ADHD og uføre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 7.24):

Det er jeg som har laget tråden.

jeg spør fordi min sønn har adhd og er ute av arbeid. Ville høre hva andre sine opplevelser er. Du trenger ikke være uhøflig. 

Anonymkode: 18a45...893

Min mening er at det forrest i pannelappen skal ligge et fokus på å finne riktig jobb til ham som han kan stå i, og eventuell tilrettelegging. Ufør bør ligge bakerst i hodet. Det er ikke heldig for samfunnet at mennesker begynner å se på ufør mer og mer som en mulighet. Det gjør noe med holdningen til oss selv, vår egen helse og arbeid som kan gjøre det vanskeligere.

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mening er at det forrest i pannelappen skal ligge et fokus på å finne riktig jobb til ham som han kan stå i, og eventuell tilrettelegging. Ufør bør ligge bakerst i hodet. Det er ikke heldig for samfunnet at mennesker begynner å se på ufør mer og mer som en mulighet. Det gjør noe med holdningen til oss selv, vår egen helse og arbeid som kan gjøre det vanskeligere.

Anonymkode: 15b2e...0ea

Det er ikke personen selv som bestemmer om man blir ufør. Man blir heller ikke ufør uten å ha prøvd ut/fått tilrettelegging. Ufør er ikke noe folk flest ser på som en "mulighet", men siste utvei. ADHD kan faktisk være invalidiserende, mange forstår ikke dette. 

Anonymkode: 327b1...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 14.07):

Noe av hva mange med ADHD sliter med:

- Tankekjør. Ikke "hva skal jeg ha til middag", men 120 kolliderende tanker som fyker rundt konstant. 
- Mange utvikler OCD som gir bensin på bålet mtp tankekjør. Ingen knapp å skru av her. 
- Overfølsomhet for sanseinntrykk, ofte kommer dette senere fordi nervesystemet er overbelastet 
- Problemer med tidsregulering, kommer ofte for sent
- Manglende evne til å regulere seg selv, følelsesutbrudd, takler ikke kritikk, reagerer mye mer voldsomt
- Problemer med i gangsetting og fullføring av oppgaver. Blir lett distrahert og mister fokus på det man driver med. Å rydde kan for noen innebære at leiligheten blir 100 ganger mer rotete enn den var i utgangspunktet. 
- Hyperfokusering. Dette er både styrke og svakhet. Hyperfokuset kan gjøre at man får ting gjort (når man syns det er veldig interessant), men det betyr også at hjernen går i "overload" som bidrar til utmattelse
- Angst og depresjon er vanlig sekundærsymptom
- Mange har misofini som tilleggssymptom. Reagerer kraftig på lyder, både spiselyder, kroppslyder, klokker som tikker, etc. 
- Sosiale utfordringer fordi man ikke klarer å lese koder. Mange blir mobbet i oppveksten pga dette.
- Glemmer avtaler, og mister ting hele tiden
- Konsentrasjonsvansker og generelt dårlig hukommelse
- Kronisk insomni
- Kronisk lav på dopamin, som gjør at mange enten overspiser, misbruker rusmidler, eller utvikler andre destruktive avhengigheter.

Dette er åpenbart ekstremt utmattende over tid, og flere møter veggen/får vedvarende og alvorlig utmattelse. 



 

Anonymkode: 327b1...e0a

Dette.

Og mange får tilslutt diagnosen fibromyalgi fordi dette også setter seg i muskler og ledd etter mange år.

De får da tilslutt uføretrygd - men med fibromyalgi som diagnose - selv om det er ADHD'en som er årsaken.

Anonymkode: 31143...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er ikke personen selv som bestemmer om man blir ufør. Man blir heller ikke ufør uten å ha prøvd ut/fått tilrettelegging. Ufør er ikke noe folk flest ser på som en "mulighet", men siste utvei. ADHD kan faktisk være invalidiserende, mange forstår ikke dette. 

