Dere som nesten aldri ser barna deres, hva er grunnen til det?

[AnonymBruker]

Jeg er separert og har barna mine 50/50. Synes det er veldig rart og være borte fra dem så mye, men samtidig så har jeg full forståelse for at eksen vil ha barna halvparten av tida. De er like mye hans barn og selvsagt må han få lov til å ha barna like mye. 
 

Etter at jeg har blitt separert har jeg blitt kjent med flere andre skilte/single med barn. Og mange av dem har barna mye mer enn meg, flere har en ordning der barna er hos barnefar annenhver helg. Det er jo 4 dager ganger i måneden!? Ingenting?! 
 

Jeg lurer på hvorfor dere som ser barna såpass sjeldent har gått med på den ordningen? Hva var grunnen? Hvordan er forholdet til barna når dere ser dem så sjeldent? 
 

Jeg hadde som sagt aldri gått med på en ordning der jeg fikk se barna noe mindre enn 50%… 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

[Dojakitty]

Veldig merkelig å gå utifra at folk velger å ha det sånn? 
Er ikke alle som lever så svart/hvitt som du skal ha det til. Veldig dømmende innlegg 

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (2 minutter siden):

Veldig merkelig å gå utifra at folk velger å ha det sånn? 
Er ikke alle som lever så svart/hvitt som du skal ha det til. Veldig dømmende innlegg 

Hvorfor er jeg dømmende? Jeg stilte ett spørsmål… Hvor mye man omgås sine mindreårige barn er ett valg man tar. 
 

Hvis barna er voksne kan de selv velge om de vil ha kontakt med foreldrene eller ei. Men i alderen 0-18 så bor barna med foreldrene, enten begge eller en av dem.

Anonymkode: 7e3a2...b4b

[AnonymBruker]

Barna valgte det selv. Hans egen skyld. 

Anonymkode: 6299e...768

[AnonymBruker]

Synes spørsmålet var godt, og ser frem til interessante svar. Jeg skulle gjerne visst hvorfor pappa (og andre i samme situasjon) ikke har noen interesse av å bli kjent med meg. 

Anonymkode: acaba...5f5

[AnonymBruker]

Mann her med 50/50. Jeg ønsker å være delaktig å ta mitt ansvar. Dette fungerer idag helt sm fritt. Men jeg må innrømme det var ikke bare bare å komme hit. Etter egen erfaring så kommer mange kvinner til det faktum at dem får en fordel økonomisk ved å ha barna full tid. Dette har aldri vert min agenda.  Man ønsker faktisk å t vare på barna. I mange tilfeller så tror jeg mange menn gir opp. Konflikten blir for stor med mor å det er ingen som vil ha det sånn. Andre ganger så går det bare ikke å mannen er egosentrisk å laster mor alt 

Anonymkode: e9cd2...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er jeg dømmende? Jeg stilte ett spørsmål… Hvor mye man omgås sine mindreårige barn er ett valg man tar. 
 

Hvis barna er voksne kan de selv velge om de vil ha kontakt med foreldrene eller ei. Men i alderen 0-18 så bor barna med foreldrene, enten begge eller en av dem.

Anonymkode: 7e3a2...b4b

De aller yngste barna er mer avhengigee av mor og stabilitet. De over 11-12 bestemmer i større og mindre grad hvem de vil bo hos selv. Det er vell de mellom 3 og 11 det er lettest å fordele likt mellom seg.

Anonymkode: 03dce...d01

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor er jeg dømmende? Jeg stilte ett spørsmål… Hvor mye man omgås sine mindreårige barn er ett valg man tar. 
 

Hvis barna er voksne kan de selv velge om de vil ha kontakt med foreldrene eller ei. Men i alderen 0-18 så bor barna med foreldrene, enten begge eller en av dem.

Anonymkode: 7e3a2...b4b

I en alder av 12 år har man lov å uttale seg om hva man selv ønsker som barn 

[AnonymBruker]

50-50 eller tilnærmet er nok det vanligste i dag. De jeg vet om som praktiserer annenhver helg er pga avstand. Skal man ha barna 50-50 må man jo bo relativt nær hverandre, spesielt med skolebarn. 

Selv hadde jeg ikke noe fast samvær med min far i oppveksten, men det var fordi mamma var best egnet omsorgsperson. 

Anonymkode: f2bb1...dd6

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (1 minutt siden):

I en alder av 12 år har man lov å uttale seg om hva man selv ønsker som barn 

Ja, barnet har lov til å uttale seg og skal i mange tilfeller bli hørt også. Men ikke slik at barn fra 12 og utover kan bestemme det helt selv. 
 

 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, barnet har lov til å uttale seg og skal i mange tilfeller bli hørt også. Men ikke slik at barn fra 12 og utover kan bestemme det helt selv. 
 

 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

Nei, men i de aller fleste tilfeller vil jeg tro at det barnet ytrer veier tyngst i en sånn situasjon 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor er jeg dømmende? Jeg stilte ett spørsmål… Hvor mye man omgås sine mindreårige barn er ett valg man tar. 
 

