesker. 
 

Det er foreldres jobb å oppdra barn som har respekt for andre og oppfører seg bra. Denne jobben starter fra barna er helt små. 

Anonymkode: 19dcb...710

[AnonymBruker]

Ok....

Anonymkode: 75275...67d

[AnonymBruker]

Kva var det foreldre gjorde før som vi ikkje gjer nå? Alt var betre før? 

Eg trur det også er pga skjerm. 

Anonymkode: 252f5...593

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kva var det foreldre gjorde før som vi ikkje gjer nå? Alt var betre før? 

Eg trur det også er pga skjerm. 

Anonymkode: 252f5...593

Som lærer kan jeg svare litt på det: foreldre tåler mindre å bli snakket til. De blir fryktelig defensive. Av den grunn bruker jeg mye tid og ressurser på å svare ut foreldre, eller å ta kontakt med foreldre. Man må tenke seg veldig godt om, og helst pakke inn alt i bomull. Enkelte foreldre blir skikkelig sinte hvis man ikke gjør det. Og det går gjerne rett tilbake igjen til en selv: men dette andre barnet gjorde slik og sånn, eller du som lærer gjør ikke en god jobb osv. Det vil si: jeg har heldigvis ikke fått slike tilbakemeldinger, men jeg har hatt kolleger som har vært mer rett frem, som har fått ganske mange skyllebøtter. 

Og ikke for det: vi som lærere skal tåle en hel del altså, og man skal ta til seg tilbakemeldinger, men hvis barnet ditt slår og sparker gjentatte barn, og foreldre og barn har klaget siden det gikk i barnehagen (og det ikke er snakk om åpenbare diagnoser), så kan det være noe med hvordan man er som forelder. For jeg har vært borti foreldre som driter fullstendig i hvordan barnet sitt oppfører seg mot andre.

Sånn sett er jeg glad jeg har jobbet på kundeserviceavdelingen hos en mobiloperatør i mange år, for det har gjort at jeg er god til å svare på en måte foreldre liker. Samtidig er det slitsomt, for man går litt på eggeskall. Foreldre kan reagere på den minste ting, mens de selv ikke ser sitt eget barn i det hele tatt.

Det sagt, det er der det er viktig med godt foreldresamarbeid. Jeg opplever også at foreldre er mindre hårsåre og tåler mer, hvis jeg som lærer er litt "snillere" og "mildere" i starten, før de kjenner meg. Det er nesten som at en del foreldre antar at vi lærere ikke liker barna deres, eller i hvert fall ikke stoler på jobben vi gjør. Og når foreldre ikke respekterer lærere eller yrket, så tror jeg også de ikke tenker at det er så viktig hvordan elever oppfører seg mot blant annet lærere. Andre elever er det faktisk lettere å håndtere, for der er det en del foreldre som tar igjen. Det vil si at de ringer til den andre forelderen og sier i fra. Selv om en del skyver også det ansvaret over på læreren, skal sies.

Heldigvis er de fleste foreldre jeg har vært borti veldig gode foreldre, som evner å kommunisere på en god måte, men det finnes alltid foreldre som ikke klarer å ta i mot vennlige påminnelser og tilbakemeldinger. F.eks den gangen jeg vennlig minnet om at det var -10 og det kan være lurt å ta på litt varmere tøy på en turdag (siden barnet frøs sist turdag). Det er ikke måte på hvor freidig jeg var. 

Så tenker jeg at elevene er jo store deler av dagen på skolen, så vi som er f.eks lærere har jo en oppdragerrolle i at vi skal danne og utdanne, vi skal lære vekk, prøve å motivere og få barna til å ha det fint på skolen. På småskoletrinnet hvor jeg jobber har jeg elevene i de fleste fag på skolen, så de ser meg mye i løpet av dagen. Klart at måten jeg er på og sammen med dem har en oppdragende rolle. Men den rollen kan ikke jeg ha alene, og det er det dessverre noen foreldre som tror. Heldigvis de færreste, men enkelte. 

Jeg tror nok en del lærere er litt redd for å tørre å si det som det er, jeg tror også de er redde for å snakke mot foreldre og si i fra, og jeg tror også at enkelte foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Og ja, skjermen får mye plass hjemme. Det er ikke enkelt å konkurrere mot at noe skjer hele tiden på skjerm. Skal sies, jeg bruker nesten ikke skjermen i skolen, men det er krevende, for eleven er jo vant til at det skjer noe HELE tiden. 

