De som kaller seg "Alenemødre" men har delt omsorg for barna

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør dere dette? Dere er jo virkelig ikke alenemødre. Jeg synes dere prøver å fremme dere selv, og få det som å fremtså som at dere har fullt ansvar for barnet, og eksen er ikke tilstedeværende. Men så stemmer det jo ikke i det hele tatt siden dere altså har delt omsorg. Synes det er å misbruke "alenemor" tittelen, å at det er en tittel de som faktisk er alene med barna sine burde ha i fred.

 

Anonymkode: c9a20...8c7

[AnonymBruker]

Definisjonen på alenemor er ifølge SSB: "Alenemødre er definert som mødre boende i husholdninger med biologiske barn eller adoptivbarn under 20 år og som ikke lever i et parforhold."

 

Så du tar feil.

Anonymkode: 4c15b...6ea

[AnonymBruker]

Ja, det blir feil å kalle seg ALENEmor om man har delt omsorg, da er man ikke alene som forelder.

Synes det er veldig snålt om noen omtaler seg som det, men egentlig har 50/50 ordning.

Anonymkode: f6f8e...52a

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor, eks har samvær onsdager og annenhver helg. Det han bidrar med skaper stort sett kaos og forvirring. Når løsningen hans er "selvsagt kan du spille 18 års spill, bare ikke si noe til mamma" så skaper han usikre barn som utfordrer og trosser grenser. 9 åringen som fikk snapchat og som begynte å sende nudes for å få oppmerksomhet. Som ikke bryr seg om hygeine: tannpuss, kroppsvask, deo, klesskapet osv skaper barn som ikke bryr seg om hygiene, og hvorfor skulle de når det er så mye enklere å la være? Bryr seg ikke om kosthold eller medisiner: alt faller på meg og blir en evig kamp med ungene. Jeg hadde gledelig tatt over hele omsorgen, rent teknisk, men de har krav på å være sammen med sin far så da blir det sånn. Men at vi er to om oppdragelsen: Nei slettes ikke! 

Anonymkode: eb4a7...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvorfor gjør dere dette? Dere er jo virkelig ikke alenemødre. Jeg synes dere prøver å fremme dere selv, og få det som å fremtså som at dere har fullt ansvar for barnet, og eksen er ikke tilstedeværende. Men så stemmer det jo ikke i det hele tatt siden dere altså har delt omsorg. Synes det er å misbruke "alenemor" tittelen, å at det er en tittel de som faktisk er alene med barna sine burde ha i fred.

 

Anonymkode: c9a20...8c7

Jeg er alenemor, det at faren har sporadisk samvær med barna sine når det passer han, fratar ikke meg mengden av hverken arbeid , oppdragelsen, tilstedeværelsen eller økonomisk hovedvekt av ansvaret som han aldri har eller er villig til å ta for barna. 
 

Det er tabu å være alenemor, det er faen ikke status.
Vi blir sett ned og rakket ned på av absolutt alle andre i samfunnet. Gifte mødre misunner oss «friheten» vår og at vi slipper å stresse med en ubrukelig mann, menn tror at vi er konstant på utkikk etter pikk eller penger og forsøker å utnytte oss, arbeidsgivere ser på oss som av lavere verdi fordi vi ikke har en mann som aldri støttet oss uansett, vi har dårligere arbeidsvilkår, dårligere lånevilkår og muligheter, vi blir stigmatisert på et nivå som tilhører 1940-tallet og møter vel så mange fordømmer som innvandrere og ikke-etnisk norske i det daglige. Hver dag er en kamp når du er mer eller mindre alene med barn og i tillegg står i full jobb og bruker alt du har av ressurser til å følge opp barn like bra som dem som alltid er to om det.

Så hva faen er det du skriver her egentlig? Er du ikke vel bevart eller klok?

