Sterilisering

[Gjest Gjesta]

Funderer litt på dette med sterilisering. Har fått de barna jeg hadde tenkt å ha og ønsker ikke bruke hormonprevantiver. Så da er sterilisering en tanke som dukker opp med jevne mellomrom.

Dere som har gjort det eller som vet litt om emnet; kan dere si litt om temaet?

Det som foreløpig stanser meg, er at det er tiltak å gjøre et slikt inngrep, og selvfølgelig at det er irreversibelt. Hva om jeg ombestemmer meg, liksom.. Hvor sikker kan man være? Hadde vært fint å høre andres tanker rundt dette både i forkant og i etterkant av et slikt inngrep. Er det vanlig å få en sorgreaksjon eller føle seg "mindre kvinne" etterpå? Hvilke fysiske endringer skjer (hvis noen?)?

[Gjest Malina]

Her står det ihvertfall mye "generelt" å lese om temaet....

http://www.lommelegen.no/sok.asp?q=sterilisering

[flopp]

Ettersom du er usikker ville jeg ikke gjort det. Jeg mener at skal man gjøre et slikt drastisk inngrep må man være 100 % sikker på at man aldri vil ha flere barn.

Jeg er også der hvor jeg tenker at jeg er fornøyd med de barna jeg har, men jeg har et lite "hvis om atte..." i bakhodet og dermed er det ikke aktuelt for mitt vedkommenede. Jeg er fortsatt ung nok til å rekke å få flere barn og jeg vil ikke stenge den muligheten for alltid.

Har en venninne som har sterilisert seg, men hun er definitivt ferdig med barn og har bestemt seg - da synes jeg det er helt ok.

Dessuten, hvis det hadde blitt aktuelt at e nav oss skulle sterilisert seg (meg eller mannen) f.eks pga hormonfordtyrrelser e.l. så hadde jeg bedt mannen min gjøre det. Det er tross alt et mye mindre inngrep som ikke er så smertefullt som det er for jentene, og han har mulighet til å åpne det igjen

Tenk deg uansett godt om!

[Iceglow]

En mindre drastisk metode kan som her nevnt være at mannen blir sterilisert.

Refertiliseringsoperasjonene på menn har om jeg ikke husker feil en suksessrate på rundt 50 %, men han har en større mulighet til å fryse ned sæd i utlandet, slik at om dere skulle ombestemme dere, så kan du insemineres.

Verdt å ha i bakhodet om ikke annet

[Mini_me]

Sterilisering av menn er et mindre komplisert inngrep enn sterilisering av kvinner....

[Theka]

Min mor steriliserte seg for noen år siden. Eneste hun hadde problemer med var å komme seg ut av narkosen. Lå lengre enn normalt etterpå. Men foruten det gikk alt fint, og hun angrer ikke i hele tatt.

[Gjest Piper]

Jeg steriliserte meg for 11 år siden, og har ikke angret på det. Jeg tror ikke legen din vil anbefale sterilisering, om du ikke er 100% sikker. En kan jo diskutere om en kan være 100% sikkert, og jeg mener man kan det. Så lenge en har tenkt nøye igjennom det, og er bestemt på at en ikke vil ha flere barn er sterilisering noe en kan velge å gjøre.

Er du ikke helt sikker, og lurer på om du kanskje vil ha barn om noen år når småttingene har blitt litt større, da er ikke sterilisering noe for deg. Det er veldig få som blir gravid igjen etter en sterilisering, og selv om de kan sy det sammen igjen, er det ikke dermed sagt at du vil bli gravid igjen.

Jeg har aldri angret, men var 100% sikker på at jeg ikke ville ha flere barn. Jeg kunne aldri tenk meg å begynne på an igjen med småfolk nå, for endelig har barna blitt så store at de klarer seg litt selv. Jeg tror også det ville vært mer slitsom å begynne på an igjen med småfolk nå, for jeg har jo blitt eldre også. En blir fortere sliten, og selv om babyene er nusselige blir de jo større og mer krevende etter hvert.

Men er man usikker bør man ikke sterilisere seg, for det bør være for alltid om en velger den løsningen.

Tema sterilisering:

Jeg var til samtale med tre ulike leger, og alle tre forsto at jeg virkelig mente det. Jeg fikk time og kom inn på sykehuset. Der fikk jeg en likegyldighetssprøyte, som fikk emg til å slappe av. Fikk så narkose, og så husker jeg ikke mer, før jeg våkner opp igjen.

De laget et lite snitt i navelen, og blåste meg full med luft. Deretter brente de over egglederen, og sydde sammen det lille kuttet. Jeg hadde litt smrter i skuldrene den kvelden på grunn av all luften, men dagen etter var jeg helt fin.

Det er en enkel og grei operasjon, men på grunn av narkosen kan den være risikabel. Derfor anbefaler de fleste at mannen gjør dette i stedet, for inngrepet der er mindre og utføres i lokalbedøvelse.

Uansett så syns jeg at du skal tenke litt mer på det, for det er liten sjangse for å kunne få barn igjen om du velger den metoden.