Hvis barna er voksne kan de selv velge om de vil ha kontakt med foreldrene eller ei. Men i alderen 0-18 så bor barna med foreldrene, enten begge eller en av dem.

Anonymkode: 7e3a2...b4b

Dessverre er det ikke nødvendigvis alltid så enkelt om det er en stor konflikt rundt bruddet f.eks. 

Jeg kjenner et par hvor han ville skilles, ikke hun. Og hun mente hun skulle ha ungene mest fordi hun var bitter. Han er en fantastisk og deltagende pappa, men han måtte til retten for å til slutt få ha ungene sine 40 prosent. Det var en lang prosess, frem og tilbake med advokater osv. 

Anonymkode: f2bb1...dd6

[AnonymBruker]

Sønnen min ble lei av å flytte frem og tilbake og ville bo hos far for der har han søsken. Gutten er tenåring, og far er en like god omsorgsperson som meg, så det var ingen grunn til å ikke la han velge selv.

Jeg har ikke fast samvær, men han kommer innom når det passer ham. F.eks om han trenger en pause eller om han vil ha besøk av venner uten å bli forstyrret av søsken.

Det blir ikke så ofte som jeg skulle ønske, men jeg føler vi har et godt forhold, og at det ikke ville blitt noe bedre av at jeg skulle tvunget ham til å være hos meg.

Anonymkode: 3affb...c04

[AnonymBruker]

For å ha barna 50/50, må foreldre kommunisere. Det ville ikke min x. Mekler anbefalte 70/30. dette var på mekler runde 7. så barnefar gikk fra 0 til 30%, på to år. I dag begyner eldste å trekke seg unna han. Venter neste mann skal gjøre det også. 
Han ville ikke ha barna enkelt og greit. 

Anonymkode: 05b86...fbd

[Daria]

Jeg hadde samvær en dag i uka og annenhver helg da jeg var barn/ungdom og følte ikke at jeg så samværforelder så sjelden (og var glad for å slippe stresset med 50/50) - jeg satt jo ikke hjemme hos bostedsforelder hver ettermiddag pg kveld heller. Dessuten er det mange måter å være aktiv og tilstedeværende forelder på også utenom samværsdager.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er separert og har barna mine 50/50. Synes det er veldig rart og være borte fra dem så mye, men samtidig så har jeg full forståelse for at eksen vil ha barna halvparten av tida. De er like mye hans barn og selvsagt må han få lov til å ha barna like mye. 
 

Etter at jeg har blitt separert har jeg blitt kjent med flere andre skilte/single med barn. Og mange av dem har barna mye mer enn meg, flere har en ordning der barna er hos barnefar annenhver helg. Det er jo 4 dager ganger i måneden!? Ingenting?! 
 

Jeg lurer på hvorfor dere som ser barna såpass sjeldent har gått med på den ordningen? Hva var grunnen? Hvordan er forholdet til barna når dere ser dem så sjeldent? 
 

Jeg hadde som sagt aldri gått med på en ordning der jeg fikk se barna noe mindre enn 50%… 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

Merkelig innlegg. Er du født i går eller bare ute etter å provosere? 

Du forstår ikke at det er like mange  ulike mødre og fedre som alt  annet som er ulikt her i livet??!

Noen barn har død  far, farlig far, ikke tilstedeværelse av en far osv osv.

 

 

Anonymkode: 440e5...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Merkelig innlegg. Er du født i går eller bare ute etter å provosere? 

Du forstår ikke at det er like mange  ulike mødre og fedre som alt  annet som er ulikt her i livet??!

Noen barn har død  far, farlig far, ikke tilstedeværelse av en far osv osv.

 

 

Anonymkode: 440e5...91d

TS er nok en av de som har vokst opp litt «pakket inn i bobleplast» og ikke aner hvordan livet til andre funker

Anonymkode: 00e15...2f3

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn jeg ikke har kontakt med overhodet, og har ikke hatt det siden han ble 20 år. Hans valg, og jeg har forståelse for det valget. Synes han var tøff som sto imot presset om å kutte kontakt med oss såpass lenge, men da flyttet han i leilighet far eier og det ble nok for stor påkjenning å stå i en slags lojalitetsskvis. Han har jo stått i det siden han var 9 år, selv om min side aldri har krevd at han valgte side. Jeg har levd med mannen som er hans far og gått gjennom brudd og tiden etter, så jeg vet hvilken manipulering og press han lever under. 

Jeg har to barn jeg har svært nær kontakt med, og håp om at ting løser seg i fremtiden, når han står trygt på egne ben. 

Anonymkode: 2a695...521

[AnonymBruker]

Bodde selv hos min mor 100% og så min far annenhver helg. Moren min var den som gjorde alt av matlaging osv så det var likegreit. Som voksen er jeg likevel glad i han og har bra kontakt. Jeg ser det var fordeler å bo 100% hos mor da jeg ikke måtte flytte på meg 50/50 som de fleste andre barn. Mener barna må gå lov å bestemme hvem de vil bo hos. 

Anonymkode: 00925...89e

[AnonymBruker]

Tja, det er vel fordi han bor en 14timers flytur unna.

Anonymkode: 69a0e...32c