Anonymkode: 327b1...e0a

Problemet er hvis mor eller sønn tenker på dette som en mulighet. Og jo, man søker selv om uføretrygd eller bestemmer å starte prosessen med nav. Men å holde det opp som en mulighet eller et alternativ bør skrotes. Det gjør noe med holdningen til folk og det gjør det vanskeligere å komme tilbake i jobb. Jeg ser dette skje selv.

Unge mennesker som kommer fra familier der andre før dem har uføretrygd og hvordan dette kan prege dem. Som sliter i arbeidslivet og presenterer et ønske om uføretrygd fordi det er et reellt alternativ i deres liv fordi de er kjent med det gjennom familie. Dette synes jeg er en skremmende utvikling. Det er naivt å tro at dette ikke har en betydning for håp og psyke og dette knyttet til jobb. Det er ikke de unge sin feil, men det er en reell utfordring.

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette.

Og mange får tilslutt diagnosen fibromyalgi fordi dette også setter seg i muskler og ledd etter mange år.

De får da tilslutt uføretrygd - men med fibromyalgi som diagnose - selv om det er ADHD'en som er årsaken.

Anonymkode: 31143...114

Det er ikke uvanlig å ha leddproblemer og autoimmune sykdommer når man har adhd. En del har også hypermobilitet. Det trenger altså ikke være adhd som er grunnen. 

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2025 den 22.55):

Det er ingen diagnoser i seg selv som gir rett på ufør, det er funksjonsnivået som avgjør. Mange med ADHD har svekket funksjonsnivå og klarer ikke stå i arbeid over tid. 

Anonymkode: 327b1...e0a

Jupp! Med en gang jeg fikk diagnosen og var i full jobb. Så ble jeg tilbud uføretrygd. Men det var ikke adhd da, men en annen psykisk diagnose 

Anonymkode: abf1c...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 7.24):

Det er jeg som har laget tråden.

jeg spør fordi min sønn har adhd og er ute av arbeid. Ville høre hva andre sine opplevelser er. Du trenger ikke være uhøflig. 

Anonymkode: 18a45...893

NAV har et eget program kalt "IPS"  som skal hjelpe folk som sliter psykisk med å få jobb. Programmet er nettopp ment mot de som står i fare for å bli varig utenfor arbeidslivet. 

Kan være lurt å sjekke ut det om sønnen din ikke har sjekket det enda. Programmet skiller seg fra mange andre programmer med at det ikke er fokus på å finne en hvilken som helst jobb, men å finne en jobb som gir personen mestringsfølelse. I tillegg får man svært tett oppfølging.  

Anonymkode: 548bb...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Problemet er hvis mor eller sønn tenker på dette som en mulighet. Og jo, man søker selv om uføretrygd eller bestemmer å starte prosessen med nav. Men å holde det opp som en mulighet eller et alternativ bør skrotes. Det gjør noe med holdningen til folk og det gjør det vanskeligere å komme tilbake i jobb. Jeg ser dette skje selv.

Unge mennesker som kommer fra familier der andre før dem har uføretrygd og hvordan dette kan prege dem. Som sliter i arbeidslivet og presenterer et ønske om uføretrygd fordi det er et reellt alternativ i deres liv fordi de er kjent med det gjennom familie. Dette synes jeg er en skremmende utvikling. Det er naivt å tro at dette ikke har en betydning for håp og psyke og dette knyttet til jobb. Det er ikke de unge sin feil, men det er en reell utfordring.

Anonymkode: 15b2e...0ea

Vet du hva som er funksjonsnivået til sønnen til TS? Vet du hva utfordringene hans består i og hva som er prøvd ut? Hvorfor antar du at moren også er ufør? 

Nei det er faktisk ikke slik det fungerer. Man har ørten møter med fastlege som er den som vurderer opp mot NAV. NAV igjen er ansvarlig for å teste ut tilrettelegging osv med personen. Dette er en prosess som tar tid med forskjellig utprøving. Man ser også på mulighet for omskolering - med mindre situasjonen er så åpenbar at det ikke lar seg gjøre. 