Endret lørdag kl 22:26 av SPOCA

[AnonymBruker]

Det hadde vært fint om foreldre forsto at barnet deres ikke er det eneste barnet i verden, klassen eller i gruppen. Det er flere barn med andre behov der, ditt barn må lære seg å forholde seg til andre. Dette henger sammen med at barn må lære seg å fungere i en gruppe, ikke tenke at deres behov er det viktigste i verden til en hver tid. Lærere hjelper selvfølgelig til med dette, da det er på skolen man er i en gruppe. Men holdningen om at "meg/mitt barn er det viktigste i verden, det må alle forstå", den kommer hjemmefra

Anonymkode: a8191...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vår jobb og sende snille og veloppdragne barn til skolen. Det er ikke læreres jobb å oppdra barn, det er foreldrenes. Veldig mange av dagens foreldre klarer ikke dette, og resultatet er mer utagering, vold og økende kriminalitet blant barn. De er frekke mot autoriteter og har null respekt for andre mennesker. 
 

Det er foreldres jobb å oppdra barn som har respekt for andre og oppfører seg bra. Denne jobben starter fra barna er helt små. 

Anonymkode: 19dcb...710

Det er selvsagt viktig at vi foreldre oppdrar barna våres og gjør det beste vi kan.

Men så svart hvitt er det jo overhode ikke. 

Selv voksne endrer seg utfra omgivelser og miljø......... 

For fy faen å mye dårlige lærere som ødelegger for barna våre. Burde vært langt strengere krav til å bli lærer. Livet vårt er som natt og dag avhengig av læreren. 

Vi er vel litt forbi den "sitt stille på stolen din å følg med, uansett hvor dritt en lærer du har" holdningen? 

Skulle likt å se alle disse klagende voksne sitte stille dag ut og dag inn med uengasjerte lærere. 

Og selvfølgelig, all ære til gode lærere, som klarer å engasjere elevene sine. Dere gjør en ufattelig viktig og god jobb, kanskje den viktigste jobben. For selv de mest ufordragelige barna evner å oppføre seg i klasserommet med gode lærere. 

Og det motsatte. Selv de mest veloppdragne barn kan bli små monstre med lærere som aldri burde satt sine bein på en skole. 

Samfunnet har endret seg, vaner har endret seg, kosthold, skjerm etc etc...... Desverre henger skolesystemet laaaaaaangt etter og evner ikke å tilpasse seg. 

 

Anonymkode: 11266...496

[Amistad]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vår jobb og sende snille og veloppdragne barn til skolen. Det er ikke læreres jobb å oppdra barn, det er foreldrenes. Veldig mange av dagens foreldre klarer ikke dette, og resultatet er mer utagering, vold og økende kriminalitet blant barn. De er frekke mot autoriteter og har null respekt for andre mennesker. 
 

Det er foreldres jobb å oppdra barn som har respekt for andre og oppfører seg bra. Denne jobben starter fra barna er helt små. 

Anonymkode: 19dcb...710

Bra du ga oss en headsup ... har ikke tenkt på det slik. mindblowing faktisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vår jobb og sende snille og veloppdragne barn til skolen. Det er ikke læreres jobb å oppdra barn, det er foreldrenes. Veldig mange av dagens foreldre klarer ikke dette, og resultatet er mer utagering, vold og økende kriminalitet blant barn. De er frekke mot autoriteter og har null respekt for andre mennesker. 
 

Det er foreldres jobb å oppdra barn som har respekt for andre og oppfører seg bra. Denne jobben starter fra barna er helt små. 

Anonymkode: 19dcb...710

Nei.

Vi lever i et samfunn der «få flere barn» er mantraet. «Få flere barn» er den offisielle, norske holdningen.

Den er ikke «vurder nøye om du er egnet, før du i det hele tar valgte om å få barn, og få færrest mulig slik at du klarer følge dem godt opp». Den er heller ikke «unngå helst få barn pm du eller din partner, eller begge, er dysfunksjonelle». 
Og om foreldre feiler? Da er det ikke «foreldre må ta seg sammen» som er mantraet. Da sier vi «det er vanskelig å være forelder, og alle gjør sitt beste» (selv om vi vet meget godt at det er ren løgn. Og at Derosm foreldre ikke «tar seg sammen» så,er det barna deres som må ordne opp).

