Spørsmål om arv

[AnonymBruker]

Har et spørsmål om arv som jeg håper noen kan hjelpe meg med.

Per og Kari gifter seg. Kari har et lite barn fra tidligere ekteskap (Åse) som så vokser opp med sin nye stefar Per. Åse blir ikke adoptert og det blir ikke skrevet noe testamente. Per har to eldre barn fra tidligere ekteskap som er tenåringer/utflyttet når Per og Kari møtes. De bor i en annen by der deres mor bor, og det er lite kontakt. Kari får ikke noen "stemorsrolle" for disse. Åse derimot har ingen annen farsfigur enn Per.

Per og Kari blir gamle og dør. Kari dør et par år før Per.

Spørsmålet er: Får Per en viss del av Kari sin arv når hun dør, og når han så dør, går så hele hans arv til hans biologiske barn inkludert delen som kom fra Kari? Eller er det slik at Åse har noen rettigheter her ift at Kari er hennes mor, Per var hennes stefar helt siden hun var liten, og siden Kari aldri har hatt noen omsorgsrolle for Pers biologiske barn?

 

 

Anonymkode: 34767...3e3

[AnonymBruker]

Omsorgsroller har ingenting med det juridiske å gjøre, Per arver 1/4 av Karis eiendeler, Åse arver resten. Pers barn arver sin far, Åse har ingen arverett etter Per, han kan derimot testamentere 2/3 av sine verdier til Åse.

Anonymkode: 65a89...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Omsorgsroller har ingenting med det juridiske å gjøre, Per arver 1/4 av Karis eiendeler, Åse arver resten. Pers barn arver sin far, Åse har ingen arverett etter Per, han kan derimot testamentere 2/3 av sine verdier til Åse.

Anonymkode: 65a89...a69

Takk for svar 😊

Hvis det var slik at Kari ikke ønsket det slik, men Per ikke var villig til å snakke om slike ting før hun døde. Da var det ingenting hun kunne gjort på egen hånd for å sørge for at det ikke ble slik?

Anonymkode: 34767...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar 😊

Hvis det var slik at Kari ikke ønsket det slik, men Per ikke var villig til å snakke om slike ting før hun døde. Da var det ingenting hun kunne gjort på egen hånd for å sørge for at det ikke ble slik?

Anonymkode: 34767...3e3

1/4 til ektefelle og 2/3 til livsarvinger er pliktdelsarven, resterende 1/12 kan testamenteres bort (dersom avdødes verdier overstiger et visst beløp kan en større del av boet testamenteres bort). Er det ikke skrevet testament eller gitt bort eiendeler som gave før død, så er det lite man kan gjøre med det i ettertid.

Anonymkode: 65a89...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

1/4 til ektefelle og 2/3 til livsarvinger er pliktdelsarven, resterende 1/12 kan testamenteres bort (dersom avdødes verdier overstiger et visst beløp kan en større del av boet testamenteres bort). Er det ikke skrevet testament eller gitt bort eiendeler som gave før død, så er det lite man kan gjøre med det i ettertid.

Anonymkode: 65a89...a69

Arven til ektefelle er ikke pliktdelsarv og kan testamenteres til andre.

Anonymkode: 9ced2...dd3

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spørsmålet er: Får Per en viss del av Kari sin arv når hun dør, og når han så dør, går så hele hans arv til hans biologiske barn inkludert delen som kom fra Kari? 

Anonymkode: 34767...3e3

Det beror på om det blir gjennomført et arveoppgjør når Kari dør, eller om Per får samtykke av Åse til å overta alt Kari eide udelt slik at arveoppgjøret etter Kari og Per først skjer når begge er døde. 

Hvis Åse velger å ikke gi Per sitt samtykke til at han kan overta alt moren hennes eide og skyldte (såkalt "uskiftet bo"), så arver hun 75 % av arven etter sin mor mens Per arver 25 % med mindre Kari har skrevet et testament hvor hun endrer på prosentene. 

Hvis Åse derimot velger å gi Per slikt samtykke, så arver ikke Per Kari. Da er det bare Åse som arver Kari mens særkullsbarna til Per arver den andre halvparten. 