Anonymkode: a7f62...427

[AnonymBruker]

Haha tror du har vekket de psykiske syke alenemødre 😂

Anonymkode: 1667f...83e

[AnonymBruker]

Hva skal man heller kalle seg da? For meg er jeg oppvokst med at en alenemor eller alenefar er en forelder som bor alene med sine barn, det var aldri et krav om at den andre forelderen ikke skulle være inni bildet. 

Så jeg er oppriktig nysgjerrig på hvilket oss som er "godkjent".

Anonymkode: eb5db...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva skal man heller kalle seg da?

Anonymkode: eb5db...403

Enslig mor (eventuelt enslig far, enslig forelder osv.). 

Anonymkode: 6b5d4...02e

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er alenemor, det at faren har sporadisk samvær med barna sine når det passer han, fratar ikke meg mengden av hverken arbeid , oppdragelsen, tilstedeværelsen eller økonomisk hovedvekt av ansvaret som han aldri har eller er villig til å ta for barna. 
 

Det er tabu å være alenemor, det er faen ikke status.
Vi blir sett ned og rakket ned på av absolutt alle andre i samfunnet. Gifte mødre misunner oss «friheten» vår og at vi slipper å stresse med en ubrukelig mann, menn tror at vi er konstant på utkikk etter pikk eller penger og forsøker å utnytte oss, arbeidsgivere ser på oss som av lavere verdi fordi vi ikke har en mann som aldri støttet oss uansett, vi har dårligere arbeidsvilkår, dårligere lånevilkår og muligheter, vi blir stigmatisert på et nivå som tilhører 1940-tallet og møter vel så mange fordømmer som innvandrere og ikke-etnisk norske i det daglige. Hver dag er en kamp når du er mer eller mindre alene med barn og i tillegg står i full jobb og bruker alt du har av ressurser til å følge opp barn like bra som dem som alltid er to om det.

Så hva faen er det du skriver her egentlig? Er du ikke vel bevart eller klok?

Anonymkode: a7f62...427

Men veldig mange menn med samvær er jo ikke slik du beskriver. De som har 50/50-omsorg er jo ikke alene om omsorgen. Og hva tenker du fedrene som faktisk har 50/50-ordning tenker da. Tenker du at det er greit de kaller seg alenefedre da, eller?

Mannen min har 50/50. De har barnet annenhver uke. Han har barnet like mye som mor, hvilket han også kjempet seg til, fordi mor til barnet bedrev samværssabotasje i årevis. For å bruke et litt "røft språk", hva faen tror du han føler når "alenemødre" som deg beskriver kvinner som henne som "alenemor?". Hun er for pokker ingen alenemor, selv om hun liker veldig gjerne å fremstille seg slik. Mannen min er derimot den som stiller opp, igjen og igjen, mens hun aldri gjør det samme.

For det er dessverre slik at det er en del kvinner, ikke mange, men mange nok, som liker å leke martyr og vise hvordan de "ofrer seg for barnet". De maler mannen i svart, og de er SÅ alene om omsorgen. Det gjorde nemlig mor til min stesønn. Samtidig som min mann kjempet for samvær søkte hun om avlastning, bare for å være litt ekstra jævlig mot min mann. Hun fikk heldigvis avslag, og hun tapte på absolutt alle punkt da det ble rettslig prosess.

Sånn seriøst. Det er ikke bare alenemødre som kjemper i motvind. Det er nok av menn der ute som veldig gjerne skulle ønske de hadde bedre rettigheter rundt sitt barn. Det aller verste for min mann er at det hadde vært så innmari enkelt for han å bare drite i barnet sitt. For ingenting går automatisk i mannens favør når det gjelder foreldrerollen (dette er ett av få punkt hvor det går i kvinnens favær): det er mor helsepersonell ringer til for et eller annet, barnehage og skole gjorde det samme (men det har far fått rettet opp i, og krever å være med på alle møter), alle ulike instanser favoriserer mor i så stor grad at det er til å grine av. Mannen må ukentlige ringe til alskens ulike instanser for å forsikre seg om at han har fått all informasjon, for de gis kun til én part, og det er gjerne mor, for systemene er ofte laget slik at det kun står en kontaktperson. Og mor hun liker ikke å dele informasjon, hun vil helst gjøre livet mest mulig jævlig.