Så, nei. Jobben til foreldre i Norge er enkel. Den er å ukritisk føde barn.

Og så kan man helt uten å bryte noen forventninger gi blanke. For «få barn» er forventningene. Vi forventer ikke engang at foreldre følger norsk lov. Vi tar høyde for at de bryter den. Vi har bygget massive, kostbare system fordi vi vet at foreldre er de to personene i et barns liv som uten sidestykke for barnet utgjør størst fare for skade og død.

Anonymkode: 4a709...828

[Hololo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kva var det foreldre gjorde før som vi ikkje gjer nå? Alt var betre før? 

Eg trur det også er pga skjerm. 

Anonymkode: 252f5...593

hvem sin skjermtid? Barnas? Foreldrenes? Begge?

[AnonymBruker]

Så mange dårlige lærere kan det ikke finnes at det unnskylder ræva oppførsel fra flere og flere barn. Det er foreldrene det er noe galt med. Ser jo hva andre svarer her som jobber i skolen, at foreldre blir fornærmet bare de får beskjed om å kle barnet skikkelig. Jeg er lagleder på fotballen til sønnen min. Har flere ganger blitt sjokkert over for frekke og ufordragelige flere er! 

Anonymkode: 19dcb...710

[Gopher]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er selvsagt viktig at vi foreldre oppdrar barna våres og gjør det beste vi kan.

Men så svart hvitt er det jo overhode ikke. 

Selv voksne endrer seg utfra omgivelser og miljø......... 

For fy faen å mye dårlige lærere som ødelegger for barna våre. Burde vært langt strengere krav til å bli lærer. Livet vårt er som natt og dag avhengig av læreren. 

Vi er vel litt forbi den "sitt stille på stolen din å følg med, uansett hvor dritt en lærer du har" holdningen? 

Hvilken holdning mener du eleven bør ha ovenfor en slik lærer, da?

Skulle likt å se alle disse klagende voksne sitte stille dag ut og dag inn med uengasjerte lærere. 

Og selvfølgelig, all ære til gode lærere, som klarer å engasjere elevene sine. Dere gjør en ufattelig viktig og god jobb, kanskje den viktigste jobben. For selv de mest ufordragelige barna evner å oppføre seg i klasserommet med gode lærere. 
 

Rett og slett NEI. De evner ikke det, de går bort og drar til han som så på’n, helt uavhengig av hva om så verdens beste lærer gjorde.

Og det motsatte. Selv de mest veloppdragne barn kan bli små monstre med lærere som aldri burde satt sine bein på en skole. 
 

Akkurat DET skulle jeg jaggu likt å sett.

 

Samfunnet har endret seg, vaner har endret seg, kosthold, skjerm etc etc...... Desverre henger skolesystemet laaaaaaangt etter og evner ikke å tilpasse seg. 
 

Hva mener du? Er det ikke nok skjerm i skolen? Har kostholdet endret seg slik at elevene selvfølgelig ikke lenger trenger å oppdras hjemme?

 

Anonymkode: 11266...496

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men holdningen om at "meg/mitt barn er det viktigste i verden, det må alle forstå", den kommer hjemmefra

Anonymkode: a8191...390

Det gjenspeiler dessverre samfunnsutviklingen de siste 30 årene. Nordmenn har blitt mer egoistiske og kyniske. Hvem er politimester Bastian? Det er han taperen som kunne hatt høyere lønn hvis han bare hadde vært smartere. Det er tankegangen. 

Anonymkode: 6f60b...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er selvsagt viktig at vi foreldre oppdrar barna våres og gjør det beste vi kan.

 

 

Anonymkode: 11266...496

Problemer er jo at dere gjør en dårlig jobb. Deres beste er ikke godt nok. Dere «oppdrar» bortskjemte barn som ikke tåler å forholde seg til autoritets personer. Og dere har ikke respekt for lærere. Der ligger problemet. 