Å gå fra sykemelding til ufør er generelt en prosess som tar flere år, hvor man skal gjennom en rekke vurderinger. NAV har også rådgivende lege internt som uttaler seg. 

Alt TS spør om var hvordan prosessen utartet seg for andre med ADHD, h*n ba ikke om synsing om hvorvidt sønnen var syk nok eller ikke. 

Og TS, vil be om unnskyldning for at jeg leste AB koder og dermed mistolket tidligere innholdet. 

Anonymkode: 327b1...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

NAV har et eget program kalt "IPS"  som skal hjelpe folk som sliter psykisk med å få jobb. Programmet er nettopp ment mot de som står i fare for å bli varig utenfor arbeidslivet. 

Kan være lurt å sjekke ut det om sønnen din ikke har sjekket det enda. Programmet skiller seg fra mange andre programmer med at det ikke er fokus på å finne en hvilken som helst jobb, men å finne en jobb som gir personen mestringsfølelse. I tillegg får man svært tett oppfølging.  

Anonymkode: 548bb...ac6

Godt forslag. Men det kommer jo helt an på hva som er årsaken til at sønnen ikke kan jobbe. Noen grunner til at mange med ADHD faller utenfor arbeidslivet:

- Kommer alltid for sent og klarer ikke overholde tidsfrister
- Blir for distrahert og får ikke jobben gjort
- Kronisk utmattelse pga overbelastet nervesystem og langvarig mangel på søvn

Helt klart veldig viktig å presentere mulighetene som finnes, for de det er aktuelt for. Men arbeidsgivere flest orker ikke ansatte som kommer 2 timer for sent og glemmer å komme tilbake fra lunsjpausen. 

Anonymkode: 327b1...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

NAV har et eget program kalt "IPS"  som skal hjelpe folk som sliter psykisk med å få jobb. Programmet er nettopp ment mot de som står i fare for å bli varig utenfor arbeidslivet. 

Kan være lurt å sjekke ut det om sønnen din ikke har sjekket det enda. Programmet skiller seg fra mange andre programmer med at det ikke er fokus på å finne en hvilken som helst jobb, men å finne en jobb som gir personen mestringsfølelse. I tillegg får man svært tett oppfølging.  

Anonymkode: 548bb...ac6

Helt enig i dette. IPS er bygget opp etter en metode som har vist seg å fungere og de har en del solskinnshistorier. IPS er for de som sliter mest, til med de med rusproblemer.

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vet du hva som er funksjonsnivået til sønnen til TS? Vet du hva utfordringene hans består i og hva som er prøvd ut? Hvorfor antar du at moren også er ufør? 

Nei det er faktisk ikke slik det fungerer. Man har ørten møter med fastlege som er den som vurderer opp mot NAV. NAV igjen er ansvarlig for å teste ut tilrettelegging osv med personen. Dette er en prosess som tar tid med forskjellig utprøving. Man ser også på mulighet for omskolering - med mindre situasjonen er så åpenbar at det ikke lar seg gjøre. 

Å gå fra sykemelding til ufør er generelt en prosess som tar flere år, hvor man skal gjennom en rekke vurderinger. NAV har også rådgivende lege internt som uttaler seg. 

Alt TS spør om var hvordan prosessen utartet seg for andre med ADHD, h*n ba ikke om synsing om hvorvidt sønnen var syk nok eller ikke. 

Og TS, vil be om unnskyldning for at jeg leste AB koder og dermed mistolket tidligere innholdet. 

Anonymkode: 327b1...e0a

Jeg vet ingenting. Derfor skriver jeg, som du. Jeg peker på et utvikling med mange uføre under 30. Som oftest er det mennesker med psykiske problemer og/eller utviklingsforstyrrelser. Det er økende. Og jeg VET at dette skjer. Derfor ville jeg også ta høyde for det. Fordi jeg mener det er viktig.

