Østlendinger, når sier dere «ei»?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne høre fra dere. Noen ganger sier dere ikke «ei» i ord som har denne lyden i andre dialekter, men andre ganger gjør dere det. Ord som aleine, sein og eigentlig hører jeg alltid sagt som alene, sen og egentlig. Derimot hører jeg at dere veksler mellom stein og sten og bein og ben. Er det et mønster her, eller er det bare uregelmessig hvilke ord som dropper «ei»-lyden?

Anonymkode: d4bc3...75b

[SPOCA]

Jeg veksler. Jeg sier både aleine og alene, sen og sein, stein og sten. Jeg sier aldri eigentlig, men egentlig.

Jeg bruker alene, sen og ben hvis jeg er litt mer formell i språket, og jeg bruker aleine, sein og stein når jeg er mer uformell (f.eks hjemme). Akkurat som jeg sier ha'kke, bø'kke, tø'kke etc i uformelle settinger, mens jeg sier har ikke eller bør ikke når jeg er mer seriøs, f.eks på jobb (som lærer er jeg ganske bevisst på dette).

For meg er det klart et mønster, og for meg handler det om seriøsitet og formelt/uformelt. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men jobber på noe som ligner på vestkanten i Oslo uten å være det.

Endret lørdag kl 18:39 av SPOCA

[Stor pike]

Jeg bruker sjelden "ei". Jeg sier bena, sen, men stein. Så altså litt om hverandre. 

[AnonymBruker]

Spørs sikkert hvor man er fra? Oslo og "finere bystrøk" rundt, snakker de veldig pent, mens jeg som er fra Vestfold sier uansett aleine, stein, bein, sein. Eigentlig har jeg aldri sagt, da tror jeg man må innover i Telemark?
 

Anonymkode: 31e71...58e

[AnonymBruker]

Sein, bein, beina, stein, grein, alltid. Men alene.  Er fra innlandet og snakker ikke særlig bredt ellers.

Anonymkode: bda99...9bf

[Daria]

Jeg er fra Oslo vest, stedet diftongene aldri kom til... Ben/bein kan jeg nok bruke om hverandre, men sein og aleine hører ikke hjemme i mitt naturlige vokabular  

[AnonymBruker]

Det heter monoftongering, der diftonger har utviklet seg til monoftonger i enkelte områder og sosiolekter. 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Monoftongering

Anonymkode: 04ece...4ee

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 timer siden):

Jeg er fra Oslo vest, stedet diftongene aldri kom til... Ben/bein kan jeg nok bruke om hverandre, men sein og aleine hører ikke hjemme i mitt naturlige vokabular  

Diftongene har vært der, det er bare lenge siden de forsvant fra sosiolekten. 

Anonymkode: 04ece...4ee

[jukkapalme]

Jeg veksler litt. Sier alene, men bein, grein, stein og sein. Men skriver sen. Eigentlig har jeg aldri brukt eller hørt noen si. Er fra Oslo.

[AnonymBruker]

Sier du eigentlig så er du fra et sted ganske langt unna Oslo i hvert fall. Aleine har nok også forsvunnet med det gamle vika målet. Sein brukes, men i mindre grad enn før. 

Anonymkode: 78b60...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2025 den 19.45):

Spørs sikkert hvor man er fra? Oslo og "finere bystrøk" rundt, snakker de veldig pent, mens jeg som er fra Vestfold sier uansett aleine, stein, bein, sein. Eigentlig har jeg aldri sagt, da tror jeg man må innover i Telemark?
 

Anonymkode: 31e71...58e

Valdres og muligens Hallingdal er vel eigentlig vanlig. 

Anonymkode: 78b60...75a

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sier du eigentlig så er du fra et sted ganske langt unna Oslo i hvert fall. Aleine har nok også forsvunnet med det gamle vika målet. Sein brukes, men i mindre grad enn før. 

Anonymkode: 78b60...75a

Nåja. Ganske mange av oss i Oslo øst sier aleine altså. Jeg hører at mange veksler litt på.

[ElectricScum]

Veksler veldig. Kan si både bein/ben, stein/sten og sein/sen, men sier ikke "aleine". Og sier heller ikke "leik" eller "steik".

"Eigentlig" er komplett fremmed for meg. Usikker på om jeg noensinne har hørt Oslo-folk si "eigentlig".

Er fra Oslo.

Endret i går, 10:44 av ElectricScum

[AnonymBruker]

Bare i stein. Er fra Oslo-området.

Anonymkode: 49668...571

[AnonymBruker]

Jeg er fra Tønsberg og bruker seint, bein, rein etc - både når jeg snakker og skriver, de bytter jeg ikke ut om jeg skal være formell heller. 