Anonymkode: 6f60b...107

[AnonymBruker]

Gopher skrev (3 minutter siden):

 

Jeg svarer deg gjerne når du evner å spørre ordentlig, rasjonelt og ihht det jeg skriver. 

Skal vi oppdra en ny generasjon barn og unge til å være snille og gode med hverandre, så må vi også gå som et godt forbilde, selv på nett. 

 

Anonymkode: 11266...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Problemer er jo at dere gjør en dårlig jobb. Deres beste er ikke godt nok. Dere «oppdrar» bortskjemte barn som ikke tåler å forholde seg til autoritets personer. Og dere har ikke respekt for lærere. Der ligger problemet. 

Anonymkode: 6f60b...107

Det blir i overkant useriøs påstand. 

Den gruppen du kaller dere, altså foreldre med barn og unge, består av svært ulike mennesker, ulike oppdragelser, ulike barn etc. Virkeligheten er at det eneste "dere" har til felles er at de er foreldre. 

I tillegg tar du kun en variabel med når det kommer til atferden til barn og unge, og du ser kun en tidsperiode isolert. 

I tillegg får man følelsen av at du har gjort en veldig god jobb med dine barn, eller tidligere generasjoner. 

Ikke vet man hvor du får påstanden din fra. For høflige, snille, hjelpsomme og helt herlige barn og unge møter jeg stadig på. Barna mine har gått i klasser hvor respekten for læreren var langt høyere enn vi hadde. 

Det er leit at folk lirer ut påstander uten dybde, nysgjerrighet og forståelse. Med den kunnskapen vi har i dag vet vi bedre enn tidligere generasjoner, hvor nærmest hver eneste generasjon har påstått at barn og unge var mer vel oppdratt før i tiden. 

 

 

Anonymkode: 11266...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er selvsagt viktig at vi foreldre oppdrar barna våres og gjør det beste vi kan.

Men så svart hvitt er det jo overhode ikke. 

Selv voksne endrer seg utfra omgivelser og miljø......... 

For fy faen å mye dårlige lærere som ødelegger for barna våre. Burde vært langt strengere krav til å bli lærer. Livet vårt er som natt og dag avhengig av læreren. 

Vi er vel litt forbi den "sitt stille på stolen din å følg med, uansett hvor dritt en lærer du har" holdningen? 

Skulle likt å se alle disse klagende voksne sitte stille dag ut og dag inn med uengasjerte lærere. 

Og selvfølgelig, all ære til gode lærere, som klarer å engasjere elevene sine. Dere gjør en ufattelig viktig og god jobb, kanskje den viktigste jobben. For selv de mest ufordragelige barna evner å oppføre seg i klasserommet med gode lærere. 

Og det motsatte. Selv de mest veloppdragne barn kan bli små monstre med lærere som aldri burde satt sine bein på en skole. 

Samfunnet har endret seg, vaner har endret seg, kosthold, skjerm etc etc...... Desverre henger skolesystemet laaaaaaangt etter og evner ikke å tilpasse seg. 

 

Anonymkode: 11266...496

👏👏

Anonymkode: 67274...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det blir i overkant useriøs påstand. 

Anonymkode: 11266...496

Sitat

For fy faen å mye dårlige lærere som ødelegger for barna våre.

Det er ikke lærerens jobb å lære barna folkeskikk, det er din jobb. Greit at det kan finnes dårlige lærere, men dere vil ikke engang underholde ideen om at det er barnet det er noe feil med. Det er jo umulig, for det krever selvrefleksjon. 
 

Sitat

Med den kunnskapen vi har i dag vet vi bedre enn tidligere generasjoner, hvor nærmest hver eneste generasjon har påstått at barn og unge var mer vel oppdratt før i tiden. 

Barn vil alltid være barn, uansett tidsalder. Men tidligere lærte barna korrekt oppførsel i møte med voksne. Dere diskuterer og argumenterer med barna som om de hadde evne til å resonnere som voksne, noe de mangler. Barn bør ses og ikke høres. 

Anonymkode: 6f60b...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er vår jobb og sende snille og veloppdragne barn til skolen. Det er ikke læreres jobb å oppdra barn, det er foreldrenes. Veldig mange av dagens foreldre klarer ikke dette, og resultatet er mer utagering, vold og økende kriminalitet blant barn. De er frekke mot autoriteter og har null respekt for andre mennesker. 
 

