Passer jus for meg?

[AnonymBruker]

Hei..

Er 18 år og vet ikke hva jeg skal studere. Er ganske sjenert, synes det er vanskelig å snakke med andre, holde en samtale gående og ta initiativ til ting. Er ikke så glad i å være sosial, selv om jeg har et indre ønske om å like å være sosial. Har forøvrig Asperger, og det synes ikke på meg (tror jeg). Virker nok bare ekstremt tilbakeholden og jeg bruker nok veldig mye energi på å prøve å virke «normal». 

Men jeg er veldig sterk faglig likevel, og jeg klarer å interessere meg i det meste. Får gode karakterer, så karakterene står ikke i veien for meg. Jeg derimot HATER gruppeoppgaver for alt det er verdt, og jeg synes jeg gjør det bedre på min måte når jeg jobber selvstendig. 

Vurderte først å bli veterinær eller tannlege, men jeg mangler realfagene og jeg vet ikke om jeg orker å ta de opp. Derfor ble jus et alternativ. Men hvordan er miljøet der? Er det overkommelig dersom man er litt sjenert? Er det en fordel å være utadvendt? Er det mye gruppeoppgaver? Er det forskjell på miljøet i f.eks. Oslo og Bergen? Jeg er nok ikke veldig opptatt av et veldig inkluderende miljø tror jeg, siden jeg ikke er så opptatt av å være super sosial. På den andre siden er jeg også veldig sensitiv, så jeg tar det veldig til meg dersom jeg oppfatter noen som frekk. Kan også begynne å tro at noe er galt med meg dersom noen ikke inkluderer meg 🥲 

 

Anonymkode: 22458...6f9

[AnonymBruker]

Juss

Anonymkode: f88af...b90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er ganske sjenert, synes det er vanskelig å snakke med andre, holde en samtale gående og ta initiativ til ting.

Høres ut som en dårlig ide å utdanne seg til et yrke som innebærer mye kontakt med andre mennesker, et yrke der du MÅ snakke og ta initiativ til samtale, du må kunne snakke høyt foran andre (ofte i sammenheng med å holde kurs / foredrag), du må kunne lese andre mennesker, ha en god sosial kompetanse etc. 

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Virker nok bare ekstremt tilbakeholden og jeg bruker nok veldig mye energi på å prøve å virke «normal». 

Tror neppe jus er et yrke for deg. Dessverre. 

Kanskje bedre å satse på et yrke der du ikke aktivt trenger å forholde deg til andre mennesker

Anonymkode: e7992...f50

[AnonymBruker]

På studiet er det mange med spisse albuer og som gjerne tråkker på andre for å hevde seg selv. Selvfølgelig er ikke alle sånn, men har vært skrevet mye dårlig om studielivet på juss både i Bergen og Oslo. Tror heller ikke studiet er noe for deg med din personlighet.

Gruppeoppgaver vil du nok finne på alle studier.

Hva med økonomi/IT?

Lykke til

Anonymkode: 37c79...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres ut som en dårlig ide å utdanne seg til et yrke som innebærer mye kontakt med andre mennesker, et yrke der du MÅ snakke og ta initiativ til samtale, du må kunne snakke høyt foran andre (ofte i sammenheng med å holde kurs / foredrag), du må kunne lese andre mennesker, ha en god sosial kompetanse etc. 

 

Tror neppe jus er et yrke for deg. Dessverre. 

Kanskje bedre å satse på et yrke der du ikke aktivt trenger å forholde deg til andre mennesker

Anonymkode: e7992...f50

En jurist kan jobbe med utrolig mye forskjellig, og ikke alt krever at du forholder deg til andre mennesker eller holder foredrag ol. Får du gode karakterer kan du f. eks jobbe med regelverksutvikling i et departement, eller så finnes det en haug med saksbehandlerstillinger som ikke krever høy sosial kompetanse. Det viktigste er at du velger en utdanning du synes er spennende og interessant

Anonymkode: b38d8...efe

[AnonymBruker]

Tja. Det er mye systematikk, og svært mange jurister driver mer med saksbehandling enn med kontakt med klienter. Når det er sagt kan selvfølgelig også jobber i forvaltningen innebære masser av samarbeid på tvers, med både jurister og andre. Jeg er jurist og seniorrådgiver i et departement har holdt foredrag mang en gang. Men det er nok av juristjobber som ikke forutsetter så mye mer enn et minimum sosialt. Synes den ene beskrivelsen over her av jurist som et yrke som forutsetter at du MÅ ta initiativ sosialt, holde foredrag og måtte lese folk spesielt godt stemmer dårlig overens med virkeligheten for mange jurister. Og selvfølgelig godt for andre. 

Studiemessig vil jeg nok i utgangspunktet tenke at Oslos studieordning passer deg best. Det er nok av sosiale tilbud begge steder, men folk begynner to ganger i året (august og januar) og selv om det er vanlig begge steder å bruke mer enn fem år innebærer den ordningen med full start to ganger i året at man i enda mindre grad er del av et bestemt kull. Det betyr at man i enda mindre grad forventes å høre til en bestemt gjeng sosialt sett. Uten at det er noen stor forventning i Bergen heller, bare enda mindre i Oslo.

I Oslo er det mer egenstudier, langt mindre obligatorisk undervisning i det hele tatt en mer «gammeldags» ordning. Det har sine ulemper også, det krever at du selv tar større ansvar, og hvis du trives godt med faste rammer er det mye bra med ordningen i Bergen også. I tillegg har studieordningene de siste 10-15 årene beveget seg nærmere hverandre. Men mer obligatorisk undervisning innebærer, på godt og/eller vondt, mer sosial kontakt. Og mer både pålagt og egeninitiert samarbeid. 

Jeg kjenner deg ikke, men det du beskriver høres for meg ganske godt forenlig med jusstudier og mange juristjobber. Så er det noen jobber jurister har som også høres veldig lite psssende ut for deg, men sånn vi det alltid være. Og av Oslo og Bergen vil jeg i utgangspunktet tenke Oslo passer best, uten at jeg vil overdrive betydningen av forskjellene i studieordning. 

Anonymkode: 1dbbe...6d1

[AnonymBruker]

Jus kan jo passe for de fleste. Miljøet på jussen ialefall i Oslo kan til tider være "ræva". Mye spisse albuer, folk som er super arrogante, men endel greie folk også. Så er det slik at du er bare 18 år gammel, er du usikker på hva du skal studere kan du jo ta et friår, jobbe litt, ta opp de fagene du mangler osv.

Er fakta at mange spesielt de som er 18 år og starter på et studie aldri fullfører, bedre å vente 1 år eller 2 mens du bestemmer deg. Er du usikker nå / ut fra hvordan du formulerer deg her tror jeg jus spesielt miljøet kan bli veldig tungt for deg. Er også vanskeligere for de som er 18 og få et godt sosialt grunnlag. Kjenner flere som tok permisjon fra studiet siden de følte seg for unge og umodne når de begynte.

Anonymkode: a1b32...dcf