[Gjest Gjesta]

Tusen takk for svar alle

Piper; jeg er nok mye der du var da du tok din avgjørelse. Kjenner meg igjen i det å bli forgapt i småbarn (eller småfolk som du kaller det ) men allikevel være veldig fornøyd med at mine egne begynner å bli mer selvstendige. Og det med alder. Jeg er absolutt ikke for gammel til å få fler (mange jeg kjenner som er førstegangsfødende i min alder) men kjenner på at jeg har hatt min runde. Nå er jeg klar for andre faser i livet. Så det med å ikke være sikker har vel mer med min definisjon av sikker. Men jeg har tenkt igjennom ulike scenarioer (samlivsbrudd, ny mann, at det skulle skje noe med barna jeg har osv) og slik jeg føler det i dag, er jeg veldig sikker ja. Så det er nok mer det at det føles skremmende å ta en slik irreversibel avgjørelse.

Har også tenkt på dette med at mannen steriliserer seg. Vet at det er enklere, samtidig som jeg tenker at det er noe han i såfall må komme på av seg selv. Og tenker også litt på dette i fht til om det skulle skje noe med en av oss (eller samlivsbrudd). Statistisk er vel sjangsene større for at HAN finner seg en yngre dame som ikke har barn fra før enn at jeg finner meg en ditto ung, barnløs mann..

[Gjest Gjesta]

Spørsmål: Blir man sykemeldt etter et slikt inngrep? Hvordan er funksjonsnivået i etterkant?

Hva med mens etc?

[Gjest Gjesta]

Jeg driver også og sysler med steriliseringstanker. Men jeg kan ikke si at jeg ville blitt lei meg om jeg ble gravid, selvom vi ikke akkkurat planlegger å få barn. Og jeg kan heller ikke si at jeg hundre prosent sikkert ikke vil ha flere heller. Min mann derimot, vil ikke ha barn. I det hele tatt. Men han vil ikke steriliseres. Så da blir det litt status quo her......

Men jeg mener man blir sykemeldt en stund etter sterilisering, det er vel bare menn som kan gjøre det poliklinisk............

Jeg har en brosjyre her ett sted......

[Gjest Gjest_Bare innom_*]

Spørsmål: Blir man sykemeldt etter et slikt inngrep? Hvordan er funksjonsnivået i etterkant?

Hva med mens etc?

←

De første to dagene kan du oppleve en del luftsmerter (hos meg satt det i skuldrene og det var ikke godt!)

Vanligvis bir en sykemeldt 2-3 dager (kommer selvfølgelig an på), og funksjonsnivået vil være litt redusert disse dagene.

Menstruasjonen vil du ha som normalt.

Angående ditt spørsmål om en kunne føle seg som mindre kvinne etterpå, og evt sorgreaksjon...

Jeg opplevde ikke noe av dette! Eneste forskjellen for meg var at jeg slapp å ta "pillen".... Men dette kan kanskje være individuelt?

Eggstokkene produserer fremdeles egg og hormoner så jeg merket ikke noen fysiske endringer i etterkant.

Lykke til med valget!

[Silfen]

En god del opplever kraftigere menstruasjon etter inngrepet.

[Gjest Gjesta]

En god del opplever kraftigere menstruasjon etter inngrepet.

←

Og dermed var saken avgjort for mitt vedkommende.

[Gjest Gjesta]

En god del opplever kraftigere menstruasjon etter inngrepet.

←

Og dermed var saken avgjort for mitt vedkommende.

←

Tja, du sier noe.. Er vel ikke det man ønsker seg nei..

Men er denne kraftigere menstruasjonen noe som vedvarer eller er det bare i en overgangsfase? Og hvor vanlig er det egentlig?

[Gjest Gjest]

  Tja, du sier noe.. Er vel ikke det man ønsker seg nei..

Men er denne kraftigere menstruasjonen noe som vedvarer eller er det bare i en overgangsfase? Og hvor vanlig er det egentlig?

←

Jeg fikk ikke kraftigere mens etter steriliseringen.

Opplevde ingen endringer i det hele tatt!

Ingen av de andre jeg kjenner har opplevd endringer i menstruasjonen p.g.a steriliseringen heller, så jeg tror nok ikke at det er så vanlig....

Men nå er det jo slik at det ofte er unntakene man får høre om, kanskje det er slik ang dette også?

[Gjest Gjesta]

  Tja, du sier noe.. Er vel ikke det man ønsker seg nei..

Men er denne kraftigere menstruasjonen noe som vedvarer eller er det bare i en overgangsfase? Og hvor vanlig er det egentlig?

←

Jeg har hatt nok av ille menstruasjoner, og er ikke villig til å ta sjansen, særlig ikke når jeg ikke er sikker på om jeg vil ha flere barn heller............

[Gjest Gjest]

Noen få opplever at eggstokkene får sjokk og slutter å produsere østrogen. Med andre ord prematur menopause. Så har vi det såkalte "post tubal ligation syndrome". Jeg fant litt om det her og her.