Det er foreldres jobb å oppdra barn som har respekt for andre og oppfører seg bra. Denne jobben starter fra barna er helt små. 

Anonymkode: 19dcb...710

Problemet er som det alltid har vært, alle foreldre er ikke enige med deg, eller de orker ikke oppdra barna sine, og så går det som det må gå…

Anonymkode: 411a3...56f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke lærerens jobb å lære barna folkeskikk, det er din jobb. Greit at det kan finnes dårlige lærere, men dere vil ikke engang underholde ideen om at det er barnet det er noe feil med. Det er jo umulig, for det krever selvrefleksjon. 
 

Barn vil alltid være barn, uansett tidsalder. Men tidligere lærte barna korrekt oppførsel i møte med voksne. Dere diskuterer og argumenterer med barna som om de hadde evne til å resonnere som voksne, noe de mangler. Barn bør ses og ikke høres. 

Anonymkode: 6f60b...107

Jeg har ikke påstått at det er lærerens oppgave å oppdra barna. Lærerens oppgave er å lære barna blant annet pensum. 

En uengasjert lærer som ikke har den evnen til å lære bort, omså 1. Klasse barneskole eller voksen opplæring, vil få en urolig klasse med lav grad av læring. Sånn har det alltid vært. Forskjellen er at før brukte lærerene straff for å få de til å høre. Ikke respekt, men straff. Det er to ulike ting, og i dag er straff ansett som maktmisbruk, nettopp fordi vi vet bedre og ikke fører med seg noe godt, ei heller bedre læring, mer folkeskikk eller respekt. 

Ønsker du at vi mennesker går bakover i utviklingen vår?  

Ønsker du å sitte 6 timer hver dag på en hard skolebenken å høre på et menneske som på en svært uengasjerende og kjedelig måte, skal lære deg om ting du har null interesse for? Og et pisk på lanken når du ikke sitter rett i ryggen og ser på læreren? 

Barn skal selvfølgelig både ses og høres. Det er sånn vi oppnår blant annet kunnskap og lærdom. Det er sånn vi kan utvikle oss. Selvfølgelig blandet inn med grenser, oppdragelse, kjærlighet, omsorg osv osv. 

Du generalisere veldig. Det er vanskelig å ta seriøst når du tar alle under en kam, mener barn og unge ikke skal høres, tror barn og unge ikke har folkeskikk, ingen med barn har selvrefleksjon eller overhode kan oppdra barn. 

Vil anbefale deg å lese mer om temaet med nysgjerrighet og åpenhet. For verden er ikke så svart hvitt som du påstår her. Og godt er det 😊

Anonymkode: 11266...496

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (7 timer siden):

Som lærer kan jeg svare litt på det: foreldre tåler mindre å bli snakket til. De blir fryktelig defensive. Av den grunn bruker jeg mye tid og ressurser på å svare ut foreldre, eller å ta kontakt med foreldre. Man må tenke seg veldig godt om, og helst pakke inn alt i bomull. Enkelte foreldre blir skikkelig sinte hvis man ikke gjør det. Og det går gjerne rett tilbake igjen til en selv: men dette andre barnet gjorde slik og sånn, eller du som lærer gjør ikke en god jobb osv. Det vil si: jeg har heldigvis ikke fått slike tilbakemeldinger, men jeg har hatt kolleger som har vært mer rett frem, som har fått ganske mange skyllebøtter. 

Og ikke for det: vi som lærere skal tåle en hel del altså, og man skal ta til seg tilbakemeldinger, men hvis barnet ditt slår og sparker gjentatte barn, og foreldre og barn har klaget siden det gikk i barnehagen (og det ikke er snakk om åpenbare diagnoser), så kan det være noe med hvordan man er som forelder. For jeg har vært borti foreldre som driter fullstendig i hvordan barnet sitt oppfører seg mot andre.

Sånn sett er jeg glad jeg har jobbet på kundeserviceavdelingen hos en mobiloperatør i mange år, for det har gjort at jeg er god til å svare på en måte foreldre liker. Samtidig er det slitsomt, for man går litt på eggeskall. Foreldre kan reagere på den minste ting, mens de selv ikke ser sitt eget barn i det hele tatt.