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet ingenting. Derfor skriver jeg, som du. Jeg peker på et utvikling med mange uføre under 30. Som oftest er det mennesker med psykiske problemer og/eller utviklingsforstyrrelser. Det er økende. Og jeg VET at dette skjer. Derfor ville jeg også ta høyde for det. Fordi jeg mener det er viktig.

Anonymkode: 15b2e...0ea

Men hvorfor kommenterer du dette i tråden her? For når du gjør det så kommer du indirekte med antakelser som blir veldig feil i forhold til tråden. Jeg tror ikke du skjønner prosessen man må gjennom for å bli ufør. Det virker som du tror at man kan bare bestemme seg for at man ikke mestrer jobben, så kan man si at man vil bli ufør. 

Problemet er heller at tilretteleggingstilbudene og oppfølgingen fra NAV og helsevesenet svikter, det er her det største problemet ligger. 

Anonymkode: 327b1...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men hvorfor kommenterer du dette i tråden her? For når du gjør det så kommer du indirekte med antakelser som blir veldig feil i forhold til tråden. Jeg tror ikke du skjønner prosessen man må gjennom for å bli ufør. Det virker som du tror at man kan bare bestemme seg for at man ikke mestrer jobben, så kan man si at man vil bli ufør. 

Problemet er heller at tilretteleggingstilbudene og oppfølgingen fra NAV og helsevesenet svikter, det er her det største problemet ligger. 

Anonymkode: 327b1...e0a

Det er ikke indirekte antakelser. Det er en påpekning av et mønster som blir mer og mer vanlig. Det er ikke verken ts eller andre enkeltmenneskers skyld. Men det er et spørsmål til refleksjon. Vi har en kultur med sykeliggjøring. Og vi har en kultur der det sprer seg en oppfatning og redsel blant mennesker om at de kanskje ikke er arbeidsføre pga. dette og dette. Dette kan være ødeleggende. Det kan gå utover selvfølelse og selvtillit knyttet til jobb, det kan påvirke vår stahet, pågangsmot og fleksibilitet på en negativ måte og det kan ha en selvforsterkende effekt. Derfor nevner jeg det. Det betyr ikke at jeg mener alt dette om ts' situasjon. Den kan jeg ikke noe om. Men dette er et fenomen som påvirker hele befolkningen vår og derfor er det viktig å i det minste tenke over det.

Jeg forstår godt prosessen mot å bli ufør. Den er lang og krevende. Jeg mener allikevel at det har betydning å tenke over dette.

Jeg synes ts har andre gode spørsmål og mange av de kan knyttes opp til oppfølging og tilrettelegging samt bevisstgjøring av egne utfordringer i arbeidslivet.

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Problemet er heller at tilretteleggingstilbudene og oppfølgingen fra NAV og helsevesenet svikter, det er her det største problemet ligger. 

Dette!

Anonymkode: 2154d...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er ikke indirekte antakelser. Det er en påpekning av et mønster som blir mer og mer vanlig. Det er ikke verken ts eller andre enkeltmenneskers skyld. Men det er et spørsmål til refleksjon. Vi har en kultur med sykeliggjøring. Og vi har en kultur der det sprer seg en oppfatning og redsel blant mennesker om at de kanskje ikke er arbeidsføre pga. dette og dette. Dette kan være ødeleggende. Det kan gå utover selvfølelse og selvtillit knyttet til jobb, det kan påvirke vår stahet, pågangsmot og fleksibilitet på en negativ måte og det kan ha en selvforsterkende effekt. Derfor nevner jeg det. Det betyr ikke at jeg mener alt dette om ts' situasjon. Den kan jeg ikke noe om. Men dette er et fenomen som påvirker hele befolkningen vår og derfor er det viktig å i det minste tenke over det.

Jeg forstår godt prosessen mot å bli ufør. Den er lang og krevende. Jeg mener allikevel at det har betydning å tenke over dette.

Jeg synes ts har andre gode spørsmål og mange av de kan knyttes opp til oppfølging og tilrettelegging samt bevisstgjøring av egne utfordringer i arbeidslivet.