Sorry, jeg ble litt frustrert i innlegget mitt, men jeg kjenner jeg blir litt oppgitt, når man tror at det kun er menn som kan være idioter. 

Endret fredag kl 23:46 av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

Men veldig mange menn med samvær er jo ikke slik du beskriver slik. De som har 50/50-omsorg er jo ikke alene om omsorgen. Og hva tenker du fedrene som faktisk har 50/50-ordning tenker da. Tenker du at det er greit de kaller seg alenefedre da, eller?

Mannen min har 50/50. De har barnet annenhver uke. Han har barnet like mye som mor, hvilket han også kjempet seg til, fordi mor til barnet bedrev samværssabotasje i årevis. For å bruke et litt "røft språk", hva faen tror du han føler når "alenemødre" som deg beskriver kvinner som henne som "alenemor?". Hun er for pokker ingen alenemor, selv om hun liker veldig gjerne å fremstille seg slik.

For det er dessverre slik at det er en del kvinner, ikke mange, men mange nok, som liker å leke martyr og vise hvordan de "ofrer seg for barnet". De maler mannen i svart, og de er SÅ alene om omsorgen. Det gjorde nemlig mor til min stesønn. Samtidig som min mann kjempet for samvær søkte hun om avlastning, bare for å være litt ekstra jævlig mot min mann. Hun fikk heldigvis avslag, og hun tapte på absolutt alle punkt da det ble rettslig prosess.

Sånn seriøst. Det er ikke bare alenemødre som kjemper i motvind. Det er nok av menn der ute som veldig gjerne skulle ønske de hadde bedre rettigheter rundt sitt barn. Det aller verste for min mann er at det hadde vært så innmari enkelt for han å bare drite i barnet sitt. For ingenting går automatisk i mannens favør når det gjelder foreldrerollen (dette er ett av få punkt hvor det går i kvinnens favær): det er mor helsepersonell ringer til for et eller annet, barnehage og skole gjorde det samme (men det har far fått rettet opp i, og krever å være med på alle møter), alle ulike instanser favoriserer mor i så stor grad at det er til å grine av. Mannen må ukentlige ringe til alskens ulike instanser for å forsikre seg om at han har fått all informasjon, for de gis kun til én part, og det er gjerne mor, for systemene er ofte laget slik at det kun står en kontaktperson. Og mor hun liker ikke å dele informasjon, hun vil helst gjøre livet mest mulig jævlig.

Sorry, jeg ble litt frustrert i innlegget mitt, men jeg kjenner jeg blir litt oppgitt, når man tror at det kun er menn som kan være idioter. 

Du trenger på ongen måte å beklage overfor for meg, men ikke et eneste sted i mitt svar til HI er det nevnt noe om at ikke menn kan rammas på samme måte, ei heller at alle menn er idioter. Du bjeffer på feil tre. 

Anonymkode: a7f62...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor gjør dere dette? Dere er jo virkelig ikke alenemødre. Jeg synes dere prøver å fremme dere selv, og få det som å fremtså som at dere har fullt ansvar for barnet, og eksen er ikke tilstedeværende. Men så stemmer det jo ikke i det hele tatt siden dere altså har delt omsorg. Synes det er å misbruke "alenemor" tittelen, å at det er en tittel de som faktisk er alene med barna sine burde ha i fred.

 

Anonymkode: c9a20...8c7

Jeg er 100% alenemor og uenig med deg. Jeg ser virkelig ikke problemet. 

Anonymkode: 264e8...710

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du trenger på ongen måte å beklage overfor for meg, men ikke et eneste sted i mitt svar til HI er det nevnt noe om at ikke menn kan rammas på samme måte, ei heller at alle menn er idioter. Du bjeffer på feil tre. 