[what_no2000]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis det var slik at Kari ikke ønsket det slik, men Per ikke var villig til å snakke om slike ting før hun døde. Da var det ingenting hun kunne gjort på egen hånd for å sørge for at det ikke ble slik?

Anonymkode: 34767...3e3

Kari kan begrense ektefellen Per sin arv til 4G (ca 400 000) i testamente, slik at barnet hennes Åse arver mer fra moren Kari. Forutsetningen er at det er mer enn 4G å arve siden ektefellens arv på 4G har fortrinnsrett over barns arverett, i tillegg må ektefellen Per være informert om testamentet. Det bør/må dokumenteres at Per er informert.

Så Kari kan gjøre dette på egenhånd uten å diskutere/være enig med Per i forkant, men Per må være informert om at hun har begrenset hans arverett.

Sitat

§ 8. Ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

§ 10. Inngrep i ektefellens arverett ved testament

Ektefellens rett til arv etter §§ 8 og 9 kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet.

Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater arvelateren seg livsarvinger, er beløpsgrensen etter første punktum fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

 

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21 for hele arveloven. 

Endret fredag kl 19:55 av what_no2000

[AnonymBruker]

Pliktdelsarv til barn er 2/3 deler. Alt annet kan testamenterers fritt. Om de bare er samboere så vil verken samboer eller samboers barn ha krav på noe.

Anonymkode: ce408...9fb

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (1 time siden):

Det beror på om det blir gjennomført et arveoppgjør når Kari dør, eller om Per får samtykke av Åse til å overta alt Kari eide udelt slik at arveoppgjøret etter Kari og Per først skjer når begge er døde. 

Hvis Åse velger å ikke gi Per sitt samtykke til at han kan overta alt moren hennes eide og skyldte (såkalt "uskiftet bo"), så arver hun 75 % av arven etter sin mor mens Per arver 25 % med mindre Kari har skrevet et testament hvor hun endrer på prosentene. 

Hvis Åse derimot velger å gi Per slikt samtykke, så arver ikke Per Kari. Da er det bare Åse som arver Kari mens særkullsbarna til Per arver den andre halvparten. 

Så lenge Per og Kari ikke har felles barn så kan dem ikke sitte i usikra bo. Loven er veldig klar der dessverre. Var nettopp på kurs med tingretten. Dem sa det hjelper ikke at særkullsbarna har skrevet under på at dem kan sitte i uskiftet bo. Den blir regnet som ugyldig. Veldig mange som har gått på den smellen. 

Anonymkode: 50356...312

[AnonymBruker]

Ektefellens minstearv er 4G, med felleseie og bo som tilsvarer verdi av 8G - så vil barn av første avdøde ikke arve noen ting. 

Anonymkode: f6bc9...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Så lenge Per og Kari ikke har felles barn så kan dem ikke sitte i usikra bo. Loven er veldig klar der dessverre. Var nettopp på kurs med tingretten. Dem sa det hjelper ikke at særkullsbarna har skrevet under på at dem kan sitte i uskiftet bo. Den blir regnet som ugyldig. Veldig mange som har gått på den smellen. 

Anonymkode: 50356...312

Derfor samboere må sikre hverandre i såfall med livsforsikringer og testamenter. 

Her har kjæresten sikret felles bolig i testamentet slik at boligen tilfaller meg om han skulle dø. Barnas arv er sikret i andre investeringer. Nå er jeg også ønsket som verge til hans barn om noe skulle skje han så det stiller seg litt annerledes, men det er utrolig viktig at alt nedskrives i testament og at en er føre var mht livsforsikringer og fremtidsfullmakter. 

Anonymkode: ce408...9fb

[what_no2000]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Omsorgsroller har ingenting med det juridiske å gjøre, Per arver 1/4 av Karis eiendeler, Åse arver resten. Pers barn arver sin far, Åse har ingen arverett etter Per, han kan derimot testamentere 2/3 av sine verdier til Åse.