Anonymkode: 15b2e...0ea

Men du forstår jo ikke hva jeg skriver, og det virker jo ikke som du forstår prosessen med å bli ufør. For når NAV og helsevesenet gjør jobben sin, så unngår folk å bli ufør der det ikke er nødvendig. Problemet ligger ikke hos enkeltpersonen som har funksjonssvikt med "dårlig innstilling", det ligger hos systemet som svikter. Flere kunne unngått å bli ufør hvis de faktisk fikk hjelp tidssnok. 

Jeg har tidligere forklart en del rundt utfordringer mange med ADHD har, for det virker som om mange tror at ADHD er en psykisk lidelse med "litt utfordringer" og behov for "mestringsfølelse!". Folk forstår ikke at ADHD kan gi alvorlig funksjonssvikt som gjør at de ikke kan fungere i jobb, og som gjør at de knapt fungerer sosialt. ADHD er langt mer omfattende enn "lopper i blodet" og konsentrasjonsvansker. Langt mer. 



 

Anonymkode: 327b1...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

NAV har et eget program kalt "IPS"  som skal hjelpe folk som sliter psykisk med å få jobb. Programmet er nettopp ment mot de som står i fare for å bli varig utenfor arbeidslivet. 

Kan være lurt å sjekke ut det om sønnen din ikke har sjekket det enda. Programmet skiller seg fra mange andre programmer med at det ikke er fokus på å finne en hvilken som helst jobb, men å finne en jobb som gir personen mestringsfølelse. I tillegg får man svært tett oppfølging.  

Anonymkode: 548bb...ac6

Edit:   IPS står for Individuell jobbstøtte. 

Her er litt informasjon om programmet:

https://www.nav.no/ips

https://www.nav.no/ips-ung

Anonymkode: 548bb...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men du forstår jo ikke hva jeg skriver, og det virker jo ikke som du forstår prosessen med å bli ufør. For når NAV og helsevesenet gjør jobben sin, så unngår folk å bli ufør der det ikke er nødvendig. Problemet ligger ikke hos enkeltpersonen som har funksjonssvikt med "dårlig innstilling", det ligger hos systemet som svikter. Flere kunne unngått å bli ufør hvis de faktisk fikk hjelp tidssnok. 

Jeg har tidligere forklart en del rundt utfordringer mange med ADHD har, for det virker som om mange tror at ADHD er en psykisk lidelse med "litt utfordringer" og behov for "mestringsfølelse!". Folk forstår ikke at ADHD kan gi alvorlig funksjonssvikt som gjør at de ikke kan fungere i jobb, og som gjør at de knapt fungerer sosialt. ADHD er langt mer omfattende enn "lopper i blodet" og konsentrasjonsvansker. Langt mer. 



 

Anonymkode: 327b1...e0a

Nei. Også nav-ansatte ser med bekymring på økt andel uføre, særlig unge. Nav-ansatte møter noen unge mennesker helt tappet for håp og motivasjon når de er altfor unge. Noen får ufør svært tidlig, selv om noen flere år på baken kunne ha gjort at de unngikk det. Noen diagnoser gir enklere tilgang til ufør, selv om det er stor variasjon i diagnosesymptomer. Noen med ufør burde kanskje heller fått aap eller ha gått lenger på aap. For en del unge med problemer, hjelper det faktisk å bli noen år eldre og ikke starte arbeidslivet med løse arbeidsforhold og/eller uføretrygd.

Ellers er jeg enig i at noen kunne ha sluppet å bli ufør hvis de fikk hjelp tidsnok. Problemet er derimot at når man tidlig kommer inn i systemet, er det også en fare for å bli et "institusjonsmenneske". Det kan være bra å få tidlig hjelp, men det kan også påvirke identiteten/psyken din på en negativ måte.

Anonymkode: 15b2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men du forstår jo ikke hva jeg skriver, og det virker jo ikke som du forstår prosessen med å bli ufør. For når NAV og helsevesenet gjør jobben sin, så unngår folk å bli ufør der det ikke er nødvendig. Problemet ligger ikke hos enkeltpersonen som har funksjonssvikt med "dårlig innstilling", det ligger hos systemet som svikter. Flere kunne unngått å bli ufør hvis de faktisk fikk hjelp tidssnok. 