Anonymkode: a7f62...427

Poenget mitt er ditt utsagn: "Det er tabu å være alenemor, det er faen ikke status.". Dette er feil. For noen er det dessverre det.

Og ts skriver om de med delt omsorg, gjerne 50/50. De er ikke alenemødre. Ei alenefedre. De har noen å dele foreldrerollen med.

Endret fredag kl 23:49 av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 minutter siden):

Men veldig mange menn med samvær er jo ikke slik du beskriver. De som har 50/50-omsorg er jo ikke alene om omsorgen. Og hva tenker du fedrene som faktisk har 50/50-ordning tenker da. Tenker du at det er greit de kaller seg alenefedre da, eller?

Mannen min har 50/50. De har barnet annenhver uke. Han har barnet like mye som mor, hvilket han også kjempet seg til, fordi mor til barnet bedrev samværssabotasje i årevis. For å bruke et litt "røft språk", hva faen tror du han føler når "alenemødre" som deg beskriver kvinner som henne som "alenemor?". Hun er for pokker ingen alenemor, selv om hun liker veldig gjerne å fremstille seg slik. Mannen min er derimot den som stiller opp, igjen og igjen, mens hun aldri gjør det samme.

For det er dessverre slik at det er en del kvinner, ikke mange, men mange nok, som liker å leke martyr og vise hvordan de "ofrer seg for barnet". De maler mannen i svart, og de er SÅ alene om omsorgen. Det gjorde nemlig mor til min stesønn. Samtidig som min mann kjempet for samvær søkte hun om avlastning, bare for å være litt ekstra jævlig mot min mann. Hun fikk heldigvis avslag, og hun tapte på absolutt alle punkt da det ble rettslig prosess.

Sånn seriøst. Det er ikke bare alenemødre som kjemper i motvind. Det er nok av menn der ute som veldig gjerne skulle ønske de hadde bedre rettigheter rundt sitt barn. Det aller verste for min mann er at det hadde vært så innmari enkelt for han å bare drite i barnet sitt. For ingenting går automatisk i mannens favør når det gjelder foreldrerollen (dette er ett av få punkt hvor det går i kvinnens favær): det er mor helsepersonell ringer til for et eller annet, barnehage og skole gjorde det samme (men det har far fått rettet opp i, og krever å være med på alle møter), alle ulike instanser favoriserer mor i så stor grad at det er til å grine av. Mannen må ukentlige ringe til alskens ulike instanser for å forsikre seg om at han har fått all informasjon, for de gis kun til én part, og det er gjerne mor, for systemene er ofte laget slik at det kun står en kontaktperson. Og mor hun liker ikke å dele informasjon, hun vil helst gjøre livet mest mulig jævlig.

Sorry, jeg ble litt frustrert i innlegget mitt, men jeg kjenner jeg blir litt oppgitt, når man tror at det kun er menn som kan være idioter. 

Mest fornuftig jeg har lest på lenge 👏👏

Anonymkode: 1667f...83e

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar hadde 50/50 fordeling. Jeg har aldri kalt meg alenemor men, jeg har omtalt meg selv som 50% alene med barn. Dette fordi at når barnet var hos meg i de 50% jeg hadde barnet, så var jeg jo 100% alene om alt.

Anonymkode: 70407...9cb

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke så mye om definisjonen, men hva tenker dere om meg?

Jeg er skilt, på papiret har vi 50/50, men far er syk så han klarer ikke ha barnet, klarer ikke følge opp og klarer ikke ha en helg annet enn i ny og ne. Jeg inviterer han hit til jul, 17 mai og bursdager og en søndagsmiddag i ny og ne. 

Han får halve barnetrygden, og jeg bryr meg ikke om pengene. Jeg ønsker at barnet vårt skal ha det trygt, og jeg leger til rette for kontakt, jeg er åpen for annenhver jul, påske, ferier osv, men han ber ikke om det, han sier ja dersom jeg spør om hun kan være der en helg om jeg skal noe. 

