Erfaringer med permisjon fra studier pga. mental helse?

[AnonymBruker]

Hei, er det noen her som har erfaring med å ta permisjon fra studiene pga. mental helse? Jeg har depresjon og angst som jeg føler bare blir tyngre og tyngre, og tanken på studier føler jeg er en stor del av det. Det var så vidt jeg holdt ut i høst, og nå kjenner jeg jeg vil spy bare jeg tenker på å starte opp igjen. Jeg blir kvalm, gråter, skriker, føler meg suicidal, får for meg ideer om at jeg skal slå hodet mitt veldig hardt og få hjernerystelse sånn at jeg har en grunn til å slippe? Jeg føler meg ekstremt fanget og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

Men er mental helse i det heletatt god nok grunn til å få innvilget permisjon? Hva gjør man eventuelt mens man har permisjon? Vil det bare utsette det uunngåelige og man bygger bare opp enda mer angst inntil man starter opp igjen? Jeg føler ikke jeg fortjener å ta noen pauser, jeg prøver å tenke at jeg er bare dårlig og lat og depresjon finnes ikke. Jeg har klart det før og har nå blitt dum og lat og jeg kommer til å være dum resten av livet mitt nå. 

Hvordan vet man om man trenger å ta permisjon, eller om man bare er lat og ser etter unnskyldninger for å ikke gjøre noe? Jeg sliter også med følelsen av å ikke være god nok og å "kaste inn håndkleet" når jeg alltid har pushet meg gjennom alt, vært flink, og det føles som en dødsdom når jeg har så sterke følelser om at jeg ikke klarer dette lenger. 

Hvordan gikk dere fram for å fortelle foreldre om noe sånt? Jeg bor hjemme og tar lån fra lånekassen, men jeg vet ikke om man mister retten til lån hvis man ikke studerer. Jeg syns studieretningen min er spennende og interessant, så det er ikke problemet. Det er mer at jeg har et fjell av uro inni meg hvor jeg føler på press fra meg selv og angst som gradvis har bygget seg opp i flere år nå. 

Jeg hadde satt pris på om noen kunne fortelle meg sine erfaringer. 

Anonymkode: 29c6f...04f

[AnonymBruker]

Veldig mange gjør det. Studentsamskipnaden du tilhører har antageligvis en eller annen psykisk helsetjeneste. Jeg anbefaler at du tar kontakt med de på mandag for å få tid til en samtale slik at du får sortert tankene dine, de er spesialister på studenthelse og har sett dette mange ganger. Ta og kontakt med fastlegen din slik at du kan bruke permisjonen til å få hjelp og bli frisk.

 

Anonymkode: 9d9e4...a7b

[AnonymBruker]

Du kan også få ekstra tid på eksamener og hjemmeoppgaver,

Anonymkode: 6238f...136

[AnonymBruker]

Gå til legen, få sykmelding. 
Få behandling. 
Du får permisjon hvis du er sykmeldt, selvsagt. Men vær klar over at hvis det er et studium med strenge krav til hvilke emner du må ta på hvilket semester, kan det ta et år før du kan starte opp igjen. 

Anonymkode: e690b...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du kan også få ekstra tid på eksamener og hjemmeoppgaver,

Anonymkode: 6238f...136

Det er så stress å være student -> åhh stakkars deg, da skal få mer tid på eksamen.🤮

Anonymkode: 3fe9b...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Gå til legen, få sykmelding. 
Få behandling. 
Du får permisjon hvis du er sykmeldt, selvsagt. Men vær klar over at hvis det er et studium med strenge krav til hvilke emner du må ta på hvilket semester, kan det ta et år før du kan starte opp igjen. 

Anonymkode: e690b...105

Ja, jeg er veldig usikker på om jeg kunne startet på høstsemesteret igjen siden fagene på våren går ikke på høsten og sånn ... det er et ganske lite studie. Jeg har tenkt på om jeg kommer til å føle meg enda mer mislykket og stressa over å bli et helt år forsinket, men målet er jo kanskje å jobbe med følelsene om å aldri være tilstrekkelig og prøve å bli et mer rolig menneske generelt. Har også tenkt at det var såvidt jeg klarte å ta eksamen i desember, og om jeg fortsetter nå og blir enda dårligere så kommer jeg til å stryke og bli forsinket uansett, og da ha "kastet bort" tid jeg kunne brukt på å jobbe med tankegangen min. Det føles skikkelig rart å vurdere å gjøre noe annet etter å ha gått på noen form for skole i 17-18 år i strekk da, nesten ulovlig tanke, hehe

Anonymkode: 29c6f...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er så stress å være student -> åhh stakkars deg, da skal få mer tid på eksamen.🤮

Anonymkode: 3fe9b...46c

Eksamen er jo det man gruer seg til, også skal det være hjelpsomt at man får sitte i den stressende situasjonen lenger, lol. Hvis det er 6 timers eksamen prøver jeg å komme meg ut før det har gått 5. Rekorden min på 4-timers eksamen er 2,5 time. Orker ikke 🤮

Anonymkode: 29c6f...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eksamen er jo det man gruer seg til, også skal det være hjelpsomt at man får sitte i den stressende situasjonen lenger, lol. Hvis det er 6 timers eksamen prøver jeg å komme meg ut før det har gått 5. Rekorden min på 4-timers eksamen er 2,5 time. Orker ikke 🤮

Anonymkode: 29c6f...04f

Det er jo tydelig at studier ikke er noe for deg, selv hvor godt du trives med selve studiet. Jeg vil si at det er eksamensnerver du har, som utløser en form for reaksjon. Da vil ikke løsningen være å ta permisjon, men derimot slutte og begynne å jobbe. Eventuelt finne mestringsstrategier for å håndtere angsten. Det kan en psykolog hjelpe deg med. For symptomene vil komme tilbake igjen etter permisjonen.

Du må finne den utløsende årsaken til at du gruver deg til eksamen. Selv har jeg aldri hatt eksamensnerver, og sliter litt med å forstå hvorfor folk gruver seg. For man sitter jo bare på en stol i 6 timer og skriver. Hvis man er godt forberedt, så er det en rimelig chill situasjon (men det er min subjektive mening).

 

Anonymkode: 93361...199