Jeg har tidligere forklart en del rundt utfordringer mange med ADHD har, for det virker som om mange tror at ADHD er en psykisk lidelse med "litt utfordringer" og behov for "mestringsfølelse!". Folk forstår ikke at ADHD kan gi alvorlig funksjonssvikt som gjør at de ikke kan fungere i jobb, og som gjør at de knapt fungerer sosialt. ADHD er langt mer omfattende enn "lopper i blodet" og konsentrasjonsvansker. Langt mer. 



 

Anonymkode: 327b1...e0a

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Også nav-ansatte ser med bekymring på økt andel uføre, særlig unge. Nav-ansatte møter noen unge mennesker helt tappet for håp og motivasjon når de er altfor unge. Noen får ufør svært tidlig, selv om noen flere år på baken kunne ha gjort at de unngikk det. Noen diagnoser gir enklere tilgang til ufør, selv om det er stor variasjon i diagnosesymptomer. Noen med ufør burde kanskje heller fått aap eller ha gått lenger på aap. For en del unge med problemer, hjelper det faktisk å bli noen år eldre og ikke starte arbeidslivet med løse arbeidsforhold og/eller uføretrygd.

Ellers er jeg enig i at noen kunne ha sluppet å bli ufør hvis de fikk hjelp tidsnok. Problemet er derimot at når man tidlig kommer inn i systemet, er det også en fare for å bli et "institusjonsmenneske". Det kan være bra å få tidlig hjelp, men det kan også påvirke identiteten/psyken din på en negativ måte.

Anonymkode: 15b2e...0ea

Jeg er faktisk enig med dere begge. Enig i at det at identiteten tidlig blir bygget rundt at det er ‘noe’ med deg som ikke funker, og at det enklere kan medføre at man ikke får til å delta i samfunnet. At det på en måte blir som en snøball som ruller til de tingene en strever med. Jeg havnet selv på Nav i ung alder med PTSD og ADHD, men fordi jeg hadde vært heldig og fått litt resiliens gjennom noen små mestringsopplevelser helt på slutten av videregående, våget jeg å tenke at jeg kunne utdanne meg. Sitter i dag med master og fast jobb. Jeg sliter fortsatt med de samme tingene, og opplever faktisk av og til at noen prøver å definere meg, men nå er det «for sent» til det fordi jeg vet hva jeg må gjøre for å ikke havne utenfor samfunnet. 

Jeg fikk nok ikke egentlig noe særlig til hjelp som fungerte for meg, men poenget er at jeg klarte meg fordi jeg fikk tak i de halmstråene av håp som drev meg fremover til tross for alt. Og jeg tror at det er det som må til for mange med ADHD, men alle er forskjellige og for noen vil det være helt nødvendig med skreddersydd oppfølging utenfra. Og med tilleggsdiagnoser vil det dessverre alltid være noen som ikke klarer seg i samfunnet uten en eller annen form for uføretrygd. Men de bør uansett ha et tilbud utenom, dessverre er det mange som ender opp som kriminelle fordi de ikke har fått god nok oppfølging og hjelp. Og det er mye verre for samfunnet enn «bare» uføretrygd. 

 

Anonymkode: d5f49...3e3

[AnonymBruker]

Har ADHD og er 51. Jobbet i alle år, men ikke med kontorarbeid, for da blir d lett surr! 

Anonymkode: 81daf...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 7.24):

Det er jeg som har laget tråden.

jeg spør fordi min sønn har adhd og er ute av arbeid. Ville høre hva andre sine opplevelser er. Du trenger ikke være uhøflig. 

Anonymkode: 18a45...893

Det jeg ikke skjønner er hvordan du som mor til en som har ADHD, ikke vet hva slags utfordringer din egen sønn har, og hva ADHD innebærer? 

Anonymkode: 327b1...e0a