Å trekke sammen orda som en beskriver over her - "Kanke værra med", "husær`u", eller "bøkke værra" bruker jeg selvsagt aldri skriftlig, men heller ikke muntlig i formelle settinger. 

 

Har bodd på Vestkanten i mange år, og merker egentlig at jo finere folk rundt meg snakker, jo bræiere blir jeg.  

Anonymkode: c4f20...cf0

[AnonymBruker]

Østlending, men med mange år rundt omkring i inn og utland.

"ei" lydene er sjeldne. Men tror nok jeg har noen av de uten at jeg kan gi et mønster. Tror jeg kan bruke bein/beinet og ben/benet om hverandre, men ville aldri sagt aleine eller sein. Og i alle fall ikke eigentlig, for meg er det litt feilstavet nynorsk? 

Anonymkode: f65bc...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har bodd på Vestkanten i mange år, og merker egentlig at jo finere folk rundt meg snakker, jo bræiere blir jeg.  

Anonymkode: c4f20...cf0

Jeg er motsatt, faktisk. Merker jeg blir breiere når jeg snakker med de som snakker bredt. Har vokst opp med dialekter rundt meg. Men både studert og jobbet steder det ble snakket veldig pent. Så tilpasser meg ubevisst den jeg prater med. 

Tror det er derfor jeg ikke vet om jeg sier ben eller bein, og egentlig tror jeg bruker begge deler. 

Anonymkode: f65bc...3f1

[aksase]

Jeg sier "ei" overalt der det nevnes. Jeg sier til og med ei jente, ei bøtte, ei sleiv, ei uke og ei stønn(en stund), selv om jeg har observert at jentene er i ferd med å bytte kjønn ved at stadig flere sier "en jente".

[AnonymBruker]

Akkurat diftonger og bruk av hunkjønnsord varierer veldig mye på Østlandet, og selv innenfor Oslo kan det variere stort.

Jeg er fra Oslo vest og ville nok sagt "stein", men absolutt alt annet du nevner her hadde jeg sagt uten diftong.

Samboeren min, som er fra Groruddalen her i Oslo, snakker betydelig bredere enn meg. "Aleine" og ikke minst det for meg helt ukjente "eigentlig" (altså ikke eigentleg, tydeligvis) ville heller ikke samboeren min sagt, men der er det ingen tvil om "bein". Eller at enkelte folk er seine, bleike, treige og skeive. For meg er de eventuelt sene, bleke, trege og skjeve.

Jeg tror nok ikke det er noen klar regel for eller logisk forklaring bak hvilke ord som har mistet diftongen her, men det er heller ikke helt tilfeldig hvilke ord hver enkelt østlendinger dropper diftongene i. Noen diftonger oppleves som "bredere" enn andre, og selv om vi kanskje ikke er helt enige om hvilke som er bredest tror jeg fint man vil kunne finne noen fellesnevnere. Jeg sier stein og synes ikke bein høres helt fremmed ut, selv om jeg ikke ville sagt det. Bleik og skeiv er for meg hakket bredere, men fortsatt noe jeg kan høre fra folk som ikke har vokst opp så veldig langt unna meg. Aleine, derimot, oppleves veldig mye bredere. For meg ville det vært rart å høre noen si sten, gren, ben og samtidig si aleine.

Det samme ser jeg ved bruk av kjønn. Jeg bruker ikke artikkelen "ei" i det hele tatt i ubestemt form, og jeg har svært få a-endelser i bestemt form. Jeg sier "jenta" og "hytta", "kua" og kanskje et par-tre hunkjønnsord til, men ikke mange. Det er klokken, jakken, uken og boken. Samboeren sier klokka, jakka, uka og boka. Det opplever jeg fra Oslo vest som bredere enn min dialekt/sosiolekt, men samtidig ikke i nærheten av like bredt som å si bana, grensa eller tida. Du kan ikke sette alle substantiv på en lang rekke fra "minst radikalt å behandle som hunkjønn" til "mest radikalt å behandle som hunkjønn" og få alle østlendinger til å si seg enig i listen, men det er helt klart noen tendenser. Det samme gjelder for diftongene. Vi har ingen total enighet, men det er heller ikke helt tilfeldig hvilke ord de som snakker spesielt konservativt eller radikalt sløyfer eller tar med diftonger i.

Anonymkode: 43a44...f8c

[AnonymBruker]

Er fra Innlandet og bruker ei og en om hverandre, uten noe spesielt mønster. Men kanskje litt som blir det blir nevnt over her at det blir nok mindre ei jo mer formell sammenhengen er. Eigentlig har jeg derimot aldri sagt. Tror ikke det er vanlig østnorsk. 

Anonymkode: aaca6...743