Anonymkode: 65a89...a69

Nesten riktig, Per sine barn har rett til 2/3 av arven fra Per, det gir Per mulighet til å testamentere de resterende 1/3 til Åse. Ref. Arveloven § 2 og § 50 sitert nederst i innlegget.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

1/4 til ektefelle og 2/3 til livsarvinger er pliktdelsarven, resterende 1/12 kan testamenteres bort (dersom avdødes verdier overstiger et visst beløp kan en større del av boet testamenteres bort). Er det ikke skrevet testament eller gitt bort eiendeler som gave før død, så er det lite man kan gjøre med det i ettertid.

Anonymkode: 65a89...a69

Riktig. I tillegg hvis det ikke er skrevet testamente så vil livsarvingene få den frie 1/12. Ref Arveloven § 4 sitert nederst i innlegget.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Arven til ektefelle er ikke pliktdelsarv og kan testamenteres til andre.

Anonymkode: 9ced2...dd3

Ikke helt riktig. Som nevnt i et eget innlegg over kan arven til ektefelle begrenses til 4G (ca 400 000) i testamente hvis man har barn (og 6G hvis man ikke har barn) under forutsetningen at ektefellen er informert om dette. Ref Arveloven § 8 og § 10 sitert nederst i innlegget.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Pliktdelsarv til barn er 2/3 deler. Alt annet kan testamenterers fritt. Om de bare er samboere så vil verken samboer eller samboers barn ha krav på noe.

Anonymkode: ce408...9fb

Ikke helt riktig. Trådstarters sier at Åse og Per er gift. Som nevnt i et eget innlegg over kan arven til ektefelle begrenses til 4G (ca 400 000) i testamente hvis man har barn (og 6G hvis man ikke har barn) under forutsetningen at ektefellen er informert om dette. Ref Arveloven § 8 og § 10 sitert nederst i innlegget.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Så lenge Per og Kari ikke har felles barn så kan dem ikke sitte i usikra bo. Loven er veldig klar der dessverre. Var nettopp på kurs med tingretten. Dem sa det hjelper ikke at særkullsbarna har skrevet under på at dem kan sitte i uskiftet bo. Den blir regnet som ugyldig. Veldig mange som har gått på den smellen. 

Anonymkode: 50356...312

Dette høres ikke riktig ut, siden arveloven sier det motsatte, jeg mistenker at det har forsvunnet noen detaljer på veien fra kurset du var på.

Arveloven § 14 setter ikke som krav for ektefeller at man må ha felles barn for å kunne sitte i uskifte, så man kan sitte i uskifte både med og uten egne felles barn. Videre sier arveloven § 15 at man trenger samtykke fra "særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn" for å kunne sitte i uskifte med disse.

Det er umulig for meg å si sikkert hvilke detaljer som eventuelt har forsvunnet på veien fra kurset du var på, men det kan f.eks være at mindreårig særkullsbarn ikke kan samtykke, at samboere ikke kan sitte i uskifte uten felles barn, eller andre spesifikke situasjoner der et samtykke ikke er gyldig. 

Ref Arveloven § 14 og § 15 sitert nedenfor.

Sitat

§ 2. Definisjoner

Med arving menes den som etter loven eller etter testament har rett til arv etter arvelateren.

Med livsarving menes arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere.

§ 50. Livsarvingenes pliktdelsarv

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene.

§ 4. Første arvegangsklasse

De nærmeste slektsarvingene er arvelaterens livsarvinger.

Arven deles likt mellom arvelaterens barn, om ikke noe annet følger av særskilte lovregler.

§ 8. Ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

§ 10. Inngrep i ektefellens arverett ved testament

Ektefellens rett til arv etter §§ 8 og 9 kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet.

Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater arvelateren seg livsarvinger, er beløpsgrensen etter første punktum fire ganger folketrygdens grunnbeløp.  

§ 14. Retten til uskifte

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven.

§ 15. Uskifte med særskilt livsarving

Den lengstlevende ektefellen har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving (særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn) bare hvis denne arvingen samtykker. Hvis den særskilte livsarvingen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21 for hele arveloven. 

Endret 22 timer siden av what_no2000

[AnonymBruker]

Hvorfor føler jeg at jeg vet akkurat hvem som har skrevet dette innlegget🫡

Anonymkode: 49fb3...1a9