Det sagt, det er der det er viktig med godt foreldresamarbeid. Jeg opplever også at foreldre er mindre hårsåre og tåler mer, hvis jeg som lærer er litt "snillere" og "mildere" i starten, før de kjenner meg. Det er nesten som at en del foreldre antar at vi lærere ikke liker barna deres, eller i hvert fall ikke stoler på jobben vi gjør. Og når foreldre ikke respekterer lærere eller yrket, så tror jeg også de ikke tenker at det er så viktig hvordan elever oppfører seg mot blant annet lærere. Andre elever er det faktisk lettere å håndtere, for der er det en del foreldre som tar igjen. Det vil si at de ringer til den andre forelderen og sier i fra. Selv om en del skyver også det ansvaret over på læreren, skal sies.

Heldigvis er de fleste foreldre jeg har vært borti veldig gode foreldre, som evner å kommunisere på en god måte, men det finnes alltid foreldre som ikke klarer å ta i mot vennlige påminnelser og tilbakemeldinger. F.eks den gangen jeg vennlig minnet om at det var -10 og det kan være lurt å ta på litt varmere tøy på en turdag (siden barnet frøs sist turdag). Det er ikke måte på hvor freidig jeg var. 

Så tenker jeg at elevene er jo store deler av dagen på skolen, så vi som er f.eks lærere har jo en oppdragerrolle i at vi skal danne og utdanne, vi skal lære vekk, prøve å motivere og få barna til å ha det fint på skolen. På småskoletrinnet hvor jeg jobber har jeg elevene i de fleste fag på skolen, så de ser meg mye i løpet av dagen. Klart at måten jeg er på og sammen med dem har en oppdragende rolle. Men den rollen kan ikke jeg ha alene, og det er det dessverre noen foreldre som tror. Heldigvis de færreste, men enkelte. 

Jeg tror nok en del lærere er litt redd for å tørre å si det som det er, jeg tror også de er redde for å snakke mot foreldre og si i fra, og jeg tror også at enkelte foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Og ja, skjermen får mye plass hjemme. Det er ikke enkelt å konkurrere mot at noe skjer hele tiden på skjerm. Skal sies, jeg bruker nesten ikke skjermen i skolen, men det er krevende, for eleven er jo vant til at det skjer noe HELE tiden. 

Lærer her også, men ikke kontaktlærer. Jeg kan nok være litt "rett på sak". Jobber på mellomtrinnet og elevene er ganske tøffe i kjeften, så noen ganger er det eneste sjargongen de forstår. Jeg sier det som det er. "Når du holder på sånn så ødelegger du for hele klassen!" Osv. Jeg har fått noe kritikk fra foreldre, (ikke mye, de aller fleste er fornøyd) som jeg syns er interessant. De har nok som du sier, en forventning om at jeg skal være mild og snill selv om deres barn kaster ting rundt og hyler og skriker. Jeg har alltid samtaler med elevene om jeg får vite at de føler seg urettferdig behandlet. Da spør jeg alltid: "Men hvorfor blir jeg irritert noen ganger, tror du?". De skjønner jo fort at det er fordi de forstyrrer, og at jeg MÅ være streng. Når jeg gir tilbakemelding om dette til foreldre og at vi også har snakket om forventninger til barnets oppførsel, så får jeg sjeldent noe svar tilbake som viser at de tar det til seg eller er enige. (Dette handler ikke om elever med diagnoser). Det virker nesten som om foreldrene tror at det er lærerens skyld at eleven herjer rundt. 

Husker en gang vi hadde en alvorlig mobbesak. En ev elevene ga seg ikke med å plage medelev til tross for masse samtaler og tlf hjem. En lærer hadde kommet med en noe litt upedagogisk kommentar lignende "syns du det er gøy å plage X?". Da hadde foreldrene hengt seg opp i den kommentaren, og lagde masse styr over det. Men tok IKKE tak i mobbingen. 

Så er det noen foreldre som bare ikke klarer å oppdra barna sine. Og de trenger hjelp. Da bør skolen få flere ressurser, for lærerne klarer heller ikke. Vi har elever med foreldre med rusproblemer o.l, og da er liksom løpet kjørt.

Anonymkode: 98338...624