Jeg er alenemor eller hva kaller man det? Jeg syns det er vanskelig når folk spør, for i prinsippet så har vi 50/50, men i virkeligheten har jeg 100% aleneansvar selv. 

Anonymkode: 7eb4d...ed2

[AnonymBruker]

Jeg var 100% alene med eldste, yngre søsken hadde samvær med far men var ikke hjelp  hente der, var jeg syk tok han ikke barna til seg. Var barna syke ville han ikke ha de for da kunne han ikke gå på jobb(det kunne jo ikke jeg heller men han var viktigere). Jeg kunne aldri ringe og drøfte ting som angikk ungene, da kom det alltid en tvist etterpå.

Anonymkode: fae03...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er alenemor, eks har samvær onsdager og annenhver helg. Det han bidrar med skaper stort sett kaos og forvirring. Når løsningen hans er "selvsagt kan du spille 18 års spill, bare ikke si noe til mamma" så skaper han usikre barn som utfordrer og trosser grenser. 9 åringen som fikk snapchat og som begynte å sende nudes for å få oppmerksomhet. Som ikke bryr seg om hygeine: tannpuss, kroppsvask, deo, klesskapet osv skaper barn som ikke bryr seg om hygiene, og hvorfor skulle de når det er så mye enklere å la være? Bryr seg ikke om kosthold eller medisiner: alt faller på meg og blir en evig kamp med ungene. Jeg hadde gledelig tatt over hele omsorgen, rent teknisk, men de har krav på å være sammen med sin far så da blir det sånn. Men at vi er to om oppdragelsen: Nei slettes ikke! 

Anonymkode: eb4a7...706

Da er han alenefar da. 

Anonymkode: 7e65a...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er alenemor, det at faren har sporadisk samvær med barna sine når det passer han, fratar ikke meg mengden av hverken arbeid , oppdragelsen, tilstedeværelsen eller økonomisk hovedvekt av ansvaret som han aldri har eller er villig til å ta for barna. 
 

Det er tabu å være alenemor, det er faen ikke status.
Vi blir sett ned og rakket ned på av absolutt alle andre i samfunnet. Gifte mødre misunner oss «friheten» vår og at vi slipper å stresse med en ubrukelig mann, menn tror at vi er konstant på utkikk etter pikk eller penger og forsøker å utnytte oss, arbeidsgivere ser på oss som av lavere verdi fordi vi ikke har en mann som aldri støttet oss uansett, vi har dårligere arbeidsvilkår, dårligere lånevilkår og muligheter, vi blir stigmatisert på et nivå som tilhører 1940-tallet og møter vel så mange fordømmer som innvandrere og ikke-etnisk norske i det daglige. Hver dag er en kamp når du er mer eller mindre alene med barn og i tillegg står i full jobb og bruker alt du har av ressurser til å følge opp barn like bra som dem som alltid er to om det.

Så hva faen er det du skriver her egentlig? Er du ikke vel bevart eller klok?

Anonymkode: a7f62...427

bedre det enn å bli utsatt for kriminelle handlinger. 

Anonymkode: 65274...c85

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig enig med TS. 

Jeg misunner de som har barnefri 50 % og kan leve som tenåringer halvparten av livet sitt, uten annet ansvar enn å gå på jobb. 

Friheten til å gå på butikken eller på trening eller møte venninner for et glass vin ute. 

Mitt liv er liksom så fullstendig fjernt fra deres. Det føles urettferdig at de skal mene vi er i samme båt, for det er vi definitivt ikke. 

Heldigvis jeg jeg for travel til å bruke mye tid på å tenke på det. 😅

Anonymkode: 3d723...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Enslig mor (eventuelt enslig far, enslig forelder osv.). 

Anonymkode: 6b5d4...02e

Enslig mor eller alenemor er synonymer altså. 

Anonymkode: 05195...0ef